Artists Collective | Kautokeino

Dáiddadállu Stories

10-06-2021

(Bla ned for norsk)

«Dáiddadállu Stories» lea visualiserenprošeakta min dáiddáriid birra. Geat sii leat, maid sii barget ja sin muitalusat. Dáiddadállu Stories-filmmažiid bokte oahpasmuvat min dáiddáriiguin ja Dáiddadálu kollektiivvain.

Ulbmil dáinna bargguin maid Dáiddadállu álggahii 2018:s, lei čalmmustahttit juohke dáiddárguoimmi ja maiddái sámi dáidaga. Dainna lágiin beassat eambbo oidnosii mii fas dagaha eambbo čájáhusaid ja ovttasbargguid. Prošeakta mas ledje sihke kursat, gelbbolašvuođaloktemat ja filbmabuktagat, lea duođaid lokten Dáiddadálu ja min dáiddáriid, ja sii guhte leat oaidnán filmmažiid ja prošeavtta sisdoalu leat hirbmosit beroštuvvon dasa. 


Iluin čájehit dál ráiddu maŋemus portreahta, Dáiddadálu kollektiivva birra. Geahča movt Dáiddadállu riegádii, maid mii bargat ja makkar mihtut mis leat boahtteáigái:

Min dáiddárguoimmit Lisa Marie Kristensen ja Per-Josef Idivuoma leaba iežaska fitnodaga Forest People AS bokte buvttadan Dáiddadállu Stories-filmmažiid.
Dáiddadállu Stories lea ruhtaduvvon Kulturrådet, The Saami Council, SpareBank 1 Nord-Norge ja Troms og Finnmark fylkeskommune.

//

(NO)

“Dáiddadállu Stories” er et visualiseringsprosjekt som tar utgangspunkt i hvem våre kunstnere er, deres bakgrunn og fortellinger. Gjennom Dáiddadállu Stories-portrettene får du muligheten til å bli bedre kjent med våre individuelle kunstnere, men også med vårt kollektiv.

Målet med prosjektet som Dáiddadállu satte i gang i 2018, var å synliggjøre hver enkelt kunstner og samisk kunst, og slik utvide nedslagsfeltet for synlighet, visninger og samarbeid. Prosjektet med kurs, kompetanseheving, og filmprodukter har gitt et enormt løft for både DD og våre individuelle kunstnere, og prosjektet har vakt stor entusiasme blant de som har fått innblikk i filmene og prosjektets innhold.

Det er med stor glede vi presenterer siste film ut, portrettet om Dáiddadállu som kollektiv. Se hvordan Dáiddadállu ble til, hva vi gjør og hva målene våre er for fremtiden:


Våre kunstnerpartnere Lisa Marie Kristensen og Per-Josef Idivuoma ved deres produksjonsselskap Forest People AS har produsert Dáiddadállu Stories-portrettene.

Dáiddadállu Stories er finansiert av Kulturrådet, The Saami Council, SpareBank 1 Nord-Norge og Troms og Finnmark fylkeskommune.

Del dette

Rámiduvvon Vástádus Eana čájehuvvo Guovdageainnus

24-06-2022

Govven: Antero Rein

Čakčat čájehuvvo viimmat rámiduvvon dánsunčájálmas Vástádus Eana – The Answer is land Guovdageainnus, Elle Sofe Sara ruovttubáikkis. Čájálmasa váldosáhka lea searvevuohta ja fuolkevuohta olbmuid gaskkas ja olbmuid ja eatnama gaskkas.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

Kritikerroste Vástádus Eana kommer til Kautokeino

Fra danseutstillingen vástádus eana

Bilde: Antero Hein

Til høsten vises endelig den kritikerroste dansejoikeforestillingen Vástádus Eana – The Answer is land i Elle Sofe Saras hjembygd Kautokeino. Fellesskap og slektskap mellom mennesker og med naturen er hovedtemaene i forestillingen.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

Viktig milepæl og omfattende innovasjon – Spennende år for Dáiddadállu

20-01-2022

Fra annonseringen av The Sámi Pavillion. Oktober 2020 i Sametingets plenumssal. Foto: Eirin Torgersen / OCA

 

Dáiddadállu ønsker alle våre kunst- og samarbeidspartnere et godt nytt år! Vi er ekstra spent og glad ved inngangen til dette året, fordi det byr på mye spennende for Dáiddadállu både som institusjon og kunstnerkollektiv. Blant de aller største hendelsene er Veneziabiennalen og et omfattende utviklingsprosjekt. I tillegg til dette har vi flere begivenhetsrike prosjekter som vi kommer tilbake til.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

Dehálaš olahus ja eanet innovašuvdna  – Gelddolaš jahki Dáiddadálus

Sámi Pavillion almmuheamis. Sámedikkis. Govven: Eirin Torgersen / OCA

 

Dáiddadállu sávvá buot min dáiddár- ja ovttasbargoguimmiide buori ođđa jagi! Dán ođđajagimánus mis leat earenomáš stuorra vuordámušat go 2022 buktá olu gelddolaš dáhpáhusaid ja prošeavttaid Dáiddadállui sihke institušuvdnan ja dáiddárkollektiivan. Veneziabiennála ja viiddis ovdánahttinprográmma leat muhtin min stuorámus dáhpáhusain, muhto dát lea dušše unna oasáš min doaimmain 2022:s.

(mer…)

Del dette

Share This Post

[ssba]

EadnámetMaid part II program

27-10-2021

EadnámetMaid Part II álgá diibmu 12:30 Ruonaeanan áiggis. Norgga áigi dii: 16:30. 
EadnámetMaid part II starter kl. 12:30 Grønlandsk tid (Norsk tid 16:30). 

Del dette

Share This Post

[ssba]

EADNÁMETMAID joatká Kalaallit Nunaatas/EADNÁMETMAID continues on Kalaallit Nunaat

25-10-2021

(scroll down for English)
Luonddu billisteapmi – čuohcá go dat olbmuide ja dearvvašvuhtii? Dáiddadállu joatká dehálaš ságastallamiiguin Eatnámet Maid prošeavtaš mii dál lágiduvvo Ruonaeatnamis ja Nuuk Nordic kulturfestiválas. 



