Artists Collective | Kautokeino

Vi skal snakke om bomber og følelser!

17-01-2017

kan det smelle bloggbilde

Pile o´Sapmi inviterer til kruttsterk samtale.

– Vi skal snakke om bomber og følelser, sier kunstneren Maret Anne Sara i et personlig innlegg om både rettssaken, lillebroren, kunsten og programposten for Pile o´Sápmis kunstner samtaler.

 

Det nærmer seg rettssak. Snart skal lillebror ta på seg kofta og igjen gå skrittene til rettssalen, denne gangen i Tromsø. Staten behandler han som en kriminell som skal tas og straffes på alle tenkelige måter. Være seg bøter, rettssak eller tvangsslakting. Han skal tas fordi han nekter å gi opp livet sitt slik han ønsker og kjenner det, nekter å gi opp den tradisjonelle samiske næringen, kulturen og rettighetene sine. Staten står klar med kvessede kniver for å se Jovsset Antes eiendom og livsgrunnlag, slaktes til konkurs.

Lillebror står i tøff kamp mot en kjempe som virker å være høy på maktsteroider. Indre Finnmark Tingrett ugyldiggjorde slaktekravet i mars 2016, fordi det medfører et så stort tap at Jovsset Ante faktisk vil være konkurs. Kravet bryter med eiendomsretten som er vernet av europeiske menneskerettigheter, men til tross for det -staten nekter å gi seg. De anker saken og mens vi venter på neste rettssak, kommer det et nytt varsel. Denne gangen varsles det om iverksettelse av tvangsslakting som følge av at kravet ikke er fulgt opp (Altså kravet som nettopp ble ugyldiggjort ved en domsavgjørelse). Statsmyndighetene fortsetter samtidig å sende ut løpende dagsmulkter og beskriver i sitt varsel hvordan staten ved tvangsslakting, henter inn flokken hans når som helst og uten at han, siidaaandelsinnehaveren, trenger å være tilstede. For å være helt ærlig, så holdt det på å bikke over for meg når jeg så det brevet som lillebror viste meg over middagsbordet hos mamma. Makan til avmaktsfølelse skal man grave lenge og dypt etter. Hva pokker gjør man da? Når man har tatt kampen i sitt liv, vunnet, men ikke det engang virker å ha noe å si. Det er angst i et nøtteskall om jeg skal beskrive følelsen, og jeg må nok en gang spørre meg; hva med lillebror, hvordan føles dette for han? Denne kampen for overlevelsen, for rettighetene, begynte ikke i fjor da Jovsset Ante første gang gikk inn i rettssalen. Saken har pågått i årevis, der formynderhånden har strammet grepet tettere og tettere til vi nå knapt klarer å puste lenger. Reindriftsutøvere står i dag innesperret i hjørnet, og eneste veien ut er en kostbar og tung rettssak som ingen kan garantere for. Staten frarøver oss land til fordel for sine storslåtte industriplaner, og har justert lovverket for å fritt kunne slakte ned flokkene våre med loven i hånd og straffe de som ikke lystrer.

Jeg føler desperasjonen over dette enorme overgrepet mot min lillebror, mot reindriftsutøvere, mot næringen og kulturen vår. Jeg grøsser av redsel over den manglende rettssikkerheten vår og hjertet banker av sinne når jeg pakker med meg sjela vår, reinhodene, med skudd i panna. De skal med til Tromsø. Til rettssaken og til Pile o´Sápmi, den kunstneriske protesten og synliggjøringen der vi prøver å få i gang en oppegående debatt om det som nå skjer. Reinhodene skal med og en hær av kunstnere skal med til neste runde i ringen, eller rettere sagt i retten. Det er på tide å kvesse pensler, stemmebåndene, ja alle kunstneriske verktøy vi har, for det er bortimot det eneste vi har i kampen mot dette monsteret. Våpnene våre er rettssak og protest, være seg kunst eller aktivisme. Det er det vi har i et demokrati der sametinget er satt til å vokte våre rettigheter, men ikke har noen reell makt i noen av sakene som gjelder oss og våre liv. Jeg tar meg tid til kjenne på alle disse følelsene som koker i meg og tenker igjen, hvordan har andre det? Ikke bare lillebror men reindriftsutøverne som ikke ser noen løsning for samtiden eller framtiden? Eller de som har innsett at statspolitikken bærer rett vest for oss hva gjelder våre rettigheter i dette landet. Det jeg føler er kanskje bare toppen av isfjellet. Jeg tenker videre at disse følelsene er viktige. De er drivkraften i meg og mitt arbeid, men kan det være drivkraft til noe annet? Vi har med oss Anders Sunna, som maler bomber for å advare om konsekvensene av undertrykkelse og vi har med oss Niillas Somby som for 30 år siden sultestreiket seg og tente opp sprengstoff for at staten skulle erkjenne seg tanken om samiske rettigheter. Hvorfor tyr man til et så alvorlig språk?

– Om man holder på på denne måten, så kan det gå riktig ille til slutt, sier Sunna.

-Jeg mistet den ene armen og det ene øyet og var jaktet på som Skandinavias verste terrorist, sier Somby.

I stedet for å sensurere Sunna slik politikere har foreslått, la oss heller ta en prat om det han vil snakke om og det Niillas har opplevd. Opplevelsene av statlige og storpolitiske overgrep. Følelsen av å være rettsløs. Skal vi ta Sunnas advarsler på alvor? Kan det smelle? Og i så fall, hvordan og i hvilken retning? Jeg tenker først og fremst på den menneskelige psyken, både individuelt og kollektivt. Mulighetene er både mange og mørke og vi må ta praten. Pile o´ Sápmi tar derfor bladet fra munnen og inviterer inn  ”geriljasamen” Anders Sunna som maler militante advarsler og Niillas Somby, den samiske aktivisten som var villig til å ofre livet for samiske rettigheter.

 

Kunstnersamtalen vil finne sted på Small Projects Gallery, onsdag 25 januar kl 18:00.

Hjertelig velkommen!

 

 

Følg Pile o´Sápmi for flere nyheter og event oppdateringer.

 

Les flere omtaler og beskrivelser av Pile o´Sápmis programposter på Dáiddádallu sin hjemmeside

 

Andre Pile o´Sápmi eventer i Tromsø under rettssaksuka:

 

Utstillingen bly manifestasjoner

 

Utstilingen Hjertet i hjemmet

 

Trekning – Pile o´Sápmi kunstlotteri

 

Street art – Sunna &Sina goes Pile o´Sápmi

 

Pile o´Sápmi musikk og mingel

 

Gateutstilling: Suohpanterror@ Pile o´Sápmi

 

 

 

 

 

Del dette

POPART-DÁIDDÁR DÁIDDADÁLLUI / POPART-ARTIST TIL DÁIDDADÁLLU

25-01-2021

(Bla ned for norsk)

Mii nu illudit go mis lea ođđa dáiddár Dáiddadálus! Kamilla Marie Triumf lea Guovdageainnus eret, ja son sárgu streetart- ja popart-govaid, ja lea maid álgán digitála govaid sárgut. Son lea vázzán Kárášjoga dáiddaskuvllas 2 jagi ja lea fas máhcan ruoktot Guovdageidnui.


Kamilla Marie Triumf. Foto: Ánne Kátjá Gaup

Dáiddačájáhus Tromssa bivttasrámbuvrras
Kamillas lea dáiddačájáhus sámi bivttasrámbuvrras, Laš. Doppe oažžu vejolašvuođa boahtit eambbo oidnosii, ja dasa gal liiko.
– Laš jođiheaddi, Kajsa, jearai mus háliidan go vuovdit mu govaid su rámbuvrras. Lei hui somá go jearai mus, muitala son.  


Ođđaáigasaš dáidda

– Mun sárggun popart ja streetart, šaŋŋerat mat eai leat baljo oidnosis sámis. Mun liikon seaguhit sámi elemeanttaid dálá áiggiin, ja dáinna lágin čájehit ahte mii eallit moderne áiggis. Lea hui movttidahtti ja somá beassat leat eará dáiddáriiguin fárrolaga Dáiddadálus, ja ahte mii sámi dáiddárat doalahit ovttas ja bargat dan ala ahte sámi dáidda boahtá oidnosii máilmmis, muitala son.

 

Dáiddadállu @ Instagram ja Facebook
Min gávnnat Instagramas: daiddadallu, ja Facebookas “Dáiddadállu – Artist Collective Kautokeino”. Min ođđa dáiddárguoimmi gávnnat gest čuvvovaš siidduiguin:

Instagram: @kmtriumf
Facebook: @Kmtriumf

Su profilsiiddus gávnnat eambbo dieđuid su birra, deaddel dán. 

Čuovo fal! 

//
(NO)

POPART-ARTIST TIL  DÁIDDADÁLLU
Vi gleder oss over å ha fått enda en kunstnerpartner i hus! Kamilla Marie Triumf er fra Kautokeino, og hun jobber med streetart- og popart, og har også begynt å tegne digitalt. Hun har gått på Karasjok Kunstskole i to år, og er nå tilbake i Kautokeino. 

Kunstutstilling i Tromsø på klesbutikk
Kamilla stiller ut hennes verk på den samiske klesbutikken Laš. Der får hun mulighet til å bli mer synlig, og det synes hun er stas.
– Eieren av Laš, Kajsa, spurte meg om jeg vil stille ut mine bilder i butikken hennes. Det er veldig gøy å bli spurt, forteller hun.


Moderne kunst

– Jeg befinner meg i popart og streetart-sjangeren, som ikke er vanlig i Sápmi. Jeg liker å blande samiske elementer med nåtiden, og på den måten vise at vi samer lever i en moderne tid. Det er veldig motiverende og gøy å få være sammen med andre kunstnerpartnere i Dáiddadállu. Det er viktig at samiske kunstnere holder sammen og jobber mot å få kunsten til syne, avslutter Kamilla.

 

Dáiddadállu @ Instagram ja Facebook
Vi er på Instagram: daiddadallu, og på Facebook: “Dáiddadállu – Artist Collective Kautokeino”. Vår nye kunstnerpartner finner du på følgende sider: 

Instagram: @kmtriumf
Facebook: @Kmtriumf

Du finner mer informasjon om Kamilla på hennes profilside, trykk her. 

Følg oss gjerne! 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Dáiddadálu dáiddárat TIFFai / Dáiddadállu´s kunstnere til TIFF

19-01-2021

(Bla ned for norsk)

Tromssa Internašunála Filbmafestivála lea beakkán filbmafestivála mas fitnet sihke báikkálaš, nášunála ja riikagaskasaš guossit. TIFF lágiduvvui vuohččan jagi 1991:s. Ovdditjagi, 2019, ledje oktiibuot 58 320 geahččit festiválas.  Lea šaddan measta dáhpin ahte Dáiddadálu dáiddarat devdet osiid TIFF prográmmas, ja nu šaddá ge dál maid. Golmmas Dáiddadálus vulget dán jagaš Tromssa Internašunála Filbmafestiválii. 

