Artists Collective | Kautokeino

Pile o´Sapmi kunstlotteri

04-10-2016

pile-o-sapmi-lottery-samlebilde

Med kunstnerlige refleksjoner og informasjonsspredning inviterer Pile o´Sapmi til debatt om moderne kolonisering der politisk styrte systemer og lovverk raserer samiske rettigheter og truer en hel kultur, næring, og ikke minst menneskeskjebner.

Pile o´Sapmi er en kunstbevegelse som maner opp til diskusjon rundt det som muligens ikke kan beskrives som noe annet enn et massivt statlig overgrep på samiske reindriftsutøvere. Fra kraftig demonstrasjon går Pile o´Sapmi nå til intet mindre enn tidenes feteste lotteri, der verk av Sapmis fremste og mest aktuelle kunstnere loddes ut til en beskjeden loddpris. 

Samle og hedre Sapmi

Pile o´ Sapmi vil med denne eksepsjonelle kunstsamlingen hedre den enorme samiske kampviljen og den utrettelige styrken som menneskene i Sapmi viser til tross for enorme personlige belastninger. Kunsten i Pile o´Sapmi-lotteriet henter opp redsel, frykt og kamp helt fra 1852 til 2016, men først og fremst viser denne fantastiske kunstsamlingen solidariteten, engasjementet og styrken i Sapmi. Det samiske samfunnet har brutalt blitt ranet for både språk, verdighet, kultur og rettigheter. Mye har gått tapt, men vi har langt ifra tapt. Fra er samisk virkelighetsperspektiv ser man hvordan staten designer lover og systemer som splitter sapmi og tvinger mennesker i utmattende, ensomme kamper. Vi vil samle og hedre vårt folk, slik vi nå samler kunsten.

–       Jeg er kjempe glad for all den fantastiske kunsten vi nå har mulighet til å lodde bort til alle som elsker kunst eller som bare ønsker å støtte saken, og jeg liker tanken på lotteriet som kunstnerisk konsept. Det er tilgjengelig for alle og alle har like stor sjanse til å lykkes. Det symboliserer like premisser og sosial rettferdighet i en sak hvor mangelen på dette nettopp er temaet, sier prosjektleder og kunstneren bak Pile o´Sápmi, Máret Ánne Sara.

All overskudd av lotteriet doneres til arbeidet rundt den prinsipielle reindriftsrettslige saken som Pile o´Sapmi følger. Dersom pengene ikke brukes opp, vil de doneres til andre prinsipielle rettighetssaker i Sapmi. De har vi nok av.

Bakgrunn Pile o´Sapmi:

Pile o´Sapmi begynte med en stabel av 200 rein hoder utenfor Indre Finnmark Tingrett i februar 2016. Kunst installasjonen av Maret Anne Sara forgrenet seg parallelt til en kunst-politisk festival som pågikk i Tana mens den prinsipielle rettssaken i den kontroversielle tvangsreduserings-saken pågikk ved Indre Finnmark Tingrett. Saken dreier seg om en ung reindriftsutøver, Maret Anne Saras bror, som har reist sak mot staten som pålegger han å slakte reinflokken til 75 dyr. Tvangsvedtaket betyr konkurs for reindriftsutøveren, og er dermed i realiteten et aviklingsvedtak. Saken berører mange i det kjernesamiske samfunnet og rører i kjernen av grunnleggende samiske rettigheter. Den unge reindriftsutøveren Jovsset Ante Sara vant saken ved Indre Finmark Tingrett i mars 2016, men staten godtar ikke dommen og har anket videre til Hålogaland Lagmannsrett der saken tas opp igjen 24 januar 2017. Rettsaken er allerede omtalt som historisk og så viktig at utfallet vil påvirke samisk reindrift og reindriftsutøvernes rettighetsgrunnlag for all framtid.

Følg Pile o´Sapmi og kunstlotteriet på facebook

Dragen og de 200 avkappede hodene

 

Del dette

“Dáiddafestivála” – Sámi Dáiddačehpiid Searvi 40 jagi

26-11-2019

Mannan vahkku lei Dáiddafestivála Álttás, Sámi Dáiddačehpiid Searvvi 40 jagi ávvun. Duorastaga lei Dáiddafestivála almmolaš rahpan Jielmmaluovttas, Álttá Museas.

Almmolaš rahpamis doalai Sámediggeráđi láhttu Henrik Olsen sáhkavuoru. Henrik Olsen attii galbmasa guldaleddjiide go gesii dan fámolaš parallealla musea báktesárgumiin, dološ sámi dáidagis, duorastat eahkeda čájáhusrahpamii, dálá sámi dáidagii. Son buvttii maid váimmolaš dearvvuođaid Sámedikki bealis ávvudoaluide ja muittašii dáidaga dehálaš rolla ja dáiddáriid geat 40 jagi áigi seamma guovllus ledje ovddemusas Álttá akšuvnnain.

Čájáhus mii rahppui Jielmmaluovttas; “40 jagi”, lea golmma oasát čájáhus Dáiddafestivála oktavuođas. Čájáhusa vuosttaš oassi lea nugo namuhuvvon Jielmmaluovtta museas, nubbi oassi Álttá guovddážis “Álttá Dáiddasiiddas” ja goalmmát oassi Bossogohpis “Sisa” Kulturguovddážis. Min dálus leat Hilde Skancke Pedersen, Máret Ánne Sara ja Susanne Hætta mielde čájáhusain.

 

Hilde Skancke Pedersen, “Protected land 1” & “Protected land 2”

 

Máret Ánne Sara, “Gielastuvvon”

 

Susanne Hætta dáidagiinnis “Guolli / The Fish” ja “Apple”

 

Hilde Skancke Pedersen lea maid leamaš lágideaddji joavkkus álggu rájes. Dáiddafestivála lágideami ja Dáiddačehpiid Searvvi 40 jagi ávvudeami álge juo plánegoahtit vihtta jagi áigi. Hilde lea dan viđa jagis leamaš maid jagi/guokte jagi Dáiddačehpiid Searvvi jođiheaddjin.

