Artists Collective | Kautokeino

Dáiddárguoibmi neaktá HBO-ráiddus / Kunstnerpartner med i HBO-serie

18-04-2021


Anitta Katriina Suikkari. Foto: Dáiddadállu/Ánne Kátjá Gaup

Min dáiddárguoibmi Anitta Katriina Suikkarii lea bargan máŋggaid teater- ja filbma/TV-buvttademiiguin. Lea jur áitto geargan Beaivváža čajalmasain “Vuoššat Guovžža”, ja dál lea fas áigeguovdil HBO Nordics-ráidduin “Velkommen til Utmark” mas lea otne vuosttaščájáhus. Mii leat humadan suinna.

– Lei nu somá neaktit Mor Marja. Son lea 90-95 jagi boaris, ja báddedettiin ledjen vuoidamis 3 diimmu juohke iđiida, muitala Anitta.


Movt ledjet oaidnit vuoidama maŋŋel?


– Lei hui suohtas oaidnit movt rivden maŋŋel vuoidama. Mun šadden badjel 30 jagi boarrásit. Lea unna, muhto deŧalaš rolla ja Mor Marja oidnogoahtá ráiddu loahpageahčen. In hálit nu olu muitalit dan birra, muhto sáhtán gal namuhit ahte mu rolla gohčoduvvui “Bilzis gamlemor fra Helvete” Lydogbilde.no filbmaárvvoštallamis.



Mor Marja. Foto: HBO Nordic/Agnete Brun

Mii lea stuorámus erohus neaktit teateris ja kamera ovddabealde?

– Teateris lea dávja 8 vahkosaš geahččaladdan áigi vuosttaščájáhusa radjai. Álgá guorahallat ja geahččaladdat iešguđet áššiid ovttas bagadallin ja mielbargiiguin vai šaddá nu movt galgá. Oažžu dadjat ahte oahpasmuvva iežas rollain guhkit áiggi. Ja de galgá muitit nuppe hávvái jnv. Šaddá vurket áššiid čađatgaskka, ja leage hui buorre go dainna lágiin beassá čiekŋalit geahččaladdat, stoagadit ja  návddašit rolla, dego karamella návddašit. 

– Filmmas ges dáhpáhuvvojit áššit jođaneappo, šaddá leat spot on. Leat dieđusge rahkaneamit, muhto olmmoš lea eanet akto rahkanemiin. Bádden lea intensiiva, neavttárat gohččojuvvot das njuolga, ja dávjá gártet vuosttaš báddema buoremusán. Teateris fas galgá máŋgii geardduhit ovdal šaddá nu movt galga. 

– Dovddán mun ráhkistan dan áiggi ovdal filbmabádden álgá, jaskatvuođa dovdat ja dan ahte leat dien máilmmis. Áiggi mielde go lean vuorasnuvvan ja vuovttat smarfegoahtán, lean álgán vel eambbo loaktit kamera ovddabealde leat. Mu mielas lea nu suohtas ja hástaleaddji bargat teaterin ja filbma-buvttademiiguin. Leat iešguđet bargovuogit seamma vuođus.

 

Movt lei neaktit  “Velkommen til Utmark?” ráiddus?

– Mun liikon ráiddu fáttá. Mun ieš geasuhuvvon muitalit dahje neaktit dan mii ii leat perfekta. Olbmuin guhte leat buorit jurdagat, muhto soitet goitge eahpelihkostuvvat  ja sii guhte čájehit iežaset heajos beliid. Lea váttis prošeakta leat buorre olmmoš. Mun doaivvun ráidu geasuha oallugiid. Leat lossa fáttát mat ovdanbuktojuvvot sevdnjes komediija ja drama bokte. Mun lean hui giitevaš go beasan bargat nu čeahpes, buorredahton ja siivos olbmuiguin buvttadeamis, earenoamožit bagadallin Dagur Kari ja vuoidin Asta Hafthorsdottir! Lei nu somá!

Don leat neaktan sihke filmmas/TVs ja teateris. Mii lea suohttaseamos? 

– In sáhte vástidit. Leat iešguđet máilmmit ja mu mielas lea somá lonohallat muhtomin. Dovddan ahte lean lihkoš go mus lea vejolašvuohta nu bargat. 

 

Oaidnit go du fas TVs fargga? 