“Nu guhka go mis leat bohccot dáppe, de sáhttit mii ge eallit dáppe.”

Elle Márjá Eira lea filbmadahkki, musihkar ja lávlu. Son lea buvttadan máŋga oanehisfilmma ja bargan iešguđet musihkkaprošeavttaiguin, earret eará filmmas “Den 12. mann” ovttas komponistain Christophe Beck:ainElle Márjjá filmma nammá lea “Ealát”, ja filmmas čuovvut Elle Márjja ja su bearraša eallima boazodoalus.  

– Ealát lea vuostaš (guhkibuš) filbma maid lean ráhkadan gos ieš lean sihke ovddabealde ja maŋabealde kamera, nu ahte lea sihke erenoamaš ja veahaš issoras. Lean gal musihkkavideoaid ráhkadan gos ieš lean sihke ovddabealde ja maŋabealde kamera. Lea leamašan hastaleaddji leat sihke váldoolmmoš ja rešissevra danne go mii han leimmet váttis dilis duo giđđat goavvejagi geažil, muitala Elle Márjá. 

TIFF šaddá digitálan
– Lea hui buorre ahte TIFFa lágiida digitala festivala vaikko mun váillahan leat kinos. Mun dieđusge jurddašan ahte geahččat filmma digitala hámis ii atte dan seamma vásáhusa ja dovddu go kinos. Illudan goit aŋkke ahte mus lea dál filbmapremiera ja ahte viimmat beasan čájehit filmma, loahpaha son. 

Ealát filmma vuosttaščájáhus lea bearjadaga 22.1.21 diibmu 16:00 TIFF neahttasiidduin. Dáppe gávnnat bileahta:

 

Filbmaságastallan

Elle Sofe Sara lea filbmadahkki ja koreográfa, ja leage álgán bargat iežas ođđa guhkesfilmmain “Árru”. Elle Sofe galgá TIFFas ságastallat iežas filmma birra earret eará ovddeš festiválajođiheddjiin Martha Otte:iin. 

– Mun illudan searvat filbmafestiválii. Šaddá buorre oaidnalit filbmaolbmuiguin fas ja juogadit mu vuosttaš spillefilmma bargguid, muitala Sara. 


Ságastallan sáddejuvvo njuolgga TIFF neahttasiidduin lávvordaga 23.b dii. 12 rájes. Dáppe oainnát ságastallama: deaddel dán.

Filbmataleantat deaivvadit fas
– Diibmá dán áigge almmuhuvai ahte mun ledjen válljejuvvon MERFILM ja Talent Norge filbmataleanta prográmmii. Dál galgat deaivvadit fas ja humadit min filmmaid bargoproseassaid birra. Šaddá hui somá ja miellegiddevaš gullát maid dat earát barget. Ja lea ge vel ovddeš festiválajođiheaddji Martha Otte gii jođiha ságastallamiid, mii lea hui buorre, dadjá Elle Sofe. 

Ságastallama sáhttá maid Facebook bokte geahččat: deaddel dán. 

 

 

Filbmagovvejeadjis guokte prošeavtta TIFFai

“Postkapitalistisk arkitektur-TV vol4@ TIFF” Govven: Ken Are Bongo

Ken Are Bongo lea Dáiddadálu dáiddárguoibmi, filbmabuvttadeaddji ja govvejeaddji, ja bargá maiddái Sámi beassášfestivála jođiheaddjin. Son lea buvttadan olu filmmaid ja tv-ráidduid, earret eará filmma Ealát ovttas Elle Márja Eirain. 

 

Boazu mearridii filbmema
– Ean diehtan goassege goas ja man guhka galggaime ain filbmet. Ovdamearkka dihte sáhtii okta filbmenbeaivi rievdat ja bistit máŋga beaivvi danne go čuovuime Elle Márjjá ja su bearraša ja bohccuid, sin eavttuid vuođul. Šattai álo leat gearggus sihke beaivebottu filbmet, muhto maid olles vahkku. Munnos Elle Márjjáin lea hui buorre ovttasbargu álo leamašan. Mun luohtan su mearrádusaide, ja son fas mu, muitala Ken Are. 

 

“Postkapitalistisk arkitektur-TV vol4@ TIFF”
Ken Are lea ovttas Joar Nangoin ráhkadan TV-ráiddu TIFFai. Soai guorahallaba fáttáid nu movt oktavuođadovddu, gullevašvuođa ja ruovttut. Golbma oasi ráiddus almmuhuvvo tiff.no dán vahkku mielde. Bearjadaga 22.1 loahpahuvvo bargu liveshowain Romssa Stortorgas. Doppe ságastallaba Ken Are ja Joar iežaska barggu birra.


Ken Are Bongo ja Joar Nango.

 

– Ean dieđe riekta movt munno sátta šaddá. Moai galge goit čájehit munno ráiddu ja hupmat dan barggu birra, ja de vel musihkka ja dánsun, nu ahte šaddá hui somá, dadjá son.

Loga eambbo sunno barggu birra dás.

 

 

(NO)
Tromsø Internasjonale Filmfestival er en populær filmfestival hvor det kommer både lokale, nasjonale og internasjonale gjester. TIFF ble første gang arrangert i 1991. I 2019 var det til sammen 58 320 publikum. Det er blitt nesten en vane at Dáiddadállu´s kunstnere fyller deler av TIFFs program, og i år er det ingen unntak. Tre av Dáiddadállu´s kunstnerpartnere deltar på årets festival.

Så lenge reinen eksisterer her, gjør vi også det
Elle Márjá Eira er filmskaper, musiker og artist. Hun har produsert mange kortfilmer og har jobbet med ulike musikkprosjekter, blant annet på filmen “Den 12. Mann” sammen med komponist Christophe Beck. Elle Márjjás film heter “Ealát”. I filmen følger vi Elle Márjá og hennes families liv i reindrifta. Filmen er en del av TIFF´s prosjekt “Lockdown”.

– Ealát er den første, lengre filmen jeg har gjort hvor jeg selv er både foran og bak kamera. Det er både spesielt og litt skummelt. Men jeg har gjort musikkvideoer tidligere hvor jeg er både foran og bak kamera. Det har vært utfordrende å være både hovedperson og regissør, da vi allerede var i en vanskelig situasjon i fjor på grunn av beitekrisen, forteller hun. 

 

TIFF blir digitalt
– Det er veldig bra at TIFF snur om og gjør festivalen digitalt, selv om jeg savner å være på kino. Jeg tenker selvfølgelig at å se en film digitalt ikke gir den samme opplevelsen som å se den på kino. Men jeg gleder meg likevel til filmpremiere og at jeg nå endelig får vist filmen min, avslutter Elle Márjá. 

Ealát har premiere førstkommende fredag, 22.1.21, klokken 16:00 på tiff.no. Du finner billetter ved å trykke her. 


Filmsnakk på TIFF
Elle Sofe Sara er filmskaper og koreograf, og har nå begynt arbeidet med hennes første spillefilm, “Árru”. Elle Sofe skal snakke om hennes nye film på TIFF sammen med blant annet tidligere festivalsjef, Martha Otte. 

– Jeg gleder meg å være på filmfestivalen i Tromsø. Det blir fint å treffe filmfolk igjen og dele prosessen vi er i nå med min første spillefilm, forteller Elle Sofe.


Samtalen blir livestreamet på lørdag, 23.1.21 kl. 12:00. Trykk her for å komme til sendingen.


Filmtalentene møtes igjen
– I fjor på denne tiden ble det offisielt at jeg er en av de utvalgte til MERFILMS og Talent Norges filmtalent program. Så nå skal noen av talentene møtes igjen og snakke om prosesser vi er i med filmene våre. Det blir utrolig artig og spennende å høre hva de andre gjør. Så er jo det hele ledet av tidligere festivalsjef Martha Otte, som er fantastisk, sier hun.

Samtalen blir også vist på Facebook. Trykk her for å komme til arrangementet.

 

Filmfotograf med to prosjekter på TIFF
Ken Are Bongo er kunstnerpartner på Dáiddadállu, filmprodusent- og fotograf, og jobber også i tillegg som festivalsjef for Samisk Påskefestival. Han har produsert mange filmer og tv-serier, deriblant “Ealát” sammen med Elle Márjá Eira.

 

En film på reinens premisser
– Vi visste aldri når og hvor lenge vi måtte være ute på opptak. En liten dagstur kunne bli flere dager lang fordi vi filmet på reingjeterens og reinens premisser. Man måtte være klar for både en opptaksdag og en uke med opptak. Elle Márjá og jeg har et veldig godt samarbeid. Jeg stoler mye på hennes valg, og hun på mine valg, forteller Ken Are.

 

“Postkapitalistisk arkitektur-TV vol4@TIFF”
Ken Are har i samarbeid med Joar Nango laget en TV-serie for TIFF. I serien undersøker de temaer som felleskap, tilhørighet og flyttbare hjem. Tre deler av serien blir publisert på tiff.no i løpet av uka. På fredag, 22.1, avsluttes prosjektet med et forrykende liveshow på Stortorget i Tromsø.

– Vi vet ikke helt hvordan sendinga vår skal bli. Vi skal hvert fall vise TV-serien og snakke om arbeidet med serien, og så blir det blant annet musikk og dans, så det blir artig, sier han.

Les mer om prosjektet ved å trykke her.

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Ođđa dáiddár Dáiddadálus // Ny kunstnerpartner i Dáiddadállu

13-01-2021

(Bla ned for norsk) 

Dáiddadállu stuorru dađistaga, ja midjiide lea hui somá go mis lea dál ođđa dáiddár viesus, Ingá Elin Marakatt! Inga Elin lea Áđevuomis eret ja lea girječálli ja journalista. Ovdditjagi almmuhii son nuoraidromána Sáve Sápmi ja mánáidgirjji “Lilli, áddja ja guovssahas” 12 gillii. 

 

Illuda oahpasmuvvat Dáiddadáluin
– Mun illudan oahpastuvvat Dáiddadálu dáiddáriidda ja sin doaimmaide. Illudan leat oassin sámi dáiddalaš kollektiivas ovdanahttindihte mu boahttevaš dáiddalaš bargguid. Sávan oahppat eará dáiddárin sin čehppodaga ja ovttasbargat singuin, muitala Marakatt. 

 

Ingá Elin lea servodatberošteaddji ja bargá boazodoalus. Lea studeren servodat- ja kulturoahpu barchelor Cultural analysis Ruotas, Upmi universitehtas. Girjalašvuođa, Stádaoahpahusa ja maid sámegiela Upmeje Universitehtas. Son lea čađahan Sámi Girječálliid Searvvi ja Sámedikki girječálliidoahpu Čális fal! 2017-2019. 2019 oaččui «Tage ja Lilly Frids stipeandda nuorra čálliide» su debuhta romána Sáve Sápmi ovddas.