Buolli báhkká fáddá
Eadnámet Maid! lea deaivvadeapmi gos dáidda ja ságastallan lea guovddážis. Dáidagiid ja ságastallamiid bokte loktejit dáiddárat dehálaš ja áigeguovdiliš fáttáid min servodagas. Sihke ruvket ja bieggamillut leat buolli áššit maiguin eankilolbmot ja Sámi servodat lea guhka rahčan. Dáiddárat oidnet dárbbu loktet olmmošlaš beliid dáin áššiin. Movt luonddu illásteapmi váikkuha olbmuid, eallima ja dearvvašvuođa min servodagain? Jearrá ge Dáiddadállu go dál bovde ságastallamiidda Ruonáeatnamis.  

– Eananillástemiin ii leat geahči ja dat váikkuha min eallima, birgema ja maid min jurdagiid sihke praktihkkalaš dásis ja maiddai hui čiekŋalis silolaš dásis. Mii fertet dán birrá ságastit dadjá Dáiddadálu fágalaš jođiheaddji Máret Anne Sara.


Máret Ánne Sara. Govva: Árvu

Digitála čovdosat bukte ođđa vejolašvuođaid
EadnátmetMaid galggai diibmá čohkket dáiddáriid, akademia, politihkkáriid ja earáid miehtá Sámi ja maiddái eará eamiálbmot dáiddáriid, njeallje beaivvi guhkosaš prográmmii mas galge čájáhusat, ságastallamat, ovdanbuktimat ja eambbo. Go covid lassanii davvi-Norggas, šattai prográmma oalát rievdaduvvot oanehis áiggis. 

-Mii šattaimet lágidit hybrida deaivvadeami vai eai čoahkkanan olu olbmot seamma sadjai ja nu bovdiimet máilmmi deaivvadeapmái digitála čovdosiid bokte. Mis ledje olbmot mielde miehtá Sámi, ja maid eará eamiálbmot oasseváldit. Ovttas ovttasbargoguimmiiguin KulturSámis ja Sámeráđiin, álggaheimmet digitála ovttasbarggu vaikko ii oktage mis lean bearehaga bargan prográmmabuvttademiin dáinna lágiin. Ovttasráđiid ja buriin vehkiin čađaheimmet máilmme fiinna, digitála deaivvadeami ja mii leat hui duhtavaččat EadnámetMaid vuosttaš osiin. Dál nu go diibmá, oassálastet muhtumat streama bokte ja earát festiválas. Mis leat buorit vásáhusat lágidit digitála deaivvademiid ja iluin muitalit ahte EadnámetMaid part II sáhttá čuovvut streama bokte, dadjá Lynge. 


Álgoálbmot ovttasbargu deŧalaš
Eamiálbmogat miehtá mailmmi vásihit hástalusáid dálkkádatrievdamiid ektui ja luondduillástemiid dihte. – Dáin áššiin leat erenoamáš stuora váikkuhusat eamiálbmot olbmuide ja servodagaide danne go min guovddáš ealáhusát ja kultuvra lea ain nu čavga gittá luonddus ja das ahte luondu birge. Justte danne go mis leat nu stuora oktasaš hástalusat, de lea dehálaš gulahallat ja ovttasráđiid jurddašit ja bargat eará álgoálbmogiiguin, dadjá Máret Anne Sara. 

– Mii galggaimet diibmá jo bovdet Inuihtta dáiddáriid Kalaallit Nunaatas EadnámetMaid deaivvadeapmái dáppe Sámis muhto Covida dihte ii šaddan nu. Dál mii viimmat beassat čađahit deaivvadeapmi ja nu hukset ovttasbarggu ja gulahallama mas mii oaidnit hui stuora árvvu, dadjá Dine Arnannquak Fenger Lynge.  


Dáiddadálu beaivválaš jođiheaddji, Dine Arnannguaq Fenger Lynge. Govva: Arvu

Nuuk Nordic Talk Stage
Nuuk Nordic lea Ruonaeatnama stuorámus kultur ja dáiddafestivála mii lágiduvvo juohke nuppi jagi. Dáiddadállu lea mielde lágideame ságstallanarena NNK Talk stage gos dáiddárat, dutkit ja earát deaivvadit. “EadnámetMaid – NunarputAamma- The LandToo” prográmmas leat sáhkavuorut, ságastallamat, ja maiddái dáiddalaš ovdanbuktimat ja filmmat. Mis leat áibbas ođđá dáiddabuvttadeamit ja miellagiddevaš ságastallamat. Šaddá nu máilmme gelddolaš, dadjá Dine Arnannquak Fenger Lynge. 

 

Prográmma 
Nuuk Nordic Kulturfestivála álgá duorastaga 28.10 ja bistá 31.10.21 rádjái: 

 

EadnámetMaid 28.10
12:35 

  • Presentation of Dáiddadállu Dine Arnannguaq Fenger Lynge  
  • Presentation of EadnámetMaid by producer Maren Benedicte Nystad Storslett 
  • Digital greetings from Mari Boine 
  • Digital greetings from Silje Karine Muotka, president of Sámi Parliament in Norway
  • KlimaTerra by Anitta Suikkari and Hilde Skancke Pedersen- An artistisk walkthrough 

 13:40

  • Screening of Ealát by Elle Márjá Eira  
  • Q&A with Elle Márjá Eira and Ánne Kátjá Gaup

14:25 De språkløse

 

15:00 EadnámetMaid:
Violence and abuse against nature. How does it affect mental health, especially in indigenous societies?

  • Marit Anne Sara: Pile O Sápmi presentation
  • Sunna Nousuniemi: Screening: “Gáidat/Máhccat”
  • Talk between artists Máret Ánne Sara, Sunna Nousuniemi, Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Ivinnguaq Storck Høegh. 


Friday 29th October Reflecting NNK
14:15  Sculptures Elle Márjá Eira, Jeannette Ehlers, Lill Frederiksen Chemnitz Moderated by Mathias Danbolt 

 

Saturday 30th October Reflecting NNK
13:15 – 14:00 Self organization/Self-determintation in cultural programs

  • Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Dáiddadállu
  • Jonas Nilsson, Nuuk Nordisk 
  • Moderatorated by Sandra Marja West, RidduRiddu 

15:15 -16:30 MÁZE AND MÁZEJOAVKU 

  • Presentation of Susanne Hætta 
  • Talk between Hans Ragnar Mathisen (TBC), Susanne Hætta, Joar Nango 
  • Screening of Dál lea doarvái / Nok er nok / Enough is enough by Gunilla Bresky and Ken Are Bongo

 

EadnámetMaid lágiduvvo Dáiddadálu bokte, ovttas Sámedikkiin ja Office for Contemporary Art Norway (OCA) ja lea joatka OCA guhkitáiggi áŋgiruššamis Mázes, ikonalaš gilli sámepolitihka oktavuođas, ja OCA barggu ásahit internationála dáiddárresideansa álgoálbmotdáiddáriidda.