– Dáidagis lea nu dehálaš sadji servodagas ja lea somá oaidnit ahte dáidda maid čohkke olbmuid. Lei movttiidahtti midjiide geat lágideimmet Dáiddafestivála oaidnit ahte ledje nu olu olbmot boahtán festiválii, lei buorre vuoigŋa juohke dáhpáhusas ja nu olu mokta!

 

Lágideaddjit // Sámi Art Festival – festival committee

 

Bearjadaga lei dáiddadálohasas Susanne Hættas girjeovdanbuktin. Susanne lea fargga almmuheame ođđa girjji “Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art.” ja dáinna girjjiin lea son bargan fargga guokte jagi. Girji lea maŋŋonan prentehusas muhto vurdo almmuhuvvot ođđajagimánus.

“Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art.” girji lea Mázejoavkku birra geat ledje aktiiva dáiddárjoavku 40 jagi áigi. Sin dáidda lei guovddáš gaskkustan gaskaoapmin Álttá akšuvnnaid áigge sihke Oslos ja dáppe davvin. Máŋggas Mázejoavkkus ledje mielde ásaheame Sámi Dáiddačehpiid Searvvi, ja girjeovdanbuktin oaččuige erenoamáš deattu go leimmet čoahkkanan ávvudit Sámi Dáiddačehpiid Searvvi.

Lávvordaga lei festivála prográmmas vuorrun seminára. Dán semináras oassálasttiiga Dine Arnannguaq Fenger Lynge ja Ánna-Katri Helander min bealis, ja dáiddadálohas Ken Are Bongo fas festiválajođiheaddjin Sámi Musihkka festivála ovddas. Semináras lei sáhka ovttasbargguid birra buvttademiin ja muđuid oktasaš buvttadusaid birra.

 

Dine A Fenger Lynge, Ánna-Katri Helander ja Ken Are Bongo

 

Dáiddafestivála devddii Álttá buriin vuimmiin ja lei dehálaš čalmmustahttin Sámi Dáiddačehpiid Searvái. Sávvat hui olu lihkku SDSii 40 jagi ávvojagiin ja giitit lágideddjiid buori ja dehálaš Dáiddafestiválas!

 


 

 

The Sámi Art Festival – “Dáiddafestivála”

 

Last week on thursday the Sámi Art Festival had it’s official opening in Alta. The festival was organized to celebrate Sámi Artist Unions 40 year anniversary and the official opening was at the Alta Museum.

In the official opening Henrik Olsen, a member of the Sámi Parliament Council held a moving speech. He drew a powerful parallel of our history and the presence were we were in; the museum with ancient stone carvings, one of world’s oldest artforms, and the opening of “40 jagi” with our contemporary art today. Henrik Olsen congratulated the Sámi Artist Union on behalf of the Sámi Parliament in Norway, he also reminisced 40 years back in time to arts important role and the artist in the frontlines of the Alta demonstrations.

“40 jagi”, 40 years, is the name of the three parted exhibition. The three parted exhibition is exhibited in three different places; Alta Museum, Alta Art Unions locations in Alta city center and in “Sisa” cultural center in Bossekop. From our collective we have Hilde Skancke Pedersen, Máret Ánne Sara and Susanne Hætta exhibiting in these exhibitions.

 

Máret Ánne Sara and Matt Lambert, “Loaded – Keep Hitting Our Jaws”, from “Pile Power” project

 

Hilde Skancke Pedersen has also been a part of the festival committee since the organizing of “Dáiddafestivála” started five years ago to celebrate the Sámi Artist Union. She has also during that time been chair for Sámi Artist Union for a year.

– Art has such an important role in society and it’s great to see how art also connects people. It was amazing for us organizers to see so many take part in last weeks festival, art is truly connecting. Throughout the whole festival there was a special feeling in each event and people brought such good energy with them.

 

Hilde Skancke Pedersen

 

On Friday our member Susanne Hætta had a book presentation on her upcoming publication; “Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art”. She has been working with this book for two years and the book is expected to be published in January.

“Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art.” is about the artist collective which was located and active in Máze 40 years ago. Their art was a central tool in communication during the time of the Alta conflict in the 70s. Many from the artist collective took part in founding Sámi Dáiddačehpiid Searvi, and this gave the presentation of the book a new dimension.

 

Book presentation – “Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art.”

 

A seminar event for festivals was hosted on Saturday by “Pikene på broen”. For this event Dine and Ánna-Katri participated on our behalf, and our member Ken Are took part in the seminar for Sámi Music Festival as the festival leader. This seminar was primarily to create discussion around collaborations ja co-productions.

 

Some of our members at Dáiddafestivála. From left: Ánna-Katri Helander, Susanne Hætta, Hilde Skancke Pedersen, Ken Are Bongo, Dine Arnannguaq Fenger Lynge.

 

Dáiddafestivála, Sámi Art Festival, filled Alta with an empowering energy and was an important festival to lift the Sámi Artist Union. We would like to thank the organizers for a remarkable festival and congratulate Sami Artist Union with their 40 year celebration!

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Sámi musihka ovdavázzi Dáiddadállui

15-11-2019

Mari Boine, lea ođđa miellahttu Dáiddadálus!

Lávlu, musihkkár, sátneduojár ja okta min ovdavázzin.

Mari Boine lea eamiálbmot musihkkamáilmmi šearraseamos násttiin ja dál maid dáiddadálohas!

