– Å dokumentere en kunstnergruppe som har hatt så stor betydning for samisk historie og kunsthistorie, er veldig engasjerende og spennende å være med på. Som filmskaper gir dette meg inspirasjon til egne prosjekter. Samarbeidet med Gunilla og produksjonsselskapet Rein Film er veldig bra. Det er inkluderende utviklingsprosess, og gir meg rom for kreativitet i dokumentasjonen som filmfotograf, forteller Ken Are om prosessen de er i nå.

Gunilla Bresky (f. 1948) er en filmskaper, forfatter og regissør. Hun har gjort flere filmer, blant annet dokumentaren om Áillohaš: “Solens son” i 2017. 

– Áillohaš inspirerte meg mye og lærte meg om den samiske verdenen og filosofien, om naturens kraft. Jeg bor selv i nord, og jeg mener det samiske er en del av mitt kulturarv, da jeg bor i Luleå, som også ligger i Sápmi. Jeg mener det er en viktig historie å fortelle. Hvis Mazejoavku hadde fantes i andre land som Tyskland og Italia, så ville det vært gjort mange filmer om de. Men de er i Sapmi, og ingen har laget en film om de, og nesten ingen kjenner til Mazejoavku utenfor Nord. Derfor vil jeg fortelle historien. Jeg husker når jeg selv var ung på 70-tallet, og den stemningen som var. Vi unge begynte å forstå hva som skjedde i verden, og vi hadde en sterk tro på å kunne gjøre verden bedre. Jeg ser på Mazejoavku som en del av den rørelsen, og de minner meg på den krafta vi hadde da, forteller Bresky.

Du har valgt å samarbeide med Ken Are, fortell oss litt om det. 

– Samarbeidet med Ken Are har gått veldig bra. Han er behagelig, trygg, morsom, og så  betyr det mye at han er samisk selv og har god kontakt med våre kunstnere. Vi vil gjøre filmen på samisk, men det er vanskelig å få til. Når jeg lager film, så vil jeg gjerne styre mye, men når det snakkes på språk jeg ikke behersker, blir det utfordrende. Jeg har gjort flere filmer på fremmede språk tidligere, blant annet Aillohas. Jeg vet det går, men det er en vanskelig prosess, men jeg har bestemt meg for å ta utfordringen på strak arm. Jeg er selv et språkmenneske. Jeg har jobbet i radio, og der er jo dialog det viktigste. Når jeg gjør film, er dialogen like viktig, og hvert ord og hver setning må bli riktig. Nå jobber jeg jo med fantastiske mennesker, kunstnerne i Mázejoavku, og jeg har lært å kjenne de godt, og sammen vil vi få det til. Og så er jo Ken Are den viktigste linken, for det er han som forstår språket, og det er han som må vite om vi må gjøre et opptak flere ganger, eller når vi kan gå videre. 

Når får vi se filmen om Mázejoavku? 

– Alt avhenger av pandemien. I beste fall er filmen ferdig om et år, men det er vanskelig å si. Mine filmer bruker vanligvis å ta flere år å lage, for det er ikke noe jeg bare går ut å gjør. Det tar tid, avslutter Bresky. 

Mázejoavku:
Mázejoavku ble etablert i 1987 av Aage Gaup, Trygve Lund Guttormsen (d. 2012), Josef Halse, Berit Marit Hætta, Britta Marakatt-Labba, Hans Ragnar Mathisen, Rannveig Persen og Synnøve Persen. Mázejoavku var første generasjon samiske kunstnere som med stolthet åpent stod frem med sin bakgrunn, hevdet sin rett til å være samer, og re-definerte og høynet statusen for samisk kunst (Susanne Hætta, Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art, 2020).