Artists Collective | Kautokeino

Det samiske skriket og krigen mot løven!

04-01-2017

screen-shot-2017-01-04-at-15-56-02

 

Pile o´Sápmi innvier 100 års jubileum med blytunge manifestasjoner. En prinsipiell og tilsynelatende endeløs rettighetskamp markerer starten på det samiske 100 års jubileet for politisk organisering og rettighetsarbeid.

 

Mens den unge reineieren Jovsset Ante Sara (24) igjen sitter i rettssak mot staten i kamp om sine rettigheter, fyller søster Maret Anne Sara Tromsø med et mektig kunstprogram. Ett av Pile o´Sápmi innslagene er utstillingen “Sápmi 1970-2017 – Bly manifestasjoner” av Arvid Sveen, Hans Normann Dahl, Maret Anne Sara, Hans Ragnar Mathisen og Anders Sunna.

Bly manifestasjoner

Utstillingen “Bly manifestasjoner” handler om bly i form av skapelsesmateriale og bly i form av tyngden på budskapet. Utstillingen består av blyant-tegninger og illustrerende samtidsmanifestasjoner fra forskjellige kunstnere, fra forskjellige tiår, fra forskjellige geografisk tilnærming og fra forskjellig ståsted. Verkene er kuratert til utstillingen på bakgrunn av sin påfallende likhet i tematikk og utrykk, til tross for at alle verk er laget uavhengig av hverandre over en periode på 40 år. Denne unike utstillingen tar for seg en den overveldende kampen i Sapmi som ved denne utstillingen dokumenteres via illustrasjoner og sjelelige manifestasjoner fra 1970 til 2017. 

– Hva forteller dette lille utsnittet av historier om utviklingen av samfunn og rettigheter? Spør Maret Anne Sara.

Skriket og løven

Kunstner, kurator og prosjektleder bak Pile o´Sapmi, Maret Anne Sara, stiller ut sine egne verk i denne utstillingen sammen med Arvid Sveen, Hans Normann Dahl, Hans Ragnar Mathisen, og Anders Sunna. Utstillingen byr blant annet på møte men det samiske skriket fra 1981 og 2013, samt skildringer av over 40 år med krig mot den mektige statsløven og kampen mot industrialisering av Sápmis landområder.

– Jeg ble både overveldet og frustrert når jeg i 2015 ramlet over bildene av Arvid Sveen. Bildene jeg selv laget i 2013 til utstillingen ”Oaivemozit/Galskap/Madness”  var tematisk identisk med det Arvid Sveen laget på 1970-tallet. Det fikk meg på dypdykk og på en personlig analytisk reise gjennom samisk kunst, noe som blant annet har ledet til Pile o´Sapmi og dermed også denne utstillingen.

Rettighetskamp åpner samisk jubileumsår

Pile o´Sapmi setter fokus på samiske rettigheter ved å fylle byen med politisk kunst. Ønsket er å fremme debatt om både politikk og prosesser som har ført til at samiske rettigheter i dag er så sterkt truet av statlig politikk. Det ukeslange kunstprogrammet som Maret Anne Sara arrangerer i samarbeid med Small Projects Gallery, finner sted samtidig som hennes bror, Jovsset Ante Sara, for andre gang møter den Norske stat i kampen om å beskytte sin rett til å bedrive reindrift. Unge Sara har reist sak mot staten på bakgrunn av tvangsreduseringskravet om å slakte ned til 75 gjenlevende dyr. Sara vant saken ved Indre Finnmark Tingrett som slo fast at et så lavt reintall er ensbetydende med konkurs. Ved å tvinge reindriftsutøvere til konkurs, tvinger staten også samiske reindriftsutøvere bort fra sin tradisjonelle kulturnæring og sine kulturelle rettigheter. En prinsipiell rettighetskamp startet dermed det samiske 100 års jubileet i Tromsø der rettssaken vil foregå fra 24-26 januar.

– Vi følger opp med kunstprogram for hele rettssaks uka med mål om å vise det usensurerte bildet av samisk virkelighet og samisk rettighetsstatus etter 100 år med politisk arbeid, sier søsknene Sara og kunstnerne på Pile o´Sápmi programmet.

Geriljateater, street art og musikkrelease

Utstillingen Bly manifestasjoner er kun én av Pile o´Sapmis mange programinnslag. Selv om resten ikke har samme tittel, så har de samme tyngden. Pile o´Sápmi byr på utstillinger ved flere gallerier, flere konsertkvelder, street art, performance, geriljateater, filmprogram, nære kunstnersamtaler og utdeling av eksklusive kunstverk. Anders Sunna, Linda Zina Aslaksen, Anitta Suikkari, Elle Marja Eira, Ivvár, Max Mackhé, Maret Anne Sara, Niillas Somby, Matti Aikio, Suohpanterror, Mai-Lis Eira, Inga Marja Sarre, Anja Saiva Bongo Bjørnstad, Ronja Kathrin Larsen, Hans Ragnar Mathisen og Viktor Pedersen er bare noen av navnene som vil dukke opp enten på scener, eller i offentlig byrom. Hvis du tar turen innom Tromsø for TIFF, så kan du like gjerne bli en uke ekstra. Pile o´Sapmi er den usensurerte markeringen av Sapmis 100 års jubileum og vil avsluttes med ”live” trekning av det eksklusive kunst lotteriet som arrangeres til støtte for rettighetskampen som nå utspiller seg mellom den norske stat og samisk reindrift.

 

følg Pile o´Sápmi på facebook for programoppdateringer og info

 

Del dette

EadnámetMaid 5-8 november 2020

07-07-2020

Logo: Máret Ánne Sara

 

EadnámetMaid deaivvadeapmi Guovdageainnus ja Mázes skábmamánu 5.-8. beaivvi 2020!

SÁPMITOO ČUOVVOLEAPMI
EadnámetMaid lea deaivvadeapmi gos dáidda ja ságastallan lea guovddážis. 2019:s, SápmiToo deaivvadeamis, humaimet sohkabealrollaid, veahkaválddálašvuođa ja seksuála illasteami birra. Dán jagi oaidnit stuora dárbbu hupmat veahkaválddálašvuođa ja illasteami birra luonddu vuostá. Luonddu illásteapmi sámi ja eamiálbmotkonteavsttas ii sáhte digaštallat beroškeahttá das mo dat váikkuha olbmui, eallimii ja dearvvašvuhtii – sihke indiviida- ja servodatdásis.

Prográmmas leat sáhkavuorut, ságastallan ja digaštallamat, ja maiddái dáiddalaš ovdanbuktimat, filmmat, musihkka ja čájáhusat.

EadnámetMaid lea ovttasbargu gaskal Dáiddadálu, Sámediggi Norggas ja Office for Contemporary Art Norway (OCA), ja lea joatka guhkitáiggi áŋgiruššamis Mázes, gilis mii lea ikonalaš sámepolitihkalaš oktavuođas, ja barggus dan nala ahte ásahit internationála dáiddárresideansa álgoálbmotdáiddáriidda.