Govven/Bilde: Ørjan Marakatt Berthelsen

 
“Oktavuohta leamaš ja lea ain min stuorámus fábmu!” 
– Mari Boine about Dáiddadállu –
 

Máŋggaládje ii leat Mari Dáiddadállui man ge ládje ođđa olmmoš. Son lea dávjá buktán ráđiid ja doarjaga go leat dan dárbbašan. Min SápmiToo lágideamis lei son maid mielde panelaságastallamis ja loahpahii deaivvadeami erenoamáš intima-konsearttain Máze skuvllas. Mari lea maid máŋggain dáiddadálohasain ovttasbargan ovdal, Elle Márjjáin ja Máret Ánniin sii ledje mielde “Lapp Affair” buvttadusas, Hilde Skancke Pedersenin leaba ovttasbarga “Luohti gomuvuođa salas” bihttáin, Roger Ludvigsenain leaba olu čuojahan ovttas, ja Rawdna Caritain leaba čállán beakkán “Elle” šuoŋa.

Dáiddadállu čohkke sihke olbmuid ja gelbbolašvuođa. Mii riggut máŋggageardánit juohke dáiddáriin, ja atnit erenoamáš fuola das ahte mis leat máǵga buolvva dáiddárat iežamet birrásis. Sihke aittoálgi nuorra dáiddárat ja eallilan čeahpit. 

Váimmolaš bures boahtin Dáiddadállui Mari! 

///

Mari Boine, new member of Dáiddadállu

Singer, musician, songwriter and one of Sápmis pathfinders.

Mari Boine is among the brightest stars in indigenous music and now also a member of our collective!

Govven/Bilde av: Marie Lovise Somby, Árvu

“Unity/togetherness has always been and it will always be, our greatest force!” 
– Mari Boine about Dáiddadállu –
 

Even though Mari is our newest member, it yet feels like she has been a part of us for a while. Mari has been offering help and guidance for us when we have needed it. For our SápmiToo event she participated in a panel discussion and ended the gathering with an unique intimate concert in Máze. She has been working with many of our members. Recently with Elle Márjá and Máret Ánne part of the “Lapp Affair” production,  With Hilde Skancke Pedersen “Luohti gomuvuođa salas”, and with Roger Ludvigsen they have played for many years. Mari has also together with Rawdna Carita written one of her most known song; “Elle”.

Dáiddadállu brings artist and their expertise together. We are especially proud of having many generations in our environment.Both newly started young artist to long experienced.

We wish Mari a warm welcome to Dáiddadállu!

 
 

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

En åndelig reinflokk raser gjennom Tromsø

22-10-2019

Det er 100 år siden samiske reineiere ble tvangsforflyttet fra tromskysten på bakgrunn av trusler om økonomisk forfølgelse og tvangsslakt. Det er året da den unge reindriftssamen Jovsset Ante Sara så seg tvunget til å gi bort reinen sin og sende flokken i asyl, etter 7 år i kamp mot statlig tvangsslakting. Det er ikke uten grunn at en åndelig reinflokk raser gjennom storgata i Nordlysbyen under Insomnia 2019.

Husker du kunstprosjketet Pile O´Sápmi som inntok byen i januar 2017? De panneskutte reinhodene som senere kom til å kreve verdens oppmerksomhet på Documenta, verdens største kunstutstilling? Som sto opphengt utenfor stortinget og deretter innkjøpt av Nasjonalmuseet? Kunstneren Maret Anne Sara er tilbake i Tromsø, denne gangen med en åndelig reinflokk, en sprituell gjennopplivelse av Tromsøkystens samiske historie og de 400 reinhodene som kunstneren har levd med de siste 7 årene mens broren har stått i rettighetskamp mot staten for å beskytte sine reinsdyr og sine og familiens rettigheter.

 

(de)Kolonisering og makt

 

Kunstneren Maret Anne Sara fletter kunsten sin med livets realiteter. Hennes arbeider undersøker kolonisering og makt. I det mye omtalte “Pile O´Sápmi” prosjektet drar hun paraleller mellom kolonisering i et globalt og et lokalt perspektiv, både i en blodig historisk forstand til dagens nykolonisering, like brutal med nærmest usynlig. Selv om kunstnerens verker tar opp tråder fra rettighetskamp og urfolkshistorie i et verdensperspektiv, snakker Sara også pesifikt om Sápmi der kolonisering av landområder går hånd i hånd med lillebrorens kamp mot statens tvangsslakting.

Foto: Torgrim Halvari

– Kampen står mot et upersonlig system der politikk, forvaltning og lov danner et ugjennomtrengelig apparat som systematisk tvinger bror og familie til å tvangsslakte reinflokken, og vi mister dermed også vårt kulturelle levesettet i våre tradisjonelle områder. Det er vanskelig å få øye på nykoloniseringen, men du kjenner det i hjertet og kropp. Jeg tenker på den usynlig stoltheten, smerten og tilstedeværelsen både historisk og i samtid. Det er både trist og godt å være her i Tromsø med dette verket. Lydverket Ealáskan som jeg har skapt i samarbeid med Elin Már Øyen Vister,vokser utfra en personlig og smertefull sak. Samtidig utfordrer verket historien og identetet i området hvor vi her befinner oss. Vi marker at det er 100 år siden det reindriftssamiske livet her ble jaget ut av området med samme metoder som staten fortsatt bruker aktivt i dag: et statsdefinert lovverk og maktapparat som tillater seg grove trusler om økonomisk forfølgelse og tvangsslakt. Vi snakker om en historie og samtid i dette landet, hvor folk og dyr drives på flukt mens deres tradisjonelle landområder appropieres for kortvarig økonomisk profitt og evig ødeleggelse, sier Sara og Øyen Vister som med verket også vil vise sin støtte til Kurdiske statsløse Rojava.

