Máret Ánne Sara dáidagat johtet máidnasiid máilbmái, “Det eventyrlige – mellom myte og virkelighet” čájáhussii
Máret Ánne Sara ‘Du-ššan-ahttanu-ššan’ (2022). Photo: Michael Miller / OCA
Lávvordaga 13.b. miessemánus ráhppo dáiddačájáhus gos beassá dovdat ja vásihit meahci ja luonddu ipmášiid. Gos máinnastemiid ipmášat ja árgabeaivválašvuođat guoskalduvvojit sihke dološ dáiddáriid Kittelsen, Bauer, Beskow ja Jansson ja otnábeaidáiddáriid Ingrid Torvund, Máret Ánne Sara ja Astrid Nondal dáiddalaš láhkonemiid bokte.
Konserváhtor ja kuráhtor Cecilie Skeide muitala čájáhusa vuolggasaji ja dáiddalaš hábmema birra ná.
«Čájáhusas leat sihke boarrasit ealli dáidagat ja otnábeaidáidda. Mii leat dál ceggeme čájáhusa ja dat lea hušša nu go álo láve.
Dán temáhtalaš čájáhusas gieđahallat ovtta dáiddalaš fenomena. Iešguđet dáiddahámit dáhpáhuvvet seammás, ja mii leat mearkkašan ahte sihke girjjálašvuođas ja dáidagis sáhttet árgabeaivvi duohta čilgehusat hástalit imášvuođa. Dat addá mearkkašáhtti dovddu mii čatnása lundui ja deattuha lunddolaš ávdnasiid. Mii eat oainne dáid boares dáidagiid nu bures odne, muhto go dáiddárat ledje leamaš Eurohpas ja vásihan industiija lassáneami, de sii vástidedje optimismain mii galggái váldit badjelasas máilmmi. Dát dáiddárat lávkejedje lagás birrasiidda ja lundui ja dáhke dáidagiid mat bidje geahččái mearkkašumi. Mii boahtit nu lahká ahte measta čuoggasit beahcenálut njunnái, go dát unna árgabeaivválaš luonddugovažat čájehit mo lunddolašvuođas dáhpáhuvvet ipmášat. Váldoolbmot ja sin vašálaččat leat guovddážis.
Dát birásgeahčestat mas luondu lea guovddážis, addá ipmárdusa mii guoská maiddái min áigái. Dat neaktá otná dili, go beare ollu dáhpáhuvva máilmmis, de dáidagat čájehit lagásvuođa. Máret Ánne nagoda dáidagiiddisguin oláhit sihke ipmárdussii ja maiddái goruda vásáhussii – ja heive dan dihte juste dán čájáhussii. Dat lea sáneheapmi ja seammás politihkkalaččat áigeguovdil. Su girjjiid fáttát ja šáŋgár sulástáhttet ja heivejit dán temátihkkii. Leat garra dáidagat mat sáhttet čájehuvvot iešguđetlágan geahčestagain, nu ahte váikko leaččat oaidnán dáidagiid Venezias, de hástala dát seavdnjadis geahčestat áibbas eará dáiddalaš vásáhusa. «
Min dáiddárguoibmi Máret Ánne muitala ahte čájáhusas leat oaidnemassii dáidagat mat maŋemus heaŋgájedje Venezia Biennalas. Muhto ii leat beare-beare sámi dáidagiid fievrridit riikas riikii, ja son lea ieš juste dál bátnegáskkiid luŧkeme suotnaárppuid ja gárvvisteame dáidagiid čájáhussii.
“Lea jalla bargu dáidagiid divodit ja monteret ođđasit, muhto hui somá ahte dat šaddet oaidnemassii ođđa báikkiin. Justte dál mii leat luŧkeme suotnaárppuid «Duššan-ahtanuššan» dáidagis danne go dat ledje gáhččan ja sorron oktii doppe gássaid siste dan guhkes máŧkkis Venezias Guovdageidnui. Ferten juohke áidna árppu čoavdit luovos, heivehit ja heŋget olles dáidagiid ođđasit. Sávan ahte mii ollet dan dahkat moatti beaivvis go lean dáppe Lillehammeris. Muđui leat moadde čoavjji “Gutted-Gávogalši» dáidagis mielde čájáhusas. Ja dieđusge hádja dáidda mii lea oassin suotnadáidagis.” Muitala Sara.
Máret Ánne Sara, ‘Gutted – Gávogálši’ (2022). Photo: Michael Miller / OCA
Dáidagat leat maid Máret Ánnii hui divrasat go lea geavahan luondduávdnasiid maid iežas áhku luhtte lea ráhkkanettiin oahppan dikšut. Muđui lea maid ovttasbargoguimmiiguin erenoamžit ovdánáhttán hája mii gullá dáidagii ja geaid birra jurddaša Lillehammeris.