Liŋkka deaivvadeapmái almmuhuvvo gaskavahkku. 

(ENG)

EADNÁMETMAID continues on Kalaallit Nunaat

Violence against nature – does it affect people and health? Dáiddadállu continues with important conversations during EadnámetMaid! the project which is now being arranged at the Greenland and Nuuk Nordic Culture Festival.

EadnámetMaid is an event where art and conversation are in focus. Through art and conversations, artists raise important and current topics in our society. Mining and wind turbines are hot topics that both individuals and the Sami community have struggled with for a long time. Artists see a need to elevate the human aspects in these matters. How do encroachments on nature affect people and health?

– Abuse of nature has no boundaries and it affects our lives, living conditions and also our thoughts. We have to talk more about this, says Dáiddadállus’ subject leader, Máret Anne Sara.

 

Digital solutions provided new opportunities
Originally, last year EadnámetMaid was to bring together artists, academia, politicians and others from all over Sápmi, and the indigenous artists in a 4-day packed program with exhibitions, talks, presentations, performances and concerts. As the corona situation in the county was out of control with the spread and closure of hospitals, the entire program had to be changed just weeks before.

 

– We had to carry out a hybrid event by limiting the event to local participation only and inviting the world in through the digital channels. We had participants from all over Sápmi; south, east, west and north, in addition to participants of other indigenous peoples. Together with our partners in KulturSápmi, the Sami Council introduced a digital collaboration that none of us had much experience with in program production. But with combined efforts and technical assistance, we conducted a fantastically nice, digital collection where the theme of the project was worthily illuminated according to the circumstances and we are very pleased with the result in the first part. Now as last year, some participate via stream and others at the festival. We have gained good experiences with arranging digital meetings and can happily say that EadnámetMaid part II can be followed via stream, says Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Daiddadallus managing director.

 

Valuable collaboration with our indigenous sisters and brothers
Indigenous peoples around the world are experiencing challenges from climate change and abuses of nature. – In these cases, the impacts on indigenous societies are enormous because our culture and primary industries are so strongly linked to nature. Because we have the same challenges, it is important to communicate and think together and work with other indigenous peoples, says Máret Ánne Sara.

– We were to invite artists from Kalaallit Nunaat to last year’s EadnámetMaid in Sápmi, but due to covid they could not travel to Norway. Now we finally get to meet at Nuuk and in that way build networks and collaborations that we see as very valuable, says Dine Arnannquaq Fenger Lynge.

 

Nuuk Nordic Talk Stage
Nuuk Nordic is Greenland’s largest culture and art festival, which is held every other year. Dáiddadállu is involved in arranging the conversation arena NNK Talk Stage where artists, researchers and others meet. The program under «EadnámetMaid – NunarputAamma- The LandToo » includes conversations, posts, artistic performances and film screenings. – This will be incredibly exciting, says Lynge.

 

Program
Nuuk Nordic Culture Festival opens next Thursday 28.10 and lasts until 31.10:

 

EadnámetMaid 28.10

12:35 

  • Presentation of Dáiddadállu by Dine Arnannguaq Fenger Lynge  
  • Presentation of EadnámetMaid by producer Maren Benedicte Nystad Storslett 
  • Digital greetings from Mari Boine 
  • Digital greetings from Silje Karine Muotka, president of Sámi Parliament in Norway
  • KlimaTerra by Anitta Suikkari and Hilde Skancke Pedersen- An artistisk walkthrough 

13:40

  • Screening of Ealát by Elle Márjá Eira  
  • Q&A with Elle Márjá Eira and Ánne Kátjá Gaup

14:25 De språkløse

15:00 EadnámetMaid:
Violence and abuse against nature. How does it affect mental health, especially in indigenous societies?

  • Marit Anne Sara: Pile O Sápmi presentation
  • Sunna Nousuniemi: Screening: “Gáidat/Máhccat”
  • Talk between artists Máret Ánne Sara, Sunna Nousuniemi, Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Ivinnguaq Storck Høegh. 

Friday 29th October Reflecting NNK
14:15  Sculptures Elle Márjá Eira, Jeannette Ehlers, Lill Frederiksen Chemnitz Moderated by Mathias Danbolt 

 

Saturday 30th October Reflecting NNK
13:15 – 14:00 Self organization/Self-determintation in cultural programs

  • Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Dáiddadállu
  • Jonas Nilsson, Nuuk Nordisk 
  • Moderatorated by Sandra Marja West, RidduRiddu 

 

15:15 -16:30 MÁZE AND MÁZEJOAVKU 
Presentation of Susanne Hætta 
Talk between Hans Ragnar Mathisen, Jessie Kleeman, Susanne Hætta, Joar Nango 
Screening of Dál lea doarvái / Nok er nok / Enough is enough by Gunilla Bresky and Ken Are Bongo

 

EadnámetMaid’ is conceived and organised by Dáiddadállu, with the support and collaboration of the Sámi Parliament in Norway and the Office for Contemporary Art Norway (OCA) , and is a continuation of their long-term engagement with the town of Máze, iconic in recent Sámi political history, and its advocacy for the establishment of an international Indigenous artist residency there. Saturday 30.october 15:15 -16:30 (11:15 – 12:10 Norwegian time) Susanne Hætta will highlight the long term engagement with a digital presentation of the book Mázejoavku  and having a talk with Hans Ragnar Mathisen,Jessie Kleeman and moderated by Joar Nango Following by screening of the film of Mázejoavku Dál lea doarvái / Nok er nok / enough is enough by Gunilla Bresky.

 

EadnámetMaid is funded by Sametinget, Office for Contemporary Art Norway, Norsk Kulturråd, Nordisk Kulturfond, Fritt Ord, KORO (Kunst i offentlig rom), Nordnorsk Kunstnersenter and Troms og Finnmark Fylkeskommune.

