Máret Ánne Sara til Veneziabiennalen
Dáiddadállus initiativtaker, Máret Ánne Sara, sender igjen kunst rett fra Dáiddadállu til verdens største kunstutstilling. Denne gang til Italia og intet mindre enn Veneziabiennalen.
For tre år siden var det Documenta 14, nå er det altså La Biennale Di Venezia, det som omtales som verdens største samtidskunstutstilling. Biennalen startet opp i 1895, og er dermed verdens eldste kunstbiennale.
På Venezia biennalen som pga. covid-19 er utsatt fra 2021 til 2022, vil det for første gang finnes en samisk paviljong da den Nordiske Paviljongen på Giardini transformeres til Samisk paviljong. Kurator Katya Garcia Anton har invitert tre kunstnere til å representere Sápmi; Paulina Feodoroff, Anders Sunna og Dáiddadállus egen Máret Ánne Sara.
Máret Ánne, hvordan føles det å bli valgt ut til å stille ut kunsten din på verdens største kunstutstilling?
– Wow, det er nesten ikke til å tro. Klarer nesten ikke å forstå hvor heldig jeg er og hvor stort dette er. I 2017 var jeg på Documenta med kunsten min, og da hadde jeg samme følelse som jeg har nå. Det er helt utrolig, skummelt, morsomt og spennende. Kunsten min er som den er, og jeg tenker på hvordan folk vil ta imot kunsten og hvordan de tolker den denne gangen. Hva vil den gi til publikum, samfunnet og tankesett? Det er alltid givende å se.
Hvordan startet dette?
-Kurator Katya Garcia Anton kontaktet meg, forklarte hennes kuratoriske tanke og spurte om jeg kunne tenke meg å være med. Jeg svarte selvfølgelig ja! Det er en stor ære å bli spurt. Siden har jeg jobbet med konseptet mitt til biennalen og er allerede godt i gang med produksjonen. Jeg synes selv at det er en veldig ny kunst for meg dette som jeg nå jobber med. Det er veldig spesielt i mine egne øyne, og jeg gleder meg til å dele det med andre.
Hva slags verk sender du til Venezia?
-Denne gangen er kunsten annerledes enn det vi så på Documenta 14 i 2017. Kunsten min har alltid tett fulgt pulsen i samfunnet og livet i seg selv. Mye har skjedd, som har innvirket på livet, som igjen har påvirket tanker og kunsten. Jeg tror likevel at folk vil kjenne igjen kunsten min på både form og innholdsmessig diskurs. Det vil alltid gå tett hånd i hånd.
Hvilke forventninger har du til Venezia biennalen, og hva vil dette bety for deg og for Sápmi?
-Oi, jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal forvente. Jeg håper at kunstverdenen tar godt imot vår kunst med åpent sinn og med kontekstuell forståelse. Ellers er det fort gjort å dømme urfolkskunst som primitivt eller stereotypisk slik vi ofte har opplevd. Videre håper jeg vi klarer å synliggjøre våre hjertesaker saker og åpne opp for samtaler og diskusjoner som forhåpentligvis kan bidra til forbedringer for land, liv og samfun, forteller Máret Ánne. .
Symbolsk og historisk
De tre Samiske kunstnerne Feodoroff, Sunna og Sara representerer de tre Nordiske land Finland, Sverige og Norge som står bak den Nordiske paviljongen, mens Garcia Anton utfordrer til å se på den Samiske paviljongen og Sápmi som den pre-nasjonale og grenseløse tilstedeværelsen i Norden.
-Transformasjonen av den nordiske paviljongen til den samiske paviljongen er en handling av urfolks suverenitet som fremhever kunstnerne og deres forhold til sitt hjemland Sápmi; et område som pre-daterer begrepet Norden, og presenterer en paviljong som omfatter land og folk i det som opprinnelig var en grenseløs region. Det er en symbolsk reversering av koloniale krav som har forsøkt å slette samisk land og kultur. Det er historisk i Venezia Biennalens historie at en paviljong presenterer utelukkende samiske kunstnere, og at en paviljong anerkjenner samene som en nasjon i en internasjonal paviljong, sier kurator Katya Garcia Anton.