– Lean nu lihkoš ahte mun galggan dan dahkat. Justte dál lea buvttadeapmi “Catch and Release” nammasaš ráiddus Shuuto Arctic Arne Berggren ja Kristine Berg bokte. Lea seamma joavku geat ráhkadedje “Outlier” mainna dáiddárguoibmi Ken Are Bongo barggai. Lea hui miellegiddevaš ja somá bargat singuin. 

Trailer: Velkommen til Utmark

 

(NO)

Vår kunstnerpartner Anitta Katriina Suikkarihar lang erfaring med teater og film- og TV-produksjoner. Hun har akkurat blitt ferdig med Beaivvaš´ forestilling “Koke Bjørn”, og nå er hun aktuell med HBO Nordics nye serie “Velkommen til Utmark” som har premiere i dag 18.04.21. Vi har tatt en prat med henne.

– Det var kjempegøy å få rollen som Mor Marja. Hun er mellom 90-95 år, og under innspillingen satt jeg 3 timer i sminken hver morgen for å bli henne, forteller Anitta.


Hvordan var det å se deg selv i speilet etter sminken?

– Det var veldig morsomt å se den fullstendige forandringen etter sminken. De gjorde meg over 30 år eldre. Det er en liten men viktig rolle og karakteren kommer med mot slutten av serien, og jeg vil ikke røpe så mye av handlingen. Men jeg kan si hun blir i en av anmeldelsene omtalt som “Bilzis gamlemor fra Helvete”, sier Anitta latterfylt.

Hva synes du er den største forskjellen med å spille foran kamera kontra en teaterscene? 

-Det som er fascinerende med teater er at som regel er det  8-ukers prøvetid frem mot premieren. Man starter med analyser og prøver ut forskjellige ting sammen med regissøren og kolleger for å komme fram til det det skal bli til premieren. Så man undersøker rollen sin over en lengre tid. Også må du huske det til neste gang, og neste gang. Man må lagre det hele tiden, og det er fint for man kan gå i dybden eller breie seg med “dårlige forslag”, leke med rollen, kose med det lenge, som å suge på en karamell.

-På film skjer ting fortere, man må være mer spot on. Det er selvfølgelig forberedelser, men du er kanskje mer overlatt alene under forberedelsene. Opptakssituasjonen er intens, du får instruksjonerr der og da, og ofte er nesten det første inntrykket, de første opptakene, som blir de beste, mens i teater må man gjøre det mange, mange ganger for å få det til å sitte.  Også er det her med at jeg som er teaterskuespiller i bunnen må jekke ned uttrykket foran kamera. 

-Jeg kjenner at jeg kan elske den konsentrasjonen på filmsettet, stillheten før aksjonen setter i gang og nå når jeg har blitt eldre og mer krøllete i trynet, trives jeg bedre og bedre foran kamera. Jeg synes det er kjempeflott og utfordrende å kombinere de to verdener. De har helt ulik arbeidsmetode, samtidig er grunnen det samme.

Hvordan var det å spille i serien “Velkommen til Utmark?”

-Jeg liker godt tematikken.Jeg selv tiltrekkes av å skildre det som ikke er det perfekte. Mennesker som har gode intensjoner, men kanskje mislykkes litt og viser seg svake. Det er et vanskelig prosjekt å være et godt menneske. Jeg tror serien vil tiltale mange. Det er tunge temaer som blir presentert i form av mørk komedie og drama.Og så er jeg så utrolig takknemlig for å ha fått jobbe med så dyktige, flotte og generøse folk i alle ledd i produksjonen, spesielt den koole regissøren Dagur Kàri  og sminkedesigneren Asta Hafthorsdottir! Morsomt var det!

Du har spilt både på film/TV og teater. Hva er morsomst?

-Jeg kan ikke sette det ene foran det andre. De er forskjellige og det er deilig å bytte på av og til. Jeg føler meg heldig som har den muligheten. 

 

Blir det mer TV på deg i fremover?

-Jeg er så heldig at det faktisk skal det. Akkurat nå pågår det produksjon av en serie som heter “Catch and Release” som gjøres av Shuuto Arctic ved Arne Berggren og Kristine Berg. Det er den samme gjengen som gjorde “Outlier” som kunstnerpartner Ken Are Bongo  jobbet med. Så det er veldig spennende og jeg er glad for å få jobbe med dem, de er flotte mennesker. 