PRAKTIHKALAŠ DIEĐUT
Olbmuid dearvvašvuohta ja sihkarvuohta lea dehálaš midjiide, ja mii čuovvut nationála njuolggadusaid ja ávžžuhusaid covid-19 pandemiija oktavuođas. Mis leat maid iežamet njoammuneastadanbijut, ja leat geahččame vejolašvuođaid mot geavahit digitála veahkkeneavvuid deaivvadeami oktavuođas.

Dieđut oassálstimis ja prográmmas bohtet loahpageahčen borgemánu.

ČUOVO MIELDE!

#eadnámatmaid2020
#dáiddadállu

EadnámetMaid facebookas: https://www.facebook.com/events/791758724898076/
Jus leat gažaldagat sáddes e-boasta: eadnametmaid@gmail.com
Prošeaktajođiheaddjit Dáiddadálu bealis leaba Maren Benedicte Nystad Storslett ja Dine Fenger Lynge.

Prošeavtta leat ruhtadan:
Office for Contemporary Art Norway (OCA)
Samediggi
Norsk Kulturråd
Nordisk Kulturfond
Fritt Ord
KORO
Nordnorsk Kunstnersenter
Romssa ja Finnmárkku fylkkagielda

 

//

 

Norsk:

Hold av datoene 5.-8. november, for EadnámetMaid i Kautokeino og Masi!

OPPFØLGING AV SÁPMITOO
EadnámetMaid er et arrangement hvor kunst og samtale er i fokus. I 2019, under SápmiToo, snakket vi om om kjønnsroller, vold og seksuelle overgrep. I år ser vi et prekært behov for å snakke om vold og overgrep mot natur. Vold på natur i Sápmi og urfolkskontekst, kan ikke sees på uten påvirkning på mennesker, liv og helse – blant enkeltindivider og hele samfunn. 

Programmet vil bestå av innlegg, diskusjoner og panelsamtaler, og kunstneriske innslag, film, musikk og utstillinger.

EadnámetMaid er et samarbeid mellom Dáiddadállu, Sametinget i Norge og Office for Contemporary Art Norway (OCA), og er en fortsettelse av deres langsiktige engasjement i bygda Máze, som er ikonisk i samepolitisk sammenheng, og innsats for å etablere en internasjonalt kunstnerresidens for urfolkskunstnere.

PRAKTISK INFORMASJON
Helse og sikkerhet er høyt prioritert, og vi følger de nasjonale retningslinjene og anbefalingene knyttet til covid-19 pandemien. Vi jobber også ut fra egne smitteverntiltak, og ser på muligheter for digitale løsninger under arrangementet. 

Informasjon om deltakelse og program kommer i slutten av august.

FØLG MED!

#eadnámetmaid2020
#dáiddadállu

Sjekk ut facebook arrangementet: https://www.facebook.com/events/791758724898076/
Ved spørsmål send epost til: eadnametmaid@gmail.com
Prosjektledere fra Dáiddadállu er Maren Benedicte Nystad Storslett og Dine Fenger Lynge.

Prosjektet er støttet av:
Office for Contemporary Art Norway (OCA)
Sametinget
Norsk Kulturråd
Nordisk Kulturfond
Fritt Ord
KORO
Nordnorsk Kunstnersenter
Troms og Finnmark fylkeskommune

 

//

 

English:

Save the dates 5–8 November, and join us in Guovdageaidnu and Máze for EadnámetMaid!

FOLLOW-UP ON SÁPMITOO
EadnámetMaid is a four-day programme where art and conversations on the topic of violence against nature and it’s effects on human lives are in focus. The previous SápmiToo in 2019 sought to empower women, artists and Sámi curatorial methodologies by placing gender roles, violence, and sexual abuse at the centre of discussions. This year there is an urgent need to discuss violence and abuse against nature. Ecocide in Sápmi and other Indigenous areas, cannot be discussed without looking into how it affects the life and health of our peoples. 

The programme will consist of performances, panel discussions, artistic events, film screenings, music and exhibitions.  

EadnámetMaid is a collaboration between Dáiddadállu, The Sámi Parliament of Norway and Office for Contemporary Art Norway (OCA), and is a continuation of their long-term engagement with the town of Máze, iconic in recent Sámi political history, and its advocacy for the establishment of an international Indigenous artist residency there.

PRACTICAL INFO 
Health and safety is highly prioritised, and we are following the national guidelines and recommendations related to the covid-19 pandemic. We also work on the basis of our own infection control measures, and are looking into digital solutions for the event.  

Participation possibilities and program will be distributed at the end of August.

STAY TUNED!

#eadnámetmaid2020
#dáiddadállu

EadnámetMaid on Facebook: https://www.facebook.com/events/791758724898076/
For questions send email to: eadnametmaid@gmail.com
Project leaders from Dáiddadállu are Maren Benedicte Nystad Storslett and Dine Fenger Lynge.

EadnámetMaid is supported by:
Office for Contemporary Art Norway (OCA)
The Sámi Parliament of Norway
Norsk Kulturråd
Nordisk Kulturfond
Fritt Ord
KORO
Nordnorsk Kunstnersenter
Troms og Finnmark Fylkeskommune

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

DD nanne bargoveaga // Vi bygger ut vårt faglige team

26-06-2020

 

Maren Benedicte Nystad Storslett, Dáiddadálu ođđá prošeaktabuvtadeaddji

Deaivva min ođđá prošeaktabuvttadeaddji ja illut čakčii! // Møt vår nye prosjektprodusent og gled deg til høsten! 

 

Dáiddadálus leat ollu doaimmat ja stuora prošeavtat jođus. Dat mearkkaša ahte mis dárbbašuvvet eambbo bargonávccat ja fágalaš oaivvit. Dan olis mii leat ge guhkka bargan hukset ja nanusmahttet min bargoveaga, ja leat máilmme rámis ja ilus go leat ožžon Maren Benedicte Nystad Storslett (24) ođđá prošeaktabuvttadeaddjin gaskaboddosaš 50% virgái. Maren lea Guovdageainnus eret ja vaikko lea nuorra, de lea jo háhppehan ollu. Su dovddát sihkkarit NSR politihkkalaš govás, luonddu digáštallamiin ja muđui Sámi festivála- ja kultursuorggis gos son lea ollu bargan. Maren studere jođiheami, innovašuvnna ja márkanastima UiT – Norgga árktalaš universitehtas, ja boahtá bargat min Eadnámet Maid! nammásaš prošeavtain man birrá oaččut eambbo dieđeuid čavčča beallai. 

Dáiddadálu beaivválaš jođiheaddji ja fágalaš jođiheaddji/prošeaktaovdánahtti váldiba luomu suoidnemánus, muhto borgemánu mis lea fas olles bargoveahka jođus. Čuovo áinnas mielde mii čavčča mielde geavvá dáppá Dáiddadálus!  

