Artists Collective | Kautokeino

Blog

Áhkkut ráhkadan filmma áhku birra / Barnebarn bak kamera på kortfilm om Karen Anna Logje Gaup

06-10-2021

(Bla ned for norsk)

 Dáiddadállu iluin bovde erenoamáš čájáhussii “Buot iežan bohccuid dovddan/Karen Anna ja su siida 1986-2020” mas lea dáiddárguoimmi Ánne Kátjá Gaupa vuosttaš oanehisfilmma ja Grete Andrea Kvaala govat mat lea govvejuvvon 30 jagi áigi.


Govven: Grete Andrea Kvaal

 

Áhkošguovtto oktavuohta lei dehálaš bargui
Ánne Kátjá lea govvejeaddji ja filbmadahkki, ja bargá maiddái Dáiddadálus. Son lea ovttas filbmarešisevrrain Grete Andrea Kvaalain ráhkadan oanehisfilmma mii dál viimmat ja stuora iluin čájehuvvo dáppe Guovdageainnus.  Kvaal lea govvejeaddji ja filbmadahkki.  1980-logus loahpas son čuvvodii Ánne Kátjá áhku, Árdnen Niillasa Karen Anna ja su siidda, govvendihte sin árgabeaivvi boazodoalus.

Čájáhusas leat Kvaala govat jagiin 1986-1993 Karen Anna ja su siida prošeavttas, ja oanehisfilbma filbmejuvvon 2020:s. Fárrolaga filbma ja govat dievasmahttet áigegova mii čájeha kultuvrra rievdama, dokumenteren mii sáhttá šaddat divrrasin maŋit áigái. 

 

 Golbma jagi áigi oahpásmuvai Grete Ánne Kátjáin ja jearai eaba go soai ráhkat filmma Karen Anna birra:

 

– Lea somá ovttasbargat Ánne Kátjáin. Vaikko letne goabbat buolvvas ja kultuvrrain bajasšaddan, de fuomášeimme dávjá ahte goitge jurddašeimme seammaladje filmma dáfus ja ovttasráđiid barggaime filmma ovdanemiin. Son leage maid čájáhusa váldoolbmo áhkkut, ja lei maid studeantan TV-skuvllas.  Nu šattai ge lunddolaš Ánne Kátjá jearrat ovttasbargoguoibmin. Ánne Kátjá máhttu filbmamáilmmi birra ja su oktavuohta Karen Annain attii oadjebasvuođa mii lei deŧalaš bargui. Šaddá maid somá Guovdageidnui fas vuolgit. Mu govat eai leat čájehuvvon doppe loahpa 1980-logu rájes, muitala Kvaal. 

 

 Illuda buktit čájáhusa ruoktot
Filbma ja govvačájáhus lea jagi johttán Davvi-Norggas, ja viimmat boahtá Ánne Kátjá ruovttubáikái. Son illuda čájehit filmma gili olbmuide:

– Lean nu ilus go Dáiddadállu lea bovden munno čájáhusa Guovdageidnui. Dáiddadálu bokte mis dáidda – ja kreatiiva bargiin lea fágalaš orgána ja birás mii bargá earret eará ruhttademiin, plánemiin ja čađáhemiin. Lea maid hui somá leat dán prošeavttas. Vuosttažettiin lei hui earenoamaš filbmet iežan áhku gii lea nu divrras munnje ja maid mu ovdagovva. Dasto bargat Gretiin ja su čájáhusain mas leat govat mu bearrašis ja orohagas. Gal Grete lei ruovdi mii čuvvodii áhku ja min siidda boazobargguid birra jagi, máŋga jagi! Son lea bargan máilmme deŧalaš barggu dokumenteret boazosápmelaččaid ja boazodoalu, ja mun lean hui rámis go beasan suinna bargat, muitala Ánne Kátjá. 

Govvejeaddji guovttos Ánne Kátjá Gaup ja Grete Andrea Kvaal. Govva: Ánne Kátjá Gaup 

 

Čájáhusrahpan
Čájáhus rahppasa Diehtosiiddas ja Guovdageainnu gilišilljus 15.10.21. Prográmma: 

Bearjadaga 15.10:
Dii. 18: Govvačájáhus rahpan Guovdageainnu gilišilljus 

Dii. 19:30: Filbmačájáhus Diehtosiiddas ja ságastallan

 

Bures boahtin! 

 

 

(NO)

Dáiddadállu inviterer gledelig til utstillingen Alle mine rein kjenner jeg/Karen Anna og hennes siida 1986-2020 med kunstnerpartner Ánne Kátjá Gaups første kortfilm og Grete Andrea Kvaals fotoutstilling som er blitt fotografert for over 30 år siden. 