“Háliidan sáddet stuora giitu Oswaldo Macia´i, Nadjib Achaibou ja Symrise fitnodáhkii geat leat veahkehan mu ovdánáhttit ja buvttadit hádja dáidaga. Ja dieđusge maid ollu giitu maid Gáren áhkkui, Sámi paviljoŋga kuráhtor jovkui ja Lillehammer kunstmuseai geat leat bovden dáidagiid oassin dán čájáhussii.” Loahpaha Sara giitevaččat.
Billeahtat ja dieđut / Billetter og info
Máret Ánne Saras kunstverk vandrer inn i eventyrenes verden, til utstillingen “Det eventyrlige – mellom myte og virkelighet”
Lørdag 13. mai åpner kunstutstillingen der du kan oppleve og føle skogens og naturens mysterier, hvor eventyr møter virkelighet gjennom fortidens kunstverk av Kittelsen, Bauer, Beskow og Jansson og samtidskunst av Ingrid Torvund, Máret Ánne Sara og Astrid Nondal.
Konservator og kurator Cecilie Skeide forteller om utstillingens utspring og sammenhengen mellom de utvalgte kunstnernes arbeid
“Dette er en utstilling med både eldre levende verk og samtidskunst. Vi jobber med å sette opp verkene og prosessen er intens som alltid. Tematisk utstilling som tar for seg et fenomen i kunsten. Ulike kunstformer løper parallelt, vi har merket både i litteratur og kunsten at virkelige beskrivelser i dagligdagse gjøremål kan få noe merkverdig til å skje. Det gir en dommedagsfølelse som er nært knyttet til naturen, med mye fokus på naturlige materialer. Vi ser ikke de eldre verkene så godt i dag, men kunstnerne hadde vært i Europa og sett en økende industri og svarte med en optimisme som skulle erobre verden. Disse kunstnerne trasket ut i det nære, i naturen og lagde verk hvor mottakeren ble viktig. Vi kommer tett på og får barnåler i nesa, da disse små trivielle landskapsscenene viser at det ut av det naturlige, skjer noe unaturlig. Hovedpersonene og fiendene er de som hører hjemme.
Dette miljøperspektivet der naturen er hovedpersonen, gir potensial til noe som kan snakke i vår tid. Det er likhetspunkter til hvordan situasjonen er akkurat nå. Det var for mye som skjedde i verden og verkene viser det. Maret Ánne som klarer å appellere ikke bare til intellektet og forståelsen, men går direkte inn i sanseapparatet til oss i dag – ble derfor meget aktuell for denne utstillingen. Det er ordløst, samtidig som det er politisk brennaktuelt. Maret Ánne sitt forfatterskap ligner også veldig på denne tematikken. Disse verkene er sterke og har potensialet til å vises i ulike perspektiver, så selv om du har sett verkene hennes i Venezia, vises de her mer i det mørke og skaper en helt annen opplevelse.”
Vår kunstnerpartner Máret Ánne Sara forteller at verkene hun viser i utstillingen sist hengte på Venezia Biennale. Men det er ikke bare bare å frakte samiske kunstverk fra land til land. Akkurat nå er hun selv i full gang med å skille senetråder fra hverandre og få verkene utstillingsklare til åpning.
“Det er masse arbeid med å fikse på verkene og montere alt sammen igjen, men det er veldig givende at de blir stilt ut på nye steder. Akkurat nå jobber vi med å skille alle senetrådene i «Duššan-ahtanuššan» verket fra hverandre, fordi de hadde falt og surret seg inni hverandre i kassene på turen fra Venezia til Kautokeino. Jeg må ta hver eneste senetråd løs, justere den og henge alt sammen igjen. Håper at vi rekker alt på de her få dagene vi har i Lillehammer. Ellers stiller jeg også ut noen mager fra verket “Gutted-Gávogalši” og selvfølgelig luktverket som er del av senetrådverket.” Forteller Sara.
Kunstverkene er dyrebare for Máret Ánne da hun har brukt naturmaterialer som hun lærte å håndtere og forberede sammen med sin bestemor. Hun har også samarbeidspartnerne sine i tankene som hun utarbeidet luktverket med.
“Jeg vil sende en stor takk til Oswaldo Macia, Nadjib Achaibou og Symrise som hjalp meg med utvikling og produsering av luktverket. Og ikke minst en stor takk til Gáren áhkku, Sámi paviljong sin kuratorgruppe og Lillehammer kunstmuseum som har invitert meg med.” Avslutter en takknemlig Sara.