 

 

 

Utfordrer Nordens Paris

 

Verket “Ealáskan” som nå befinner seg i Tromsø, hadde premiere visning på Barents Spektakel i Kirkenes tidligere i årmen kunstnerveker er skapt for å leve nomadisk. Med Tromsø som nytt hjem for verket, peker Sara til den samiske historien i Troms. En hard fornorskningdpolitikk som la lokk på sjøsamisk kulturliv og reinbeitekonvensjonen av 1919der reindriftssamer med svensk statsborgerskap mistet store beiteområder i Troms.

–       Hvordan har dette traumatiske maktovergrepet på en liten gruppe mennesker endret sted, forståelse, opplevelse og bruk av området? Tromsø defineres i dag som den artktiske Nordlysbyen mens det samiske kjemper for aksept og tilstedeværelse. For få uker siden opplevde byen at en samisk ungdom ble slått ned på gata pga av sin etnisitet.Verket er her for å utforske, utfordre og dekonstruere områdets historie og dermed identitet, sier Sara med multikunstneren Elin Mar Øyen Vister på laget. Sammen har de skapt et lydlandsskap i 12 kanaler, som bringer en reinflokk fossende gjennom Storgata i Tromsø. Vi vet ikke om vi koloniserer byen spirituelt eller om vi snakker om en spirituell dekolonisering. Du vil kunne kjenne på det og lytte med bådekropp og sjel, sier kunstnerne.

Verket befinner seg på Storgata i Tromsø fra 21-25 oktober mellom kl 12-20. 

 

Mer info: Gjøa Orheim

Epost: g.orheim@insomniafestival.no

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Suidnenjeaggi Opera lávddi ala

21-10-2019

“Čuohppat, gálget ja bilget, eai leat sánit mat gal várra goassige ovdal leat leamaš mielde opera “librettos”. Eaige dáidde gal máŋga opera koara lávlon čielgebihttáid birra” reaškkiha Dáiddadálohas Rawdna Carita Eira.

Libretto lea opera čálus, ja min čálli Rawdna lea ge dál máŋga jagi bargan su vuosttaš librettoin “Gállábártnit”. “Gállábártnit” lea oassin opera bihttás “Two Odysseys: Pimooteewin / Gállábártnit” ja lea vuosttaš sámi operačálus mii čájehuvvo internašunála lávddis. Pimoteewin Cree opera bihttá lea ovdal čájehuvvon. Muhto 2012 álge ohcat “sister piece”, oabbá čállosa, Pimoteewinai. Guhkes proseassaid maŋŋel šattai ge nu ahte Rawdna beasai mielde dán prošektii.

 

Govven: Marie Louise Somby / Árvu

“Dalle 2012s leimme Ánne Wuolabin olu hupman ja suokkardan justte Gállá, nieidda ja Gállábártniid birra. Ánne lea leamaš dehálaš veahkkin dramaturgan munnje. Dain buriin ságastallamiin vulggiige lunddolaččat “Gállábártnit” opera čállin. Oidnen maiddái lunddolaš vuogi čatnat daid seamma dánsáriid ja neavttáriid “Pimooteewinas” “Gállábártnit” čállosii.”

Dán guovtti oasát opera bihttás beassat vásihit máilmmi vuosttaš musihkkalaš dráma cree- ja sámegillii. “Two Odysseys” opera fáttát ja oasit leat nannosit čadnon dán guovtti kultuvrii Canada ja Davviriikaid guovlluin. Dán guovtti eamiálbmot kultuvrra deaivvadeamis beassat maid vásihit movt mii eallit, go johttát eará ilbmái ja váikkuhusaid ráhkisvuođas ja oaffaruššamis.

Rawdna muitala maid ahte sutnje lea dán proseassas leamaš deháleamos oažžut ovdan sámi eallima, birgejumi ja árgabeaivvi. Ja mii vel de vuohkkasit vuohki álggahit opera go suidnenjeakkis?

Vuosttaščájálmas lea skábmamánu 13.beaivvi Torontos ja mii sávvat Rawdnai olu lihkku loahppa ráhkkanemiiguin!

 

Rawdna Caritas first opera – Gállábártnit

 

Our member Rawdna Carita Eira has written her first libretto; “Gállábártnit”, a libretto is the text of an opera. Rawdna has written many remarkable pieces before such as “Jielemen Aavoe”, but this is the first time she has written an opera piece.

“Gállábártnit” is a sister piece of the already showcased opera “Pimooteewin”. In this double-bill, discover the world’s first music drama works sung and narrated in the Indigenous languages Cree and Sámi, and rooted in those traditional legends from Canada and the Nordic countries. These cross-cultural odysseys examine how we live on earth, how we pass to the land of the dead, and the consequences of love and sacrifice.

These Two Odysseys have their premiere in Toronto on November 13th, don’t miss it if you’re nearby! We wish Rawdna all the best for the last preparations and hope to see “Two Odysseys: Pimooteewin / Gállábártnit” in the future on a stage in Sápmi!

 

 

Two Odysseys: Pimooteewin / Gállábartnit

Váldo buvttadeaddji // Producer: Soundstreams

Veahkke buvttadeaddjit // Coproducers: Signal Theater ja Beaivváš Sámi Našunálateáhter

Bagadallit // Directors: Michael Greyeyes ja Cole Alvis

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Dáiddadálohasat máilmmi stuorámus girjemeassuide

14-10-2019

Dán vahkku álgá Frankfurter Buchmesse; máilmmi stuorámus girjemeassu Frankfurtas, Duiskkas. Norga lea dán jagi girjemeassuid guosse riika ja danin leatge erenoamáš olu norgga ja sámi girječállit ja dáiddárat bovdejuvvon Frankfurtii. Mis leat njeallje dáiddadálohasa vuolgime meassuide ja sii servet iešguđet osiin prográmmas.