 


Karen Anna Logje Gaup. Foto: Grete Andrea Kvaal

Kunstnerpartner Ánne Kátjá Gaup er fotograf og filmskaper, og jobber også i Dáiddadállu. Hun har sammen med filmregissør Grete Andrea Kvaal laget kortfilmen Alle mine rein kjenner jeg som nå vises i Kautokeino. Kvaal er også fotograf og filmskaper. I slutten av 1980-tallet har hun fotografert Ánne Kátjás farmor, Karen Anna Logje Gaup, og hennes siida.

Utstillingen består av filmen fra 2020 og Kvaals bilder fra over 30 år siden.  Slik knyttes fortid og nåtid knyttes sammen. Både filmen og fotografiene er en dokumentasjon av en kultur i sterk endring, og som vil kunne bety noe for ettertiden.

 

Tre år siden ble Grete Andrea kjent med Ánne Kátjá og et spennende samarbeid ble etablert:

– Det har vært en glede å samarbeide med Ánne Kátjá. På tross av en stor aldersforskjell og ulik kulturell bakgrunn, oppdaget vi ofte at vi tenkte likt, og hadde en felles forståelse av hvordan fremdriften skulle være. Vi utfylte hverandre i kunnskap og erfaring, noe som var en berikelse for samarbeidet.   Som barnebarnet til hovedpersonen, Karen Anna, og student på TV-skolen i 2018 var det  naturlig å spørre henne om å være samarbeidspartner. Ánne Kátjás kunnskap om film og hennes relasjon til Karen Anna, betød en trygghet som var viktig for samarbeidet mellom oss tre. Det vil dessuten være spennende å komme tilbake til Kautokeino med bilder tatt for en generasjon siden. Sist noen av bildene var utstilt der var på slutten av 1980-tallet, forteller Kvaal. 

 

 Gleder seg til å vise utstillingen i hjembygda
Filmen og utstillingen har det siste året vandret i Nord-Norge, og endelig kommer vises utstillingen i Ánne Kátjás hjemplass. Hun gleder seg til å vise filmen og utstillingen i Kautokeino:

– Jeg er glad for at Dáiddadállu har invitert oss og vår utstilling til Kautokeino. Via Dáiddadállu har vi et faglig organ og miljø som jobber med blant annet finansiering,  planlegging- og gjennomføring av prosjekter. Det er også veldig morsomt å ta del i dette prosjektet. Først og fremst var det spesielt å filme min egen farmor som er så utrolig dyrebar for meg, og som også er mitt forbilde. Dernest å jobbe med Grete og hennes utstilling med bilder av min egen familie og reinbeitedistrikt. Jeg synes Grete er råtøff som fulgte bestemor og vår siidas arbeid i reindrifta året rundt – i mange år! Hun har gjort en utrolig viktig jobb med å dokumentere reindriftssamer og reindrift, og jeg er stolt over å få jobbe med henne, forteller Ánne Kátjá.


Kunstnerduoen Ánne Kátjá Gaup og Grete Andrea Kvaal. Foto: Ánne Kátjá Gaup

 

Utstillingsåpning
Utstillingen og kortfilmen åpnes på Diehtosiida og Kautokeino bygdetun 15. oktober kl. 18. Program:

Fredag 15.10
kl. 18: Utstillingsåpning på Kautokeino bygdetun

kl. 19:30 Filmvisning på Diehtosiida kl. 19:30 med artisttalk 

 

Velkommen! 

Del dette

Máret Ánne Sara: Ruoktotmáhcan riektegiččus/Homecoming fra rettighetskampen

26-07-2021

(Bla ned for norsk)

Bures boahtin Sara stuorámus čájáhus čoakkaldahkii dáiddaráiddus maid lea buvttadan go su bearaš dáistalii Norgga stádain. Dáidagat leat čájehuvvon viidát máilmmis ja boktán riikaviidosaš beroštumi, ja dál bohtet viimmat ruoktot Sápmái ja bohcco ruovttueatnamiidda. Ovttas Dáiddadáluin, Gilišiljuin, Nationálamuseain ja Sámi Allaskuvllain čájeha Sara stuora oasi su ođđaseamos politihkalaš dáidagiid maid son ráhkadii dan botta go su viellja, Jovsset Ante Sara, lei dikkis Norgga stáda vuosttá gádjundihte iežas bohccuid ja eallinrivttiid.