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Áhkkut ráhkadan filmma áhku birra / Barnebarn bak kamera på kortfilm om Karen Anna Logje Gaup

06-10-2021

(Bla ned for norsk)

 Dáiddadállu iluin bovde erenoamáš čájáhussii «Buot iežan bohccuid dovddan/Karen Anna ja su siida 1986-2020» mas lea dáiddárguoimmi Ánne Kátjá Gaupa vuosttaš oanehisfilmma ja Grete Andrea Kvaala govat mat lea govvejuvvon 30 jagi áigi.


Govven: Grete Andrea Kvaal

 

Áhkošguovtto oktavuohta lei dehálaš bargui
Ánne Kátjá lea govvejeaddji ja filbmadahkki, ja bargá maiddái Dáiddadálus. Son lea ovttas filbmarešisevrrain Grete Andrea Kvaalain ráhkadan oanehisfilmma mii dál viimmat ja stuora iluin čájehuvvo dáppe Guovdageainnus.  Kvaal lea govvejeaddji ja filbmadahkki.  1980-logus loahpas son čuvvodii Ánne Kátjá áhku, Árdnen Niillasa Karen Anna ja su siidda, govvendihte sin árgabeaivvi boazodoalus.

Čájáhusas leat Kvaala govat jagiin 1986-1993 Karen Anna ja su siida prošeavttas, ja oanehisfilbma filbmejuvvon 2020:s. Fárrolaga filbma ja govat dievasmahttet áigegova mii čájeha kultuvrra rievdama, dokumenteren mii sáhttá šaddat divrrasin maŋit áigái. 

 

 Golbma jagi áigi oahpásmuvai Grete Ánne Kátjáin ja jearai eaba go soai ráhkat filmma Karen Anna birra:

 

– Lea somá ovttasbargat Ánne Kátjáin. Vaikko letne goabbat buolvvas ja kultuvrrain bajasšaddan, de fuomášeimme dávjá ahte goitge jurddašeimme seammaladje filmma dáfus ja ovttasráđiid barggaime filmma ovdanemiin. Son leage maid čájáhusa váldoolbmo áhkkut, ja lei maid studeantan TV-skuvllas.  Nu šattai ge lunddolaš Ánne Kátjá jearrat ovttasbargoguoibmin. Ánne Kátjá máhttu filbmamáilmmi birra ja su oktavuohta Karen Annain attii oadjebasvuođa mii lei deŧalaš bargui. Šaddá maid somá Guovdageidnui fas vuolgit. Mu govat eai leat čájehuvvon doppe loahpa 1980-logu rájes, muitala Kvaal. 

 

 Illuda buktit čájáhusa ruoktot
Filbma ja govvačájáhus lea jagi johttán Davvi-Norggas, ja viimmat boahtá Ánne Kátjá ruovttubáikái. Son illuda čájehit filmma gili olbmuide:

– Lean nu ilus go Dáiddadállu lea bovden munno čájáhusa Guovdageidnui. Dáiddadálu bokte mis dáidda – ja kreatiiva bargiin lea fágalaš orgána ja birás mii bargá earret eará ruhttademiin, plánemiin ja čađáhemiin. Lea maid hui somá leat dán prošeavttas. Vuosttažettiin lei hui earenoamaš filbmet iežan áhku gii lea nu divrras munnje ja maid mu ovdagovva. Dasto bargat Gretiin ja su čájáhusain mas leat govat mu bearrašis ja orohagas. Gal Grete lei ruovdi mii čuvvodii áhku ja min siidda boazobargguid birra jagi, máŋga jagi! Son lea bargan máilmme deŧalaš barggu dokumenteret boazosápmelaččaid ja boazodoalu, ja mun lean hui rámis go beasan suinna bargat, muitala Ánne Kátjá. 

Govvejeaddji guovttos Ánne Kátjá Gaup ja Grete Andrea Kvaal. Govva: Ánne Kátjá Gaup 

 

Čájáhusrahpan
Čájáhus rahppasa Diehtosiiddas ja Guovdageainnu gilišilljus 15.10.21. Prográmma: 

Bearjadaga 15.10:
Dii. 18: Govvačájáhus rahpan Guovdageainnu gilišilljus 

Dii. 19:30: Filbmačájáhus Diehtosiiddas ja ságastallan

 

Bures boahtin! 

 

 

(NO)

Dáiddadállu inviterer gledelig til utstillingen Alle mine rein kjenner jeg/Karen Anna og hennes siida 1986-2020 med kunstnerpartner Ánne Kátjá Gaups første kortfilm og Grete Andrea Kvaals fotoutstilling som er blitt fotografert for over 30 år siden. 

 


Karen Anna Logje Gaup. Foto: Grete Andrea Kvaal

Kunstnerpartner Ánne Kátjá Gaup er fotograf og filmskaper, og jobber også i Dáiddadállu. Hun har sammen med filmregissør Grete Andrea Kvaal laget kortfilmen Alle mine rein kjenner jeg som nå vises i Kautokeino. Kvaal er også fotograf og filmskaper. I slutten av 1980-tallet har hun fotografert Ánne Kátjás farmor, Karen Anna Logje Gaup, og hennes siida.

Utstillingen består av filmen fra 2020 og Kvaals bilder fra over 30 år siden.  Slik knyttes fortid og nåtid knyttes sammen. Både filmen og fotografiene er en dokumentasjon av en kultur i sterk endring, og som vil kunne bety noe for ettertiden.

 

Tre år siden ble Grete Andrea kjent med Ánne Kátjá og et spennende samarbeid ble etablert:

– Det har vært en glede å samarbeide med Ánne Kátjá. På tross av en stor aldersforskjell og ulik kulturell bakgrunn, oppdaget vi ofte at vi tenkte likt, og hadde en felles forståelse av hvordan fremdriften skulle være. Vi utfylte hverandre i kunnskap og erfaring, noe som var en berikelse for samarbeidet.   Som barnebarnet til hovedpersonen, Karen Anna, og student på TV-skolen i 2018 var det  naturlig å spørre henne om å være samarbeidspartner. Ánne Kátjás kunnskap om film og hennes relasjon til Karen Anna, betød en trygghet som var viktig for samarbeidet mellom oss tre. Det vil dessuten være spennende å komme tilbake til Kautokeino med bilder tatt for en generasjon siden. Sist noen av bildene var utstilt der var på slutten av 1980-tallet, forteller Kvaal. 