Del dette

Nominasjon og kunstnerskapsstøtte til Elle Sofe Company

30-08-2022

Det er store ting på gang hos Elle Sofe Company. Elle Sofe Company er et av seks scenekunstkompanier som får en fireårig kunstnerskapsstøtte fra Kulturrådet. I tillegg er også forestillingen “Vástádus Eana – The Answer is Land” nominert til kunstkritikerprisen av Norsk kritikerlags Seksjon for teater, musikk og dans.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

Spennende samarbeid mellom ISFI og Dáiddadállu – Dáiddadállu produserer åpningen av ÁRRAN 360°

10-08-2022

SNEAK PEAK: ÁRRAN 360° filmlávvu
Govven/Foto: Knut Åserud

I samarbeid med Dáiddadállu – Samisk kunstnerkollektiv Kautokeino, feirer Internasjonalt Samisk Filminstitutt verdenspremieren for ÁRRAN 360° ved å bringe noen av de mest aktuelle navnene fra den samiske samtidskunstscenen til Venezia.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

Gelddolaš ovttasbargu gaskal Dáiddadálu ja ISFI – Dáiddadállu buvttada ÁRRAN 360° rahpandoaluid

SNEAK PEAK: ÁRRAN 360° filmlávvu
Govven/Foto: Knut Aaserud

Ovttas Dáiddadállu – Artist Collective Guovdageaidnu, Internašunála Sámi Filbmainstituhtta ávvuda ÁRRAN 360° vuosttaščájáhusa, ja bovdejit áigeguovdilis sámi dáiddáriid Veneziai.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

Rámiduvvon Vástádus Eana čájehuvvo Guovdageainnus

24-06-2022

Govven: Antero Rein

Čakčat čájehuvvo viimmat rámiduvvon dánsunčájálmas Vástádus Eana – The Answer is land Guovdageainnus, Elle Sofe Sara ruovttubáikkis. Čájálmasa váldosáhka lea searvevuohta ja fuolkevuohta olbmuid gaskkas ja olbmuid ja eatnama gaskkas.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

Kritikerroste Vástádus Eana kommer til Kautokeino

Fra danseutstillingen vástádus eana

Bilde: Antero Hein

Til høsten vises endelig den kritikerroste dansejoikeforestillingen Vástádus Eana – The Answer is land i Elle Sofe Saras hjembygd Kautokeino. Fellesskap og slektskap mellom mennesker og med naturen er hovedtemaene i forestillingen.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

Viktig milepæl og omfattende innovasjon – Spennende år for Dáiddadállu

20-01-2022

Fra annonseringen av The Sámi Pavillion. Oktober 2020 i Sametingets plenumssal. Foto: Eirin Torgersen / OCA

 

Dáiddadállu ønsker alle våre kunst- og samarbeidspartnere et godt nytt år! Vi er ekstra spent og glad ved inngangen til dette året, fordi det byr på mye spennende for Dáiddadállu både som institusjon og kunstnerkollektiv. Blant de aller største hendelsene er Veneziabiennalen og et omfattende utviklingsprosjekt. I tillegg til dette har vi flere begivenhetsrike prosjekter som vi kommer tilbake til.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

Dehálaš olahus ja eanet innovašuvdna  – Gelddolaš jahki Dáiddadálus

Sámi Pavillion almmuheamis. Sámedikkis. Govven: Eirin Torgersen / OCA

 

Dáiddadállu sávvá buot min dáiddár- ja ovttasbargoguimmiide buori ođđa jagi! Dán ođđajagimánus mis leat earenomáš stuorra vuordámušat go 2022 buktá olu gelddolaš dáhpáhusaid ja prošeavttaid Dáiddadállui sihke institušuvdnan ja dáiddárkollektiivan. Veneziabiennála ja viiddis ovdánahttinprográmma leat muhtin min stuorámus dáhpáhusain, muhto dát lea dušše unna oasáš min doaimmain 2022:s.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

EadnámetMaid part II program

27-10-2021

EadnámetMaid Part II álgá diibmu 12:30 Ruonaeanan áiggis. Norgga áigi dii: 16:30. 
EadnámetMaid part II starter kl. 12:30 Grønlandsk tid (Norsk tid 16:30). 