 

Čuovo Dáiddadálu sosiale medijaid bokte
Dáiddadálus lea huššás ja somás 2021 vuordimis, ja danne leatge nu ilus go Inga Elin boahtá min searvái. Čuovo mielde min sosiálá mediaid oaidnit Inga Elina bargguid ja muđui buot eará mii dáhpahuvva Dáiddadálus ja min dáiddáriiguin.  

 

Eambbo Inga Elina birra gávnnat čuvvovaš siidduiguin:

Instagram: @ingaelin
Neahttasiidu: https://elin-marakatt.webnode.se

//

(NO)

NY KUNSTNERPARTNER I DÁIDDADÁLLU

Dáiddadállu vokser stadig. Vi synes det er veldig stas å få inn en ny kunstnerpartner hos oss, nemlig Inga Elin Marakatt! Marakatt er journalist og forfatter. I 2019 gav hun ut ungdomsromanen “Sáve Sápmi” og barneboka “Lilli, áddjá ja guovssahas” på hele 12 ulike språk. 

Gleder seg til å bli kjent med Dáiddadállu 

– Jeg gleder meg til å bli kjent med Dáiddadállu´s kunstnere og deres arbeid. Jeg ser frem til å være en del av et samisk, kunstnerisk kollektiv og for å utvikle mine fremtidige, kunstneriske prosjekter. Jeg håper å få lære av de andre kunstnerne og jobbe sammen med de, sier Marakatt. 

 

Ingá Elin har tatt bachelor i kulturanalysprogrammet på Umeå universitetet. Hun har også gått film, litteraturvitenskap og statsvitenskap. De siste årene har hun jobbet som journalist og manusforfatter på ulike film- og bokprosjekter. I 2019 fikk Marakatt “Tage ja Lill Frids” stipend for unge forfattere for debutboken hennes Sáve Sápmi. 

 

 

Følg Dáiddadállu på sosiale medier

Med en travel og spennende 2021 i møte er vi glad for å ha fått denne dyktige damen med på laget. Følg med på våre sosiale kanaler for å se både Inga Elins bidrag og alt annet som skjer i Dáiddadállu og blant våre kunstnere. 

 

Mer om Inga Elin finner du på følgende sider:

Instagram: @ingaelin
Nettside: https://elin-marakatt.webnode.se

Del dette

Share This Post

[ssba]

Dáiddadálus varás kurator oahpahalli/Kuratorspire fra Dáiddadállu

19-11-2020

– 40 jagi lea vássan dan rájes go Mazejoavkkus lei čájáhus gos olles joavku lea ovddastuvvon. Sotnábeaivve 22. beaivvi skábmamánus rahpasa fas Mázejoavkku dáiddačájáhus, muhto dán háve geahččit besset oaidnit dáidagiid mat eai leat goassege ovdal čájehuvvon. Dat šaddá máilmme earenoamaš vásáhus, dadjá Dáiddadálu Susanne Hætta, gii lea vuohččan kurateren čájáhusa: Iežamet – Det som er vårt.


Govven/Foto: Ingerid Jordal

Govvejeaddji, girječálli ja fargga kurátor
Kuratorat eai baljo gávdno sámi dáiddamáilmmis, muhto seammás lea olu digaštallajuvvon siskkaldasat justte dan birrá. Earret eará dáppe Dáiddadálus. Susanne Hætta lea okta dain golmmain geat gieskat válljejuvvui CIMAM’s StayHome Curatorial Online Residency nammasaš kuratorprográmmii maid Office For Contemporary Art lea álggahan ovttas International Committee for Museums and Collections of Modern Art:ain.

Mii leat humádan Susannain dan earenoamaš čájáhusa birra mii fargga ráhpasa gehččiide, ja vel kurator vuogádaga birrá Sámis. 

Lea go vuosttaš čájáhus maid kurateret?

-Lea. Čájáhusas leat čanastumit mu girjái, Mazejoavku. Indigenous Collectivity and Art, mii áitto almmuhuvvui EadnámetMaid deaivvadeamis. Leat dáidagat dán gávcci dáiddáriin. EadnámetMaid fáddá: luonddu illásteapmi, lei maid juoga main Mázejoavkku dáiddarat beroštedje, namalassii Álttá stuimmit. Nu leat čájáhusas čanastumit 40 jagi das ovdal gitta otnážii. 

 

Movt leat bargan čájáhusain?

– Álggos lean guorahallan dáidagiid vai sáhtán bidjat čájáhusa oktii. Muhtun kuratorat geavahit máŋggaid jagiid, mus ledje guokte mánu dán bargui. Mun doaladin oktavuođa dáiddáriiguin ja ledjen geahččame dáidagiid mat soitet heivet. Mun háliidin ahte dáidagat galget sistisdoallat fáttáid nu go sámi rievttit, sámi eallimat, oskku ja sámi luonddujurddašeapmi. Lean maid ohcan dáidagiid mat eai leat ovdal čájehuvvon álbmogii, vai bukta juoida ođđasa čájáhussii.

 

Movt doaivvut čájáhus lei šaddat jus livčče dáža/olggobealde kurator dan sadjái go sámi kurator? 

-Lea váttis gažaldat. Lea gal dainna lágiin ahte mus lea eará perspektiiva go dovddan Mázejoavkku historjja nu bures, ja go mus leat dieđut dáidagiid birra mat eai leat goasse čájehuvvon, nu ahte diekko lea mus sierralágan ovdamunni. Ja maid ahte mun oainnán ášši earaládje go dovddan fuolkevuođa dáidda dáiddáriidda danne go mii buohkat leat sámi dáiddarat. Lei hui buorre ja somá go Dáiddadállu jearai mu dán bargui. 

 

Válljejuvvon “StayHome Online Curatorial Residency” prográmmii
CIMAM, International Committee for Museums and Collections of Modern Art, ja OCA – Office for Contemporary Art Norway, álggaheigga “StayHome Online Curatorial Residency” prošeavtta. Áigumuš lea doarjut fágaolbmuid Norggas geat ovddidit kurator- ja dutkanovdanahttima. Sii vuoruhit fágačehpiid geain lea sámi dahje diaspora duogáš. 

Sii guhte besse prográmmii, ožžo 900 €  stipeandda ja lassin vel mátkestipeandda boahtte jagaš CIMAM jahkasaš konferansii Polenii. Susanne leage okta dain golmmain gii lea válljejuvvon prográmmii.

– Lea hui gelddolaš oažžut máilmmeviidosaš mentora vai beasan ovdanahttit iežan gelbbolašvuođa dien guvlui. Sámis gal leat kuratorat, muhto mii dárbbašit eambbo kuratoriid ja suorgi dárbbaša ovdanahttima. Danne leat prográmmat nu movt CIMAM dehálaččat, vai beassat ovdánit. Livčče diehttelasat galgat gávdnot kurator oahppu dahje kurša mas lea álgoálbmot kurateren guovddažis. Sámi Allaskuvla lea okta ásáhus mii sáhtášii diekkar oahpu fállat, dadjá Susanne. 

Muital čájáhusa dáidagiid birra. Mii lea earenoamaš?

-Josef Halse ja Synnøve Persen goappešagat njuohtaba dávjá abstrakta, muhto goappešagain lea luondu vuođđun. Dan háliidan áinnas čájehit. Synnøve Persen sárggui figuratiiva gováid dalle árrat iežas dáiddaoahpus, muhto heittii dainna maŋŋel 1978. Son lea dušše golbma dakkar dáidagiid sárgon, ja lea hui earenoamaš ahte mii beassat čájehit ovtta dain.  

Rannveig Persena dáidagiid ii leat gal álki gávdnat, muhto mun ožžon luoikkas ovtta tevdnega maid son ráhkadii dalle go orui Máze dáiddaviesus. Das lea njuolga čanastupmi Mázii dainna lágiin ahte son lea sárgon dan máid oinnii iežas láseráigge doppe gos orui. Lea hui fiinna oktavuohta lundui ja dien áigodahkii. 

Hans Ragnar Mathisen lea dovddus iežas kárttaid dihte main leat dušše sámi báikenamat. Dan áigge son dainna álggii, ii galgan heađisge sámi báikenamaid atnit, muhto son dagai dan dáidágis bokte. Mii beassat čájehit ovtta su vuosttaš kárttain maid son lea gieđain sárgon. 

Ja de lea “Sarahkka” maid Berit Marit Hætta lea ráhkadan. Ii leat goasse čájehuvvon ovdal. Dáidda čájeha earenoamaš bures giehtabarggu ja su duogáža duojáriin. Maiddái čantástagáid Sámi vuoiŋŋalaš máilbmái. Lean hui movttet go dan maid beasan čájehit. 

Don leat bargan ovttas Ann-Sofie Kallokain, guhte maid lea Dáiddadálu dáiddár. Makkár barggu lea son bargan, ja maid mearkkaša ahte dus lea Dáiddadállu ja olles dáiddár čorá duogábealde dakkár bargguin? 

-Lea hui olu bargu čájáhusain, danne lea hui buorre go letne guovttis. Dáiddadállu ja moai, mii leat ovttasbargan Gilišillju Riddo Duottar Museain. Lea hui buorre ovttasbargu. Sii luiket visti ja buktet olu buori gelbbolašvuođa. Ann-Sofie lea duojár ja designer, mii lea leamašan stuorra ávkin go galga hábmet ja bidjat iešguđet dáidagiid vistái. Ja son orru Guovdageainnus, mii lea maid hui buorre go mun ieš in oro doppe. Lea maid hui buorre humadit earáiguin daid dáiddalaš mearradusaid birrá maid ferten váldit. Hui buorre! 

 

“Iežamet – Det som er vårt” čájáhusas čájehuvvojit Sámi dáiddárjoavku/Mázejoavku ovddeš dáidagat. Mázejoavku ásahuvvui 1978:is. Mázejoavkkus ledje Aage Gaup, Trygve Lund Guttormsen (j. 2012), Josef Halse, Berit Marit Hætta, Britta Marakatt-Labba, Hans Ragnar Mathisen, Rannveig Persen ja Synnøve Persen.

Čájáhusa ráhppán lea Guovdageainnu Gilišiljus skábmamánu 22. beaivvi dii. 13.00. Čájáhus bistá ođđajagimánu 29. beaivái 2021 rádjái. Čájáhus lea ovttasbargu gaskal sámi Dáiddadálu ja RiddoDuottarMuseat, ja lea oassin digitála dáiddadeaivvadeamis EadnámetMaid, mii čájehuvvui skábmamánu álggus. 

EadnámetMaid čalmmustahttá sisabahkkemiid ja luonddu illástemiid. Prošeakta buvttaduvvdo Dáiddadálu bokte ja lea ovttasbargu gaskal Sámedikkiin ja Office for Contemporary Art Norway (OCA). Eambbo dieđuid EadnámetMaid birra gávnnat dás: https://daiddadallu.com/blog

Njoammuneastadeami dihte eai leat nu máŋga saji rahpamis. Čájáhus bistá 29.01.21 rádjái, ja Gilišilju rahppa ain uvssaid dohko go riŋget sidjiide. Riŋges dán nummárii go háliidat fitnat doppe: (+47) 40611406.