Sávvat didjiide buori geasi! 🙂 

Dáiddadálu bárgoveahka. Olgeš bealde: Buvttadeaddjit Maren Benedicte Nystad Storslett ja Anthoni Hætta,  beaivválaš jođiheaddji Dine Arnannguaq Fenger Lynge ja fágalaš jođiheaddji/prošeaktaovdánahtti Maret Anne Sara

Norsk:

Dáiddadállu har mye aktivitet og store prosjekter på gang, noe som også betyr at vi trenger flere hoder og mer faglig arbeidskraft på laget. Vi jobber møysommelig med å bygge opp en solid og faglig sterk arbeidsskare, og er super glade for å ha fått med Maren Benedicte Nystad Storslett (24) som produsent i midlertidig 50 % stiling. Maren er fra Kautokeino og til tross for sin unge alder han hun rukket mye og mangt. Du kjenner henne sikkert fra NSR sitt politiske landskap, i det offentlige ordskiftet om klima og miljø samt fra det samiske festival- og kulturlivet i Sápmi. For tiden studerer Maren ledelse, innovasjon og marked ved UiT Norges arktiske universitet, og ved siden av studiene kommer hun til å jobbe med Eadnámet Maid! prosjketet vårt som du vil få vite mer om til høsten. 

Dáiddadállus daglige leder og faglige leder/prosjektutvikler tar ferie i juli, men i august er hele crewet i gang igjen. Følg for all del med for spennende oppdateringer om hva som skjer til høsten!

Ønsker dere alle en god Sommer! 🙂 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Ken Are Bongo + Post-Kapitalistisk arkitektur-TV

24-05-2020

Joar sin sprinter som er gjort om til et mobilt TV-Studio har ankommet Dáiddadállu, hvor Ken Are og Joar har jobbet med å ferdigstille TV serien som første episode!

//

Joara sprinter mii lea huksejuvvon TV-studion, lea ollen Dáiddadállui gos Ken Are ja Joar leaba gárven Post-Kapitalisttalaš arkitektuvra-TV ráiddu vuosttaš oasi! 

 

Dáiddadállus filmprodusent og filmregissør Ken Are Bongo jobber for tiden med den anerkjente samiske kunstneren og arkitekten Joar Nango, med å lage Post-Kapitalistisk arkitektur- TV for Festspillene i Bergen og Bergen Kunsthall, med god hjelp fra Tromsø Kunstnerforening. 

//

Dáiddadálu filbmadáiddár ja produseanta Ken Are Bongo lea ovtasbargame beakkán sámi dáiddáriin ja arkiteavtain, Joar Nangoin. Ovtas soai ráhkadeaba Post-Kapitalisttalaš arkitektuvra-TV Bergena Dáiddariemuide ja Bergen Kunsthallai. 

Hva er Postkapitalistisk arkitektur-TV? 

Postkapitalistisk arkitektur -TV er et spesialprodusert TV-serie om arkitekturen etter kapitalismens fall i tre deler. Serien introdusere sentrale temaer for den kommende festspillutstillingen som Nango skal ha i Bergen Kunsthall  i september 2020. Serien introduserer sentrale temaer for den kommende utstillingen og gir et innblikk i Nangos arbeidsmiljø, hans samarbeidspartnere og venner i Sápmi, samt arbeidsmetoder og teoretiske perspektiver. 

 I en uhøytidelig ramme med både musikk og gjester, presenteres temaer som «neo-postmaterialisme, dekolonialiseringens tiltrengte pragmatikk og troen på at tingen er født tingliggjort uten behov for menneskenes sjeliggjøringsassistanse».

Mer om utstillingen her

// 

Mii lea Postkapitalistisk arkitektur-TV? 

Postkapitalistisk arkitektur-TV lea erenoamáš buvttaduvvon, golmma oasat TV-ráidu arkitektuvrra birrá maŋŋel kapitalisttalaš njiedjama. Ráiddus oahpásnuvat guovddáš fáttáide máiguin Joar Nango bargá dáiddariemuin Bergen Kunsthallas, čakčamanus 2020. Ráiddus oahpásnuvat čájáhusa fáttáiguin, Nango bargobirrásiin, su ovtasbargoguimmiiguin ja oahppásiiguin Sámis ja maiddái su bargovugiiguin ja teorehtalaš perspektiivvaiguin. 

Geahppa hámis oahpásnuvát musihkain, gussiiguin ja iešguđetge fáttáiguin. 

 

Dás oainnát eambbo čájáhusa birrá. 

 

 

 

Joar har laget et TV skjerm av kveitemager. 

//

Joar lea ráhkadan TV-skjearpma báldá čovjjiiguin

Del dette

Share This Post

[ssba]

Dáiddadállu Stories

27-02-2020

Govvadáiddárat, filbmačeahpit, neavttárat, čállit, dánsárat, buvttadeaddjit ja čuojaheaddjit. Mis leat moaddelogi dáiddára min dálus ja dál háliidit sin muitalusaid muitalit.

Vásáhusat, muitalusat ja min dáiddáriid erenoamáš duogážat leatge vuolggasadjin min ođđa ráidui; “Dáiddadállu Stories”. Mii leat filbmegoahtán ja bargame “Dáiddadállu Stories” ráidduin ja dáid oanehis filmmažiid bokte beasat oahpásnuvvat buorebut min ovttaskas dáiddáriidda, ja midjiide. 

Dávjá jerrojuvvo juogo min gussiin dahje olbmuin geaid deaivat, ahte mii lea Dáiddadállu? Geat dáppe leat ja maid mii bargat. Filbma ráiddus boahtáge maid filmmaš min dálu ja dáiddárkollektiiva birra, geat dat leat vuolggahan Dáiddadálu ja manin, mainna mii bargat ja makkár boahtteáigi mis lea vuordimis. Dát filmmaš leage várra dat man mii eanemusat illudit juohkit Dáiddadállu Stories ráiddus!

“Dáiddadállu Stories” lea oassin min visualiseren prošeavttas mainna leat bargan olles guokte jagi das rájes go čálligođiimet ohcamušaid ja dássážii go gárvves filmmaid beassat čájehit. Dát prošeakta lea maid máŋgga ládje Dáiddadálus Dáiddadállui; filmmaid hábmeba ja ovdánahtiiba dáiddadálohas guovttos Lisa Marie Kristensen ja Per Josef Idivuoma.

Lisa Marie Kristensen lea bargan SVT Sámis ja eará prošeavttaiguin iežas buvttadanfitnodaga čađa. Son lea leamaš sisdoallobuvttadeaddjin máŋgga stuorit TV ráidui nugo beakkálmasaide “Sápmi Sessions” ja “Smaker fra Sápmi”. Lisas lea maid iežas podcasta ráidu “Gáfestallan Lisain” mas humada áigeguovdilis olbmuiguin eallima manuid birra.

Per Josef Idivuoma lea fas okta min multidáiddáriin; son lea vokalista Mollet nammasaš bandas, grafihkka hábmejeaddji, ja maiddái bagadalli ja filbmejeaddji. Son lea earret eará buvttadan ja bagadallan “Boom Boom” (2018), “Ellos Sápmi” (2015) ja “Lappdjävel” (2010).