Del dette

Share This Post

[ssba]

EADNÁMETMAID joatká Kalaallit Nunaatas/EADNÁMETMAID continues on Kalaallit Nunaat

25-10-2021

(scroll down for English)
Luonddu billisteapmi – čuohcá go dat olbmuide ja dearvvašvuhtii? Dáiddadállu joatká dehálaš ságastallamiiguin Eatnámet Maid prošeavtaš mii dál lágiduvvo Ruonaeatnamis ja Nuuk Nordic kulturfestiválas. 



Buolli báhkká fáddá
Eadnámet Maid! lea deaivvadeapmi gos dáidda ja ságastallan lea guovddážis. Dáidagiid ja ságastallamiid bokte loktejit dáiddárat dehálaš ja áigeguovdiliš fáttáid min servodagas. Sihke ruvket ja bieggamillut leat buolli áššit maiguin eankilolbmot ja Sámi servodat lea guhka rahčan. Dáiddárat oidnet dárbbu loktet olmmošlaš beliid dáin áššiin. Movt luonddu illásteapmi váikkuha olbmuid, eallima ja dearvvašvuođa min servodagain? Jearrá ge Dáiddadállu go dál bovde ságastallamiidda Ruonáeatnamis.  

– Eananillástemiin ii leat geahči ja dat váikkuha min eallima, birgema ja maid min jurdagiid sihke praktihkkalaš dásis ja maiddai hui čiekŋalis silolaš dásis. Mii fertet dán birrá ságastit dadjá Dáiddadálu fágalaš jođiheaddji Máret Anne Sara.


Máret Ánne Sara. Govva: Árvu

Digitála čovdosat bukte ođđa vejolašvuođaid
EadnátmetMaid galggai diibmá čohkket dáiddáriid, akademia, politihkkáriid ja earáid miehtá Sámi ja maiddái eará eamiálbmot dáiddáriid, njeallje beaivvi guhkosaš prográmmii mas galge čájáhusat, ságastallamat, ovdanbuktimat ja eambbo. Go covid lassanii davvi-Norggas, šattai prográmma oalát rievdaduvvot oanehis áiggis. 

-Mii šattaimet lágidit hybrida deaivvadeami vai eai čoahkkanan olu olbmot seamma sadjai ja nu bovdiimet máilmmi deaivvadeapmái digitála čovdosiid bokte. Mis ledje olbmot mielde miehtá Sámi, ja maid eará eamiálbmot oasseváldit. Ovttas ovttasbargoguimmiiguin KulturSámis ja Sámeráđiin, álggaheimmet digitála ovttasbarggu vaikko ii oktage mis lean bearehaga bargan prográmmabuvttademiin dáinna lágiin. Ovttasráđiid ja buriin vehkiin čađaheimmet máilmme fiinna, digitála deaivvadeami ja mii leat hui duhtavaččat EadnámetMaid vuosttaš osiin. Dál nu go diibmá, oassálastet muhtumat streama bokte ja earát festiválas. Mis leat buorit vásáhusat lágidit digitála deaivvademiid ja iluin muitalit ahte EadnámetMaid part II sáhttá čuovvut streama bokte, dadjá Lynge. 


Álgoálbmot ovttasbargu deŧalaš
Eamiálbmogat miehtá mailmmi vásihit hástalusáid dálkkádatrievdamiid ektui ja luondduillástemiid dihte. – Dáin áššiin leat erenoamáš stuora váikkuhusat eamiálbmot olbmuide ja servodagaide danne go min guovddáš ealáhusát ja kultuvra lea ain nu čavga gittá luonddus ja das ahte luondu birge. Justte danne go mis leat nu stuora oktasaš hástalusat, de lea dehálaš gulahallat ja ovttasráđiid jurddašit ja bargat eará álgoálbmogiiguin, dadjá Máret Anne Sara. 

– Mii galggaimet diibmá jo bovdet Inuihtta dáiddáriid Kalaallit Nunaatas EadnámetMaid deaivvadeapmái dáppe Sámis muhto Covida dihte ii šaddan nu. Dál mii viimmat beassat čađahit deaivvadeapmi ja nu hukset ovttasbarggu ja gulahallama mas mii oaidnit hui stuora árvvu, dadjá Dine Arnannquak Fenger Lynge.  