//

– Det er første gang på 40 år at vi har en utstilling dedikert Mázejoavku der alle i gruppa er representert. Publikum vil se verk som aldri har vært vist før, så det vil være en spesiell opplevelse. Det sier DD´s Susanne Hætta som har kuratert sin første utstilling Iežamet – Det som er vårt som åpner på  Guovdageainnu Gilišilju søndag 22. november. 

Fotograf, forfatter og nå kurator
Det er ikke mange samiske kuratorer, samtidig som den er mye diskutert internt i miljøet, som f.eks. her på Dáiddadállu. Susanne Hætta er en av tre som nylig er tatt inn i kuratorprogrammet CIMAM’s StayHome Curatorial Online Residency som Office for contemporary art initierer i samarbeid med International Committee for Museums and Collections of Modern Art.

Vi har tatt en prat med Susanne om den spesielle utstillingen som straks åpner for publikum og om posisjonen (samisk) kurator. 

 

Er dette den første utstilling du kuraterer? 

-Ja. Den har også forbindelse til boka mi,  Mazejoavku. Indigenous Collectivity and Art, som nylig ble gitt ut under EadnámetMaid. Det er verk av de åtte kunstnerne. Temaet for EadnámetMaid, vold mot natur, var også noe som disse 8 kunstnere var opptatt av, nemlig  Alta-aksjonen. Utstillingen trekker dermed direkte linjer fra 40 år tilbake og til i dag.

 

Hvordan har du gått frem i arbeidet med utstillingen?

-Først har jeg orientert meg rundt verkene, til å sette sammen en utstilling. Noen bruker år på kuratere, jeg hadde 2 måneder på meg. Jeg forholdt meg til at det var verk av 8 kunstnere, og hadde dialog med de fleste kunstnere og var å titta på verk som kunne være aktuelle. Jeg hadde lyst at verkene skulle gå inn i tematikken med litt subtil fremheving av samiske rettigheter, samiske liv, mytologi og samisk natur tenking. Jeg har også jobbet med å finne verk som ikke har blitt vist, for å bringe noe nytt inn. 

Hva tror du forskjellen på utstillingen hadde vært om det hadde vært en utenfra kurator kontra samisk kurator? 

-Det er et vanskelig spørsmål. Jeg har et annet perspektiv fordi jeg kjenner historien til Mázejoavku så godt, og jeg har info om verk som aldri har vært vist, så der har jeg et unikt fortrinn. Også at jeg kan se på det på en annen måte fordi det her er kunstnere som jeg føler slektskap til fordi vi er samiske kunstnere. Det var veldig fint at Dáiddadállu spurte meg å om å gjøre det her.

Valg ut til CIMAM’s StayHome Curatorial Online Residency
CIMAM, International Committee for Museums and Collections of Modern Art, og OCA – Office for Contemporary Art Norway, lanserte samarbeidsprosjektet StayHome Online Curatorial Residency for å støtte kurator- og forskningsutvikling av profesjonelle samtidskunstpersoner bosatt i Norge, med prioritet til fagpersoner fra samisk eller diaspora bakgrunner.

Susanne er en av de tre som er valgt ut til programmet. 

-Det er spennende å få en internasjonal mentor for å kunne utvikle meg i den retningen. Det finnes samiske kuratorer, men vi trenger flere og feltet trenger å utvikles. Derfor er sånne type program som CIMAM veldig betydningsfulle. Men det er klart, å ha en samisk kuratorutdanning eller kurs innen samisk kurateringpraksis ville vært bra, f.eks i regi av Sámi Allaskuvla, sier Susanne.

Fortell om verkene i denne utstillinga. Hva er spesielt med de? 

-Josef Halse og Synnøve Persen maler ofte abstrahert, men begge to har forankring i natur og samisk landskap. Det vil jeg gjerne vise. Synnøve Persen malte figurativt tidlig under kunstutdanningen, men slutta med det etter 1978. Hun har malt kun 3 figurative verk til sammen og det er veldig unikt at vi har fått 1 av de med i utstillinga.

Rannveig Persen sine verk er det ikke lett å få tak i, men jeg fikk låne en tegning som er laga i Máze når hun bodde på kunstnersenteret. Det er direkte knytta til Máze med utsikt fra der ho bodde. Det  er en veldig fin tilknytning til landskapet og den tida. 

Hans Ragnar Mathisen er kjent for sine kart med kun samiske stedsnavn. Det var helt uhørt da i den tida. Vi skal stille ut et av de første kartene som er tegnet for hånd.

Så har vi “Sarahkka” av Berit Marit Hætta, som ikke er vist før. Det viser det utsøkte håndverket som ligger bak verket med hennes bakgrunn som duojár og tilknytning til den samiske mytologiske verdenen. Den er jeg veldig glad for å å få stille ut. 

Du har samarbeidet med DD-kunstner Ann-Sofie Kallok. Hvilken rolle har hun hatt og hva betyr det å ha DD (en flokk av kunstnere) og ty seg til i oppgaver som dette? 

-Det er mye arbeid, så det er bra å være to. Dáiddadállu og vi har også samarbeidet med Gilišilju Riddo Duottar museat. Det er veldig positivt. De stiller opp med lokale og kompetanse. Anso (Ann-Sofie) er duojar og designer noe som har vært til stor hjelp når det gjelder å plassere verk i lokalet, samtidig også praktisk ved at hun bor i Kautokeino. Det er godt å ha noen å konferere i de kunstneriske avgjørelser jeg tar. Veldig bra! 

“Iežamet – Det som er vårt”  viser verk av den samiske kunstnergruppen Mázejoavku, hovedsakelig tidlige verk. Mázejoavku ble etablert av åtte samiske kunstnere i 1978, ble også kalt Masigruppa eller Samisk Kunstnergruppe. Den besto av Aage Gaup, Trygve Lund Guttormsen (d. 2012), Josef Halse, Berit Marit Hætta, Britta Marakatt-Labba, Hans Ragnar Mathisen, Rannveig Persen og Synnøve Persen.

Del av EadnámetMaid
Utstillingen åpnes på Gilišilju/bygdetunet i Guovdageaidnu/Kautokeino søndag 22. november kl. 13.00. Utstillingen gjøres i samarbeid mellom Dáiddadállu og RiddoDuottar Museat, som en del av det digitale kunstarrangementet EadnámetMaid tidligere i november. 

EadnámetMaid setter søkelys på vold og overgrep mot naturen. Prosjektet produseres av Dáiddadállu og er et samarbeid med Sametinget i Norge og Office for Contemporary Art Norway (OCA). Mer info om EadnámetMaid finner du her: https://www.daiddadallu.com/blog

På grunn av smitteverntiltak er det kun tillatt med et begrenset antall besøkende på selve åpningen. Utstillingen står til 29. januar 2021, men bygdetunet vil kun åpne på forespørsel på grunn av smittevern. Henvend deg på tlf.: (+47) 40611406.

Del dette

Share This Post

[ssba]

Dáiddadálu vuođđudeaddji ráhkada guhkesfilmma / Ny, samisk spillefilm fra Dáiddadállu kunstner

18-11-2020

Dáiddádálu vuođđudeaddji ja dáiddárguoibmi, Elle Sofe Sara, oažžu filbmadoarjaga Norsk Filminstitutt:as. Filmma namma lea Árru, ja otne almmuhuvvuige ahte filbma oažžu 6 miljuvnna ruvnna NFI Nye veier prográmma bokte. 


Govven: Per Heimly

Filbmataleanta
Mannan dálvvi Tromssa Internašunála Filbmafestivalas válljejuvvui Elle Sofe Talent Norge ja MERFILM taleantaprográmmii. Dál, 10 mánu maŋŋel, oažžu son ja buvttadanfitnodat MERFILM doarjaga buvttadit guhkes filmma. 

 

– Dát lei áibbas vuordetmeahttun, in oro ovdal dál ipmirdeame ahte lea duohta. Lean guhká bargan oanehis filmmaiguin, inge leat duostan ge niegadit guhkkes filmma birra, go filbmamáilmmis lea nu garra gilvu. Nu issorasat illudan dán bargui go filmmas lea dehálaš muitalus, ja lea maid dehálaš ahte ráhkaduvvojit eanet sámi ja sámegielat filmmat, muitala Elle Sofe. 

 

MERFILM lea buvttadanfitnodat Tromssas, Bergenis ja Oslos. Elle Sofe filmma buvttadeaddji lea Elisa Pirir. 

Vuosttaš sámi filbmamusikála
Elle Sofe orru Guovdageainnus, ja lea koreográfa ja filbmarešisevrra. Videodáidda, filmmat, teater ja dánsun leat oasit su barggus. Iežas dáidaga bokte čalmmustáhtta son dávjá politihkalaš hástalusaid ja kultuvrralaš iešvuođaid sámi servodagas. Elle Sofe lea jo rešiseren vihtta oanehisfilmma, gos buot filmmain lea dánsun, musihkka ja koreografiija guovddážis. Dál galgá ovdanahttit iežas stiilla, ja nu šaddá ge su vuosttaš guhkes filbma musikálan. 

 

-Filmmás mii čuovvut ovtta sámi nissona, Kari, gii vuostalda ruvkkedoaimmaid mat galget boahtit sin orohahkii. Filbma idea lea ain hui álgodásis, nu ahte in sáhte nu olu eanet muitalit juste dál, mojohallá Elle Sofe. 

 

Don galggát dál ráhkadit vuosttaš sámi filbmamusikála. Maid jurddašat dan birra? 

– Lea hui somá musikála ráhkadit. Mun liikon muitalit muitalusaid sihke dánsuma, musihka ja neaktima bokte. Mus lea dánsun ja koreográfija duogáš ja oahppu nu ahte musikála lea hui lunddolaš geaidnu munnje. 

 

 

“Nye veier” ortnet
Filbmamáilmmis rehkenasto 6 miljovnna kruvdnosaš supmi leat vuollegisbušeahta spillenfilbmabuvttadeapmi. NFI ruhtadoarjja addojuvvo Nye veier-ortnega bokte ja ulbmil lea ávžžuhit rešisevrraid ja buvttadeddjiid ođđahutkamiidda ja dáiddalaš duostilvuhtii, ja addit vejolašvuođa dutkat ja geahččaladdat iešguđet lágan filbmaformáhtaid. 

 

– Dál barggan giehtačállosa ovdánáhttemin ja galggan gávdnat dáiddalaš ovttasbargoguimmiid. Leat olu ja somás barggut ovddasguvlui, go lean maid ráhkadeame dánsunjuoigan čájálmasa Davvi-Norgga riemuide geassemánus. In dieđe sullii ge goas filbma ilbmá kinoide, moattii jagi geahččen kánske, dadja  Elle Sofe.  

 

Eará filmmat maid MERFILM lea buvttadan Nye veier-ortnega olis lea earret eará DISCO, Jorunn Myklebust Syversen bokte, mii lea listejuvvon Norgga Oscar evttohussan.