Foto: Nasjonalmuseet/Annar Bjørgli

Pile O´Sápmi Supreme lea gullostuvvon viidát ja dáiddabarggus leat 400 bohccooaivvi – ráidnejuvvon ja monterejuvvon oktii. Nationálmusea lea oastán Pile O Sápmi Supreme, ja dáidda čájehuvvo Sámi Allaskuvllas. Davvi Norgga Dáiddamusea lea oastán Sara nuppii dáidaga, “Gielastuvvon”, ja dáidda čájehuvvo sámi veršuvnnas Guovdageainnu Gilišiljus gos maiddái Pile o´Sápmi Powernecklace čájehuvvo man Sámi daiddačoakkáldat lea oastán. Gilišiljus maid čájehuvvo Pile Power, čikŋáráidu maid Sara lea ráhkadan ovttas Amerikánska čikŋádáiddárin Matt Lambert:ain.

 

Máret Ánne illuda rahpat čájáhusa Guovdageainnus, muhto seammás árvvoštalla ahte čájáhus sáhttá boktit garra dovdduid dáppe ruovttus.

Pile O´Sápmi Supreme lea dássážii čajehuvvon hui dihto báikkiin ja garrá gičču vuolde. Lea hupmán čielga gielain buot amás báikkiin gos leaš leamaš. Jáhkan dattege ahte šaddá áibbas eará vásáhus olbmuide dáppe ruovttus. Jáhkan ahte daidá leat garrásit vásáhus. Soaitá maid bákčasit danne go boazu lea midjiide nu dehálaš ja divrras sihke min identitehta ektui, kultuvrra ja historjja ektui ja maiddái birgejumi ektui.

Muittán maŋŋel vuosttaš diggeášši deanus. Olbmot muitaledje munnje ahte sii ledje suorganan. Vel odne ge boazosápmelaččat muitalit munnje makkár ilgadis govva sidjiide lei oaidnit oivviid nie. Maiddái iežan soaigguhit dát oaivvit. Eandalii dalle go garrá biekkas sugádeje stuoradikki olggobealde. In leat gehppes mielain čohkken oivviid, muhto bággodilis ja justte fal danne go dat galget gaskkustit dan dihto garrá dili. Ii leat leaika go sihke eatnamat, min bohccot, birgenláhki ja rievttit gaikkoduvvojit stáda lágaid bokte ja allá stáda hearrát leat nu badjegeahččalasat ahte eai beroš gullát ge go mii viggat árpmu ánuhit, muitala Sara.



Foto: maretannesara.com 

Pile o´’Sápmi Supreme čujuha čábbudahtton, measta juo dovdameahttun koloniseremii mii odne čaðáhuvvo oððaáigásaš ja nu gohčoduvvon vuoiggalaš riektestáhtas, lohká Sara. Seammás lea dáiddabargu vuoigatvuođaid birra, beassat eallit ja doaimmahit iežas kultuvrra, suodjalit eatnamiid, elliid, olbmuid ja min rivttiid Sámis. Namahus «pile o’ bones» čujuha: ollu goddimiidda Davvi- Amerihká buffalonálliin, čađahuvvon vilges kolonisttain mat politihkalaš strategiijain vuojehedje álgoálbmoga eret sin guovlluin ja dakko bokte besse geavahišgoahtit sin eatnamiid.

Lei min iežamet lihkku ja garrá rahččán mii loahpas čulddii čovdosa min priváhta dillái, muhto oaivvit bissot muittuhussan dasá ahte boazosápmelaččaid poliihkkalaš ja lágalaš dilli ii leat prinsihppalaš dásis čovdojuvvon dahje rievdan. Alla hearrát giehtalaga norgga stáhtavuogádagain ribádit min eatnamiid industriija ja diinema váras. Iežaset lágat dastto addet seamma fámuide lobi mearridit sihke min ealáhusa, rivttiid ja priváhta opmodaga badjel. Jus sin dáhttu lea njuovvat min ealuid, de sin lágat leat áibbas čielgasat. Mis ii leat dadjámuš iige vejolaš iežamet suodjalit dan mearihis veahkaválddi vuosttá. Dan lea vielja ášši oba čielgasit duođaštan, dadjá Máret Ánne.

Prográmma:

Mánnodaga 9.8 duorastahkii 12.8 (seamma juohke beaivvi)

Dii 10:00 – 15:00 – Čájáhus rabas gehččiide.