Mannan vahkkus lei “House of Norway” čájáhusa rahpan mas Maret Anne lea mielde iežas dáidagiiguin “Gielastuvvon” ja “Spirals of the pile”. Maret Anne lea maid loahpageahčai dán vahku searvame girjeságastallamii ja panelaságastallamii.

Govven: Johan Mathis Gaup

“House of Norway” čájáhusas Museum Angewandte Kunst’as lea maid Beaivváža “Johan Turi” čájálmas mas min Ingá Márjá neaktá. Lávvordaga lei álgočájálmas ja “Johan Turi” čájehuvvo Frankfurtas gitta skábmamánu 9.beaivái.

Min dálus lea maid girječálli Susanne Hætta vuolgán Frankfurtii. Son lea iežas “Susannefoto forlag” lágádusain searvame meassuide ja lea váldán mielde “Mari Liibbat” girjji ja aigu geahččalit internašunála distribušuvnna gávdnat “Luondduadjágasat” girjái. Girjjit leat dáiddara Synnøve Persena ja artista Mari Boine birra. Su girjjit leat maid oassin Norgga girjepaviljongas.

Vaikko prográmmas lea olu juo álgán de lea girjemeassuid virggálaš rahpan easka ihttin. Elle Márjá lea mielde dan virggálaš rahpamis ja lávke seamma lávddi ala go stádaministtar Erna Solberg ja kruvdnoprinseassa Mette Marit.

Mii nu čevllohallat dáppe Dáiddadálus ja sávvat lihkku girjemeassuin!

 

Dáiddadállu to Frankfurter Buchmesse

This week the worlds biggest trade fair for books kicks off in Frankfurt, Germany. Norway is the hosting country of this years Frankfurter Buchmesse and therefore both norwegian and sámi authors and artists are well represented. From Dáiddadállu we have four members participating in different parts of the programme.

The “House of Norway” exhibition had it’s opening already last week. Maret Anne is exhibiting her pieces “Gielastuvvon” and “Spirals of the pile” in this exhibition. She will also be participating in a booktalk and a paneldiscussion later this week.

In the “House of Norway” exhibition at Museum Angewandte Kunst is also Sámi Nationaltheatres play “Johan Turi”. Our member Ingá Márjá is acting in the play and it had it’s Frankfurt premiere this saturday. “Johan Turi” will be showcased until november 9th at Museum Angewandte Kunst.

From our collective is Susanne Hætta also in Frankfurt. Susanne is there with her own publishing company “Susannefoto forlag” and is trying for international distribution of her book Luondduadjágasat – Dreamscapes, but also brings Mari Moments – Mari Liibbat. They are about visual artist Synnøve Persen and artist Mari Boine. Her books are also exhibited in Norway’s pavillion at the book fair.

Photo: Marie Louise Somby /Árvu

Even though a lot has already begun the official opening is not until tomorrow. Elle Márjá will be performing at the official opening and shares the stage with Norway’s prime minister Erna Solberg and the Crown Princess Mette Marit.

We are incredibly proud and excited on your guys behalf and wish you all the best in Frankfurt this week!

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Roger Ludvigsen – en pionér innen samisk musikk

25-09-2019

Gitarist, perkusjonist og komponist Roger Ludvigsen har spilt med de største navnene innenfor samisk musikkindustri. Nå er han endelig medlem i Dáiddadállu!

Roger Ludvigsen er ansett som en av Sápmis mest betydningsfulle musikere og komponister. Han er vel bevandret i musikkindustrien både i og utenfor Sápmi, og har jobbet med en rekke store samiske navn som Mari Boine, Inga Juuso, Niillas Holmberg, men også med navn som Anneli Drecker, Nils Petter Molvær og Sidsel Endresen. Han har komponert musikk til hele ti spillefilmer og mangfoldige teaterstykker. Roger har også vært medvirkende som produsent i det mye omtalte tv-programmet “Muitte Mu”, og som artist i braksuksessen “Sápmi Sessions”.

Roger har vunnet en rekke gjeve priser i sin karriere, som for eksempel tre Spellemannspriser sammen med Mari Boine, prisen for Årets produsent 2018 fra Sámi Music Awards og Audioland, og Nordlysprisen 2019. Han har også spilt på flere Nobelpris-utdelinger og under vielsen til Kronprinsparet i 2001. For tiden jobber han også med flere teaterprosjekter, men også med album som skal utgis i begynnelsen av 2020.

Vi er veldig stolte av å ha Roger med i crewet og ønsker ham hjertelig velkommen til kollektivet!

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Best of Norway – from Dáiddadállu!

11-04-2019

Foto: Karl Alfred Larsen

24 designers in Norway are hand-picked for the international design week in Milan to represent the best of Norwegian design. As we speak, Salone del Milan, The international Milan design week 2019 is happening. The exhibition Join -Norwegian Presence in Via Savona 35, is curated by the acclaimed creative studio Kråkvik&D’Orazio and is a collaboration between Design and Architecture Norway (DOGA)Klubben and Norwegian Crafts. Among the four best crafts artists in Norway today, we find Dáiddadállu´s Máret Anne Sara and her collaborator Matt Lambert. Sara and Lambert exhibit their art-jewelery project “Pile Power”, which consists of porcelain made of reindeer bones, and the work “Loaded – Keep hitting our jaws” which the artist duo made right here at Dáiddadállu a year ago.

Foto: Karl Alfred Larsen

 
#wesupportjovssetante

Pile Power is a new, elaborative section of Máret Ánne Saras bigger body of work Pile o´Sápmi which aims to debate new colonial oppression through laws and politics in Norway, and the extended global community. The Pile Power art-jewlery project is based on the reuse of the surplus material from Saras Pile O’Sápmi installations. Meaning, new works made of reindeer jaws and reindeer bone-porcelain. The project marks support for Sara´s younger brother Jovsset Ante Sara, in the fight against the Norwegian state regarding the forced slaughter of reindeer  – hence the right to live as a Sami reindeer herder on the indigenous Sámi land. 