 

 Gleder seg til å vise utstillingen i hjembygda
Filmen og utstillingen har det siste året vandret i Nord-Norge, og endelig kommer vises utstillingen i Ánne Kátjás hjemplass. Hun gleder seg til å vise filmen og utstillingen i Kautokeino:

– Jeg er glad for at Dáiddadállu har invitert oss og vår utstilling til Kautokeino. Via Dáiddadállu har vi et faglig organ og miljø som jobber med blant annet finansiering,  planlegging- og gjennomføring av prosjekter. Det er også veldig morsomt å ta del i dette prosjektet. Først og fremst var det spesielt å filme min egen farmor som er så utrolig dyrebar for meg, og som også er mitt forbilde. Dernest å jobbe med Grete og hennes utstilling med bilder av min egen familie og reinbeitedistrikt. Jeg synes Grete er råtøff som fulgte bestemor og vår siidas arbeid i reindrifta året rundt – i mange år! Hun har gjort en utrolig viktig jobb med å dokumentere reindriftssamer og reindrift, og jeg er stolt over å få jobbe med henne, forteller Ánne Kátjá.


Kunstnerduoen Ánne Kátjá Gaup og Grete Andrea Kvaal. Foto: Ánne Kátjá Gaup

 

Utstillingsåpning
Utstillingen og kortfilmen åpnes på Diehtosiida og Kautokeino bygdetun 15. oktober kl. 18. Program:

Fredag 15.10
kl. 18: Utstillingsåpning på Kautokeino bygdetun

kl. 19:30 Filmvisning på Diehtosiida kl. 19:30 med artisttalk 

 

Velkommen! 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Máret Ánne Sara: Ruoktotmáhcan riektegiččus/Homecoming fra rettighetskampen

26-07-2021

(Bla ned for norsk)

Bures boahtin Sara stuorámus čájáhus čoakkaldahkii dáiddaráiddus maid lea buvttadan go su bearaš dáistalii Norgga stádain. Dáidagat leat čájehuvvon viidát máilmmis ja boktán riikaviidosaš beroštumi, ja dál bohtet viimmat ruoktot Sápmái ja bohcco ruovttueatnamiidda. Ovttas Dáiddadáluin, Gilišiljuin, Nationálamuseain ja Sámi Allaskuvllain čájeha Sara stuora oasi su ođđaseamos politihkalaš dáidagiid maid son ráhkadii dan botta go su viellja, Jovsset Ante Sara, lei dikkis Norgga stáda vuosttá gádjundihte iežas bohccuid ja eallinrivttiid.


Foto: Nasjonalmuseet/Annar Bjørgli

Pile O´Sápmi Supreme lea gullostuvvon viidát ja dáiddabarggus leat 400 bohccooaivvi – ráidnejuvvon ja monterejuvvon oktii. Nationálmusea lea oastán Pile O Sápmi Supreme, ja dáidda čájehuvvo Sámi Allaskuvllas. Davvi Norgga Dáiddamusea lea oastán Sara nuppii dáidaga, “Gielastuvvon”, ja dáidda čájehuvvo sámi veršuvnnas Guovdageainnu Gilišiljus gos maiddái Pile o´Sápmi Powernecklace čájehuvvo man Sámi daiddačoakkáldat lea oastán. Gilišiljus maid čájehuvvo Pile Power, čikŋáráidu maid Sara lea ráhkadan ovttas Amerikánska čikŋádáiddárin Matt Lambert:ain.

 

Máret Ánne illuda rahpat čájáhusa Guovdageainnus, muhto seammás árvvoštalla ahte čájáhus sáhttá boktit garra dovdduid dáppe ruovttus.

Pile O´Sápmi Supreme lea dássážii čajehuvvon hui dihto báikkiin ja garrá gičču vuolde. Lea hupmán čielga gielain buot amás báikkiin gos leaš leamaš. Jáhkan dattege ahte šaddá áibbas eará vásáhus olbmuide dáppe ruovttus. Jáhkan ahte daidá leat garrásit vásáhus. Soaitá maid bákčasit danne go boazu lea midjiide nu dehálaš ja divrras sihke min identitehta ektui, kultuvrra ja historjja ektui ja maiddái birgejumi ektui.

Muittán maŋŋel vuosttaš diggeášši deanus. Olbmot muitaledje munnje ahte sii ledje suorganan. Vel odne ge boazosápmelaččat muitalit munnje makkár ilgadis govva sidjiide lei oaidnit oivviid nie. Maiddái iežan soaigguhit dát oaivvit. Eandalii dalle go garrá biekkas sugádeje stuoradikki olggobealde. In leat gehppes mielain čohkken oivviid, muhto bággodilis ja justte fal danne go dat galget gaskkustit dan dihto garrá dili. Ii leat leaika go sihke eatnamat, min bohccot, birgenláhki ja rievttit gaikkoduvvojit stáda lágaid bokte ja allá stáda hearrát leat nu badjegeahččalasat ahte eai beroš gullát ge go mii viggat árpmu ánuhit, muitala Sara.



Foto: maretannesara.com 

Pile o´’Sápmi Supreme čujuha čábbudahtton, measta juo dovdameahttun koloniseremii mii odne čaðáhuvvo oððaáigásaš ja nu gohčoduvvon vuoiggalaš riektestáhtas, lohká Sara. Seammás lea dáiddabargu vuoigatvuođaid birra, beassat eallit ja doaimmahit iežas kultuvrra, suodjalit eatnamiid, elliid, olbmuid ja min rivttiid Sámis. Namahus «pile o’ bones» čujuha: ollu goddimiidda Davvi- Amerihká buffalonálliin, čađahuvvon vilges kolonisttain mat politihkalaš strategiijain vuojehedje álgoálbmoga eret sin guovlluin ja dakko bokte besse geavahišgoahtit sin eatnamiid.

Lei min iežamet lihkku ja garrá rahččán mii loahpas čulddii čovdosa min priváhta dillái, muhto oaivvit bissot muittuhussan dasá ahte boazosápmelaččaid poliihkkalaš ja lágalaš dilli ii leat prinsihppalaš dásis čovdojuvvon dahje rievdan. Alla hearrát giehtalaga norgga stáhtavuogádagain ribádit min eatnamiid industriija ja diinema váras. Iežaset lágat dastto addet seamma fámuide lobi mearridit sihke min ealáhusa, rivttiid ja priváhta opmodaga badjel. Jus sin dáhttu lea njuovvat min ealuid, de sin lágat leat áibbas čielgasat. Mis ii leat dadjámuš iige vejolaš iežamet suodjalit dan mearihis veahkaválddi vuosttá. Dan lea vielja ášši oba čielgasit duođaštan, dadjá Máret Ánne.