Dii 15:00 – 16:00 – Álgit Pile o´Sápmi Supreme dáidaga bokte ja loahpahit beaivvi RiddoDuottarMuseain gos Máret Ánne Sara filbma čájehuvvo

Beajadaga 13.8 

Artist talk Máret Ánne Sarain ja Stina Högkvist, Nasjonalmuseets samlingsdirektør.

Musihkka

Panelságastalla:  Máret Ánne Sara, Beaska Niillas, Mari Boine, Gunnvor Guttorm ja moderator Harald Gaski.

Power Necklace, Gielastuvvon og Pile Power čájáhus rahpasa Gilišilju

Eambbo dieđut bohtet

//

(NO)

Máret Ánne Sara: Homecoming fra rettighetskampen

Velkommen til Saras største samleutstilling av verksserien som hun har produsert gjennom familiens rettskamp mot den norske stat. Etter å ha vært vist rundt om i verden og vakt internasjonal oppsikt, vender verkene endelig hjem og  vises her i hjertet Sápmi og hjemlandet til reinen som skal slaktes av veien. I samarbeid med Dáiddadállu, Gilišilju, Nasjonalmuseet og Sámi Allaskuvla viser Sara en stor del av hennes nyeste og mest politisk ladede verk som er produsert under brorens, Jovsset Ante Saras, rettssak mot den norske stat i kampen mot tvangsslakting av Sara familiens rein -og rettigheter. 


Foto: Nasjonalmuseet/Annar Bjørgli

Det mye omtalte hovedverket Pile O´Sápmi Supreme som består av 400 reinhoder og som er kjøpt inn av Nasjonalmuseet, vises på Sámi Allaskuvla. Saras andre monumentale verk, “Gielastuvvon”  som nylig er innkjøpt av Nord Norsk Kunstmuseum, vises i den samiske versjonen på Gilišilju som også stiller ut Pile o´Sápmi Power Necklace som er innkjøpt av Sámisk kunstsamling, samt smykkeserien Pile Power som Sara har utviklet i samarbeid med den amerikanske smykkekunstneren Matt Lambert

Máret Ánne gleder seg til utstillingsåpning, men tenker verkene kan bringe frem sterke reaksjoner fra publikum.

Pile O´Sápmi Supreme har til nå vært vist på veldig spesifikke steder og under sterk konflikt. Det har snakket med et klart språk uansett hvilke steder det har vært. Jeg tror likevel at det blir en helt annerledes opplevelse for folk her hjemme. Det kan bli en sterkere opplevelse, og det kan kanskje føles vondere fordi reinen er så viktig for oss for vår identitet, for vår kultur, historie og for vår eksistensgrunnlag.

– Jeg husker godt hvordan det var etter den første rettssaken i Tana. Folk fortalte meg at de var skremt, og den dag i dag forteller reineiere hvor ubehagelig det var å se reinhodene hengende på den måten. De rører opp sterke følelser i meg også,  spesielt da hodene vaiet i sterke vindkast utenfor det norske Stortinget. Jeg har ikke samlet hodene med lett hjerte, men nettopp med tanke på å formidle en sinnsyk og knall alvorlig situasjon. Våre land, rein, levekår, og rettigheter blir forsøkt revet i stykker ved statens lover, og selv om vi prøver å si vårt blir vi oversett av de høye herrene som ikke bryr seg et sekund om oss, forteller Sara.


Foto: maretannesara.com

 

Pile o´ Sápmi Supreme handler om en forfinet, nærmest ugjenkjennelig kolonisering i skyggen av moderne demokrati og en tilsynelatende rettferdig rettsstat, sier Sara. Samtidig handler verket om retten til å utøve sin kultur, om retten til å verne om land, dyr, mennesker og rettigheter i Sápmi. Tittelen refererer til «pile o’ bones»: nedslaktningen av bøffelstammer i Nord-Amerika, utført av hvite kolonialister som en politisk strategi for å fordrive urbefolkning fra deres områder og slik få tilgang til deres land.

-Det var vår egen lykke og hardt strev som ga en løsning for vår private situasjon, men reinhodene forblir en påminnelse om at reineiernes politiske situasjon ikke er løst eller endret på et prinsipielt nivå. De høye herrene stjeler våre land for industriell inntjening og lovene deres gir de samme høye herrene makt til å bestemme over vår næring, rettigheter og vår private eiendom. Hvis deres ønske er å slakte våre reinflokker, så er lovene deres klinkende klare. Vi har ingenting å si og vi har ikke mulighet til å beskytte oss mot dette overgrepet. Det har min brors sak bekreftet, forteller Maret Anne. 