Foto: Talya Kantro

Sara invited Lambert to enter a dialogue with the intent for finding methods to use all available material that was remaining from her earlier pieces consisting of more than 400 bullet ridden reindeer heads, as shown in Documenta 14. This collaboration is producing larger performative objects using the remaining jaws of the reindeer skulls, as well as more wearable works from the remaining reindeer-porcelain skulls from the Pile O’ Sápmi Powernecklace. Both of these veins of working promote the conversation around sustainable practices, rights and exitstense of indigenous peoples. In Pile Power, body and material form a new basis for approach for themes addressed in the Pile O´ Sápmi project.

Foto Karl Alfred Larsen

Monority bodies in dialogue and solidarity 

Sara and Lambert met as invited speakers during Munich Jewelry Week 2018. Sara invited Lambert to collaborate after finding a connection through a conviction for socio-cultural sustainability as well as minority comradery between indigeneity and queerness. While in residency with Praksis supported by Norwegian Craft focusing on gender and adornment, Lambert traveled to Guovdageaidnu (Kautokeino) to experience a sense of physical place, to share cultural histories and to initiate a collaborative making process which remain ongoing. Lambert is currently a masters candidate in critical and historical craft theory focusing on underrepresented groups including indigenous peoples. This collaboration has also sparked Lamberts inclusion of continued research with Sami and indigenous forms of making in a thesis research project being undertaken at Warren Wilson College in the U.S in Critical and Historical Craft.

The motivation behind this project is to continue the ongoing discussion of sustainability of indigenous practice and livelihoods, and how these conversations transgress perceived geographical lines as well as cultural boundaries. Sara and Lambert have initiated a dialogue about finding connection through means that go beyond westernized conception. Based on creative dialogue, a thematic jewlery collection will nomadically carry a new segment of an urgent discourse through bodies and humans.

Foto: Karl Alfred Larsen

 
Background Pile O´ Sápmi

Saras first Pile o´Sápmi piece was an installation of 200 raw reindeer heads, installed outside Inner Finnmark District Court in February 2016, as her younger brother Jovsset Ante Sara brought a case against the Norwegian government and the implemented forced culling of reindeer. In his case a culling to 75 remaining reindeer, which means bankruptcy and the loss of  rights, culture and livelihood. The piece is a sociopolitical reference to Pile o´ bones, 19th century North America where authorities sanctioned buffalo massacres as a tactical means to remove indigenous peoples from their lands and thereby gain access to their territories. Jovsset Ante Sara´s case against the Norwegian government is set to prevent forced slaughter of his reindeer herd and to defend his right to practice his culture and traditional way of life. Máret Anne Sara has artistically been tracking her brothers case through the legal system of Norway, where Sara won twice on the grounds of human rights and indigenous rights, but ultimately lost at the Norwegian Supreme Court. The case sets an important precedent in terms of indigenous rights in Norway and has been sent to the UN commission on human rights. Sara´s situation and livelihood is uncertain as the Norwegian authorities refuse to await the UN. Forced slaughter of Sara´s reindeer herd has been set to be due before september 2019, while Sara suddenly also has been fined over 640 000 Norwegian kroners during the legal process. Pile o´Sápmi aims to raise awareness and carry debate through creative practices, dialogues and productions.

Foto: Inger Marie Grini

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Beassášprográmma Dáiddadálus//Påskeprogram på Dáiddadállu

 

Foto: Susanne Hætta

Beassášprográmma Dáiddadálus// Påskeprogram på Dáiddadállu

Mánnodat // Mandag 15.4

19:00 – 20:00 Kill a Cat Show– Alexandra Wingate, LES, NOK 100,- (15 år)   

20:30 – 21:30 Artist talk Kill a Cat Show, LES-bygget.

Info  om Kill A Cat Show trykk  her!

Duorastat //Torsdag 18.4

16.00 – 17.00 Ráhppán SápmiToo čájáhus// Re-åpning av SápmiToo utstillingen, Dáiddadállu.   

  •  Kulturministtar ráhppá čájáhusa// Kulturministeren åpner utstillingen
  •  Musihkka// Musikkinnslag Anthoni Hætta
  •  Guovdageainnu premiere “Giitu giitu” oanehisfilmmas//Kautokeino premiere av kortfilmen “Giitu Giitu” av Elle Sofe Sara 
  •  Ànna-Katri Helander sammen med Haka dansere Aniwa og Mika avslutter reåpningen.  

Bearjadat// Fredag 19.4

13.00 – 17.00   Čájáhus rabas// Utstilling åpen, Dáiddadállu NOK 100,- 

13.00 – 17.00 “Atlasklubben” Alexandra Wingate, Ina Dokmo, Lena Kimming, Dáiddadállu

13.00- 17.00   “Giitu giitu” Elle Sofe Sara, Dáiddadállu

Lávvordat// Lørdag 20.4

13.00 – 17.00   Čájáhus rabas// Utstilling åpen, Dáiddadállu NOK 100,-

13.00 – 17.00 “Atlasklubben” Alexandra Wingate, Ina Dokmo, Lena Kimming, Dáiddadállu

13.00 – 17.00 “Giitu giitu” Elle Sofe Sara, Dáiddadállu

Sotnabeaivi// Søndag 21.4

13.00 – 17.00 Čájáhus rabas// Utstilling åpen, Dáiddadállu NOK 100,-

13.00- 17.00 “Giitu giitu” Elle Sofe Sara, Dáiddadállu

Info om SápmiToo utstillingen og åpningen trykk her!

