Artists Collective | Kautokeino

Vi skal snakke om bomber og følelser!

17-01-2017

kan det smelle bloggbilde

Pile o´Sapmi inviterer til kruttsterk samtale.

– Vi skal snakke om bomber og følelser, sier kunstneren Maret Anne Sara i et personlig innlegg om både rettssaken, lillebroren, kunsten og programposten for Pile o´Sápmis kunstner samtaler.

 

Det nærmer seg rettssak. Snart skal lillebror ta på seg kofta og igjen gå skrittene til rettssalen, denne gangen i Tromsø. Staten behandler han som en kriminell som skal tas og straffes på alle tenkelige måter. Være seg bøter, rettssak eller tvangsslakting. Han skal tas fordi han nekter å gi opp livet sitt slik han ønsker og kjenner det, nekter å gi opp den tradisjonelle samiske næringen, kulturen og rettighetene sine. Staten står klar med kvessede kniver for å se Jovsset Antes eiendom og livsgrunnlag, slaktes til konkurs.

Lillebror står i tøff kamp mot en kjempe som virker å være høy på maktsteroider. Indre Finnmark Tingrett ugyldiggjorde slaktekravet i mars 2016, fordi det medfører et så stort tap at Jovsset Ante faktisk vil være konkurs. Kravet bryter med eiendomsretten som er vernet av europeiske menneskerettigheter, men til tross for det -staten nekter å gi seg. De anker saken og mens vi venter på neste rettssak, kommer det et nytt varsel. Denne gangen varsles det om iverksettelse av tvangsslakting som følge av at kravet ikke er fulgt opp (Altså kravet som nettopp ble ugyldiggjort ved en domsavgjørelse). Statsmyndighetene fortsetter samtidig å sende ut løpende dagsmulkter og beskriver i sitt varsel hvordan staten ved tvangsslakting, henter inn flokken hans når som helst og uten at han, siidaaandelsinnehaveren, trenger å være tilstede. For å være helt ærlig, så holdt det på å bikke over for meg når jeg så det brevet som lillebror viste meg over middagsbordet hos mamma. Makan til avmaktsfølelse skal man grave lenge og dypt etter. Hva pokker gjør man da? Når man har tatt kampen i sitt liv, vunnet, men ikke det engang virker å ha noe å si. Det er angst i et nøtteskall om jeg skal beskrive følelsen, og jeg må nok en gang spørre meg; hva med lillebror, hvordan føles dette for han? Denne kampen for overlevelsen, for rettighetene, begynte ikke i fjor da Jovsset Ante første gang gikk inn i rettssalen. Saken har pågått i årevis, der formynderhånden har strammet grepet tettere og tettere til vi nå knapt klarer å puste lenger. Reindriftsutøvere står i dag innesperret i hjørnet, og eneste veien ut er en kostbar og tung rettssak som ingen kan garantere for. Staten frarøver oss land til fordel for sine storslåtte industriplaner, og har justert lovverket for å fritt kunne slakte ned flokkene våre med loven i hånd og straffe de som ikke lystrer.

Jeg føler desperasjonen over dette enorme overgrepet mot min lillebror, mot reindriftsutøvere, mot næringen og kulturen vår. Jeg grøsser av redsel over den manglende rettssikkerheten vår og hjertet banker av sinne når jeg pakker med meg sjela vår, reinhodene, med skudd i panna. De skal med til Tromsø. Til rettssaken og til Pile o´Sápmi, den kunstneriske protesten og synliggjøringen der vi prøver å få i gang en oppegående debatt om det som nå skjer. Reinhodene skal med og en hær av kunstnere skal med til neste runde i ringen, eller rettere sagt i retten. Det er på tide å kvesse pensler, stemmebåndene, ja alle kunstneriske verktøy vi har, for det er bortimot det eneste vi har i kampen mot dette monsteret. Våpnene våre er rettssak og protest, være seg kunst eller aktivisme. Det er det vi har i et demokrati der sametinget er satt til å vokte våre rettigheter, men ikke har noen reell makt i noen av sakene som gjelder oss og våre liv. Jeg tar meg tid til kjenne på alle disse følelsene som koker i meg og tenker igjen, hvordan har andre det? Ikke bare lillebror men reindriftsutøverne som ikke ser noen løsning for samtiden eller framtiden? Eller de som har innsett at statspolitikken bærer rett vest for oss hva gjelder våre rettigheter i dette landet. Det jeg føler er kanskje bare toppen av isfjellet. Jeg tenker videre at disse følelsene er viktige. De er drivkraften i meg og mitt arbeid, men kan det være drivkraft til noe annet? Vi har med oss Anders Sunna, som maler bomber for å advare om konsekvensene av undertrykkelse og vi har med oss Niillas Somby som for 30 år siden sultestreiket seg og tente opp sprengstoff for at staten skulle erkjenne seg tanken om samiske rettigheter. Hvorfor tyr man til et så alvorlig språk?