 

Program:

Mandag 9. august til torsdag 12. august (samme hver dag)

Kl 10:00 – 15:00 – Visning for publikum med formidler til stede ved verket.

Kl 15:00 – 16:00 – Vandring/omvisning som starter ved Pile o’Sápmi Supreme som avsluttes med visning av film av Maret Anne Sara på RiddoDuottarMuseat.

Fredag 13. august 

Artist talk med Máret Ánne Sara og Stina Högkvist, Nasjonalmuseets samlingsdirektør.

Musikkinnslag

Panelsamtale med Máret Ánne Sara, Beaska Niillas, Mari Boine, Gunnvor Guttorm og Harald Gaski (moderator).

Åpning av Power Necklace, Gielastuvvon og Pile Power på Gilišilju

 Detaljert program kommer

Del dette

Dáiddadállu Stories

10-06-2021

(Bla ned for norsk)

“Dáiddadállu Stories” lea visualiserenprošeakta min dáiddáriid birra. Geat sii leat, maid sii barget ja sin muitalusat. Dáiddadállu Stories-filmmažiid bokte oahpasmuvat min dáiddáriiguin ja Dáiddadálu kollektiivvain.

Ulbmil dáinna bargguin maid Dáiddadállu álggahii 2018:s, lei čalmmustahttit juohke dáiddárguoimmi ja maiddái sámi dáidaga. Dainna lágiin beassat eambbo oidnosii mii fas dagaha eambbo čájáhusaid ja ovttasbargguid. Prošeakta mas ledje sihke kursat, gelbbolašvuođaloktemat ja filbmabuktagat, lea duođaid lokten Dáiddadálu ja min dáiddáriid, ja sii guhte leat oaidnán filmmažiid ja prošeavtta sisdoalu leat hirbmosit beroštuvvon dasa. 


Iluin čájehit dál ráiddu maŋemus portreahta, Dáiddadálu kollektiivva birra. Geahča movt Dáiddadállu riegádii, maid mii bargat ja makkar mihtut mis leat boahtteáigái:

Min dáiddárguoimmit Lisa Marie Kristensen ja Per-Josef Idivuoma leaba iežaska fitnodaga Forest People AS bokte buvttadan Dáiddadállu Stories-filmmažiid.
Dáiddadállu Stories lea ruhtaduvvon Kulturrådet, The Saami Council, SpareBank 1 Nord-Norge ja Troms og Finnmark fylkeskommune.

//

(NO)

“Dáiddadállu Stories” er et visualiseringsprosjekt som tar utgangspunkt i hvem våre kunstnere er, deres bakgrunn og fortellinger. Gjennom Dáiddadállu Stories-portrettene får du muligheten til å bli bedre kjent med våre individuelle kunstnere, men også med vårt kollektiv.

Målet med prosjektet som Dáiddadállu satte i gang i 2018, var å synliggjøre hver enkelt kunstner og samisk kunst, og slik utvide nedslagsfeltet for synlighet, visninger og samarbeid. Prosjektet med kurs, kompetanseheving, og filmprodukter har gitt et enormt løft for både DD og våre individuelle kunstnere, og prosjektet har vakt stor entusiasme blant de som har fått innblikk i filmene og prosjektets innhold.

Det er med stor glede vi presenterer siste film ut, portrettet om Dáiddadállu som kollektiv. Se hvordan Dáiddadállu ble til, hva vi gjør og hva målene våre er for fremtiden:


Våre kunstnerpartnere Lisa Marie Kristensen og Per-Josef Idivuoma ved deres produksjonsselskap Forest People AS har produsert Dáiddadállu Stories-portrettene.

Dáiddadállu Stories er finansiert av Kulturrådet, The Saami Council, SpareBank 1 Nord-Norge og Troms og Finnmark fylkeskommune.

Del dette

Davvi-Norgga riemut//Festspillene i Nord-Norge

03-06-2021

(Bla ned for norsk)

Mis leat máŋga dáiddára dán jagaš Davvi-Norgga riemuide, ja leat čohkken dása sin čajalmasaid. 


Davvi-Norgga Riemut álggahuvai Hársttákis jagi 1965. Juohke geasi lágiduvvo riikagaskašas dáiddafestivála gos lea musihkka, teater, dánsun ja lávdedáidda. Festiválii lea deŧalaš ovddidit kreatiiva proseassaid, dáiddalaš lonohallama ja doalahit nanu searvevuođa. 