Info om filmen “Giitu Giitu” trykk her!

Del dette

Share This Post

[ssba]

PROGRÁMMA/ PROGRAMME SÁPMITOO

27-02-2019

SápmiToo is conceived and organised by Dáiddadállu with the support and collaboration of the Office for Contemporary Art Norway and the Sámediggi of Norway.

 

PROGRAM SÁPMITOO- Trykk her!

PÅMELDING- Trykk her!

 

#sápmitoo2019
#dáiddadállu

Del dette

Share This Post

[ssba]

SápmiToo 14-17 mars

20-02-2019

RABAS DEAIVVADEAPMI

SápmiToo lea deaivvadeapmi gos dáidda ja ságastallan lea guovddážis. Mii ságastallat sohkabealrollaid, veahkaválddálašvuođa ja seksuála illásteami birra ja mo dáidagiin sáhttá čuvget dáid fáttáid.

Prográmmas leat sáhkavuorut, ságastallan ja digaštallamat, ja maiddái dáiddalaš ovdanbuktimat, filmmat, musihkka ja čájáhus.

DIEĐIT IEŽAT DÁS

Ollislaš prográmma almmuhuvvo facebook siiddus, čuovo mielde!

Dáiddárat geat servet deaivvadeapmái leat earret eará Wanda Nanibush (son lea álggahan Idle no more lihkadusa), Hilde Skancke Pederesen, Jenni Laiti, Máret Anne Sara, Mari Boine, Johan Sara Jr, Susanne Hætta, Anne Merete Gaup, Sara Marielle Gaup Beaska.

Sáhkavuorut leat earret eará dáin: Rauna Kuokkanen, Liv Inger Somby, Inga Marja Steinfjell, Lisa M Kristensen.  

Dáiddadállu lágida SápmiToo ovttas Office of contemporary art Norway (OCA) ja Norgga Samedikkiin.

BURES BOAHTIN BUOHKAIDE!!!

www.daiddadallu.com

https://www.facebook.com/daiddadallu/

#sápmitoo2019
#dáiddadállu

 

Praktihkalaš dieđut:

Deaivvadeapmi álgá duorastaga njukčamánu 14.b. diibmu 18:00, ja loahpahuvvo lávvordaga 16.b eahkes.

Giella: Davvisámegiella, dulkojuvvo eaŋgalasgillii.

Máksá NOK 650 r. oasálastit, das čuovvu gáffe ja šattut goappaš beivviid ja eahketlágideamit. Lunša ja mállásiid sáhttá oastit dan báikkis gos mii leat. Bearjadaga sáhttá oastit biebmu Diehtosiidda kantinas, ja lávvordaga vuovdá Máze gilisearvi biebmu.

Studeantta haddi lea NOK 450 r. Registreremis gáibiduvvo studeantta duođaštus.

Dieđihanáigi lea njukčamánnu 6. beaivvi. Jus dieđihat dan maŋŋel dahje boađát seammá beaivvi go deaivvadeapmi álgá, de máksá NOK 1000 r.

Deaivvadeapmi lea nuvttá skuvlaklássaide ja nuoraide 13- 18 jagiin. Oahpaheaddji sáhttá dieđihit iežas luohká liŋkka bokte, ja čállit galle oahppi leat.

Eahketdoalut leat Thon hoteallas. Ahkemearri Thona eahketdoaluide lea 18 jagi.

Doalut lea Diehtosiiddas njukčamánu bearjadaga 15. b. ja Máze skuvllas lávvordaga 16. b. Mis lea busse, registrerejuvvon oasseváldit sáhttet čuovvut busse.

 

Mo mátkkoštit Guovdageidnui?

Lagamus girdišilju lea Álttás.

Manná busse Álttás Guovdageidnui duorastaga 14.b. dii. 15:00- 17:15 https://snelandia.no/ Snelandia telefovdna lea 177.

SápmiToo ordne busse Guovdageainnus Áltái sotnabeaivve 17. beaivve diibmu 07:30- 09:30 ja diibmu 15:20- 17:20. Jus háliidat busse čuovvut Áltái sotnabeaivvi, de dieđit dieđihan liŋkkas.

Jus leat jearaldagat dahje eará, váldde oktavuođa sapmitoo@gmail.com

Prošeaktajođiheaddjit Dáiddadálu bealis leaba Dine Fenger Lynge ja Elle Sofe Sara.

 

Prošeavtta leat ruhtadan:
Office of contemporary art Norway (OCA)
Sámediggi
Dáiddafoanda
Samfunnsløftet, Sparebank 1 Nord Norge
Internašunála Sámi Filbmainstituhta (ISFI)

 

NORSK:

ÅPEN ARRANGEMENT

Sápmi Too er et arrangementet hvor kunst og samtaler står sentralt. Vi snakker om kjønnsroller, vold og seksuelle overgrep og hvordan kunst kan belyse disse temaene.

Programmet består av innlegg, samtaler og diskusjoner, og kunstneriske innslag, film, musikk og utstilling.

MELD DEG PÅ SÁPMITOO HER

Helhetlig program vil publiseres på facebook siden senere, følg med!

Medvirkende kunstnere er blant Wanda- Nanibush (hun har startet Idle no more) Hilde Skancke Pedersen, Jenni Laiti, Maret Anne Sara, Mari Boine, Johan Sara Jr, Susanne Hætta, Anne Merete Gaup, Sara Marielle Gaup Beaska m fl.

Andre medvirkende er blant annet Rauna Kuokkanen, Liv Inger Somby, Inga Marja Steinfjell, SANKS, Lisa Kristensen m fl.

SapmiToo arrangeres av Dáiddadallu/ Artist collective Guovdageaidnu, i samarbeid med Office of contemporary art Norway og Sametinget i Norge.

