Sápmi og kunst
Sápmi er den samiske befolkningens tradisjonelle bosetningsområde, som er i den nordligste delen av Europa. Sápmi er delt i fire etter statsetableringer av Norge, Sverige, Finland og Russland. I disse landene er samene urbefolkning, og er etnisk, språklig og kulturell minoritet. På norske siden av Sápmi snakkes det samiske språket fra Vest-Finnmark til Elgå i Hedmark.
Illustrasjon: Piera Heaika Muotka
Sápmi
Kilder viser at samer lenge har bott i Norden og Kola halvøya. Det estimeres at det finnes ca. 60-70 000 samer i dag, 40 000 i Norge, 20 000 i Sverige, 7 500 i Finland og 2 000 i Russland. Det er en stor usikkerhet rundt disse tallene, blant annet for den harde fornorskningspolitikken fra statene, som har medført at samer over flere generasjoner har nektet sin samiske bakgrunn. Dette for å hindre deres etterkommere for rasisme og diskriminering.
Dette har medført at mange samer i dag verken prater samisk eller kjenner til det samiske samfunnet og kulturen, men som rett til å registrere seg til Sametingets valgmanntall. Dette skaper utfordringer både på det menneskelige nivået, for de som dette berører, og på samfunns- og det politiske nivået, spesielt i de samiske samfunnene hvor man strever med å beskytte og bevare kulturen og tradisjonene. For den systematiske fornorsknings historien har det dessverre ikke blitt rettet med samme systematiske forbedringstiltak.
Dáidda - samisk kunst
Billedkunst i vestlig forstand, har ikke hatt et eget ord på samisk, derfor etablertes ordet dáidda (kunst) på nordsamisk. Dáidda-ordet ble opprettet i rundt 1970-tallet da samer som hadde tatt utdanning i vestlige kunstskoler, ville bryte løs fra duodjipraksisen. Før etabliringen av dáidda ordet har duodji ordet dekket alt som hører til kunst og håndverk. Duodji begrepet har en bred betydlese og er kort beskrevet; alt du gjør med hendene er duodji. Duodji forståes først og fremst som håndverk.
Alle er kunstnere i våres kulturtradisjon. Kunsten er ikke separert fra livet. Tradisjonellt sett har hen måtte lage nesten alt som trengtes fra dag til dag, man må synge, fortelle, lage ting. Livet er en kunst.
Samisk måte å leve på, gjøremål og kreative metoder har alltid gått hånd i hånd, og må ses og forstås som en helhet. Kreativitet, duodji og dáidda har ikke blitt separert fra hverdandre, men det har vært en del av det daglige livet og kulturen.
Duodji kan betraktes som kunst og kunst kan betraktes som duodji kommer an på hvilke øyne man ser med och i hvilken sammenheng.
Urfolkskunst skiller seg på mange måter ut fra mainstream med sin egen, ofte sykliske estetikk, der mennesker, steder, hendelser, myter og drømmer henger sammen og danner assosiasjoner som kommer til uttrykk i lyd, farger, skrevet eller muntlig. Det forutsetter at den som tolker er åpen for alternative måter å se og forstå verden på. Det er mer enn retorikk bak argumentet om at urfolkssamfunnenes helhetlige verdier åpner opp for et multimedialt kunstnerisk perspektiv, der en nærhet mellom mennesker og natur får en annen dimensjon enn den man finner i kunst basert på og dyrker en følelse av avstand mellom kunstner og objekt.(Gaski 2020).
KILDER:
Guttorm, Gunvor. 2010. Broderade berättelser: Britta Marakatt-Labba = Embroidered stories = Sággon muitalusat. Koncentrat. Kiruna.
Gaski, Harald. 2022.Nils Aslak Valkeapää/Áillohaš. Henie Onstad Kunstsenter ja Nordnorsk kunstmuseum.