 

 

Vástádus eana- The answer is land 

Dáiddadálu vuođđudeaddji ja dáiddárguoimmi Elle Sofe Sara čájálmas lea dán jagáš festivála rahpančájálmas mas geahččit váldojit fárrui dánsuma ja juoigama bokte. Vástadus eana – The answer is land čájálmasas suokkarduvvo dánsumiin ja juoigamiin dat fápmu mii šaddá go olbmot leat fárrolaga, olgun ja diđolaččat dasa ahte leat oassin stuorit ollisvuođas.

– Mu sávaldat čájálmasain lea ahte geahččit vásihit gorudin dan ahte leat oassin stuorit joavkkus, lihkadit ovttas juoigama ja dánsuma bokte ja dovdat ahte olmmoš lea oassin das mii lea stuorát go ieš, muitala Sara guhte lea čájálmasa dáiddalaš jođiheaddji ja koreografa. 

Čieža nissonolbmo leat lávdde alde, sii leat dovddus dánsárat, juoigit ja lávlut. Čájálmasa musihkalaš šuokŋa lea máŋggajienat luohti maid komponista Frode Fjellheim lea komponeren.

Goas: 19.06 dii. 15:00 ja 19:00.
20.06. dii: 13:00 ja 18:00

Gos: Storsalen, Harstad Kulturhus

 

Loga eambbo čajalmasa birra dás.

 

Čázevulošnieida

Jurddašalat go movt livčče čáze vuolde orrut? Dán fearánis oahpásmuvat Čázevulošnieiddain guhte lea Čáhcehálddi nieida. Čáhceháldi lea earenoamaš hámát mearrageahčči guhte lea meara bálddas, vuolde ja alde.

Dáiddárguoibmi Ingá Márjá Sarre lea čajalmasa juoigi ja neavttár.

Goas: 19.6.21 dii. 11:00 ja 20.6.21 dii.11:00
Gos: Hárstták guovddážis

 

Loga eambbo čajalmasa birra dás.

 

 

Mari Boine

Dáiddárguoibmi Mari Boine čuojaha Davvi-Norgga riemuin.

Viimmat máhccá Mari Boine fas Davvi-Norgga riemuide! Mari Boine lea okta dain Norgga buoremus lávluin, min áiggi stuorámus sámi ikona, gii musihka ráhkada mii johttá gaskal sámi ja eará álbmotmusihka, rock ja jazz.

 

Goas: 23.6.21 dii: 18:00

Gos: Storsalen, Harstad Kulturhus

 

Loga eambbo čajalmasa birra dás.

 

Muohtadivggažat

Teáhterčájálmas mas leat vuođđun duohta muitalusat Norgga, Suoma ja Ruošša rádjeguovlluin. Geahččit besset Anna ja su bearraša bokte gullat iešguđet muitalusaid, omd. ruovttueatnamiid ja báhtareami birra, gávnnademiid ja earránemiid birra, dáhpáhusaid muhtin erenoamáš bára birra Boris Gleb:as, máilmmi čiekŋaleamos olbmobohkkon ráiggi birra, ja nanu sihkkel mii ceavzá buot. Muitalusat leat bárgiduvvon oktii luđiid ja lávlagiid bokte.

Dáiddárguoibmi Ráwdna Carita Eira lea čajalmasa dramaturg ja čálli. Beaivvás Sámi Nášunálateater buvttada čajalmasa ovttas Ferske Scener.

 

Goas: 23.06.21 15:00 ja 20:00
Gos: Thon Hotel Harstad

Loga eambbo čajalmasa birra dás.

 

///
(NO)

Vi har flere kunstnere med på årets festival, og har samlet deres forestillinger her.

Festspillene i Nord-Norge (Arctic Arts Festival) startet i Harstad i 1965. Under sommersolverv i juni hvert år arrangerer det  en 8 dager lang internasjonal kunstfestival, dedikert til musikk, teater, dans og scenekunst. Med tilholdssted på 68° nord er festivalen solid forankret i og tar utgangspunkt i nord, der de fasiliterer og fremhever kreative prosesser, kunstnerisk utveksling og lokalt samhold. 

 

 

 

Vástádus eana- The answer is land
Saras forestilling er også årets åpningsforestilling som tar publikum med på en dansejoikvandring i Harstad. Vástádus eana- The answer is land er en forestilling som gjennom dans og joik reflekterer over kraften ved å stå sammen og bevisstheten for jorda vi alle står på og deler. 

– Mitt ønske med forestillingen er å gi publikum den kroppslige opplevelsen av å være sammen i bevegelse og joik og føle seg som en del av noe større, forteller kunstnerisk leder og koreograf Elle Sofe Sara. 