Vaikko dát prošeakta ja filmmat eai leat vel almmuhuvvon de leat mii čájehan moadde filmmaža juo unnit ja stuorát oktavuođain, ovtta filmma mii čájeheimmet ee. Gironis “Kultur Sápmi” nammasaš deaivvadeamis. Geahččit čájehedje stuora beroštumi dáidde filmmaide ja ođđa ovttasbarggut ge vulge johtui.

Mii nu illudit čájehit máilbmái dáid filmmaid go min dálus leat nu máŋggat čeahpes dáiddárat ja lea áigi čájehit ja loktet ovdan makkár čehppodat sis lea. Leat maiddái erenoamáš rámis go sáhttit čađahit dákkáraš prošeavttaid iežamet miellahttuiguin, sin alla fágalašmáhtuin, ja illudit “Dáiddadállu stories” ráiddu almmuheapmái!

 

Dáiddadállu stories lea oassi min visualiseren prošeavttas man ruhtadeaddjit leat:

– Kulturráđđi  (eambbo doarjjaortnega ja maid min birra dás.)

– Sámiráđđi

– Finnmárkku fylkkagielda

– Seastin-báŋku 1 Davvi-Norggas

Dáiddadállu Stories

 

 

Billedkunstnere, filmskapere, skuespillere, forfattere, dansere, produsenter og musikere. 

Vi har mange forskjellige kunstnere i kollektivet. 

Nå skal deres historier fortelles.

“Dáiddadállu stories” er et visualiseringsprosjekt som tar utgangspunkt i hvem våre kunstnere er, deres bakgrunner og fortellinger. Vi har startet filmingen av filmserien “Dáiddadállu stories”, og gjennom de korte filmsnuttene får du muligheten til å bli bedre kjent med våre individuelle kunstnere, men også med vårt kollektiv.

Det blir ofte spurt om hva er Dáiddadállu? Hvem holder seg til her og hva gjør vi. I filmserien har vi en av videoene konkret om huset, kollektivet, starten av Dáiddadállu og hvorfor det ble til, og ikke minst hvilken framtid vi har i vente! Det er kanskje denne videoen vi gleder oss mest til å dele av “Dáiddadállu Stories” serien!

Prosjektet gjøres av og med kunstnere fra Dáiddadállu. Kollektivet har engasjert medlemmene Lisa Marie Kristensen og Per Josef Idivuoma til å stå for regissering, filming og klipping.

Lisa Marie Kristensen har jobbet i SVT Sápmi og ellers med egne prosjekter iproduksjonsselskapet Forest People AS. Hun har også vært innslagsprodusent i mange store samiske TV-serier, som for eksempel “Sápmi Sessions” og “Smaker fra Sápmi”. Lisa er også aktuell med sin egen podcast serie “Gáfestallan Lisain”.

Per Josef Idivuoma er en av våre multikunstnere; han er vokalist i bandet “Mollet”, grafisk designer og filmprodusent og kreatør. Han har blant annet produsert og regissert “Boom Boom” (2018), “Ellos Sápmi” (2015) og “Lappdjävel” (2010).

Selv om filmene ikke er publisert og offentliggjort enda så har vi vist noen av filmene i mindre og større sammenhenger, vi viste bla. et av Dáiddadállu Stories under “Kultur Sápmi” samlingen høsten 2019 i Kiruna på svensk side av Sápmi. Filmen ble tatt i mot med stort entusiasme og nye samarbeid ble skapt.

Vi gleder oss stort til å vise resten av verden disse filmene. Vi har så mange dyktige kunstnere i kollektivet og med disse portrett filmene får vi vist deres unike historier, og ikke minst historien til kollektivet vårt. I Dáiddadállu er vi også stolte av å kunne gjennomføre et prosjekt som “Dáiddadállu stories” av, for og med våre medlemmer og deres sterke faglige kunnskaper. Vi gleder oss vilt til neste uke for seriens utgivelse! 

 

Dáiddadállu stories er en del av visualisering prosjektet vårt som er finansiert av:

– Kulturrådet  (mer om midlene og en video om oss her.)

– Samerådet

– Sparebank 1 Nord-Norge

– Finnmark Fylkeskommune

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Jietnaneaktin, ribadan árbevierru ja industriealla sisabáhkken

10-01-2020

Boahtte vahkku álgá Romssa Internašunála Filbma Festivála, TIFF, ja Dáiddadálus leat guokte filmma vuolgime dohko ja jietnaneavttárat mielde ođđa davvisámegielat dubbejuvvon filmmas.

Okta dáin filmmain lea Elle Sofe Sara “Ribadit” guhte vuittii “Moon Jury Price” bálkkašumi mannan jagi imagineNATIVE filbma festiválas. “Ribadit” lea oassin TIFFa “Film Fra Nord” prográmmas ja čájehuvvo golmma geardde filbma festiválas. Dáinna filmmain Elle Sofe bosáda heggii dološ moarsastallan ja irggástallan árbevieru ođđa ja vuorddekeahtes vugiin go filmmas lea hui earálágan ja jođánis ovdanbuktin. Nuorat, dánsejeaddjit ja muitaleaddji guovttos gaskkustit ovddešáiggi nu vuohkkasit Elle Sofe bagadallamin.

–  Ágga manin mun algen ráhkadit filmma ribadeami birra lea go dat lea dakkár vierru mii lea áibbas čihkosis, čilge Elle Sofe. – Ribadeapmi dušše jávkkai nugo hui olu vierut min kultuvrras. Lea miellagiddevaš roggat ovddešáiggis ja oažžut buoret ipmárdusa mo sii dalle jurddašedje irggástallama ja moarsastallama birra. Dál eanaš “flørten” dáhpáhuvvá várra tinderis ja neahtas, muhto dát vierru lea áibbas nuppelágan das. Dás kommunikašuvdna lei daguid ja goruda bokte. Lean dáinna filmmain hui friddja bargan čuohppama dáfus, musihka dáfus ja olles dan estetihkka dáfus. Ja lean maid hui movttet dainna go filbma vuittii Moon Jury Price Imagine Native filbmafestiválas.

 

“Human Habitat” – Govven: Ken Are Bongo

 

“Human Habitat” lea nubbe filbma mii vuolgá Dáiddadálus TIFFai, dán filmmas lea Ken Are Bongo leamaš filbmejeaddjin ja čuohppin. Lea áibbas ođđa filbma ja dán filmmas lea vuosttaščájáhus TIFFas 16.beaivve ođđajagimánus 2020. “Human Habitat” gaskkusta dánsuma bokte davvi guovlluid riiddu buhtes luonddu ja industriealla sisabahkkemiid gaskal. Dánsejeaddji ovddasta jávohis gorutgielainis olmmošsohkagotti ja dan movt min ovttaskas olbmo válljejumit leat čadnon oktii globála dásis.