– Om man holder på på denne måten, så kan det gå riktig ille til slutt, sier Sunna.

-Jeg mistet den ene armen og det ene øyet og var jaktet på som Skandinavias verste terrorist, sier Somby.

I stedet for å sensurere Sunna slik politikere har foreslått, la oss heller ta en prat om det han vil snakke om og det Niillas har opplevd. Opplevelsene av statlige og storpolitiske overgrep. Følelsen av å være rettsløs. Skal vi ta Sunnas advarsler på alvor? Kan det smelle? Og i så fall, hvordan og i hvilken retning? Jeg tenker først og fremst på den menneskelige psyken, både individuelt og kollektivt. Mulighetene er både mange og mørke og vi må ta praten. Pile o´ Sápmi tar derfor bladet fra munnen og inviterer inn  ”geriljasamen” Anders Sunna som maler militante advarsler og Niillas Somby, den samiske aktivisten som var villig til å ofre livet for samiske rettigheter.

 

Kunstnersamtalen vil finne sted på Small Projects Gallery, onsdag 25 januar kl 18:00.

Hjertelig velkommen!

 

 

Følg Pile o´Sápmi for flere nyheter og event oppdateringer.

 

Les flere omtaler og beskrivelser av Pile o´Sápmis programposter på Dáiddádallu sin hjemmeside

 

Andre Pile o´Sápmi eventer i Tromsø under rettssaksuka:

 

Utstillingen bly manifestasjoner

 

Utstilingen Hjertet i hjemmet

 

Trekning – Pile o´Sápmi kunstlotteri

 

Street art – Sunna &Sina goes Pile o´Sápmi

 

Pile o´Sápmi musikk og mingel

 

Gateutstilling: Suohpanterror@ Pile o´Sápmi

 

 

 

 

 

Del dette

Nominasjon og kunstnerskapsstøtte til Elle Sofe Company

30-08-2022

Det er store ting på gang hos Elle Sofe Company. Elle Sofe Company er et av seks scenekunstkompanier som får en fireårig kunstnerskapsstøtte fra Kulturrådet. I tillegg er også forestillingen “Vástádus Eana – The Answer is Land” nominert til kunstkritikerprisen av Norsk kritikerlags Seksjon for teater, musikk og dans.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

Spennende samarbeid mellom ISFI og Dáiddadállu – Dáiddadállu produserer åpningen av ÁRRAN 360°

10-08-2022

SNEAK PEAK: ÁRRAN 360° filmlávvu
Govven/Foto: Knut Åserud

I samarbeid med Dáiddadállu – Samisk kunstnerkollektiv Kautokeino, feirer Internasjonalt Samisk Filminstitutt verdenspremieren for ÁRRAN 360° ved å bringe noen av de mest aktuelle navnene fra den samiske samtidskunstscenen til Venezia.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

Gelddolaš ovttasbargu gaskal Dáiddadálu ja ISFI – Dáiddadállu buvttada ÁRRAN 360° rahpandoaluid

SNEAK PEAK: ÁRRAN 360° filmlávvu
Govven/Foto: Knut Aaserud

Ovttas Dáiddadállu – Artist Collective Guovdageaidnu, Internašunála Sámi Filbmainstituhtta ávvuda ÁRRAN 360° vuosttaščájáhusa, ja bovdejit áigeguovdilis sámi dáiddáriid Veneziai.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