Prográmma:

Mánnodaga 9.8 duorastahkii 12.8 (seamma juohke beaivvi)

Dii 10:00 – 15:00 – Čájáhus rabas gehččiide.

Dii 15:00 – 16:00 – Álgit Pile o´Sápmi Supreme dáidaga bokte ja loahpahit beaivvi RiddoDuottarMuseain gos Máret Ánne Sara filbma čájehuvvo

Beajadaga 13.8 

Artist talk Máret Ánne Sarain ja Stina Högkvist, Nasjonalmuseets samlingsdirektør.

Musihkka

Panelságastalla:  Máret Ánne Sara, Beaska Niillas, Mari Boine, Gunnvor Guttorm ja moderator Harald Gaski.

Power Necklace, Gielastuvvon og Pile Power čájáhus rahpasa Gilišilju

Eambbo dieđut bohtet

//

(NO)

Máret Ánne Sara: Homecoming fra rettighetskampen

Velkommen til Saras største samleutstilling av verksserien som hun har produsert gjennom familiens rettskamp mot den norske stat. Etter å ha vært vist rundt om i verden og vakt internasjonal oppsikt, vender verkene endelig hjem og  vises her i hjertet Sápmi og hjemlandet til reinen som skal slaktes av veien. I samarbeid med Dáiddadállu, Gilišilju, Nasjonalmuseet og Sámi Allaskuvla viser Sara en stor del av hennes nyeste og mest politisk ladede verk som er produsert under brorens, Jovsset Ante Saras, rettssak mot den norske stat i kampen mot tvangsslakting av Sara familiens rein -og rettigheter. 


Foto: Nasjonalmuseet/Annar Bjørgli

Det mye omtalte hovedverket Pile O´Sápmi Supreme som består av 400 reinhoder og som er kjøpt inn av Nasjonalmuseet, vises på Sámi Allaskuvla. Saras andre monumentale verk, “Gielastuvvon”  som nylig er innkjøpt av Nord Norsk Kunstmuseum, vises i den samiske versjonen på Gilišilju som også stiller ut Pile o´Sápmi Power Necklace som er innkjøpt av Sámisk kunstsamling, samt smykkeserien Pile Power som Sara har utviklet i samarbeid med den amerikanske smykkekunstneren Matt Lambert

Máret Ánne gleder seg til utstillingsåpning, men tenker verkene kan bringe frem sterke reaksjoner fra publikum.

Pile O´Sápmi Supreme har til nå vært vist på veldig spesifikke steder og under sterk konflikt. Det har snakket med et klart språk uansett hvilke steder det har vært. Jeg tror likevel at det blir en helt annerledes opplevelse for folk her hjemme. Det kan bli en sterkere opplevelse, og det kan kanskje føles vondere fordi reinen er så viktig for oss for vår identitet, for vår kultur, historie og for vår eksistensgrunnlag.

– Jeg husker godt hvordan det var etter den første rettssaken i Tana. Folk fortalte meg at de var skremt, og den dag i dag forteller reineiere hvor ubehagelig det var å se reinhodene hengende på den måten. De rører opp sterke følelser i meg også,  spesielt da hodene vaiet i sterke vindkast utenfor det norske Stortinget. Jeg har ikke samlet hodene med lett hjerte, men nettopp med tanke på å formidle en sinnsyk og knall alvorlig situasjon. Våre land, rein, levekår, og rettigheter blir forsøkt revet i stykker ved statens lover, og selv om vi prøver å si vårt blir vi oversett av de høye herrene som ikke bryr seg et sekund om oss, forteller Sara.


Foto: maretannesara.com

 

Pile o´ Sápmi Supreme handler om en forfinet, nærmest ugjenkjennelig kolonisering i skyggen av moderne demokrati og en tilsynelatende rettferdig rettsstat, sier Sara. Samtidig handler verket om retten til å utøve sin kultur, om retten til å verne om land, dyr, mennesker og rettigheter i Sápmi. Tittelen refererer til «pile o’ bones»: nedslaktningen av bøffelstammer i Nord-Amerika, utført av hvite kolonialister som en politisk strategi for å fordrive urbefolkning fra deres områder og slik få tilgang til deres land.

-Det var vår egen lykke og hardt strev som ga en løsning for vår private situasjon, men reinhodene forblir en påminnelse om at reineiernes politiske situasjon ikke er løst eller endret på et prinsipielt nivå. De høye herrene stjeler våre land for industriell inntjening og lovene deres gir de samme høye herrene makt til å bestemme over vår næring, rettigheter og vår private eiendom. Hvis deres ønske er å slakte våre reinflokker, så er lovene deres klinkende klare. Vi har ingenting å si og vi har ikke mulighet til å beskytte oss mot dette overgrepet. Det har min brors sak bekreftet, forteller Maret Anne. 


 

Program:

Mandag 9. august til torsdag 12. august (samme hver dag)

Kl 10:00 – 15:00 – Visning for publikum med formidler til stede ved verket.

Kl 15:00 – 16:00 – Vandring/omvisning som starter ved Pile o’Sápmi Supreme som avsluttes med visning av film av Maret Anne Sara på RiddoDuottarMuseat.

Fredag 13. august 

Artist talk med Máret Ánne Sara og Stina Högkvist, Nasjonalmuseets samlingsdirektør.

Musikkinnslag

Panelsamtale med Máret Ánne Sara, Beaska Niillas, Mari Boine, Gunnvor Guttorm og Harald Gaski (moderator).

Åpning av Power Necklace, Gielastuvvon og Pile Power på Gilišilju

 Detaljert program kommer

Del dette

Share This Post

[ssba]

Davvi-Norgga riemut//Festspillene i Nord-Norge

03-06-2021

(Bla ned for norsk)

Mis leat máŋga dáiddára dán jagaš Davvi-Norgga riemuide, ja leat čohkken dása sin čajalmasaid. 


Davvi-Norgga Riemut álggahuvai Hársttákis jagi 1965. Juohke geasi lágiduvvo riikagaskašas dáiddafestivála gos lea musihkka, teater, dánsun ja lávdedáidda. Festiválii lea deŧalaš ovddidit kreatiiva proseassaid, dáiddalaš lonohallama ja doalahit nanu searvevuođa. 