//

Dáiddadállus grunder og kunstnerpartner, Elle Sofe Sara, får finansiering fra Norsk Filminstitutt til hennes debut spillefilm. Filmen heter ”Árru” og i dag ble det offisielt at den har fått tildelt fått 6 millioner kroner gjennom NFI´s Nye veier ordning.

 

Filmskaper talent
Tidligere i år under Tromsø Internasjonale Filmfestival ble Elle Sofe tatt ut som en av fem filmskaper-talenter på Talent Norges og MERFILMs talentprogram. Nå, 10 måneder senere, får hun og produksjonsselskapet MERFILM spillefilm-støtte fra Norsk Filminstitutt.

 

– Dette var helt uforventet, det er nesten så jeg ikke forstår at det er sant. Jeg har lenge jobbet med kortfilmer, og har aldri turt å drømme om å lage en spillefilm fordi konkurransen er så stor i filmverdenen. Jeg gleder meg utrolig mye til denne jobben fordi filmen har en viktig historie, og det er viktig at det produseres flere samiske og samiskspråklige filmer, forteller en rørt Elle Sofe. 

 

MERFILM er et produksjonsselskap med base i Tromsø, Bergen og Oslo. Produsent for filmen er Elisa Pirir.

Blir den første samiske filmmusikalen
Elle Sofe bor i Kautokeino, og er koreograf og filmregissør. Videokunst, film, teater og dans er en del av jobben hennes. Gjennom kunsten hennes synliggjør hun ofte politiske utfordringer og kulturelle særegenheter i det samiske samfunnet. I kjent Elle Sofe-stil skal spillefilmen være en musikal. Hun har tidligere regissert fem kortfilmer hvor dans, musikk og koreografi har vært sentrale elementer. I denne spillefilmen utvikler hun denne stilen ytterligere og satser på musikal. 

– I filmen følger vi en samisk kvinne, Kari, som protesterer mot gruvedrift som er planlagt i hennes reinbeitedistrikt. Filmideen er ennå i startfasen, så jeg kan ikke fortelle så mye mer akkurat nå, smiler Elle Sofe. 

Du skal nå lage den første, samiske filmmusikalen. Hva tenker du om det?
– Det er veldig morsomt å lage musikal. Jeg liker å fortelle historier gjennom dans, musikk og skuespill. Jeg har dans- og koreografi bakgrunn og utdanning, så musikal er en veldig naturlig vei å gå for meg.

Nye veier-ordning
Summen på 6 millioner kroner regnes i filmverden som et lavbudsjetts spillefilmproduksjon. Tilskuddet fra NFI kommer gjennom Nye veier-ordningen som skal oppfordre regissører og produsenter til nyskaping og kunstnerisk vågemot, og gi en mulighet til å forske og eksperimentere innen de forskjellige filmformatene.

– Nå jobber jeg med manusutvikling og med å finne kunstneriske samarbeidspartnere. Det er mye jobb fremover, da jeg også skal lage en dansejoike forestilling til Festspillene i Nord- Norge, som har premiere i juni 2021. Jeg vet ikke når filmen er klar til å vises på kino, det blir vel om noen år, avslutter Elle Sofe. 

Andre filmer MERFILM har produsert gjennom Nye veier-ordningen er blant annet “Disco” av Jorunn Myklebust Syversen, som er kortlistet som Norges forslag til Oscar.

Del dette

Share This Post

[ssba]

Dieđut EadnámetMaid streama birra / Information about EadnámetMaid stream

04-11-2020

 

EadnámetMaid sáhtát čuovvut min neahttasiiddus dahje Facebookas. Streama almmuhuvvo duorastaga ovdalaš go prográmma álgá.

You will find the stream at the EadnámetMaid Facebook arrangement and at www.daiddadallu.com. It will be published on Thursday at 12:45 CET.

 

Dulkon

EadnámetMaid dulkojuvvo davvisámegillii ja eŋgelasgillii Interactio bokte:

Interactio mobiltelefuvnna bokte (sihke Android ja iPhone):

1. Viečča Interactio applikašuvnna App Store:as dahje Google Play Store:as

2. Geavat bealjebilttuid 

3. Raba Interactio applikašuvnna ja deavdde event code: EM2020

4. Vállje giela ja deaddil play

 

Interactio dihtora bokte:

1. Mana app.interactio.io

2. Geavat bealjebilttuid

3. Geavat event kode: EM2020

4. Vállje giela ja deaddil play

 

Interpretation

For interpretation to Northern Saami and English use Interactio: 

Interactio for smartphone (both Android and iPhone):

1. Please download the Interactio app from App Store or Google Play Store

2. Plug in/connect your headphones

3. Open the app and enter the event code: EM2020

4. Choose language and hit play

 

Interactio for laptop:

1. Go to app.interactio.io

2. Plug in/connect your headphones

3. Enter the eventcode: EM2020

4. Choose language and hit play

 

 

Oaidnalit ihttin / See you tomorrow!

Del dette

Share This Post

[ssba]

EadnámetMaid sirdojuvvo nehttii // EadnámetMaid goes digital 5.-6.11.2020

28-10-2020

Covid-19 vuohon goazaha dáidda ja kultuvra suorggi. Dáiddadálu “EadnámetMaid” nammasaš deaivvadeapmi galggai čohkket akadmia, dáidagiid, jurdagiid ja olbmuid Guovdageidnui ja Mázii 5.-8.11. Otná Covid-19 dili geažil leat mearridan unnidit ja digitaliseret osiid EadnámetMaid prográmmas. Eará osiid maŋidit nuppe jahkái. 

– Mii váldit ovddasvastadusamet servodaga ektui ja guldalit Guovdageainnu suohkana ávžžuhusaid. Danne leat mearridan ahte dál ii leat rievttes áigi čađahit ná stuora deaivvadeami. Lihkká eat hálit vuollanit ja bissehit buot man ovddas leat bargan dán dehálaš fáttá ektui. Mii čuovvut buot njoammuneastadan njuolggadusaid ja gávdnat baicca eará čovdosiid vai sáhttit fállat deŧalaš fágalaš sisdoalu gehččiide ja dáiddariidda, dadjá Dáiddadálu beaivválaš jođiheaddji, Dine Fenger Arnannguaq Lynge.

Streamejuvvo, dulkojuvvo ja nuvttá buohkaide
Gáržžiduvvon prográmma streamejuvvo neahta bokte skábmamánu 5.-6.b. Prográmma dulkojuvvo davvisámegillii ja eŋgelasgillii “Interactio” nammasaš dulkanprográmma bokte, ja dan sáhttá vurket telefuvdnii. Neahttaliŋka almmuhuvvo Dáiddadálu Facebook siidui ja neahttasiidui. Streama lea nuvttá gehččiide. 

Luonddu illásteapmi ja psyhkalaš dearvvašvuohta
EadnámetMaid lea deaivvadeapmi gos dáidda ja ságastallan lea guovddážis. 2019:s, SápmiToo deaivvadeamis, humaimet sohkabealrollaid, veahkaválddálašvuođa ja seksuála illasteami birra. Dán jagi oaidnit dárbbu hupmat veahkaválddálašvuođa ja illasteami birra luonddu vuostá. Dáidagiid ja ságastallamiid bokte háliidit čalmmustahttit movt luondduillásteapmi Sámis ja eará álgoálbmotguovlluin váikkuha olbmuid, eallima ja dearvvašvuođa. 

Prográmmas leat sáhkavuorut, ságastallamat, ja maiddái dáiddalaš ovdanbuktimat, filmmat, ja girjealmmuheapmi.

Viiddis ja bistevaš ovttasbargu

Sámediggi atná árvvus buriid čovdosiid go galgá lágidit doaluid otná covid-19 dilis, ja rámida Dáiddadálu go guldalit báikkálaš politihkalaš ávžžuhusaid seammás go doalahit dáiddasuorggi ealasin, dadjá Sámedikki presideantta Aili Keskitalo. 

EadnámetMaid lágiduvvo Dáiddadálu bokte, ovttas Sámedikkiin ja Office for Contemporary Art Norway (OCA)ja lea joatka OCA guhkitáiggi áŋgiruššamis Mázes, ikonalaš gilli sámepolitihka oktavuođas, ja OCA barggu ásahit internationála dáiddárresideansa álgoálbmotdáiddáriidda.

– OCA atná árvvus ovttasbarggu Dáiddadáluin ja Sámedikkiin, ja rámida Dáiddadálu go gávdnet čovdosiid movt lágidit deaivvademiid dáiddáriidda hásttuheaddji áiggis. OCA váldobargu lea čatnat Norgga ja Sámi máilbmái, ja nuppe guvlui. Min bargu lea maid oažžut máilmmi geahčestit dehálaš, muhto unnán fuomašuvvon osiide Norgga ja Sámi dáiddáhistorjjas, vai dat oaččoše saji riikavidosaš dáiddaárenai. “EadnámetMaid” prošeavttas bargat erenoamažit dan ala ahte ásahit internašunála álgoálbmot dáiddárresideanssa Mázii. Dán barggus leat máŋga oasi, okta dain lea divuhit Sámi Dáiddajoavku/Mázejoavku ateliera, dáiddajoavku geat serve vuosttaš luonddugáhtten- ja álgoálbmot lihkkadussii, nammalassii Álttá ákšuvdnii, ja geat maŋŋel begge go golbma dáiddára sin gaskkas čajehedje dáidágiidis beakkán Documenta 14 2017s.

Mii sávvat addit sin bargui stuorát fuomášumi álgoálbmot-, davviriikalaš ja internátionala dáiddahistorjjas, Máze historjjas ja dáiddalaš bargguide Mázes, ja addit ođđa dáiddár buolvvaide vejolašvuođa čatnasit dán historjii boahtteáigásaš dáiddárresideanssa bokte. OCA almmuhii gieskat ahte sámi dáiddárat Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara ja Anders Sunna, leat válljejuvvon davviriikalaš paviljongai mii dál šadda sámi paviljongan go Veneziabiennalen lágiduvvo 59. háve 2022:as. Danne lea deŧálaš árvvus atnit daid bálgáid maid Mázejoavku leat vázzán boahttevaš dáiddáriidda, maiddái dán golbmasii, dadjá Office for Contemporary Art Norway direktevra, Katya García-Antón.

EadnámetMaid lea ožžon doarjagiid Sámedikkis, OCA (Office for Contemporary Art Norway), Norsk Kulturråd, Nordisk Kulturfond, Fritt Ord, KORO (Kunst i offentlig rom), Nordnorsk Kunstnersenter ja Troms og Finnmark Fylkeskommune.

 EadnámetMaid: Teknihkalaš koordinator Ánne Kátjá Gaup, Prošeakta jođiheaddji Dine Fenger Arnannguaq Lynge ja buvttadeaddji Maren Benedicte Nystad Storslett

 

//

EadnámetMaid goes digital
Dáiddadállus’ extensive event “EadnámetMaid”, that will bring together academia, art, thoughts and people for Kautokeino and Máze 5.-8.11, is now moving online and on livestream. Based on the current covid-19 situation in Troms and Finnmark, it has been decided to scale down the program and digitize parts of “EadnámetMaid”. The rest of the program will be postponed to a later date.