Rámiduvvon Vástádus Eana čájehuvvo Guovdageainnus

24-06-2022

Govven: Antero Rein

Čakčat čájehuvvo viimmat rámiduvvon dánsunčájálmas Vástádus Eana – The Answer is land Guovdageainnus, Elle Sofe Sara ruovttubáikkis. Čájálmasa váldosáhka lea searvevuohta ja fuolkevuohta olbmuid gaskkas ja olbmuid ja eatnama gaskkas.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

Kritikerroste Vástádus Eana kommer til Kautokeino

Fra danseutstillingen vástádus eana

Bilde: Antero Hein

Til høsten vises endelig den kritikerroste dansejoikeforestillingen Vástádus Eana – The Answer is land i Elle Sofe Saras hjembygd Kautokeino. Fellesskap og slektskap mellom mennesker og med naturen er hovedtemaene i forestillingen.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

Viktig milepæl og omfattende innovasjon – Spennende år for Dáiddadállu

20-01-2022

Fra annonseringen av The Sámi Pavillion. Oktober 2020 i Sametingets plenumssal. Foto: Eirin Torgersen / OCA

 

Dáiddadállu ønsker alle våre kunst- og samarbeidspartnere et godt nytt år! Vi er ekstra spent og glad ved inngangen til dette året, fordi det byr på mye spennende for Dáiddadállu både som institusjon og kunstnerkollektiv. Blant de aller største hendelsene er Veneziabiennalen og et omfattende utviklingsprosjekt. I tillegg til dette har vi flere begivenhetsrike prosjekter som vi kommer tilbake til.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

Dehálaš olahus ja eanet innovašuvdna  – Gelddolaš jahki Dáiddadálus

Sámi Pavillion almmuheamis. Sámedikkis. Govven: Eirin Torgersen / OCA

 

Dáiddadállu sávvá buot min dáiddár- ja ovttasbargoguimmiide buori ođđa jagi! Dán ođđajagimánus mis leat earenomáš stuorra vuordámušat go 2022 buktá olu gelddolaš dáhpáhusaid ja prošeavttaid Dáiddadállui sihke institušuvdnan ja dáiddárkollektiivan. Veneziabiennála ja viiddis ovdánahttinprográmma leat muhtin min stuorámus dáhpáhusain, muhto dát lea dušše unna oasáš min doaimmain 2022:s.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

EadnámetMaid part II program

27-10-2021

EadnámetMaid Part II álgá diibmu 12:30 Ruonaeanan áiggis. Norgga áigi dii: 16:30. 
EadnámetMaid part II starter kl. 12:30 Grønlandsk tid (Norsk tid 16:30). 

Del dette

Share This Post

[ssba]

EADNÁMETMAID joatká Kalaallit Nunaatas/EADNÁMETMAID continues on Kalaallit Nunaat

25-10-2021

(scroll down for English)
Luonddu billisteapmi – čuohcá go dat olbmuide ja dearvvašvuhtii? Dáiddadállu joatká dehálaš ságastallamiiguin Eatnámet Maid prošeavtaš mii dál lágiduvvo Ruonaeatnamis ja Nuuk Nordic kulturfestiválas. 



Buolli báhkká fáddá
Eadnámet Maid! lea deaivvadeapmi gos dáidda ja ságastallan lea guovddážis. Dáidagiid ja ságastallamiid bokte loktejit dáiddárat dehálaš ja áigeguovdiliš fáttáid min servodagas. Sihke ruvket ja bieggamillut leat buolli áššit maiguin eankilolbmot ja Sámi servodat lea guhka rahčan. Dáiddárat oidnet dárbbu loktet olmmošlaš beliid dáin áššiin. Movt luonddu illásteapmi váikkuha olbmuid, eallima ja dearvvašvuođa min servodagain? Jearrá ge Dáiddadállu go dál bovde ságastallamiidda Ruonáeatnamis.  