Dáiddadálu beaivválaš jođiheaddji, Dine Arnannguaq Fenger Lynge. Govva: Arvu

Nuuk Nordic Talk Stage
Nuuk Nordic lea Ruonaeatnama stuorámus kultur ja dáiddafestivála mii lágiduvvo juohke nuppi jagi. Dáiddadállu lea mielde lágideame ságstallanarena NNK Talk stage gos dáiddárat, dutkit ja earát deaivvadit. “EadnámetMaid – NunarputAamma- The LandToo” prográmmas leat sáhkavuorut, ságastallamat, ja maiddái dáiddalaš ovdanbuktimat ja filmmat. Mis leat áibbas ođđá dáiddabuvttadeamit ja miellagiddevaš ságastallamat. Šaddá nu máilmme gelddolaš, dadjá Dine Arnannquak Fenger Lynge. 

 

Prográmma 
Nuuk Nordic Kulturfestivála álgá duorastaga 28.10 ja bistá 31.10.21 rádjái: 

 

EadnámetMaid 28.10
12:35 

  • Presentation of Dáiddadállu Dine Arnannguaq Fenger Lynge  
  • Presentation of EadnámetMaid by producer Maren Benedicte Nystad Storslett 
  • Digital greetings from Mari Boine 
  • Digital greetings from Silje Karine Muotka, president of Sámi Parliament in Norway
  • KlimaTerra by Anitta Suikkari and Hilde Skancke Pedersen- An artistisk walkthrough 

 13:40

  • Screening of Ealát by Elle Márjá Eira  
  • Q&A with Elle Márjá Eira and Ánne Kátjá Gaup

14:25 De språkløse

 

15:00 EadnámetMaid:
Violence and abuse against nature. How does it affect mental health, especially in indigenous societies?

  • Marit Anne Sara: Pile O Sápmi presentation
  • Sunna Nousuniemi: Screening: “Gáidat/Máhccat”
  • Talk between artists Máret Ánne Sara, Sunna Nousuniemi, Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Ivinnguaq Storck Høegh. 


Friday 29th October Reflecting NNK
14:15  Sculptures Elle Márjá Eira, Jeannette Ehlers, Lill Frederiksen Chemnitz Moderated by Mathias Danbolt 

 

Saturday 30th October Reflecting NNK
13:15 – 14:00 Self organization/Self-determintation in cultural programs

  • Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Dáiddadállu
  • Jonas Nilsson, Nuuk Nordisk 
  • Moderatorated by Sandra Marja West, RidduRiddu 

15:15 -16:30 MÁZE AND MÁZEJOAVKU 

  • Presentation of Susanne Hætta 
  • Talk between Hans Ragnar Mathisen (TBC), Susanne Hætta, Joar Nango 
  • Screening of Dál lea doarvái / Nok er nok / Enough is enough by Gunilla Bresky and Ken Are Bongo

 

EadnámetMaid lágiduvvo Dáiddadálu bokte, ovttas Sámedikkiin ja Office for Contemporary Art Norway (OCA) ja lea joatka OCA guhkitáiggi áŋgiruššamis Mázes, ikonalaš gilli sámepolitihka oktavuođas, ja OCA barggu ásahit internationála dáiddárresideansa álgoálbmotdáiddáriidda.

Liŋkka deaivvadeapmái almmuhuvvo gaskavahkku. 

(ENG)

EADNÁMETMAID continues on Kalaallit Nunaat

Violence against nature – does it affect people and health? Dáiddadállu continues with important conversations during EadnámetMaid! the project which is now being arranged at the Greenland and Nuuk Nordic Culture Festival.

EadnámetMaid is an event where art and conversation are in focus. Through art and conversations, artists raise important and current topics in our society. Mining and wind turbines are hot topics that both individuals and the Sami community have struggled with for a long time. Artists see a need to elevate the human aspects in these matters. How do encroachments on nature affect people and health?

– Abuse of nature has no boundaries and it affects our lives, living conditions and also our thoughts. We have to talk more about this, says Dáiddadállus’ subject leader, Máret Anne Sara.

 

Digital solutions provided new opportunities
Originally, last year EadnámetMaid was to bring together artists, academia, politicians and others from all over Sápmi, and the indigenous artists in a 4-day packed program with exhibitions, talks, presentations, performances and concerts. As the corona situation in the county was out of control with the spread and closure of hospitals, the entire program had to be changed just weeks before.