 

 

Vástádus eana- The answer is land 

Dáiddadálu vuođđudeaddji ja dáiddárguoimmi Elle Sofe Sara čájálmas lea dán jagáš festivála rahpančájálmas mas geahččit váldojit fárrui dánsuma ja juoigama bokte. Vástadus eana – The answer is land čájálmasas suokkarduvvo dánsumiin ja juoigamiin dat fápmu mii šaddá go olbmot leat fárrolaga, olgun ja diđolaččat dasa ahte leat oassin stuorit ollisvuođas.

– Mu sávaldat čájálmasain lea ahte geahččit vásihit gorudin dan ahte leat oassin stuorit joavkkus, lihkadit ovttas juoigama ja dánsuma bokte ja dovdat ahte olmmoš lea oassin das mii lea stuorát go ieš, muitala Sara guhte lea čájálmasa dáiddalaš jođiheaddji ja koreografa. 

Čieža nissonolbmo leat lávdde alde, sii leat dovddus dánsárat, juoigit ja lávlut. Čájálmasa musihkalaš šuokŋa lea máŋggajienat luohti maid komponista Frode Fjellheim lea komponeren.

Goas: 19.06 dii. 15:00 ja 19:00.
20.06. dii: 13:00 ja 18:00

Gos: Storsalen, Harstad Kulturhus

 

Loga eambbo čajalmasa birra dás.

 

Čázevulošnieida

Jurddašalat go movt livčče čáze vuolde orrut? Dán fearánis oahpásmuvat Čázevulošnieiddain guhte lea Čáhcehálddi nieida. Čáhceháldi lea earenoamaš hámát mearrageahčči guhte lea meara bálddas, vuolde ja alde.

Dáiddárguoibmi Ingá Márjá Sarre lea čajalmasa juoigi ja neavttár.

Goas: 19.6.21 dii. 11:00 ja 20.6.21 dii.11:00
Gos: Hárstták guovddážis

 

Loga eambbo čajalmasa birra dás.

 

 

Mari Boine

Dáiddárguoibmi Mari Boine čuojaha Davvi-Norgga riemuin.

Viimmat máhccá Mari Boine fas Davvi-Norgga riemuide! Mari Boine lea okta dain Norgga buoremus lávluin, min áiggi stuorámus sámi ikona, gii musihka ráhkada mii johttá gaskal sámi ja eará álbmotmusihka, rock ja jazz.

 

Goas: 23.6.21 dii: 18:00

Gos: Storsalen, Harstad Kulturhus

 

Loga eambbo čajalmasa birra dás.

 

Muohtadivggažat

Teáhterčájálmas mas leat vuođđun duohta muitalusat Norgga, Suoma ja Ruošša rádjeguovlluin. Geahččit besset Anna ja su bearraša bokte gullat iešguđet muitalusaid, omd. ruovttueatnamiid ja báhtareami birra, gávnnademiid ja earránemiid birra, dáhpáhusaid muhtin erenoamáš bára birra Boris Gleb:as, máilmmi čiekŋaleamos olbmobohkkon ráiggi birra, ja nanu sihkkel mii ceavzá buot. Muitalusat leat bárgiduvvon oktii luđiid ja lávlagiid bokte.

Dáiddárguoibmi Ráwdna Carita Eira lea čajalmasa dramaturg ja čálli. Beaivvás Sámi Nášunálateater buvttada čajalmasa ovttas Ferske Scener.

 

Goas: 23.06.21 15:00 ja 20:00
Gos: Thon Hotel Harstad

Loga eambbo čajalmasa birra dás.

 

///
(NO)

Vi har flere kunstnere med på årets festival, og har samlet deres forestillinger her.

Festspillene i Nord-Norge (Arctic Arts Festival) startet i Harstad i 1965. Under sommersolverv i juni hvert år arrangerer det  en 8 dager lang internasjonal kunstfestival, dedikert til musikk, teater, dans og scenekunst. Med tilholdssted på 68° nord er festivalen solid forankret i og tar utgangspunkt i nord, der de fasiliterer og fremhever kreative prosesser, kunstnerisk utveksling og lokalt samhold. 

 

 

 

Vástádus eana- The answer is land
Saras forestilling er også årets åpningsforestilling som tar publikum med på en dansejoikvandring i Harstad. Vástádus eana- The answer is land er en forestilling som gjennom dans og joik reflekterer over kraften ved å stå sammen og bevisstheten for jorda vi alle står på og deler. 

– Mitt ønske med forestillingen er å gi publikum den kroppslige opplevelsen av å være sammen i bevegelse og joik og føle seg som en del av noe større, forteller kunstnerisk leder og koreograf Elle Sofe Sara. 

De 7 kvinnelige utøvere som står på scenen er anerkjente dansere, joikere og sangere. Det musikalske uttrykket i forestillingen er flerstemt joik som komponeres av Frode Fjellheim.

Når: 19.06 kl. 15:00 og 19:00 og 20.06. kl: 13:00 og 18:00

Hvor: Storsalen, Harstad Kulturhus

Les mer om forestillingen ved å trykke her. 

 



Čázevulošnieida/Undervannsjenta


Lurer du på hvordan det ville være å leve under vann? I fortellingen om undervannsjenta møter du Čázevulošnieida, datter av Čáhceháldi – Sjøvokteren, en mystisk skikkelse som befinner seg både ved siden av, over og under havet.

Kunstnerpartner Ingá Márjá Sarre er skuespiller og joiker på forestillingen. 


Når: 19.6.21 kli. 11:00 og 20.6.21 kl.11:00
Hvor: Harstad sentrum

Les mer om forestillingen ved å trykke her.

 

Mari Boine


Endelig kommer Mari Boine tilbake til Festspillene i Nord-Norge! Mari Boine er en av Norges beste vokalister, vår tids største samiske ikon, som skaper musikk i grenselandet mellom samisk og annen folkemusikk, rock og jazz. 


Når: 23.6.21 kl: 18:00

Hvor: Storsalen, Harstad Kulturhus

Les mer om forestillingen ved å trykke her. 

 

 

Muohtadivggažat/Lyden av snø

Musikalsk fortellerteater basert på sanne historier fra grenselandet mellom Norge, Finland og Russland. Publikum følger Anna og familien hennes gjennom fortellinger om flukt og hjemland, om møter og avskjeder, om en legendarisk bar i Boris Gleb, om verdens dypeste menneskeskapte hull og en sykkel som overlever alt. Fortellingene veves sammen med joik og sang.