–  Lea álo miellagiddevaš bargat koreográfain ja dánsariiguin, ja filmmain gaskkustit dan dovddu ja muitalusa maid sii muitalit lihkastagaid bokte, muitala Ken Are Bongo. – “Human Habitat” filmma fáddá lea juoga masa áŋgiruššan peršuvnnalaččat, industriealla sisabahkkemat luonddus ja globála váikkuhusat das.

TIFFas leat máŋgga filmmas vuosttaščájáhusat ja “Chihiro Ilmmiid Gaskkas” lea okta dain. Máilmmi beakkán ja Oscar vuoiti animašuvdna filbma lea dál viimmat dubbejuvvon davvisámegillii ja vuosttaščájáhus lea 16.beaivve ođđajagimánus 2020. Sámi filbmaguovddáš lea dán buvttadeami čađahan ja guovttis Dáiddadálus leaba mielde jietnaneavttáriin. Ingá Márjá Sarre neaktá Chihiro eadni rollas ja Mari Boine fas Yubaba rollas guhte lea okta dain váldorollain dán animašuvnnas. Soai leigga maid mielde Disney sámegielat “Jikŋon 2” buvttadeamis mas lei vuosttaščájáhus ovdal juovllaid.

– Lea duođaid somá ahte min kultursuorgái lea dál lieđđume ođđa dáiddasuorgi, jietnaneaktin, lohká Mari Boine. – Dainna lea olles gollegiisá leahkkasan. Jurddaš man erenoamáš dat lea go mii sáhttit álgit máilmmidási animašuvnnaid dubbet iežamet gollegielaide.

 

 

Elle Márjá Eira lea maid searvame TIFF prográmmii, ja dán háve ii leat filmmain dolleme Romsii muhto DJ-bevddiin. Son lea mielde “Article 3” DJ joavkkus, mii lea Sámi áidna nisson DJ-joavku. Article 3 joavkkus leat mielde Sunna Nousuniemi, Christina Hætta, Elle Márjá Eira ja Anne Henriette Nilut, ja Romssas beasat oaidnit Anne Henriette ja Elle Márjjá lávddi alde. Soai čuojaheaba dušše fal eamiálbmotšuoŋaid ja dáidde šuoŋaide beasat šleŋggohallat filbmafestivála rahpan doaluin Storgata Campingas mánnodaga 13.beaivvi.

 

Romssa Internašunála Filbma Festivála, TIFF, lea Romssas 13.beaivvis gitta 19.beaivái ođđajagimánus 2020.

 


 

 

Voice acting, flirting tradition and the industrial clash with untouched nature

 

The Tromsø International Film Festival is going off next week and from our collective we have two films that will be screened during the festival, and a new Northern-Sámi animation movie is premiering at TIFF where two of our members are a part of the cast.

Elle Sofes Saras “Ribadit” is one of the films that will be screened at TIFF.  “Ribadit” won the “Moon Jury Price” at last years imagineNATIVE film festival and is now a part of TIFFs Films From The North programme and will be screened three times during the festival. With “Ribadit” Elle Sofe brings to life an old flirting tradition in a new and unexpected way. Her directing lifts this old tradition to a new height when she brings it to our present age with the dancers, youngsters and two storytellers in a different and uptempo expression.

– The reason why I began working with this film is because this flirting tradition is very hidden, Elle Sofe explains. – Ribadeapmi tradition just disappeared as many of our cultures traditions have. It’s very interesting to dig deeper and get a better understanding of how our elders thought of flirting back in the days. In our time most of the flirting most likely happens through the social media platforms, but this tradition is completely opposite. The communication was through actions and body language. I have worked very freely with this film when it comes to the editing, the music and the whole aesthetics of the film, and I’m very happy about the film winning the Moon Jury Price at the imagineNATIVE film festival.

In the festivals Films From The North programme is also “Human Habitat” which Ken Are Bongo from our collective has been the cinematographer and editor for. “Human Habitat” is fresh out of edit and has its world premiere during TIFF 16th of January 2020. With a female dancer representing mankind the “Human Habitat” film expresses the clash between untouched nature and growing industry in the Arctic, and explores the oscillation between human resistibility and fragility.

– It’s always interesting to work with choreographers and dancers, and to convey the feeling of the story they’re telling through movements, Ken Are Bongo explains. – The theme of “Human Habitat” is something that engages me personally because the film addresses issues such as interference with nature and the global consequence of it.

 

 

Many films are premiering during TIFF and “Spirited Away” in northern-sámi “Chihiro Ilmmiid Gaskkas” is one of them. The world famous and Oscar winning animation which has been dubbed to Northern-Sámi premieres the 16th of January 2020 during TIFF in Romsa/Tromsø. The International Sámi Film Institute has done the production of the Sámi “Spirited Away” and two of our members are a part of the cast. Ingá Márjá Sarre has Chihiros mothers role and Mari Boine is Yubaba which is one of the main characters in “Spirited Away”. Both of them were also in the Northern-Sámi “Frozen 2” cast which premiered last month.

– It thrills me to see that in the Sámi cultural field we have a whole new artfield unfolding, voice acting, says Mari Boine. – It has opened up a whole new treasury. For us to finally be able to dub world class animation movies into indigenous languages is really unique.

Elle Márjá Eira is also participating in the programme, though this year she is not going to Romsa/Tromsø with a film but with a DJ-mixtable. She is a part of the “Article 3” DJ collective, which is Sápmis only female DJ-crew. Article 3 consists of members Sunna Nousuniemi, Christina Hætta, Elle Márjá Eira and Anne Henriette Nilut, and at TIFF you’ll be seeing Anne Henriette and Elle Márjá on stage. They will be playing indigenous tunes only and you can join the dance at the film festivals opening party at Storgata Camping monday 13th of January.

 

The Tromsø International Film Festival will be in Romsa/Tromsø from the 13th to the 19th of January 2020.

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

“Dáiddafestivála” – Sámi Dáiddačehpiid Searvi 40 jagi

26-11-2019

Mannan vahkku lei Dáiddafestivála Álttás, Sámi Dáiddačehpiid Searvvi 40 jagi ávvun. Duorastaga lei Dáiddafestivála almmolaš rahpan Jielmmaluovttas, Álttá Museas.

Almmolaš rahpamis doalai Sámediggeráđi láhttu Henrik Olsen sáhkavuoru. Henrik Olsen attii galbmasa guldaleddjiide go gesii dan fámolaš parallealla musea báktesárgumiin, dološ sámi dáidagis, duorastat eahkeda čájáhusrahpamii, dálá sámi dáidagii. Son buvttii maid váimmolaš dearvvuođaid Sámedikki bealis ávvudoaluide ja muittašii dáidaga dehálaš rolla ja dáiddáriid geat 40 jagi áigi seamma guovllus ledje ovddemusas Álttá akšuvnnain.

Čájáhus mii rahppui Jielmmaluovttas; “40 jagi”, lea golmma oasát čájáhus Dáiddafestivála oktavuođas. Čájáhusa vuosttaš oassi lea nugo namuhuvvon Jielmmaluovtta museas, nubbi oassi Álttá guovddážis “Álttá Dáiddasiiddas” ja goalmmát oassi Bossogohpis “Sisa” Kulturguovddážis. Min dálus leat Hilde Skancke Pedersen, Máret Ánne Sara ja Susanne Hætta mielde čájáhusain.