HJERTELIG VELKOMMEN ALLE SAMMEN!!!

www.daiddadallu.com

https://www.facebook.com/daiddadallu/

#sápmitoo2019
#dáiddadállu

 

Praktisk info:
Arrangementet starter torsdag 14.mars kl. 18:00, og avsluttes lørdag kveld 16.mars.

Arrangementet skjer på nordsamisk, med simultan tolkning til engelsk.

Det koster NOK 650 å delta, dette inkluderer kaffe og snacks begge dagene og inngang til kveldsarrangementene. Lunsj og middag kan kjøpes på stedet. På fredag kan man kjøpe lunsj på kantina i Diehtosiida og på lørdag selger lokal leverandør i Maze lunsj og middag.

Student pris NOK 450. I registreringen kreves det dokumentasjon gyldig studentbevis.

Påmeldingsfrist er 6.mars. Påmeldinger etter dette eller registrering i døra koster NOK 1000.

Arrangementet er gratis for skoleklasser og ungdom mellom 13- 18 år. Lærer skal bruke påmeldingsskjema for å melde inn klassen og antall elever.

Kveldsarrangementene på Thon hotell har en aldersgrense på 18 år.

Arrangementet er på Diehtosiida fredag 15.mars og i Maze skole lørdag 16.mars. Det går en egen buss mellom disse stedene, som de som har registrert seg kan ta.

 

Hvordan reise til/fra Guovdageaidnu?

Nærmeste flyplass er Alta.

Det går buss (https://snelandia.no/) fra Alta lufthavn til Kautokeino torsdag 14.mars kl. 15:00- 17:15. Telefon for rutetider er 177.

SapmiToo setter opp buss mellom Kautokeino/Maze- Alta flyplass, søndag kl. 07:30- 09:30 og kl.15:20- 17:20. Hvis du trenger skyss til Alta søndag, så meld dette i påmeldings linken.

Ved spørsmål send epost til: sapmitoo@gmail.com

Prosjektledere fra Dáiddadállu er Dine Fenger Lynge og Elle Sofe Sara.

Prosjektet er støttet av:
Office of contemporary art Norway (OCA)
Samediggi
Dáiddafoanda
Samfunnsløftet, Sparebank Nord Norge
Internašunála Sámi Filbmainstituhta (ISFI)

 

ENGLISH:

 

OPEN EVENT

Sápmi Too is an event where art and conversation is central. We talk about gender roles, violence and sexual abuse and how art can shed light on these issues.

The program consists of lectures, conversations and discussions, and artistic features such as film, performance, poetry, yoik, music and exhibition.

PARTICIPATE, SIGN UP HERE

The whole programme will be published later on DD facebook page, stay tuned!

Some of the contributing artists are Wanda-Nanibush (she has started Idle no more), Hilde Skancke Pedersen, Jenni Laiti, Maret Anne Sara, Mari Boine, Johan Sara Jr, Susanne Hætta, Anne Merete Gaup, Sara Marielle Gaup Beaska.

Other contributors include Rauna Kuokkanen, Liv Inger Somby, Inga Marja Steinfjell, SANKS, Lisa M Kristensen and others.

SápmiToo is arranged by Dáiddadállu / Artist collective Guovdageaidnu, in collaboration with Office of contemporary art Norway (OVA) and the Sami Parliament in Norway.


EVERYONE IS WELCOME!!!

www.daiddadallu.com

https://www.facebook.com/daiddadallu/

#sápmitoo2019
#dáiddadállu

 

Practical info:

The event starts on Thursday, March 14 at. 6pm, and ends on Saturday night March 16.

Language: North Sami, with simultaneous interpretation into English.

It costs NOK 650 to participate, this includes coffee and snacks both days and entrance to the evening events. Lunch and dinner can be bought on site. On Friday you can buy lunch at the Diehtosiida canteen and on Saturday local people in Máze will sell lunch and dinner.

For students the price is NOK 450. The registration requires documentation that you are a student.

Registration deadline is 6 March. Registration after this or registration in the door costs NOK 1000.

The event is free for school classes and youth between the ages of 13 and 18. Teachers must use the registration form to register the class and the number of students.

Evening events at Thon Hotel has an age limit of 18 years.

SápmiToo is at Diehtosiida on Friday 15 March and in the Maze school on Saturday 16 March. We have a bus that drives between these places, everyone with a registration pass can use the bus.

How to travel to/from Guovdageaidnu?
The nearest airport is Alta. Both www.sas.no and www.norwgian.no have flights to Alta airport.

There is a bus from Alta airport to Kautokeino Thursday March 14 at 15:00- 17:15. More info at https://snelandia.no/

SápmiToo has a bus between Kautokeino/ Maze – Alta airport, Sunday at 07:30- 09: 30 and 15:20-17:20. If you need a shuttle to Alta Sunday, please report this in the registration link.

 

Where can I stay in Guovdageaidnu?

Thon hotel Kautokeino
(SápmiToo has an agreement with Thon hotel, inform them that you are participating at SápmiToo and you will get a reduced price.)

Kautokeino Villmarkssenter AS, Hánnoluohka 2, Tel +47 78 48 76 02

Arctic motell & Kautokeino Camping, Suomaluodda 16 Tel +47 78 48 54 00

Wenches salong og camping, Suomaluodda 12, Tel +47 78 48 57 77

Airbnb.no

 

For questions send email to: sapmitoo@gmail.com

 

SápmiToo is supported by:
Office of contemporary art Norway (OCA)
Sámediggi- The Sámi parliament in Norway
Dáiddafoanda
Samfunnsløftet- Sparebank Nord Norge
Internašunála Sámi Filbmainstituhta (ISFI)

Del dette

Share This Post

[ssba]
© 2019 Daiddadallu
Site Dsign: PTP