– Eananillástemiin ii leat geahči ja dat váikkuha min eallima, birgema ja maid min jurdagiid sihke praktihkkalaš dásis ja maiddai hui čiekŋalis silolaš dásis. Mii fertet dán birrá ságastit dadjá Dáiddadálu fágalaš jođiheaddji Máret Anne Sara.


Máret Ánne Sara. Govva: Árvu

Digitála čovdosat bukte ođđa vejolašvuođaid
EadnátmetMaid galggai diibmá čohkket dáiddáriid, akademia, politihkkáriid ja earáid miehtá Sámi ja maiddái eará eamiálbmot dáiddáriid, njeallje beaivvi guhkosaš prográmmii mas galge čájáhusat, ságastallamat, ovdanbuktimat ja eambbo. Go covid lassanii davvi-Norggas, šattai prográmma oalát rievdaduvvot oanehis áiggis. 

-Mii šattaimet lágidit hybrida deaivvadeami vai eai čoahkkanan olu olbmot seamma sadjai ja nu bovdiimet máilmmi deaivvadeapmái digitála čovdosiid bokte. Mis ledje olbmot mielde miehtá Sámi, ja maid eará eamiálbmot oasseváldit. Ovttas ovttasbargoguimmiiguin KulturSámis ja Sámeráđiin, álggaheimmet digitála ovttasbarggu vaikko ii oktage mis lean bearehaga bargan prográmmabuvttademiin dáinna lágiin. Ovttasráđiid ja buriin vehkiin čađaheimmet máilmme fiinna, digitála deaivvadeami ja mii leat hui duhtavaččat EadnámetMaid vuosttaš osiin. Dál nu go diibmá, oassálastet muhtumat streama bokte ja earát festiválas. Mis leat buorit vásáhusat lágidit digitála deaivvademiid ja iluin muitalit ahte EadnámetMaid part II sáhttá čuovvut streama bokte, dadjá Lynge. 


Álgoálbmot ovttasbargu deŧalaš
Eamiálbmogat miehtá mailmmi vásihit hástalusáid dálkkádatrievdamiid ektui ja luondduillástemiid dihte. – Dáin áššiin leat erenoamáš stuora váikkuhusat eamiálbmot olbmuide ja servodagaide danne go min guovddáš ealáhusát ja kultuvra lea ain nu čavga gittá luonddus ja das ahte luondu birge. Justte danne go mis leat nu stuora oktasaš hástalusat, de lea dehálaš gulahallat ja ovttasráđiid jurddašit ja bargat eará álgoálbmogiiguin, dadjá Máret Anne Sara. 

– Mii galggaimet diibmá jo bovdet Inuihtta dáiddáriid Kalaallit Nunaatas EadnámetMaid deaivvadeapmái dáppe Sámis muhto Covida dihte ii šaddan nu. Dál mii viimmat beassat čađahit deaivvadeapmi ja nu hukset ovttasbarggu ja gulahallama mas mii oaidnit hui stuora árvvu, dadjá Dine Arnannquak Fenger Lynge.  


Dáiddadálu beaivválaš jođiheaddji, Dine Arnannguaq Fenger Lynge. Govva: Arvu

Nuuk Nordic Talk Stage
Nuuk Nordic lea Ruonaeatnama stuorámus kultur ja dáiddafestivála mii lágiduvvo juohke nuppi jagi. Dáiddadállu lea mielde lágideame ságstallanarena NNK Talk stage gos dáiddárat, dutkit ja earát deaivvadit. “EadnámetMaid – NunarputAamma- The LandToo” prográmmas leat sáhkavuorut, ságastallamat, ja maiddái dáiddalaš ovdanbuktimat ja filmmat. Mis leat áibbas ođđá dáiddabuvttadeamit ja miellagiddevaš ságastallamat. Šaddá nu máilmme gelddolaš, dadjá Dine Arnannquak Fenger Lynge. 

