– Det var kjempegøy å få rollen som Mor Marja. Hun er mellom 90-95 år, og under innspillingen satt jeg 3 timer i sminken hver morgen for å bli henne, forteller Anitta. 


Hvordan var det å se deg selv i speilet etter sminken? 

– Det var veldig morsomt å se den fullstendige forandringen etter sminken. De gjorde meg over 30 år eldre. Det er en liten men viktig rolle og karakteren kommer med mot slutten av serien, og jeg vil ikke røpe så mye av handlingen. Men jeg kan si hun blir i en av anmeldelsene omtalt som “Bilzis gamlemor fra Helvete”, sier Anitta latterfylt.

Hva synes du er den største forskjellen med å spille foran kamera kontra en teaterscene?

-Det som er fascinerende med teater er at som regel er det 8-ukers prøvetid frem mot premieren. Man starter med analyser og prøver ut forskjellige ting sammen med regissøren og kolleger for å komme fram til det det skal bli til premieren. Så man undersøker rollen sin over en lengre tid. Også må du huske det til neste gang, og neste gang. Man må lagre det hele tiden, og det er fint for man kan gå i dybden eller breie seg med “dårlige forslag”, leke med rollen, kose med det lenge, som å suge på en karamell.

-På film skjer ting fortere, man må være mer spot on. Det er selvfølgelig forberedelser, men du er kanskje mer overlatt alene under forberedelsene. Opptakssituasjonen er intens, du får instruksjonerr der og da, og ofte er nesten det første inntrykket, de første opptakene, som blir de beste, mens i teater må man gjøre det mange, mange ganger for å få det til å sitte. Også er det her med at jeg som er teaterskuespiller i bunnen må jekke ned uttrykket foran kamera.

-Jeg kjenner at jeg kan elske den konsentrasjonen på filmsettet, stillheten før aksjonen setter i gang og nå når jeg har blitt eldre og mer krøllete i trynet, trives jeg bedre og bedre foran kamera. Jeg synes det er kjempeflott og utfordrende å kombinere de to verdener. De har helt ulik arbeidsmetode, samtidig er grunnen det samme.

Hvordan var det å spille i serien “Velkommen til Utmark?”

-Jeg liker godt tematikken.Jeg selv tiltrekkes av å skildre det som ikke er det perfekte. Mennesker som har gode intensjoner, men kanskje mislykkes litt og viser seg svake. Det er et vanskelig prosjekt å være et godt menneske. Jeg tror serien vil tiltale mange. Det er tunge temaer som blir presentert i form av mørk komedie og drama.Og så er jeg så utrolig takknemlig for å ha fått jobbe med så dyktige, flotte og generøse folk i alle ledd i produksjonen, spesielt den koole regissøren Dagur Kàri og sminkedesigneren Asta Hafthorsdottir! Morsomt var det!

Du har spilt både på film/TV og teater. Hva er morsomst?

-Jeg kan ikke sette det ene foran det andre. De er forskjellige og det er deilig å bytte på av og til. Jeg føler meg heldig som har den muligheten.

Blir det mer TV på deg i fremover?

-Jeg er så heldig at det faktisk skal det. Akkurat nå pågår det produksjon av en serie som heter “Catch and Release” som gjøres av Shuuto Arctic ved Arne Berggren og Kristine Berg. Det er den samme gjengen som gjorde “Outlier” som kunstnerpartner Ken Are Bongo jobbet med. Så det er veldig spennende og jeg er glad for å få jobbe med dem, de er flotte mennesker.