 

– We had to carry out a hybrid event by limiting the event to local participation only and inviting the world in through the digital channels. We had participants from all over Sápmi; south, east, west and north, in addition to participants of other indigenous peoples. Together with our partners in KulturSápmi, the Sami Council introduced a digital collaboration that none of us had much experience with in program production. But with combined efforts and technical assistance, we conducted a fantastically nice, digital collection where the theme of the project was worthily illuminated according to the circumstances and we are very pleased with the result in the first part. Now as last year, some participate via stream and others at the festival. We have gained good experiences with arranging digital meetings and can happily say that EadnámetMaid part II can be followed via stream, says Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Daiddadallus managing director.

 

Valuable collaboration with our indigenous sisters and brothers
Indigenous peoples around the world are experiencing challenges from climate change and abuses of nature. – In these cases, the impacts on indigenous societies are enormous because our culture and primary industries are so strongly linked to nature. Because we have the same challenges, it is important to communicate and think together and work with other indigenous peoples, says Máret Ánne Sara.

– We were to invite artists from Kalaallit Nunaat to last year’s EadnámetMaid in Sápmi, but due to covid they could not travel to Norway. Now we finally get to meet at Nuuk and in that way build networks and collaborations that we see as very valuable, says Dine Arnannquaq Fenger Lynge.

 

Nuuk Nordic Talk Stage
Nuuk Nordic is Greenland’s largest culture and art festival, which is held every other year. Dáiddadállu is involved in arranging the conversation arena NNK Talk Stage where artists, researchers and others meet. The program under «EadnámetMaid – NunarputAamma- The LandToo » includes conversations, posts, artistic performances and film screenings. – This will be incredibly exciting, says Lynge.

 

Program
Nuuk Nordic Culture Festival opens next Thursday 28.10 and lasts until 31.10:

 

EadnámetMaid 28.10

12:35 

  • Presentation of Dáiddadállu by Dine Arnannguaq Fenger Lynge  
  • Presentation of EadnámetMaid by producer Maren Benedicte Nystad Storslett 
  • Digital greetings from Mari Boine 
  • Digital greetings from Silje Karine Muotka, president of Sámi Parliament in Norway
  • KlimaTerra by Anitta Suikkari and Hilde Skancke Pedersen- An artistisk walkthrough 

13:40

  • Screening of Ealát by Elle Márjá Eira  
  • Q&A with Elle Márjá Eira and Ánne Kátjá Gaup

14:25 De språkløse

15:00 EadnámetMaid:
Violence and abuse against nature. How does it affect mental health, especially in indigenous societies?

  • Marit Anne Sara: Pile O Sápmi presentation
  • Sunna Nousuniemi: Screening: “Gáidat/Máhccat”
  • Talk between artists Máret Ánne Sara, Sunna Nousuniemi, Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Ivinnguaq Storck Høegh. 

Friday 29th October Reflecting NNK
14:15  Sculptures Elle Márjá Eira, Jeannette Ehlers, Lill Frederiksen Chemnitz Moderated by Mathias Danbolt 

 

Saturday 30th October Reflecting NNK
13:15 – 14:00 Self organization/Self-determintation in cultural programs

  • Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Dáiddadállu
  • Jonas Nilsson, Nuuk Nordisk 
  • Moderatorated by Sandra Marja West, RidduRiddu 

 

15:15 -16:30 MÁZE AND MÁZEJOAVKU 
Presentation of Susanne Hætta 
Talk between Hans Ragnar Mathisen, Jessie Kleeman, Susanne Hætta, Joar Nango 
Screening of Dál lea doarvái / Nok er nok / Enough is enough by Gunilla Bresky and Ken Are Bongo

 

EadnámetMaid’ is conceived and organised by Dáiddadállu, with the support and collaboration of the Sámi Parliament in Norway and the Office for Contemporary Art Norway (OCA) , and is a continuation of their long-term engagement with the town of Máze, iconic in recent Sámi political history, and its advocacy for the establishment of an international Indigenous artist residency there. Saturday 30.october 15:15 -16:30 (11:15 – 12:10 Norwegian time) Susanne Hætta will highlight the long term engagement with a digital presentation of the book Mázejoavku  and having a talk with Hans Ragnar Mathisen,Jessie Kleeman and moderated by Joar Nango Following by screening of the film of Mázejoavku Dál lea doarvái / Nok er nok / enough is enough by Gunilla Bresky.