 

Prográmma 
Nuuk Nordic Kulturfestivála álgá duorastaga 28.10 ja bistá 31.10.21 rádjái: 

 

EadnámetMaid 28.10
12:35 

  • Presentation of Dáiddadállu Dine Arnannguaq Fenger Lynge  
  • Presentation of EadnámetMaid by producer Maren Benedicte Nystad Storslett 
  • Digital greetings from Mari Boine 
  • Digital greetings from Silje Karine Muotka, president of Sámi Parliament in Norway
  • KlimaTerra by Anitta Suikkari and Hilde Skancke Pedersen- An artistisk walkthrough 

 13:40

  • Screening of Ealát by Elle Márjá Eira  
  • Q&A with Elle Márjá Eira and Ánne Kátjá Gaup

14:25 De språkløse

 

15:00 EadnámetMaid:
Violence and abuse against nature. How does it affect mental health, especially in indigenous societies?

  • Marit Anne Sara: Pile O Sápmi presentation
  • Sunna Nousuniemi: Screening: “Gáidat/Máhccat”
  • Talk between artists Máret Ánne Sara, Sunna Nousuniemi, Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Ivinnguaq Storck Høegh. 


Friday 29th October Reflecting NNK
14:15  Sculptures Elle Márjá Eira, Jeannette Ehlers, Lill Frederiksen Chemnitz Moderated by Mathias Danbolt 

 

Saturday 30th October Reflecting NNK
13:15 – 14:00 Self organization/Self-determintation in cultural programs

  • Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Dáiddadállu
  • Jonas Nilsson, Nuuk Nordisk 
  • Moderatorated by Sandra Marja West, RidduRiddu 

15:15 -16:30 MÁZE AND MÁZEJOAVKU 

  • Presentation of Susanne Hætta 
  • Talk between Hans Ragnar Mathisen (TBC), Susanne Hætta, Joar Nango 
  • Screening of Dál lea doarvái / Nok er nok / Enough is enough by Gunilla Bresky and Ken Are Bongo

 

EadnámetMaid lágiduvvo Dáiddadálu bokte, ovttas Sámedikkiin ja Office for Contemporary Art Norway (OCA) ja lea joatka OCA guhkitáiggi áŋgiruššamis Mázes, ikonalaš gilli sámepolitihka oktavuođas, ja OCA barggu ásahit internationála dáiddárresideansa álgoálbmotdáiddáriidda.

Liŋkka deaivvadeapmái almmuhuvvo gaskavahkku. 

(ENG)

EADNÁMETMAID continues on Kalaallit Nunaat

Violence against nature – does it affect people and health? Dáiddadállu continues with important conversations during EadnámetMaid! the project which is now being arranged at the Greenland and Nuuk Nordic Culture Festival.

EadnámetMaid is an event where art and conversation are in focus. Through art and conversations, artists raise important and current topics in our society. Mining and wind turbines are hot topics that both individuals and the Sami community have struggled with for a long time. Artists see a need to elevate the human aspects in these matters. How do encroachments on nature affect people and health?

– Abuse of nature has no boundaries and it affects our lives, living conditions and also our thoughts. We have to talk more about this, says Dáiddadállus’ subject leader, Máret Anne Sara.

 

Digital solutions provided new opportunities
Originally, last year EadnámetMaid was to bring together artists, academia, politicians and others from all over Sápmi, and the indigenous artists in a 4-day packed program with exhibitions, talks, presentations, performances and concerts. As the corona situation in the county was out of control with the spread and closure of hospitals, the entire program had to be changed just weeks before.

 

– We had to carry out a hybrid event by limiting the event to local participation only and inviting the world in through the digital channels. We had participants from all over Sápmi; south, east, west and north, in addition to participants of other indigenous peoples. Together with our partners in KulturSápmi, the Sami Council introduced a digital collaboration that none of us had much experience with in program production. But with combined efforts and technical assistance, we conducted a fantastically nice, digital collection where the theme of the project was worthily illuminated according to the circumstances and we are very pleased with the result in the first part. Now as last year, some participate via stream and others at the festival. We have gained good experiences with arranging digital meetings and can happily say that EadnámetMaid part II can be followed via stream, says Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Daiddadallus managing director.