Kunstnerpartner Ráwdna Carita Eira er dramaturg og manusskribent. Beaivváš Sámi Nášunálateater produserer forestillingen sammen med Ferske Scener.

Les mer om forestillingen ved å trykke her. 

 

Del dette

Share This Post

[ssba]

Dáiddárguoimmi filbma ruhtaduvvo ollásit/Kunstnerpartner får fullfinansiert ny skrekkfilm

27-05-2021

(Bla ned for norsk)

Dáiddárguoibmi Inga Elin Marakatt lea ráhkadeame sámegielat balddonasfilmma. Oanehisfilmma namma lea Unborn biru ja min dáiddárguoimmit Per-Josef Idivuoma ja Lisa Marie Kristensen buvttadeaba filmma iežaska fitnodaga Forest People bokte, mas Idivuoma lea váldobuvttadeaddji.

Dál leaba huŧkame filbmabáddema ja gárvvisteame giehtačállosa. Mii leat humádan bagadallin Inga Elinin.




Movt lea dábálaš beaivi du eallimis?

– Go mun liihkan de geahčan telefuvnna ja e-poasttaid. De vuoššan iđđesgáfe ja geahčan ođđasiid dehe guldalan sámerádio. Ja de mun láven čállit iđđesbeaivvi dehe ságastit telefuvnnain ja čoahkkinastit dego filmma vai girjeproševttain mat mus leat dal jođus. 

Lean bargame ođđa mánáidgirjiin nu ahte ságastan mu dáiddarin dal olu. Letne pláneme govaid maid son galgá sárgut dan ođđa girjái. Eahkesbeaivvi láven čuoigat dehe vázzit. 

 

Makkár dovdu lei go ožžot dieđu ahte du filbma ruhtaduvvo ollásit? 

– In jáhke lean ieš vel ipmirdan dan. Lean niegadan nu guhká beassat dahkat dan filmma. Lea hui somá ja vehá balddihahtti go galggan bagadallat mu vuosttaš almha filmma. Lean ovdalaččat dahkan guokte oanehis studeantta filmma. 

 

Muital filmma “Unborn biru” birra. 

– Dáhpahus lea Inggá birra gii eallá johttisámi eallima. Son ja su nieddaš Laila

orruba goađis. Muhto juoidá lea dáhpahuvvan Inggá isidin ja sii leat gártan 

geafivuohtái ja biebmu nohká. Ingá dahká juoidá mii dagaha ahte son oažžu biruid iežas ala. 

 

Mas vulggii filbmaidea? 

– Gullen duohta dáhpahusa muhtun lihkuhisvuođa birra mii geavai dolin mii suorggahahtii mu ja de álgen jurddašit manin nu geavai. Ja de čállegoahten dán balddonasfilmma. 

 

Movt lea ovttasbargat nuppin dáiddárguimmiin, Per-Josef Idivuoma Forest People bokte? 

– Hui somá go PJ lea mu gránnja leamas Áđevuomis. Saddá almha Áđevuomi filbma. Lea mannan hui bures dan rádjái váikko korona lea dagahan ahte leat bargan neahta bakte. Illudan čakčii ja báddenbargguide Guovdageainnus.

 

 

Mainna lehpet bargame justte dál?

– Dal lean dahkan maŋemuš rievdadusaid giehtačállosis Unborn biru. Letne nai pláneme báddemiid jurddašeami, neavttáriid, filbmabargiid ja maid diŋggaid ja biktasiid maid dárbbaša filbmii. 

 

Goas beassat filmma geahččat? 

– Sávvamis boahte giđa! Illudan filbmapremierii dal jo! Lean golbma jagi čállán dán muitalusa nu ahte šaddá somá oaidnit muitalusa filmmas ja ii dušše mu oaivvis. Saddá máilmmi soma! 

 


Mii illudit oaidnit filmma ja sávvát lihkku bargguin! 
//

 

(No)

Vår kunstnerpartner Inga Elin Marakatt er i gang med en samisk skrekkfilm. Kortfilmen heter Unborn biru og vår kunstnerpartnere Per-Josef Idivuoma og Lisa Marie Kristensen produserer filmen ved Forest People. Idivuoma er hovedprodusent. 

Nå er de i gang med planlegging av innspilling og ferdigstilling av manus. Vi har tatt en prat med regissør og manusforfatter Inga Elin.


Ta oss med på en vanlig dag i ditt liv. 

– Når jeg står opp på morgenen, ser jeg på telefonen og eposter. Så koker jeg kaffe og ser på nyheter eller setter på sameradio. Så bruker jeg formiddagen på skriving eller møter om filmen eller andre prosjekter jeg har på gang nå.

Jeg jobber med en ny barnebok så jeg snakker mye med kunstneren jeg jobber med. Vi holder på med planlegging av illustrasjoner til den nye boka. På kveldstid er jeg ofte på tur. 

 

Hvordan var det å få beskjed om at filmen er fullfinansiert?

– Jeg tror ikke jeg selv har helt forstått det. Har drømt om det så lenge om å få lage filmen. Det er utrolig morsomt og litt skummelt at jeg skal regissere min første, ordentlige film. Har tidligere laget to, korte studentfilmer. 

 

Fortell om filmen “Unborn biru”.

– Handlingen er om Ingá som lever et nomadisk liv. Hun og dattera hennes Laila bor i en gamme. Men så skjer det noe med ektemannen til Inga som gjør at de havner i fattigdom uten noe mat. Ingá gjør noe som gjør at hun får djevler etter seg. 

 

Hva gjorde at du fikk denne filmideen?

– Jeg hørte en gang en sann historie om en ulykke som skjedde for lenge siden som skremte meg, og da begynte jeg å tenke hvorfor skjedde det sånn. Og så begynte jeg å skrive denne skrekkfilmen. 

 

Hvordan er det å samarbeide med kunstnerpartner Per-Josef Ividuoma ved Forest People?

– Det er veldig morsomt fordi PJ har vært naboen min i Áđevuopmi. Det blir en  ekte Áđevuopmi film. Det har gått veldig fint til nå selv om covid-situasjonen stoppet oss fra å møtes fysisk. Jeg gleder meg til høsten da filminnspilling begynner i Kautokeino. 

 

Vi gleder oss til å se filmen og ønsker til lykke med arbeidet! 

Del dette

Share This Post

[ssba]
© 2022 Daiddadallu
Site Dsign: PTP