De 7 kvinnelige utøvere som står på scenen er anerkjente dansere, joikere og sangere. Det musikalske uttrykket i forestillingen er flerstemt joik som komponeres av Frode Fjellheim.

Når: 19.06 kl. 15:00 og 19:00 og 20.06. kl: 13:00 og 18:00

Hvor: Storsalen, Harstad Kulturhus

Les mer om forestillingen ved å trykke her. 

 



Čázevulošnieida/Undervannsjenta


Lurer du på hvordan det ville være å leve under vann? I fortellingen om undervannsjenta møter du Čázevulošnieida, datter av Čáhceháldi – Sjøvokteren, en mystisk skikkelse som befinner seg både ved siden av, over og under havet.

Kunstnerpartner Ingá Márjá Sarre er skuespiller og joiker på forestillingen. 


Når: 19.6.21 kli. 11:00 og 20.6.21 kl.11:00
Hvor: Harstad sentrum

Les mer om forestillingen ved å trykke her.

 

Mari Boine


Endelig kommer Mari Boine tilbake til Festspillene i Nord-Norge! Mari Boine er en av Norges beste vokalister, vår tids største samiske ikon, som skaper musikk i grenselandet mellom samisk og annen folkemusikk, rock og jazz. 


Når: 23.6.21 kl: 18:00

Hvor: Storsalen, Harstad Kulturhus

Les mer om forestillingen ved å trykke her. 

 

 

Muohtadivggažat/Lyden av snø

Musikalsk fortellerteater basert på sanne historier fra grenselandet mellom Norge, Finland og Russland. Publikum følger Anna og familien hennes gjennom fortellinger om flukt og hjemland, om møter og avskjeder, om en legendarisk bar i Boris Gleb, om verdens dypeste menneskeskapte hull og en sykkel som overlever alt. Fortellingene veves sammen med joik og sang.


Kunstnerpartner Ráwdna Carita Eira er dramaturg og manusskribent. Beaivváš Sámi Nášunálateater produserer forestillingen sammen med Ferske Scener.

Les mer om forestillingen ved å trykke her. 

 

Del dette

Dáiddárguoimmi filbma ruhtaduvvo ollásit/Kunstnerpartner får fullfinansiert ny skrekkfilm

27-05-2021

(Bla ned for norsk)

Dáiddárguoibmi Inga Elin Marakatt lea ráhkadeame sámegielat balddonasfilmma. Oanehisfilmma namma lea Unborn biru ja min dáiddárguoimmit Per-Josef Idivuoma ja Lisa Marie Kristensen buvttadeaba filmma iežaska fitnodaga Forest People bokte, mas Idivuoma lea váldobuvttadeaddji.

Dál leaba huŧkame filbmabáddema ja gárvvisteame giehtačállosa. Mii leat humádan bagadallin Inga Elinin.




Movt lea dábálaš beaivi du eallimis?

– Go mun liihkan de geahčan telefuvnna ja e-poasttaid. De vuoššan iđđesgáfe ja geahčan ođđasiid dehe guldalan sámerádio. Ja de mun láven čállit iđđesbeaivvi dehe ságastit telefuvnnain ja čoahkkinastit dego filmma vai girjeproševttain mat mus leat dal jođus. 

Lean bargame ođđa mánáidgirjiin nu ahte ságastan mu dáiddarin dal olu. Letne pláneme govaid maid son galgá sárgut dan ođđa girjái. Eahkesbeaivvi láven čuoigat dehe vázzit. 

 

Makkár dovdu lei go ožžot dieđu ahte du filbma ruhtaduvvo ollásit? 

– In jáhke lean ieš vel ipmirdan dan. Lean niegadan nu guhká beassat dahkat dan filmma. Lea hui somá ja vehá balddihahtti go galggan bagadallat mu vuosttaš almha filmma. Lean ovdalaččat dahkan guokte oanehis studeantta filmma. 

 

Muital filmma “Unborn biru” birra. 

– Dáhpahus lea Inggá birra gii eallá johttisámi eallima. Son ja su nieddaš Laila

orruba goađis. Muhto juoidá lea dáhpahuvvan Inggá isidin ja sii leat gártan 

geafivuohtái ja biebmu nohká. Ingá dahká juoidá mii dagaha ahte son oažžu biruid iežas ala. 

 

Mas vulggii filbmaidea? 

– Gullen duohta dáhpahusa muhtun lihkuhisvuođa birra mii geavai dolin mii suorggahahtii mu ja de álgen jurddašit manin nu geavai. Ja de čállegoahten dán balddonasfilmma. 