 

Valuable collaboration with our indigenous sisters and brothers
Indigenous peoples around the world are experiencing challenges from climate change and abuses of nature. – In these cases, the impacts on indigenous societies are enormous because our culture and primary industries are so strongly linked to nature. Because we have the same challenges, it is important to communicate and think together and work with other indigenous peoples, says Máret Ánne Sara.

– We were to invite artists from Kalaallit Nunaat to last year’s EadnámetMaid in Sápmi, but due to covid they could not travel to Norway. Now we finally get to meet at Nuuk and in that way build networks and collaborations that we see as very valuable, says Dine Arnannquaq Fenger Lynge.

 

Nuuk Nordic Talk Stage
Nuuk Nordic is Greenland’s largest culture and art festival, which is held every other year. Dáiddadállu is involved in arranging the conversation arena NNK Talk Stage where artists, researchers and others meet. The program under «EadnámetMaid – NunarputAamma- The LandToo » includes conversations, posts, artistic performances and film screenings. – This will be incredibly exciting, says Lynge.

 

Program
Nuuk Nordic Culture Festival opens next Thursday 28.10 and lasts until 31.10:

 

EadnámetMaid 28.10

12:35 

  • Presentation of Dáiddadállu by Dine Arnannguaq Fenger Lynge  
  • Presentation of EadnámetMaid by producer Maren Benedicte Nystad Storslett 
  • Digital greetings from Mari Boine 
  • Digital greetings from Silje Karine Muotka, president of Sámi Parliament in Norway
  • KlimaTerra by Anitta Suikkari and Hilde Skancke Pedersen- An artistisk walkthrough 

13:40

  • Screening of Ealát by Elle Márjá Eira  
  • Q&A with Elle Márjá Eira and Ánne Kátjá Gaup

14:25 De språkløse

15:00 EadnámetMaid:
Violence and abuse against nature. How does it affect mental health, especially in indigenous societies?

  • Marit Anne Sara: Pile O Sápmi presentation
  • Sunna Nousuniemi: Screening: “Gáidat/Máhccat”
  • Talk between artists Máret Ánne Sara, Sunna Nousuniemi, Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Ivinnguaq Storck Høegh. 

Friday 29th October Reflecting NNK
14:15  Sculptures Elle Márjá Eira, Jeannette Ehlers, Lill Frederiksen Chemnitz Moderated by Mathias Danbolt 

 

Saturday 30th October Reflecting NNK
13:15 – 14:00 Self organization/Self-determintation in cultural programs

  • Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Dáiddadállu
  • Jonas Nilsson, Nuuk Nordisk 
  • Moderatorated by Sandra Marja West, RidduRiddu 

 

15:15 -16:30 MÁZE AND MÁZEJOAVKU 
Presentation of Susanne Hætta 
Talk between Hans Ragnar Mathisen, Jessie Kleeman, Susanne Hætta, Joar Nango 
Screening of Dál lea doarvái / Nok er nok / Enough is enough by Gunilla Bresky and Ken Are Bongo

 

EadnámetMaid’ is conceived and organised by Dáiddadállu, with the support and collaboration of the Sámi Parliament in Norway and the Office for Contemporary Art Norway (OCA) , and is a continuation of their long-term engagement with the town of Máze, iconic in recent Sámi political history, and its advocacy for the establishment of an international Indigenous artist residency there. Saturday 30.october 15:15 -16:30 (11:15 – 12:10 Norwegian time) Susanne Hætta will highlight the long term engagement with a digital presentation of the book Mázejoavku  and having a talk with Hans Ragnar Mathisen,Jessie Kleeman and moderated by Joar Nango Following by screening of the film of Mázejoavku Dál lea doarvái / Nok er nok / enough is enough by Gunilla Bresky.

 

EadnámetMaid is funded by Sametinget, Office for Contemporary Art Norway, Norsk Kulturråd, Nordisk Kulturfond, Fritt Ord, KORO (Kunst i offentlig rom), Nordnorsk Kunstnersenter and Troms og Finnmark Fylkeskommune.