 

Hilde Skancke Pedersen, “Protected land 1” & “Protected land 2”

 

Máret Ánne Sara, “Gielastuvvon”

 

Susanne Hætta dáidagiinnis “Guolli / The Fish” ja “Apple”

 

Hilde Skancke Pedersen lea maid leamaš lágideaddji joavkkus álggu rájes. Dáiddafestivála lágideami ja Dáiddačehpiid Searvvi 40 jagi ávvudeami álge juo plánegoahtit vihtta jagi áigi. Hilde lea dan viđa jagis leamaš maid jagi/guokte jagi Dáiddačehpiid Searvvi jođiheaddjin.

– Dáidagis lea nu dehálaš sadji servodagas ja lea somá oaidnit ahte dáidda maid čohkke olbmuid. Lei movttiidahtti midjiide geat lágideimmet Dáiddafestivála oaidnit ahte ledje nu olu olbmot boahtán festiválii, lei buorre vuoigŋa juohke dáhpáhusas ja nu olu mokta!

 

Lágideaddjit // Sámi Art Festival – festival committee

 

Bearjadaga lei dáiddadálohasas Susanne Hættas girjeovdanbuktin. Susanne lea fargga almmuheame ođđa girjji “Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art.” ja dáinna girjjiin lea son bargan fargga guokte jagi. Girji lea maŋŋonan prentehusas muhto vurdo almmuhuvvot ođđajagimánus.

“Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art.” girji lea Mázejoavkku birra geat ledje aktiiva dáiddárjoavku 40 jagi áigi. Sin dáidda lei guovddáš gaskkustan gaskaoapmin Álttá akšuvnnaid áigge sihke Oslos ja dáppe davvin. Máŋggas Mázejoavkkus ledje mielde ásaheame Sámi Dáiddačehpiid Searvvi, ja girjeovdanbuktin oaččuige erenoamáš deattu go leimmet čoahkkanan ávvudit Sámi Dáiddačehpiid Searvvi.

Lávvordaga lei festivála prográmmas vuorrun seminára. Dán semináras oassálasttiiga Dine Arnannguaq Fenger Lynge ja Ánna-Katri Helander min bealis, ja dáiddadálohas Ken Are Bongo fas festiválajođiheaddjin Sámi Musihkka festivála ovddas. Semináras lei sáhka ovttasbargguid birra buvttademiin ja muđuid oktasaš buvttadusaid birra.

 

Dine A Fenger Lynge, Ánna-Katri Helander ja Ken Are Bongo

 

Dáiddafestivála devddii Álttá buriin vuimmiin ja lei dehálaš čalmmustahttin Sámi Dáiddačehpiid Searvái. Sávvat hui olu lihkku SDSii 40 jagi ávvojagiin ja giitit lágideddjiid buori ja dehálaš Dáiddafestiválas!

 


 

 

The Sámi Art Festival – “Dáiddafestivála”

 

Last week on thursday the Sámi Art Festival had it’s official opening in Alta. The festival was organized to celebrate Sámi Artist Unions 40 year anniversary and the official opening was at the Alta Museum.

In the official opening Henrik Olsen, a member of the Sámi Parliament Council held a moving speech. He drew a powerful parallel of our history and the presence were we were in; the museum with ancient stone carvings, one of world’s oldest artforms, and the opening of “40 jagi” with our contemporary art today. Henrik Olsen congratulated the Sámi Artist Union on behalf of the Sámi Parliament in Norway, he also reminisced 40 years back in time to arts important role and the artist in the frontlines of the Alta demonstrations.

“40 jagi”, 40 years, is the name of the three parted exhibition. The three parted exhibition is exhibited in three different places; Alta Museum, Alta Art Unions locations in Alta city center and in “Sisa” cultural center in Bossekop. From our collective we have Hilde Skancke Pedersen, Máret Ánne Sara and Susanne Hætta exhibiting in these exhibitions.

 

Máret Ánne Sara and Matt Lambert, “Loaded – Keep Hitting Our Jaws”, from “Pile Power” project

 

Hilde Skancke Pedersen has also been a part of the festival committee since the organizing of “Dáiddafestivála” started five years ago to celebrate the Sámi Artist Union. She has also during that time been chair for Sámi Artist Union for a year.

– Art has such an important role in society and it’s great to see how art also connects people. It was amazing for us organizers to see so many take part in last weeks festival, art is truly connecting. Throughout the whole festival there was a special feeling in each event and people brought such good energy with them.

 

Hilde Skancke Pedersen

 

On Friday our member Susanne Hætta had a book presentation on her upcoming publication; “Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art”. She has been working with this book for two years and the book is expected to be published in January.

“Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art.” is about the artist collective which was located and active in Máze 40 years ago. Their art was a central tool in communication during the time of the Alta conflict in the 70s. Many from the artist collective took part in founding Sámi Dáiddačehpiid Searvi, and this gave the presentation of the book a new dimension.

 

Book presentation – “Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art.”

 

A seminar event for festivals was hosted on Saturday by “Pikene på broen”. For this event Dine and Ánna-Katri participated on our behalf, and our member Ken Are took part in the seminar for Sámi Music Festival as the festival leader. This seminar was primarily to create discussion around collaborations ja co-productions.

 

Some of our members at Dáiddafestivála. From left: Ánna-Katri Helander, Susanne Hætta, Hilde Skancke Pedersen, Ken Are Bongo, Dine Arnannguaq Fenger Lynge.

 

Dáiddafestivála, Sámi Art Festival, filled Alta with an empowering energy and was an important festival to lift the Sámi Artist Union. We would like to thank the organizers for a remarkable festival and congratulate Sami Artist Union with their 40 year celebration!

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Sámi musihka ovdavázzi Dáiddadállui

15-11-2019

Mari Boine, lea ođđa miellahttu Dáiddadálus!

Lávlu, musihkkár, sátneduojár ja okta min ovdavázzin.

Mari Boine lea eamiálbmot musihkkamáilmmi šearraseamos násttiin ja dál maid dáiddadálohas!

Govven/Bilde: Ørjan Marakatt Berthelsen

 
“Oktavuohta leamaš ja lea ain min stuorámus fábmu!” 
– Mari Boine about Dáiddadállu –
 

Máŋggaládje ii leat Mari Dáiddadállui man ge ládje ođđa olmmoš. Son lea dávjá buktán ráđiid ja doarjaga go leat dan dárbbašan. Min SápmiToo lágideamis lei son maid mielde panelaságastallamis ja loahpahii deaivvadeami erenoamáš intima-konsearttain Máze skuvllas. Mari lea maid máŋggain dáiddadálohasain ovttasbargan ovdal, Elle Márjjáin ja Máret Ánniin sii ledje mielde “Lapp Affair” buvttadusas, Hilde Skancke Pedersenin leaba ovttasbarga “Luohti gomuvuođa salas” bihttáin, Roger Ludvigsenain leaba olu čuojahan ovttas, ja Rawdna Caritain leaba čállán beakkán “Elle” šuoŋa.

