Máret Ánne Sara
- 1983
- Tverrfaglig kunstner
- Kautokeino
Máret Ánne Sara er en tverrfaglig samisk kunstner, som hovedsakelig jobber med visuell kunst og tekst, men ofte kuraterer og driver komplekse, tverrfaglige, kollektive og langsiktige kunstprosjekter, som hennes ikoniske Pile O´Sápmi-prosjektet og Dáiddadállu-kunstnernettverket. Máret Ánne vokste opp i en reindriftsfamilie og et reindriftssamfunn. Hun er utdannet journalist, men siden 2012 har viet arbeidet sitt til kunst. Som kunstner, forfatter og journalist har Máret Ánne et sterkt sosialt og politisk engasjement i sin praksis. I løpet av lang tid har hun viet sin kunstneriske forskning for å gjøre tilgjengelig den usynlige, moderne og demokratiserte undertrykkelsen av urfolk, samtidig som hun jobber med et futuristisk øye for å gjenskape sunne og bærekraftige fremtidige strategier fra et urfolksperspektiv.
Bli kjent med Máret Ánne Sara gjennom denne filmportretten.
Máret Ánne har stilt ut kunst siden 2003. Hun har en solid liste over offisielle anskaffelser og nominasjoner til kunst- og litteraturpremier. Hun ble internasjonalt kjent gjennom sin deltakelse i Documenta 14 med sitt kunstprosjekt Pile O'Sápmi i 2017, og senere på Venezia-biennalen i den første Samiske Paviljongen i 2022. Nasjonalmuseet kjøpte Máret Ánnes verk, både fra Documenta 14 og Venezia-biennalen 2022. Pile O'Sápmi Supreme-verket, laget av 400 kuleskutte reinhoder, hang opp som et 5x3 meter stort flagg (Máret Ánnes ikoniske protestkunst mot statlig innledet tvunget tvangsslakting av hennes familiens reinflokk, demokratisert kolonialisme og strukturelle landinngrep) er i dag et senterstykke på det nye Nasjonalmuseet i Oslo. Verket har et sentrumssted ved museets inngang, plassert som det første verket som man ser på National Collection.
Gutted - Gávogálši (2022) av Máret Ánne Sara.
«Kunst er et avgjørende vitne og verktøy for den samiske bevisstheten og samfunnet som er dypt forankret i usynlige koloniale strukturer, men som ikke har direkte tilgang til offentlig makt eller bevissthet.»
Sara ákkastallá ahte dáidda lea mearrideaddji vihttánin ja reaidun sámi ipmárdussii ja servvodahkii, maid oaidnemeahttun koloniála struktuvrrat čiekŋalit dollet, muhto mas ii leat makkárge njuolggogeaidnu almmolaš fápmui iige diđolašvuhtii. Sus lei garra vuosteháhku dasa ahte stáhta fápmoásahus galggai oamastit dakkár politihkalaš barggu dego "Pile o´Sápmi Supreme", mainna son lei ráhčan háhkat almmolaš diđolašvuođa oaidnemeahttun, struktuvrralaš vearredaguide mat ain leat jođus su lagas eatnamiid, olbmuid, elliid, servodagaid, kultuvrra ja vuoigatvuođaid vuostá. Mieđai vuovdit maŋŋel guhkes šiehtadallamiid nationála museain ovddasvástádusa, oamasteami ja eamiálbmotdáidaga ovddasteami birra našuvnnalaš ásahusaid siskkobealde. Dát proseassa lea ovdamearka das mo Sara atná dáidaga njuolggoreaidun ovddidit sosiála, politihkalaš ja ásahuslaš rievdademiid.
Máret Ánne var kritisk til at en statlig maktinstitusjon skulle ta eierskap av et så politisk ladd verk som "Pile o´Sápmi Supreme", som hun har strevd med å oppnå en offentlig bevissthet rundt pågående, usynlige, strukturelle overgrep mot hennes beitearealer, dyr, lokalsamfunn, kultur og rettigheter. Hun gikk med på salget etter langsiktige forhandlinger med Nasjonalmuseet om ansvar, eierskap og representasjon av urfolkskunst innen nasjonale institusjoner. Prosessen er et eksempel på hvordan Máret Ánne bruker kunst som et direkte middel for å gå inn for sosiale, politiske og institusjonelle endringer.