– We take our social responsibility seriously and listen to the signals given by Kautokeino municipality. Therefore we have decided that this is not the right time to conduct such a large physical gathering. Nevertheless, we will not give up on the finish line and cancel everything we have worked for in this important event. We follow all guidelines for infection control and adapt to alternative solutions so that we can offer this important content for both the audience and artists, says General Manager at Dáiddadállu, Dine Arnannguaq Fenger Lynge.

Streamed, translated and free
A scaled-down program will be made available to a wide audience when “EadnámetMaid” is streamed 5.-6.11.2020. The program will be translated to Northern Sámi and English. The software we use is called Interactio, and it is transmitted via Wi-Fi and your own smartphone or laptop. The stream is also available on our website. We will publish information about the stream on Dáiddadállus Facebook page and website. Both options are free for audience. 

Violence against nature
EadnámetMaid” is a program where art and conversations on the topic of violence against nature and it’s effects on human lives, are in focus. Our previous event “SápmiToo” in 2019, sought to empower women, artists and Sámi curatorial methodologies by placing gender roles, violence, and sexual abuse at the centre of discussions. This year we see an urgent need to discuss violence and abuse against nature. Ecocide in Sápmi and other Indigenous areas, cannot be discussed without looking into how it affects the life and health of our people. 

The program will consist of panel discussions, artistic events, film screenings and book launch.

A wide and long term cooperation

– The Sami Parliament appreciates good solutions for the implementation of art events in the current covid-19 situation, and praises Dáiddadállu for meeting local political signals while taking care of the art field and their needs, says Aili Keskitalo, president of the Sámi Parliament. 

‘EadnámetMaid’ is conceived and organised by Dáiddadállu, with the support and collaboration of the Office for Contemporary Art Norway (OCA) and the Sámi Parliament in Norway, and is a continuation OCA’s and the Sámi Parliament’s long-term engagement with the town of Máze, iconic in recent Sámi political history, and its advocacy for the establishment of an international Indigenous artist residency there.

– OCA greatly appreciates the collaboration with Dáiddadállu and the Sámi Parliament, and praises Dáiddadállu for finding good solutions for creating artistic meeting places in a challenging time for organizers. OCA’s key role is to connect Norway and Sápmi to the world and the world to Norway and Sápmi. Vital to this is to bring to the world’s attention significant, yet little known, chapters of their creative history, to secure a central role in global artistic activity and debate. In this case it relates specifically to the advocacy for the establishment of an international Indigenous artist residency in Máze (which forms part of its extended commitment to Sápmi/Northern Norway initiated by OCA in 2015). 

This advocacy plays various roles. It calls for restoration of the atelier (as heritage site) of the legendary Sámi Artist Group/Mázejoavku, a group that was instrumental in the first European eco-Indigenous uprising, the Áltá Action (c. 1978–82), whose work was recognized internationally in the prestigious art event Documenta 14, 2017. In so doing it calls for the acknowledgement of their key contributions to Indigenous, Nordic and international art history, as well as the histories and artistic practices of Máze, and of future generations connected to them or visiting the future residency. 

With OCA’s recent announcement of Sámi artists Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara and Anders Sunna chosen for the Nordic Pavilion 2022, which will be transformed into the Sámi Pavilion for the 59th edition of the Venice Biennale in 2022, it is important to recognize the foundational paths forged by Mázejoavku for future generations of Sámi artists, these ones included, says Katya García-Antón, director of Office for Contemporary Art Norway.

 

EadnámetMaid is funded by Sametinget, Office for Contemporary Art Norway, Norsk Kulturråd, Nordisk Kulturfond, Fritt Ord, KORO (Kunst i offentlig rom), Nordnorsk Kunstnersenter and Troms og Finnmark Fylkeskommune.

Del dette

Share This Post

[ssba]

Katya García-Antón, Co-curator of the Sámi pavilion at Venice Biennale 2022

16-10-2020


Katya García-Antón, photo by Eirin Torgersen

Three Sámi artists have been invited to transform the Nordic pavilion into a Sámi Pavillion at the Venice Biennale in 2022. Amongst the artists is Dáiddadállus initiator, Máret Ánne Sara. On this occasion, Dáiddadállus communicator, Ánne Kátjá Gaup, had a talk with kurator for the Nordic Pavilion (now Sámi pavilion), Katya García-Antón, member of the curatorial group, about the Venice Biennale and Indigenous art in this defined western art scene. 

 

What does the Venice Biennale mean to art, and what do you think it will have to say for Sámi art?
-La Biennale di Venezia is the grand lady of biennials in the world. It´s first edition was dedicated to the arts in 1895, since then it has also created separate biannual editions for film, dance and architecture . The art biennial became increasingly international throughout the 20th century and increasingly influential in the art world; it created interest in the visual arts and positioned Venice as a mecca to experience the most innovative arts of the world. It´s influence led to the creation of other biennials across the world, in particular I would mention the Sao Paolo Biennial created in 1951, the India Triennial launched in 1968 and the Havanna Biennial in 1984). Particularly since the 1980s there has been a biennial boom world-wide, specially in the global south, so that today there are about 300 across the globe.

Of those 300 art biennials in the world I mentioned earlier, only a handful are Indigenous art biennials. Notable amongst these is the Abadakone quinquennial run by National Gallery of Art Canada (its third edition was in 2019). In addition Sydney Biennial in 2020 was an Indigenous centred Biennial with the title NIRIN, curated by WIradjuri artist and curator Brook Andrews (but its not an Indigenous Biennial per se)

Despite this biennial fever, La Biennale de Venezia remains the most influential, a place to see art from all over the world, to be updated on the latest artistic concerns, and a place of debating and networking, amongst art world professionals and global influencers. 

Each Biennial consists of a main exhibition – curated by a prestigious international curator. In 2022 it will be curated by the influential NY based, Italian curator Cecilia Alemani. In addition the Bienniale also consists of national pavilions. Originally they were all housed in the Giardini, the gardens of the Biennial.  The Nordic Pavilion was built in the early 60s, its one of the most beautiful pavilions, it is situated centrally, on the main avenue, in the Giardini, it is a prime location, flanked on the left by the Danish Pavilion, in front by the Russian Pavilion and behind by the USA Pavilion, a few steps up the main avenue are the German, French, British and Japanese Pavilions.

Initially national representations were only presented in national pavilions in the Giardini, but today around 100 countries have national representations in total, between Giardini pavilions, and dedicated areas within the general exhibition, and also outside as satellite pavilions held in palazzos in the city of Venice.

Prestigious awards are a given for each edition, a Golden Lion Award to the best pavilion and a Silver Lion award to best upcoming artist in the general exhibition. No award has as yet been given to an Indigenous artist or pavilion.

There is not to date a permanent Indigenous Pavilion in the Giardini or outside. However there has been Indigenous representation in the recent history of the Biennial, the most notable of which were Lisa Reihana in the Aotearoa/New Zealand Pavilion in 2017 in the central exhibition, Nicolas Galanin in the Native American Pavilion 2017 as a satellite project in the city of Venice; in the Giardini itself,  Tracy Moffat in the Australian Pavilion 2017, Isuma in the Canada Pavilion 2019, and an installation by Outi Pieski presented as a part of a project by the Miracle Workers Collective presented in the Finnish Pavilion in 2019. In this way the Biennale is beginning to contribute to bringing Indigenous art practice and Indigenous concerns, knowledge and awareness, to a broad audience.

However 2022 will be the first time a national pavilion is exclusively dedicated to present Sámi artists, and the first time the Sámi people are recognised as a nation in a national pavilion internationally.

Overall I hope you can see that La Biennale di Venezia is the most prestigious, well known and influential art biennale in the world, producing and spreading awareness about art, engaging new audiences around the world, and showcasing artists to a network of visiting art professionals the biennials. Millions of art world audiences follow the biennial digitally, and the 2019 Biennale received physical audiences of 500,000 visitors (including Italian and international visitors).

It is a tremendous privilege and honour to be selected for this Biennale, to be written into its history and so enter into the narrative of global art history. Each artist is well funded, have a dedicated team of professionals at their service to enable the production, installation, global communication and dissemination of their work. Their selection into the Biennale gives each artist a unique chance to make new work, to connect with new global audiences, and to use the biennale as a huge loud-speaker to the world regarding their art, their stories and concerns.

 

Why did you invite exactly these artists?
– Before answering this I want to say that a lot of consideration was given to this choice. We in OCA have been preparing for this specific project since 2016. The Sámi art field is tremendously strong and varied with different forms of art practices engaging with different concerns. This is extraordinary given the challenges Sápmi faces today. There are a number powerful artists who could have been chosen both of the older generation and the younger one. However, one thing which was important for us was to work with a younger generation, the generation who are responsible for defining the near future, a generation dedicated to addressing urgent issues of concern for Sápmi right now, that are relevant to the world right now. We also wanted artists who embodied through their art practice the expression of what Sámi sovereignty means today to them, and that in this way resonate and connect with the very same at a global Indigenous level. We thought this conviction and creative power would resonate within but also well beyond the global Indigenous art world.

By appointing Máret Ánne Sara with Anders Sunna and Pauliina Feodoroff to transform the Nordic pavilion into the Sámi pavilion, we in OCA Norway – the commissioner of the Nordic Pavilion for the Biennale Arte 2022 – aim to draw attention to the excellence of these Sámi artists, as well as the international relevance of their individual and collective histories. Their art emphasises the urgent situation experienced today by many Sámi – and other Indigenous people worldwide – concerning self-determination, deforestation, land and water governance. Specifically these Sámi artists engage with the struggle to maintain the reindeer herding and fishing that are central to their existence. The artists reflect upon these concerns by drawing from Sámi ways of being and knowing, producing work of great power. This makes them extraordinary within the art world of today.

Katya García-Antón, Director of Office of Contemporary Art Norway and member of the curatorial group in 2022 says:

‘The global pandemic, the impact of climate change and worldwide calls for decolonisation are leading us all to focus on alternative possibilities for our future and that of our planet. At this pivotal moment, it is vital to consider Indigenous ways of relating to the environment and to each other. The artworks of Feodoroff, Sara and Sunna in the Sámi Pavilion present compelling visions of how these relationships operate, from a Sámi perspective. As leading voices of their generation, these artists’ works counter the impact of colonialism upon their lives and, in so doing, connect with the experiences shared by so many people, Indigenous and non-Indigenous, in our world today.’

 

What do you think of Máret Ánne´s work?
-Máret Á Sara is a brilliant story-teller, and all her works are great communicators of the stories she wants to tell. She brings conviction, personal testimony, factual data and resistance as well as aesthetic and poetic qualities into her works. Her artistic practice is highly committed to resisting and transforming situations she experiences as being unjust. Her experiences are personal, as we have seen from works such as Pile o´Sapmi, and carry the strength of that personal commitment. In Pile o´Sápmi her form of expression was also collective, where she summons the solidarity of others in her community in order to challenge an unjust situation. 