Dáiddadállu čohkke sihke olbmuid ja gelbbolašvuođa. Mii riggut máŋggageardánit juohke dáiddáriin, ja atnit erenoamáš fuola das ahte mis leat máǵga buolvva dáiddárat iežamet birrásis. Sihke aittoálgi nuorra dáiddárat ja eallilan čeahpit. 

Váimmolaš bures boahtin Dáiddadállui Mari! 

///

Mari Boine, new member of Dáiddadállu

Singer, musician, songwriter and one of Sápmis pathfinders.

Mari Boine is among the brightest stars in indigenous music and now also a member of our collective!

Govven/Bilde av: Marie Lovise Somby, Árvu

“Unity/togetherness has always been and it will always be, our greatest force!” 
– Mari Boine about Dáiddadállu –
 

Even though Mari is our newest member, it yet feels like she has been a part of us for a while. Mari has been offering help and guidance for us when we have needed it. For our SápmiToo event she participated in a panel discussion and ended the gathering with an unique intimate concert in Máze. She has been working with many of our members. Recently with Elle Márjá and Máret Ánne part of the “Lapp Affair” production,  With Hilde Skancke Pedersen “Luohti gomuvuođa salas”, and with Roger Ludvigsen they have played for many years. Mari has also together with Rawdna Carita written one of her most known song; “Elle”.

Dáiddadállu brings artist and their expertise together. We are especially proud of having many generations in our environment.Both newly started young artist to long experienced.

We wish Mari a warm welcome to Dáiddadállu!

 
 

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

En åndelig reinflokk raser gjennom Tromsø

22-10-2019

Det er 100 år siden samiske reineiere ble tvangsforflyttet fra tromskysten på bakgrunn av trusler om økonomisk forfølgelse og tvangsslakt. Det er året da den unge reindriftssamen Jovsset Ante Sara så seg tvunget til å gi bort reinen sin og sende flokken i asyl, etter 7 år i kamp mot statlig tvangsslakting. Det er ikke uten grunn at en åndelig reinflokk raser gjennom storgata i Nordlysbyen under Insomnia 2019.

Husker du kunstprosjketet Pile O´Sápmi som inntok byen i januar 2017? De panneskutte reinhodene som senere kom til å kreve verdens oppmerksomhet på Documenta, verdens største kunstutstilling? Som sto opphengt utenfor stortinget og deretter innkjøpt av Nasjonalmuseet? Kunstneren Maret Anne Sara er tilbake i Tromsø, denne gangen med en åndelig reinflokk, en sprituell gjennopplivelse av Tromsøkystens samiske historie og de 400 reinhodene som kunstneren har levd med de siste 7 årene mens broren har stått i rettighetskamp mot staten for å beskytte sine reinsdyr og sine og familiens rettigheter.

 

(de)Kolonisering og makt

 

Kunstneren Maret Anne Sara fletter kunsten sin med livets realiteter. Hennes arbeider undersøker kolonisering og makt. I det mye omtalte “Pile O´Sápmi” prosjektet drar hun paraleller mellom kolonisering i et globalt og et lokalt perspektiv, både i en blodig historisk forstand til dagens nykolonisering, like brutal med nærmest usynlig. Selv om kunstnerens verker tar opp tråder fra rettighetskamp og urfolkshistorie i et verdensperspektiv, snakker Sara også pesifikt om Sápmi der kolonisering av landområder går hånd i hånd med lillebrorens kamp mot statens tvangsslakting.

Foto: Torgrim Halvari

– Kampen står mot et upersonlig system der politikk, forvaltning og lov danner et ugjennomtrengelig apparat som systematisk tvinger bror og familie til å tvangsslakte reinflokken, og vi mister dermed også vårt kulturelle levesettet i våre tradisjonelle områder. Det er vanskelig å få øye på nykoloniseringen, men du kjenner det i hjertet og kropp. Jeg tenker på den usynlig stoltheten, smerten og tilstedeværelsen både historisk og i samtid. Det er både trist og godt å være her i Tromsø med dette verket. Lydverket Ealáskan som jeg har skapt i samarbeid med Elin Már Øyen Vister,vokser utfra en personlig og smertefull sak. Samtidig utfordrer verket historien og identetet i området hvor vi her befinner oss. Vi marker at det er 100 år siden det reindriftssamiske livet her ble jaget ut av området med samme metoder som staten fortsatt bruker aktivt i dag: et statsdefinert lovverk og maktapparat som tillater seg grove trusler om økonomisk forfølgelse og tvangsslakt. Vi snakker om en historie og samtid i dette landet, hvor folk og dyr drives på flukt mens deres tradisjonelle landområder appropieres for kortvarig økonomisk profitt og evig ødeleggelse, sier Sara og Øyen Vister som med verket også vil vise sin støtte til Kurdiske statsløse Rojava.

 

 

 

Utfordrer Nordens Paris

 

Verket “Ealáskan” som nå befinner seg i Tromsø, hadde premiere visning på Barents Spektakel i Kirkenes tidligere i årmen kunstnerveker er skapt for å leve nomadisk. Med Tromsø som nytt hjem for verket, peker Sara til den samiske historien i Troms. En hard fornorskningdpolitikk som la lokk på sjøsamisk kulturliv og reinbeitekonvensjonen av 1919der reindriftssamer med svensk statsborgerskap mistet store beiteområder i Troms.

–       Hvordan har dette traumatiske maktovergrepet på en liten gruppe mennesker endret sted, forståelse, opplevelse og bruk av området? Tromsø defineres i dag som den artktiske Nordlysbyen mens det samiske kjemper for aksept og tilstedeværelse. For få uker siden opplevde byen at en samisk ungdom ble slått ned på gata pga av sin etnisitet.Verket er her for å utforske, utfordre og dekonstruere områdets historie og dermed identitet, sier Sara med multikunstneren Elin Mar Øyen Vister på laget. Sammen har de skapt et lydlandsskap i 12 kanaler, som bringer en reinflokk fossende gjennom Storgata i Tromsø. Vi vet ikke om vi koloniserer byen spirituelt eller om vi snakker om en spirituell dekolonisering. Du vil kunne kjenne på det og lytte med bådekropp og sjel, sier kunstnerne.

Verket befinner seg på Storgata i Tromsø fra 21-25 oktober mellom kl 12-20. 

 

Mer info: Gjøa Orheim

Epost: g.orheim@insomniafestival.no

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Suidnenjeaggi Opera lávddi ala

21-10-2019

“Čuohppat, gálget ja bilget, eai leat sánit mat gal várra goassige ovdal leat leamaš mielde opera “librettos”. Eaige dáidde gal máŋga opera koara lávlon čielgebihttáid birra” reaškkiha Dáiddadálohas Rawdna Carita Eira.