 

EadnámetMaid is funded by Sametinget, Office for Contemporary Art Norway, Norsk Kulturråd, Nordisk Kulturfond, Fritt Ord, KORO (Kunst i offentlig rom), Nordnorsk Kunstnersenter and Troms og Finnmark Fylkeskommune.

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Áhkkut ráhkadan filmma áhku birra / Barnebarn bak kamera på kortfilm om Karen Anna Logje Gaup

06-10-2021

(Bla ned for norsk)

 Dáiddadállu iluin bovde erenoamáš čájáhussii «Buot iežan bohccuid dovddan/Karen Anna ja su siida 1986-2020» mas lea dáiddárguoimmi Ánne Kátjá Gaupa vuosttaš oanehisfilmma ja Grete Andrea Kvaala govat mat lea govvejuvvon 30 jagi áigi.


Govven: Grete Andrea Kvaal

 

Áhkošguovtto oktavuohta lei dehálaš bargui
Ánne Kátjá lea govvejeaddji ja filbmadahkki, ja bargá maiddái Dáiddadálus. Son lea ovttas filbmarešisevrrain Grete Andrea Kvaalain ráhkadan oanehisfilmma mii dál viimmat ja stuora iluin čájehuvvo dáppe Guovdageainnus.  Kvaal lea govvejeaddji ja filbmadahkki.  1980-logus loahpas son čuvvodii Ánne Kátjá áhku, Árdnen Niillasa Karen Anna ja su siidda, govvendihte sin árgabeaivvi boazodoalus.

Čájáhusas leat Kvaala govat jagiin 1986-1993 Karen Anna ja su siida prošeavttas, ja oanehisfilbma filbmejuvvon 2020:s. Fárrolaga filbma ja govat dievasmahttet áigegova mii čájeha kultuvrra rievdama, dokumenteren mii sáhttá šaddat divrrasin maŋit áigái. 

 

 Golbma jagi áigi oahpásmuvai Grete Ánne Kátjáin ja jearai eaba go soai ráhkat filmma Karen Anna birra:

 

– Lea somá ovttasbargat Ánne Kátjáin. Vaikko letne goabbat buolvvas ja kultuvrrain bajasšaddan, de fuomášeimme dávjá ahte goitge jurddašeimme seammaladje filmma dáfus ja ovttasráđiid barggaime filmma ovdanemiin. Son leage maid čájáhusa váldoolbmo áhkkut, ja lei maid studeantan TV-skuvllas.  Nu šattai ge lunddolaš Ánne Kátjá jearrat ovttasbargoguoibmin. Ánne Kátjá máhttu filbmamáilmmi birra ja su oktavuohta Karen Annain attii oadjebasvuođa mii lei deŧalaš bargui. Šaddá maid somá Guovdageidnui fas vuolgit. Mu govat eai leat čájehuvvon doppe loahpa 1980-logu rájes, muitala Kvaal. 

 

 Illuda buktit čájáhusa ruoktot
Filbma ja govvačájáhus lea jagi johttán Davvi-Norggas, ja viimmat boahtá Ánne Kátjá ruovttubáikái. Son illuda čájehit filmma gili olbmuide:

– Lean nu ilus go Dáiddadállu lea bovden munno čájáhusa Guovdageidnui. Dáiddadálu bokte mis dáidda – ja kreatiiva bargiin lea fágalaš orgána ja birás mii bargá earret eará ruhttademiin, plánemiin ja čađáhemiin. Lea maid hui somá leat dán prošeavttas. Vuosttažettiin lei hui earenoamaš filbmet iežan áhku gii lea nu divrras munnje ja maid mu ovdagovva. Dasto bargat Gretiin ja su čájáhusain mas leat govat mu bearrašis ja orohagas. Gal Grete lei ruovdi mii čuvvodii áhku ja min siidda boazobargguid birra jagi, máŋga jagi! Son lea bargan máilmme deŧalaš barggu dokumenteret boazosápmelaččaid ja boazodoalu, ja mun lean hui rámis go beasan suinna bargat, muitala Ánne Kátjá. 