In addition the works find common ground with the experience of other Indigenous people experiencing similar situations of injustice globally. Her art work is both specific and locally situated as well as global and internationally relevant. It resonates powerfully today with the calls for decolonisation in the Nordic region and globally.

She brings an experimental approach to materials, a deep interest in Sámi knowledges (whether they be material, of the natural environment, in livelihood practices and spiritual, all of which are encompassed in duodji) with an existential consideration of where we stand today as individuals and as a community in the world. 

Death is often at the background of her work, but I believe she is not a fatalist or a pessimist, quite the contrary I believe she is a fighter, an innovator and a visionary for offering alternative perspectives to build a more just future, a social justice that must be forged not just for Sámi people but for the world at large. 

All these qualities make her extraordinary, and a leading voice amongst her Sámi peers as well as a voice to be heard in the global art world today.

 

What is the idea behind a Sami pavilion?
– The transformation of the Nordic Pavilion into the Sámi Pavilion is an act of Indigenous sovereignty that highlights the relationship of the artists to their homeland Sápmi, an area that pre-dates the concept of the Nordic region, and presents a pavilion that encompasses all of the lands and people of what was originally a borderless region. 

It is a symbolic reversal of colonial claims that have sought to erase Sámi land and culture. It is a historic first in Biennial history in Venice or elsewhere. It is the first time a pavilion exclusively presents Sámi artists, and the first time that a pavilion recognises the Sámi as a nation in an international pavilion.

The calls for climate urgency and decolonisation in the art world have grown in strength over the last years globally. We are now at a moment in time where it is unacceptable to ignore these calls. The call is to decolonise and transform and Indigenise the art world are interlinked with climate urgency. This means biennials but it also means art institutions, art markets, art critique, art professionals need to engage with them and transform. The proposal of the Sámi Pavilion is a response to this call from an Indigenous perspective. 

Three Sámi artists have been selected to take a lead in the pavilion to transform it. In addition a curatorial group is put together including to leading Sámi voices in Sámi academia Liisa-Ravna Finbog (who is preparing a PhD in museology from an Indigenous perspective) and Sámi traditional knowledge bearer Beaska Niillas, working with myself. We will be assisted by Sámi artist and OCA Project Officer Raisa Porsanger, and Norwegian art historian and OCA Project Officer Liv Brissach. Together this group endeavour to centre Sámi and Indigenous perspectives in our thinking, method and practice.

Each artist was asked to choose a person from the Sámi community to be a discussion partner, providing them on a 1:1 basis with council where needed. They have all chosen elders in their communities, Pauliina  Feodoroff, will be guided by Sámi educator and professor emerita Asta M. Balto, Máret Ánne by reindeer herder and Sámi knowledge bearer Káren E. M. Utsi and  Anders Sunna by Sámi professor of law and juoigi (practitioner of joik, the Sámi musical practice) Ánde Somby. And this seems specially important as it emphasizes the relevance of elders as knowledge bearers and transmitters of that knowledge to younger generations

The entire project benefits from the council of two Indigenous peers who have tremendous local and global experience of working in the art world centring Indigenous perspectives. Anishinaabe a curator Wanda Nanibush and Wiradjuri artist and curator Brook Andrews (see press kit). They have both visited Sápmi (in 2019) in one of OCA´s visitor programmes and in connection with Dáiddadállu´s SapmiToo, so they are well versed with Sámi practices and concerns.

There will be a few other ways we will endeavour to centre Sámi and Indigenous knowledge, thinking and methods in our project, from mediation to publication, but more information on this will be released at a later stage.

Del dette

Share This Post

[ssba]

Dáiddadállu, Forest People ja internášunála márkanfievrrideapmi // Dáiddadállu og Forest People bak internasjonal markedsføringskampanje

15-10-2020


Lisa Marie Kristensen ja Per-Josef Idivuoma. Govven: Ánne Kátjá Gaup

Dáiddadálu ovdanahttinprošeakta vánddarda Guovdageainnus máilmmi stuorámus dáiddalávdái Italiai. Lisa Marie Kristensen ja Per Josef Idivuoma leaba iežaska ođđa fitnodaga Forest People bokte buvttadan filbmaportreahtaid Veneziabiennale márkanfievrrideami váste.

Ovdanahttinbargu šattai internášunála márkanfievrrideapmin
Dáiddadállu álggahii ovdanahttinbargguin 2018:is, mas mihttu lei ráhkadit filmaportreahtaid mat čalmmustahttejit Dáiddadálu dáiddariid ja sámi dáidagiid, ja dieinna lágiin boahtit eambbo oidnosii. 

Prošeakta mas ledje earret eará bargobájit, gelbbolašvuođa huksemat ja filbmabuktagat, lea duođaid lokten Dáiddadállu ja sin dáiddáriid. Beroštupmi badjánii maid jođanit sin gaskkas geat leat oaidnán filbmaportreahtaid ja gullan prošeavtta sisdoalu birra. Earret eará háliidii Office for Contemporary Art Norway (OCA) geavahit Máret Ánne Sara filbmaportreahta márkánfievrridandihte Sámi Paviljonga Venezia Biennalenis. Sii diŋgoje vel guokte filmma Forest People fitnodagas mat galge leat Anders Sunna ja Pauliina Feodoroff birra geat maid leaba válljejuvvon ovddastit sámi Venezia biennalii. 

– Mii leat nu rámis daiguin filmmaiguin maid leat buvttadan ovttas Lisa Marie Kristensen ja Per Josef Idivuoma Forest People AS bokte. Ahte OCA ostte Máret Ánne filmma ja vel jerre geavahit min formata internášunála márkanfievrrideapmái, na dat gal čájeha min nanu ja deŧalaš barggu min ovdanahttinprošeavttain. Mii illudit čájehit buot min filmmaid, muitala Dáiddadálu beaivválaš jođiheaddji, Dine Arnannguaq Fenger Lynge. 

Dáiddadálu beaivválaš jođiheaddji, Dine Arnannguaq Fenger Lynge. Govven: Ánne-Kátjá Gaup

 

Hutkáivuohta ja ođđa fitnodat
Lisa Marie Kristensen ja Per Josef Idivuoma leaba hutkás bárra. Soai leaba buvttadan olu buriid prográmmaid, earret eará Sápmi Sessions, Smaker fra Sápmi ja Boazuvázzit ovttas SVT:ain ja NRK:ain. 2017:is fárriiga Stockholmas ruoktot Guovdageidnui. Soai leaba máŋga jagi bargan iešguđet bargosajin, muhto guhka leaba niegadan ásahit iežaska aksjefitnodaga. Soai fuobmaiga ahte Guovdageaidnu lei rievttes báiki ásahit fitnodaga, ja nie riegádii ge Forest People AS. Vuosttaš bargu ođđa fitnodagas lei buvttadit 19 filbmaportreahtaid Dáiddadálu ovddas, mii ges álggahii ovttasbarggu OCA:in.

 

Movt lei bargat dáinna bargguin?
– Lea miellegiddevaš oažžut ovdan daid olbmuid mat leat dáidagiid duogábealde, ja oaidnit ahte juohke mearrádusa maid váldet, vuolgá sin ruovttuin. Lei buorre muitalit dáid olbmuid birra nu ahte juohkehaš, vaikko gos leažžá, sáhttá ipmirdit sin. Leašgo Guovdageaidnulaš dahje New Yorkas, sáhttá goitge relateret go oaidná eahpevuoiggalašvuođa nuorra agis ja movt lea go juoga váldo eret olbmos mii ii goasse boađe šat. Dát golbma dáiddára leat buohkat lokten áššiid mat dáhpahuvvojit sámis, máilbmái iežaset dáidagiid bokte. Lea leamašan hui miellegiddevaš čuvvodit sin. Buot golmmas leat hui nanu olbmot, muitala Lisa Marie Kristensen. 

 

Maid mearkkaša dunnuide ráhkadit filmmaid mat galget čájehuvvot stuorra internášunala lávddiid alde? 
– Munnuide ii leat nu deŧalaš justte diet gosa dahje masa munno buktagat galget. Muhto dál go letne beassan filbmet golbma earenoamaš nanu olbmuid ja go besse čájehit sin muitalusaid munno iežame oainnu mielde, dat gal baicca mearkkaša hui ollu munnuide. Moai álo háliidetne ahte olbmot geaid dovde ja olbmot munno birrasis galget ipmirdit munno filmmaid ja juogaladje sáhttit dovdat iežaset dain filmmain. Ii dan baljo beasa dahkat nie stuora lávddiid alde, muhto dál beasaime dan dahkat ja munno mielas lei hui somá, loahpaha Kristensen. 

//

Et kunstfaglig prosjekt fra Dáiddadállu, i lille Kautokeino, fronter plutselig en internasjonal markedsføringskampanje til verdens største kunstscene. Vi snakker om Veneziabiennalen, forest People AS med Lisa Marie og Per Josef bak styret, og synliggjøringsprosjektet ved Dáiddadállu.  

Kunstfaglig utviklingsprosjekt ble til internasjonal kampanje 
Målet med prosjektet som Dáiddadállu satte i gang i 2018, var å synliggjøre hver enkelt kunstner og samisk kunst, og slik utvide nedslagsfeltet for synlighet, visninger og samarbeid. Prosjektet med kurs, kompetanseheving, og filmprodukter har gitt et enormt løft for både DD og våre individuelle kunstnere og prosjektet har vakt stor entusiasme blant de som har fått innblikk i filmene og prosjektets innhold. Blant annet ba Office for Contemporary Art Norway (OCA) om å få bruke kunstnerportrettet av Maret Anne Sara til den internasjonale markedsføringskampanjen rundt Venezia Biennalen i 2022, samt om å bruke formatet som DD og Forest People AS hadde utviklet, til å lage ytterligere to lignende kunstnerportretter av de to andre samiske kunstnere, Anders Sunna og Paulina Feodoroff. 

– Vi er kjempestolt over produktet som vi har produsert sammen med våre kunstner partnere Lisa Marie Kristensen og Per Josef Idivuoma ved Forest People AS. At OCA kjøpte opp filmen av Maret Anne og deretter spurte om å bruke formatet vårt til internasjonal lansering av noe så stort som dette, viser at vi har et solid og viktig faglig produkt på bakgrunn av prosjektet som vi har gjennomført. Vi er kjempe stolte og gleder oss til å vise fram flere av Dáiddadállu Stories filmene, sier daglig leder på Dáiddadállu, Dine Arnannguaq Fenger Lynge. 

Gründere og skapersjeler
Lisa Marie Kristensen og Per Josef Idivuoma er et kreativt par både profesjonelt og privat. de har mektige produksjoner bak seg i regi av SVT og NRK som for eksempel Sápmi Sessions, Smaker fra Sápmi og Boazuvázzit. I 2017 besluttet de derimot å flytte fra Stockholm og hjem til Kautokeino. Etter mange år i ulike kanaler og ulike plasser, hadde de lenge hatt en drøm å om starte eget produksjonsselskap helt på egne premisser. Da var Kautokeino det beste stedet å gjøre det på. Det første prosjektet på nyetablerte Forest People ble da 19 kunstnerportretter for Dáiddadállu, som igjen førte til dette prosjektet sammen med OCA. 