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Áhkkut ráhkadan filmma áhku birra / Barnebarn bak kamera på kortfilm om Karen Anna Logje Gaup

06-10-2021

(Bla ned for norsk)

 Dáiddadállu iluin bovde erenoamáš čájáhussii «Buot iežan bohccuid dovddan/Karen Anna ja su siida 1986-2020» mas lea dáiddárguoimmi Ánne Kátjá Gaupa vuosttaš oanehisfilmma ja Grete Andrea Kvaala govat mat lea govvejuvvon 30 jagi áigi.


Govven: Grete Andrea Kvaal

 

Áhkošguovtto oktavuohta lei dehálaš bargui
Ánne Kátjá lea govvejeaddji ja filbmadahkki, ja bargá maiddái Dáiddadálus. Son lea ovttas filbmarešisevrrain Grete Andrea Kvaalain ráhkadan oanehisfilmma mii dál viimmat ja stuora iluin čájehuvvo dáppe Guovdageainnus.  Kvaal lea govvejeaddji ja filbmadahkki.  1980-logus loahpas son čuvvodii Ánne Kátjá áhku, Árdnen Niillasa Karen Anna ja su siidda, govvendihte sin árgabeaivvi boazodoalus.

Čájáhusas leat Kvaala govat jagiin 1986-1993 Karen Anna ja su siida prošeavttas, ja oanehisfilbma filbmejuvvon 2020:s. Fárrolaga filbma ja govat dievasmahttet áigegova mii čájeha kultuvrra rievdama, dokumenteren mii sáhttá šaddat divrrasin maŋit áigái. 

 

 Golbma jagi áigi oahpásmuvai Grete Ánne Kátjáin ja jearai eaba go soai ráhkat filmma Karen Anna birra:

 

– Lea somá ovttasbargat Ánne Kátjáin. Vaikko letne goabbat buolvvas ja kultuvrrain bajasšaddan, de fuomášeimme dávjá ahte goitge jurddašeimme seammaladje filmma dáfus ja ovttasráđiid barggaime filmma ovdanemiin. Son leage maid čájáhusa váldoolbmo áhkkut, ja lei maid studeantan TV-skuvllas.  Nu šattai ge lunddolaš Ánne Kátjá jearrat ovttasbargoguoibmin. Ánne Kátjá máhttu filbmamáilmmi birra ja su oktavuohta Karen Annain attii oadjebasvuođa mii lei deŧalaš bargui. Šaddá maid somá Guovdageidnui fas vuolgit. Mu govat eai leat čájehuvvon doppe loahpa 1980-logu rájes, muitala Kvaal. 

 

 Illuda buktit čájáhusa ruoktot
Filbma ja govvačájáhus lea jagi johttán Davvi-Norggas, ja viimmat boahtá Ánne Kátjá ruovttubáikái. Son illuda čájehit filmma gili olbmuide:

– Lean nu ilus go Dáiddadállu lea bovden munno čájáhusa Guovdageidnui. Dáiddadálu bokte mis dáidda – ja kreatiiva bargiin lea fágalaš orgána ja birás mii bargá earret eará ruhttademiin, plánemiin ja čađáhemiin. Lea maid hui somá leat dán prošeavttas. Vuosttažettiin lei hui earenoamaš filbmet iežan áhku gii lea nu divrras munnje ja maid mu ovdagovva. Dasto bargat Gretiin ja su čájáhusain mas leat govat mu bearrašis ja orohagas. Gal Grete lei ruovdi mii čuvvodii áhku ja min siidda boazobargguid birra jagi, máŋga jagi! Son lea bargan máilmme deŧalaš barggu dokumenteret boazosápmelaččaid ja boazodoalu, ja mun lean hui rámis go beasan suinna bargat, muitala Ánne Kátjá. 

Govvejeaddji guovttos Ánne Kátjá Gaup ja Grete Andrea Kvaal. Govva: Ánne Kátjá Gaup 

 

Čájáhusrahpan
Čájáhus rahppasa Diehtosiiddas ja Guovdageainnu gilišilljus 15.10.21. Prográmma: 

Bearjadaga 15.10:
Dii. 18: Govvačájáhus rahpan Guovdageainnu gilišilljus 

Dii. 19:30: Filbmačájáhus Diehtosiiddas ja ságastallan

 

Bures boahtin! 