Govvejeaddji guovttos Ánne Kátjá Gaup ja Grete Andrea Kvaal. Govva: Ánne Kátjá Gaup 

 

Čájáhusrahpan
Čájáhus rahppasa Diehtosiiddas ja Guovdageainnu gilišilljus 15.10.21. Prográmma: 

Bearjadaga 15.10:
Dii. 18: Govvačájáhus rahpan Guovdageainnu gilišilljus 

Dii. 19:30: Filbmačájáhus Diehtosiiddas ja ságastallan

 

Bures boahtin! 

 

 

(NO)

Dáiddadállu inviterer gledelig til utstillingen Alle mine rein kjenner jeg/Karen Anna og hennes siida 1986-2020 med kunstnerpartner Ánne Kátjá Gaups første kortfilm og Grete Andrea Kvaals fotoutstilling som er blitt fotografert for over 30 år siden. 

 


Karen Anna Logje Gaup. Foto: Grete Andrea Kvaal

Kunstnerpartner Ánne Kátjá Gaup er fotograf og filmskaper, og jobber også i Dáiddadállu. Hun har sammen med filmregissør Grete Andrea Kvaal laget kortfilmen Alle mine rein kjenner jeg som nå vises i Kautokeino. Kvaal er også fotograf og filmskaper. I slutten av 1980-tallet har hun fotografert Ánne Kátjás farmor, Karen Anna Logje Gaup, og hennes siida.

Utstillingen består av filmen fra 2020 og Kvaals bilder fra over 30 år siden.  Slik knyttes fortid og nåtid knyttes sammen. Både filmen og fotografiene er en dokumentasjon av en kultur i sterk endring, og som vil kunne bety noe for ettertiden.

 

Tre år siden ble Grete Andrea kjent med Ánne Kátjá og et spennende samarbeid ble etablert:

– Det har vært en glede å samarbeide med Ánne Kátjá. På tross av en stor aldersforskjell og ulik kulturell bakgrunn, oppdaget vi ofte at vi tenkte likt, og hadde en felles forståelse av hvordan fremdriften skulle være. Vi utfylte hverandre i kunnskap og erfaring, noe som var en berikelse for samarbeidet.   Som barnebarnet til hovedpersonen, Karen Anna, og student på TV-skolen i 2018 var det  naturlig å spørre henne om å være samarbeidspartner. Ánne Kátjás kunnskap om film og hennes relasjon til Karen Anna, betød en trygghet som var viktig for samarbeidet mellom oss tre. Det vil dessuten være spennende å komme tilbake til Kautokeino med bilder tatt for en generasjon siden. Sist noen av bildene var utstilt der var på slutten av 1980-tallet, forteller Kvaal. 

 

 Gleder seg til å vise utstillingen i hjembygda
Filmen og utstillingen har det siste året vandret i Nord-Norge, og endelig kommer vises utstillingen i Ánne Kátjás hjemplass. Hun gleder seg til å vise filmen og utstillingen i Kautokeino:

– Jeg er glad for at Dáiddadállu har invitert oss og vår utstilling til Kautokeino. Via Dáiddadállu har vi et faglig organ og miljø som jobber med blant annet finansiering,  planlegging- og gjennomføring av prosjekter. Det er også veldig morsomt å ta del i dette prosjektet. Først og fremst var det spesielt å filme min egen farmor som er så utrolig dyrebar for meg, og som også er mitt forbilde. Dernest å jobbe med Grete og hennes utstilling med bilder av min egen familie og reinbeitedistrikt. Jeg synes Grete er råtøff som fulgte bestemor og vår siidas arbeid i reindrifta året rundt – i mange år! Hun har gjort en utrolig viktig jobb med å dokumentere reindriftssamer og reindrift, og jeg er stolt over å få jobbe med henne, forteller Ánne Kátjá.


Kunstnerduoen Ánne Kátjá Gaup og Grete Andrea Kvaal. Foto: Ánne Kátjá Gaup

 

Utstillingsåpning
Utstillingen og kortfilmen åpnes på Diehtosiida og Kautokeino bygdetun 15. oktober kl. 18. Program:

Fredag 15.10
kl. 18: Utstillingsåpning på Kautokeino bygdetun

kl. 19:30 Filmvisning på Diehtosiida kl. 19:30 med artisttalk 

 

Velkommen! 

Del dette

Share This Post

[ssba]
© 2022 Daiddadallu
Site Dsign: PTP