Hvordan har det vært å jobbe med dette prosjektet? 
– Det har vært interessant for meg å få frem menneskene bak kunsten, å se hvordan alt de gjør har en enorm drivkraft i noe hjemmefra. Noe som har skjedd eller skjer og noen urett de vil løfte fram i lyset. Samtidig var det fint å fortelle om disse personene slik at alle, uansett bakgrunn, kan forstå dem. Uansett om man er fra Kautokeino eller New York så kan man relatere til å se urettferdighet fra en ung alder og det å bli frarøvet noe som du aldri mer får tilbake. Disse tre personene har det til felles at når alt annet har mislykkes, rettens vei, medier, osv, så har de klart å formidle til en hel verden hva som skjer i Sápmi, gjennom sin kunst. Det har i det hele tatt vært spennende å følge disse tre kunstnerne. Alle tre står støtt som fjell, og de er aldri unnskyldende. Likevel er de ydmyke, sier Lisa Marie Kristensen etter lanseringen av kunstnerportrettene.  

Hva betyr det for dere som filmskapere – og for deres deres selskap – å levere filmer til en så stor og viktig plattform? 
– For oss spiller det ingen rolle om det er en stor eller liten plattform når vi lager ting. Det har ingenting med drivkraften vår å gjøre. Det som har vært betydningsfullt er å få ganske frie tøyler til å filme tre enormt sterke personer å fortelle deres historier fra vårt eget perspektiv. Det har betydd mye for oss som filmskapere. Vi har alltid en tanke om at folk vi kjenner og folk rundt oss skal forstå våre filmer og kjenne seg igjen i de, og det er så sjelden man får den muligheten til det på store plattformer, det var kult med dette prosjektet, avslutter Kristensen.

Del dette

Share This Post

[ssba]

Dáiddadálu Máret Ánne Sara válljejuvvon Venezia biennalii // Dáiddadállus Máret Ánne Sara utvalgt til Veneziabiennalen i 2022

14-10-2020


Govven: Marie Louise Somby/Árvu

 

Dáiddadálu vuođđudeaddjii, Máret Ánne Sara, lea fas dáidagiid sáddeme Dáiddadálus máilbmái. Dán have Italiai ja Venezia Biennalii. 

Golbma jagi áigi lei Documenta 14, dál ges La Biennale Di Venezia, máilmmi stuorámus dálaáiggi dáiddačájáhus. Jagi 1895 álggahuvvui Venezia biennalen, ja nu lea ge maid máilmmi boarraseamos dáiddačájáhus.

Covid-19 dihte lea Venezia biennale maŋiduvvon 2021:s 2022:ii, ja dál galgá vuohččan leat Sámi paviljonga, go Davviriikkalaš Paviljonga Giardinis rievdaduvvo Sámi Paviljongan. Kurator Katya Garcia Anton lea bovden golbma sámi dáiddáriid ovddastit Sámi; Paulina Feodoroff, Anders Sunna ja min iežamet Máret Ánne Sara. 

Máret Ánne, movt dovdo válljejuvvot máilmmi stuorámus dáiddačájáhussii?
– Wow, dat lea jáhketmeahttun. In máhte riekta ipmirdit movt mus lea nu lihkku ja man stuora dáhpáhus dát lea. 2017s ledjen Documentas iežan dáidagiin ja dalle lei jo áibbas jáhketmeahttun. Dál lea seamma dovdu. Lea sihke jáhketmeahttun, ilgat, somá ja miellegiddevaš. Mu dáidda lea dakkár go lea ja jurddašalán movt son olbmot dán vuoro dan vuostáiveldet ja movt sii dan lohket dahje ipmirdit. Máid dat dán háve buvttašii gehččiide, birrásii ja jurdagiidda? Dan lea álo miellagiddevaš oaidnit.   

 

Movt álggii? Gii válddii oktavuođa duinna?
– Kurator Katya Garcia Anton váldii muinna oktavuođa, čilgii iežas kuratoralaš jurdaga ja jearai searvvan go. Vastidin ahte dieđusge searvvan. Lea stuora gutni jerrojuvvot ja lean guhkka jo bargan dán čájáhusa váste. Iežan mielas lea hui erenoamáš dáidda máid dál ráhkadan, ja illudan dan juogadit earáiguin. 

 

Makkár dáidaga sáddet Veneziai?
– Dán háve lea earalágan dáidda go dat máid oinniimet Documentas 2017s. Mu dáidda lea álo čuvvon eallima maid vuoiŋŋan. Ollu lea dáhpáhuvvan, mii lea duvdán dáidaga eará hámiide. Jáhkán goitge ahte olbmot dovdet mu dáidaga sihke hámi, sisdoalu ja digáštallama dáfus. Buot manná giehtalagá. It sáhte ovtta čuoldit eret nuppis. 

 

Makkár vuordámušat leat Venezia biennalenii, ja maid mearkkaša dutnje ja Sápmái?
– Oj, in duođas oba dieđe maid galggašii vuordit. Sávan ahte dáiddamáilbmi váldá vuosttá min dáidaga rabás mielain ja veahánaš kontekstuella ipmárdusáin. Muđui lea báhá dubmet eamiálbmot dáidagiid primitiivan dahje stereotiipalažžan nu movt dávjá leat vásihan. Viidásit sávan ahte mii nagodit čalmmustahttit áššiideamet ja bohccidit ságastallamiid mat buvttásšedje buori min guovlluide ja servodahkii, muitala Máret Ánne. 

 

Historjjalaš dáhpáhus
Sámi dáiddarat Feodoroff, Sunna ja Sara ovddastit Suoma, Ruoŧa ja Norgga, riikkat mat gullet Davviriikalaš Paviljongai. Kurator Garcia Anton hástala geahččat Sámi paviljonga ja sámi nu movt lei álgoálggu rájes, namalassii álbmot guhte ásse davvin gos eai gávdnon riikarájit. 

– Rievdadus Davviriikkalaš paviljongas Sámi paviljongii lea álgoálbmogiid earenoamašvuođa váste, ja galgá čalmmustahttit dáiddáriid ja sin oktavuođa ruovttuideaset, mii lea Sápmi. Symbolalaččat váldit eret buot koloniala daguid mat vigge hávkadit sámi kultuvrra ja sámi guovlluid. Venezia Biennales ii leat agibeaivves leamašan paviljonga mas dušše sámi dáiddárat leat mielde, ja dál lea vuosttaš geardde go paviljonga dohkkeha sápmelaččaid nášuvdnan internášunala paviljongas, muitala kurator Katya Garcia Anton. 

//

Dáiddadállus initiativtaker, Máret Ánne Sara, sender igjen kunst rett fra Dáiddadállu til verdens største kunstutstilling. Denne gang til Italia og intet mindre enn Veneziabiennalen. 

For tre år siden var det Documenta 14, nå er det altså La Biennale Di Venezia, det som omtales som verdens største samtidskunstutstilling. Biennalen startet opp i 1895, og er dermed verdens eldste kunstbiennale. 

På Venezia biennalen som pga. covid-19 er utsatt fra 2021 til 2022, vil det for første gang finnes en samisk paviljong da den Nordiske Paviljongen på Giardini transformeres til Samisk paviljong. Kurator Katya Garcia Anton har invitert tre kunstnere til å representere Sápmi; Paulina Feodoroff, Anders Sunna og Dáiddadállus egen Máret Ánne Sara.

 

Máret Ánne, hvordan føles det å bli valgt ut til å stille ut kunsten din på verdens største kunstutstilling?
– Wow, det er nesten ikke til å tro. Klarer nesten ikke å forstå hvor heldig jeg er og hvor stort dette er. I 2017 var jeg på Documenta med kunsten min, og da hadde jeg samme følelse som jeg har nå. Det er helt utrolig, skummelt, morsomt og spennende. Kunsten min er som den er, og jeg tenker på hvordan folk vil ta imot kunsten og hvordan de tolker den denne gangen. Hva vil den gi til publikum, samfunnet og tankesett? Det er alltid givende å se. 

Hvordan startet dette?
-Kurator Katya Garcia Anton kontaktet meg, forklarte hennes kuratoriske tanke og spurte om jeg kunne tenke meg å være med. Jeg svarte selvfølgelig ja! Det er en stor ære å bli spurt. Siden har jeg jobbet med konseptet mitt til biennalen og er allerede godt i gang med produksjonen. Jeg synes selv at det er en veldig ny kunst for meg dette som jeg nå jobber med. Det er veldig spesielt i mine egne øyne, og jeg gleder meg til å dele det med andre.  

Hva slags verk sender du til Venezia?
-Denne gangen er kunsten annerledes enn det vi så på Documenta 14 i 2017. Kunsten min har alltid tett fulgt pulsen i samfunnet og livet i seg selv. Mye har skjedd, som har innvirket på livet, som igjen har påvirket tanker og kunsten. Jeg tror likevel at folk vil kjenne igjen kunsten min på både form og innholdsmessig diskurs. Det vil alltid gå tett hånd i hånd. 

Hvilke forventninger har du til Venezia biennalen, og hva vil dette bety for deg og for Sápmi?
-Oi, jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal forvente. Jeg håper at kunstverdenen tar godt imot vår kunst med åpent sinn og med kontekstuell forståelse. Ellers er det fort gjort å dømme urfolkskunst som primitivt eller stereotypisk slik vi ofte har opplevd. Videre håper jeg vi klarer å synliggjøre våre hjertesaker saker og åpne opp for samtaler og diskusjoner som forhåpentligvis kan bidra til forbedringer for land, liv og samfun, forteller Máret Ánne. . 

 

Symbolsk og historisk
De tre Samiske kunstnerne Feodoroff, Sunna og Sara representerer de tre Nordiske land Finland, Sverige og Norge som står bak den Nordiske paviljongen, mens Garcia Anton utfordrer til å se på den Samiske paviljongen og Sápmi som den pre-nasjonale og grenseløse tilstedeværelsen i Norden.  

-Transformasjonen av den nordiske paviljongen til den samiske paviljongen er en handling av urfolks suverenitet som fremhever kunstnerne og deres forhold til sitt hjemland Sápmi; et område som pre-daterer begrepet Norden, og presenterer en paviljong som omfatter land og folk i det som opprinnelig var en grenseløs region. Det er en symbolsk reversering av koloniale krav som har forsøkt å slette samisk land og kultur. Det er historisk i Venezia Biennalens historie at en paviljong presenterer utelukkende samiske kunstnere, og at en paviljong anerkjenner samene som en nasjon i en internasjonal paviljong, sier kurator Katya Garcia Anton. 

Del dette

Share This Post

[ssba]
© 2021 Daiddadallu
Site Dsign: PTP