Libretto lea opera čálus, ja min čálli Rawdna lea ge dál máŋga jagi bargan su vuosttaš librettoin “Gállábártnit”. “Gállábártnit” lea oassin opera bihttás “Two Odysseys: Pimooteewin / Gállábártnit” ja lea vuosttaš sámi operačálus mii čájehuvvo internašunála lávddis. Pimoteewin Cree opera bihttá lea ovdal čájehuvvon. Muhto 2012 álge ohcat “sister piece”, oabbá čállosa, Pimoteewinai. Guhkes proseassaid maŋŋel šattai ge nu ahte Rawdna beasai mielde dán prošektii.

 

Govven: Marie Louise Somby / Árvu

“Dalle 2012s leimme Ánne Wuolabin olu hupman ja suokkardan justte Gállá, nieidda ja Gállábártniid birra. Ánne lea leamaš dehálaš veahkkin dramaturgan munnje. Dain buriin ságastallamiin vulggiige lunddolaččat “Gállábártnit” opera čállin. Oidnen maiddái lunddolaš vuogi čatnat daid seamma dánsáriid ja neavttáriid “Pimooteewinas” “Gállábártnit” čállosii.”

Dán guovtti oasát opera bihttás beassat vásihit máilmmi vuosttaš musihkkalaš dráma cree- ja sámegillii. “Two Odysseys” opera fáttát ja oasit leat nannosit čadnon dán guovtti kultuvrii Canada ja Davviriikaid guovlluin. Dán guovtti eamiálbmot kultuvrra deaivvadeamis beassat maid vásihit movt mii eallit, go johttát eará ilbmái ja váikkuhusaid ráhkisvuođas ja oaffaruššamis.

Rawdna muitala maid ahte sutnje lea dán proseassas leamaš deháleamos oažžut ovdan sámi eallima, birgejumi ja árgabeaivvi. Ja mii vel de vuohkkasit vuohki álggahit opera go suidnenjeakkis?

Vuosttaščájálmas lea skábmamánu 13.beaivvi Torontos ja mii sávvat Rawdnai olu lihkku loahppa ráhkkanemiiguin!

 

Rawdna Caritas first opera – Gállábártnit

 

Our member Rawdna Carita Eira has written her first libretto; “Gállábártnit”, a libretto is the text of an opera. Rawdna has written many remarkable pieces before such as “Jielemen Aavoe”, but this is the first time she has written an opera piece.

“Gállábártnit” is a sister piece of the already showcased opera “Pimooteewin”. In this double-bill, discover the world’s first music drama works sung and narrated in the Indigenous languages Cree and Sámi, and rooted in those traditional legends from Canada and the Nordic countries. These cross-cultural odysseys examine how we live on earth, how we pass to the land of the dead, and the consequences of love and sacrifice.

These Two Odysseys have their premiere in Toronto on November 13th, don’t miss it if you’re nearby! We wish Rawdna all the best for the last preparations and hope to see “Two Odysseys: Pimooteewin / Gállábártnit” in the future on a stage in Sápmi!

 

 

Two Odysseys: Pimooteewin / Gállábartnit

Váldo buvttadeaddji // Producer: Soundstreams

Veahkke buvttadeaddjit // Coproducers: Signal Theater ja Beaivváš Sámi Našunálateáhter

Bagadallit // Directors: Michael Greyeyes ja Cole Alvis

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Dáiddadálohasat máilmmi stuorámus girjemeassuide

14-10-2019

Dán vahkku álgá Frankfurter Buchmesse; máilmmi stuorámus girjemeassu Frankfurtas, Duiskkas. Norga lea dán jagi girjemeassuid guosse riika ja danin leatge erenoamáš olu norgga ja sámi girječállit ja dáiddárat bovdejuvvon Frankfurtii. Mis leat njeallje dáiddadálohasa vuolgime meassuide ja sii servet iešguđet osiin prográmmas.

Mannan vahkkus lei “House of Norway” čájáhusa rahpan mas Maret Anne lea mielde iežas dáidagiiguin “Gielastuvvon” ja “Spirals of the pile”. Maret Anne lea maid loahpageahčai dán vahku searvame girjeságastallamii ja panelaságastallamii.

Govven: Johan Mathis Gaup

“House of Norway” čájáhusas Museum Angewandte Kunst’as lea maid Beaivváža “Johan Turi” čájálmas mas min Ingá Márjá neaktá. Lávvordaga lei álgočájálmas ja “Johan Turi” čájehuvvo Frankfurtas gitta skábmamánu 9.beaivái.

Min dálus lea maid girječálli Susanne Hætta vuolgán Frankfurtii. Son lea iežas “Susannefoto forlag” lágádusain searvame meassuide ja lea váldán mielde “Mari Liibbat” girjji ja aigu geahččalit internašunála distribušuvnna gávdnat “Luondduadjágasat” girjái. Girjjit leat dáiddara Synnøve Persena ja artista Mari Boine birra. Su girjjit leat maid oassin Norgga girjepaviljongas.

Vaikko prográmmas lea olu juo álgán de lea girjemeassuid virggálaš rahpan easka ihttin. Elle Márjá lea mielde dan virggálaš rahpamis ja lávke seamma lávddi ala go stádaministtar Erna Solberg ja kruvdnoprinseassa Mette Marit.

Mii nu čevllohallat dáppe Dáiddadálus ja sávvat lihkku girjemeassuin!

 

Dáiddadállu to Frankfurter Buchmesse

This week the worlds biggest trade fair for books kicks off in Frankfurt, Germany. Norway is the hosting country of this years Frankfurter Buchmesse and therefore both norwegian and sámi authors and artists are well represented. From Dáiddadállu we have four members participating in different parts of the programme.

The “House of Norway” exhibition had it’s opening already last week. Maret Anne is exhibiting her pieces “Gielastuvvon” and “Spirals of the pile” in this exhibition. She will also be participating in a booktalk and a paneldiscussion later this week.

In the “House of Norway” exhibition at Museum Angewandte Kunst is also Sámi Nationaltheatres play “Johan Turi”. Our member Ingá Márjá is acting in the play and it had it’s Frankfurt premiere this saturday. “Johan Turi” will be showcased until november 9th at Museum Angewandte Kunst.

From our collective is Susanne Hætta also in Frankfurt. Susanne is there with her own publishing company “Susannefoto forlag” and is trying for international distribution of her book Luondduadjágasat – Dreamscapes, but also brings Mari Moments – Mari Liibbat. They are about visual artist Synnøve Persen and artist Mari Boine. Her books are also exhibited in Norway’s pavillion at the book fair.

Photo: Marie Louise Somby /Árvu

Even though a lot has already begun the official opening is not until tomorrow. Elle Márjá will be performing at the official opening and shares the stage with Norway’s prime minister Erna Solberg and the Crown Princess Mette Marit.

We are incredibly proud and excited on your guys behalf and wish you all the best in Frankfurt this week!

 

Del dette

Share This Post

[ssba]
© 2020 Daiddadallu
Site Dsign: PTP