 

 

(NO)

Dáiddadállu inviterer gledelig til utstillingen Alle mine rein kjenner jeg/Karen Anna og hennes siida 1986-2020 med kunstnerpartner Ánne Kátjá Gaups første kortfilm og Grete Andrea Kvaals fotoutstilling som er blitt fotografert for over 30 år siden. 

 


Karen Anna Logje Gaup. Foto: Grete Andrea Kvaal

Kunstnerpartner Ánne Kátjá Gaup er fotograf og filmskaper, og jobber også i Dáiddadállu. Hun har sammen med filmregissør Grete Andrea Kvaal laget kortfilmen Alle mine rein kjenner jeg som nå vises i Kautokeino. Kvaal er også fotograf og filmskaper. I slutten av 1980-tallet har hun fotografert Ánne Kátjás farmor, Karen Anna Logje Gaup, og hennes siida.

Utstillingen består av filmen fra 2020 og Kvaals bilder fra over 30 år siden.  Slik knyttes fortid og nåtid knyttes sammen. Både filmen og fotografiene er en dokumentasjon av en kultur i sterk endring, og som vil kunne bety noe for ettertiden.

 

Tre år siden ble Grete Andrea kjent med Ánne Kátjá og et spennende samarbeid ble etablert:

– Det har vært en glede å samarbeide med Ánne Kátjá. På tross av en stor aldersforskjell og ulik kulturell bakgrunn, oppdaget vi ofte at vi tenkte likt, og hadde en felles forståelse av hvordan fremdriften skulle være. Vi utfylte hverandre i kunnskap og erfaring, noe som var en berikelse for samarbeidet.   Som barnebarnet til hovedpersonen, Karen Anna, og student på TV-skolen i 2018 var det  naturlig å spørre henne om å være samarbeidspartner. Ánne Kátjás kunnskap om film og hennes relasjon til Karen Anna, betød en trygghet som var viktig for samarbeidet mellom oss tre. Det vil dessuten være spennende å komme tilbake til Kautokeino med bilder tatt for en generasjon siden. Sist noen av bildene var utstilt der var på slutten av 1980-tallet, forteller Kvaal. 

 

 Gleder seg til å vise utstillingen i hjembygda
Filmen og utstillingen har det siste året vandret i Nord-Norge, og endelig kommer vises utstillingen i Ánne Kátjás hjemplass. Hun gleder seg til å vise filmen og utstillingen i Kautokeino:

– Jeg er glad for at Dáiddadállu har invitert oss og vår utstilling til Kautokeino. Via Dáiddadállu har vi et faglig organ og miljø som jobber med blant annet finansiering,  planlegging- og gjennomføring av prosjekter. Det er også veldig morsomt å ta del i dette prosjektet. Først og fremst var det spesielt å filme min egen farmor som er så utrolig dyrebar for meg, og som også er mitt forbilde. Dernest å jobbe med Grete og hennes utstilling med bilder av min egen familie og reinbeitedistrikt. Jeg synes Grete er råtøff som fulgte bestemor og vår siidas arbeid i reindrifta året rundt – i mange år! Hun har gjort en utrolig viktig jobb med å dokumentere reindriftssamer og reindrift, og jeg er stolt over å få jobbe med henne, forteller Ánne Kátjá.


Kunstnerduoen Ánne Kátjá Gaup og Grete Andrea Kvaal. Foto: Ánne Kátjá Gaup

 

Utstillingsåpning
Utstillingen og kortfilmen åpnes på Diehtosiida og Kautokeino bygdetun 15. oktober kl. 18. Program:

Fredag 15.10
kl. 18: Utstillingsåpning på Kautokeino bygdetun

kl. 19:30 Filmvisning på Diehtosiida kl. 19:30 med artisttalk 

 

Velkommen! 

Del dette

Share This Post

[ssba]
© 2022 Daiddadallu
Site Dsign: PTP