 

Movt lea ovttasbargat nuppin dáiddárguimmiin, Per-Josef Idivuoma Forest People bokte? 

– Hui somá go PJ lea mu gránnja leamas Áđevuomis. Saddá almha Áđevuomi filbma. Lea mannan hui bures dan rádjái váikko korona lea dagahan ahte leat bargan neahta bakte. Illudan čakčii ja báddenbargguide Guovdageainnus.

 

 

Mainna lehpet bargame justte dál?

– Dal lean dahkan maŋemuš rievdadusaid giehtačállosis Unborn biru. Letne nai pláneme báddemiid jurddašeami, neavttáriid, filbmabargiid ja maid diŋggaid ja biktasiid maid dárbbaša filbmii. 

 

Goas beassat filmma geahččat? 

– Sávvamis boahte giđa! Illudan filbmapremierii dal jo! Lean golbma jagi čállán dán muitalusa nu ahte šaddá somá oaidnit muitalusa filmmas ja ii dušše mu oaivvis. Saddá máilmmi soma! 

 


Mii illudit oaidnit filmma ja sávvát lihkku bargguin! 
//

 

(No)

Vår kunstnerpartner Inga Elin Marakatt er i gang med en samisk skrekkfilm. Kortfilmen heter Unborn biru og vår kunstnerpartnere Per-Josef Idivuoma og Lisa Marie Kristensen produserer filmen ved Forest People. Idivuoma er hovedprodusent. 

Nå er de i gang med planlegging av innspilling og ferdigstilling av manus. Vi har tatt en prat med regissør og manusforfatter Inga Elin.


Ta oss med på en vanlig dag i ditt liv. 

– Når jeg står opp på morgenen, ser jeg på telefonen og eposter. Så koker jeg kaffe og ser på nyheter eller setter på sameradio. Så bruker jeg formiddagen på skriving eller møter om filmen eller andre prosjekter jeg har på gang nå.

Jeg jobber med en ny barnebok så jeg snakker mye med kunstneren jeg jobber med. Vi holder på med planlegging av illustrasjoner til den nye boka. På kveldstid er jeg ofte på tur. 

 

Hvordan var det å få beskjed om at filmen er fullfinansiert?

– Jeg tror ikke jeg selv har helt forstått det. Har drømt om det så lenge om å få lage filmen. Det er utrolig morsomt og litt skummelt at jeg skal regissere min første, ordentlige film. Har tidligere laget to, korte studentfilmer. 

 

Fortell om filmen “Unborn biru”.

– Handlingen er om Ingá som lever et nomadisk liv. Hun og dattera hennes Laila bor i en gamme. Men så skjer det noe med ektemannen til Inga som gjør at de havner i fattigdom uten noe mat. Ingá gjør noe som gjør at hun får djevler etter seg. 

 

Hva gjorde at du fikk denne filmideen?

– Jeg hørte en gang en sann historie om en ulykke som skjedde for lenge siden som skremte meg, og da begynte jeg å tenke hvorfor skjedde det sånn. Og så begynte jeg å skrive denne skrekkfilmen. 

 

Hvordan er det å samarbeide med kunstnerpartner Per-Josef Ividuoma ved Forest People?

– Det er veldig morsomt fordi PJ har vært naboen min i Áđevuopmi. Det blir en  ekte Áđevuopmi film. Det har gått veldig fint til nå selv om covid-situasjonen stoppet oss fra å møtes fysisk. Jeg gleder meg til høsten da filminnspilling begynner i Kautokeino. 

 

Vi gleder oss til å se filmen og ønsker til lykke med arbeidet! 

Del dette

Dáiddadállu vuođđudeaddji rahpá Festspillene i Nord-Norge/Dáiddadállus grunder åpner årets Festspillene i Nord-Norge

06-05-2021

(Bla ned for norsk)

Odne almmuhii Festspillene i Nord-Norge festiválaprográmma, ja Dáiddadálus leat golbma dáiddára gávdnamis prográmmas. Mii geahčestit álggos Dáiddadálu vuođđudeaddji Elle Sofe Sara ođđa čájálmasa Vástádus eana/The answer is land. 

Ná čállá Festspillene i Nord-Norge iežaset festspillprofila birra:

“Elle Sofe koreográfalaš giella dahká ahte son lea okta dain eanemus miellegiddevaš koreografain su generašuvnnas. Son máhttá báikkálaš fáttáid buktit ovdan nu ahte dat šaddet universeallan.”

 

Olbmo oktavuohta luondduin lea čajalmasa fátta
Sara čájálmas lea dán jagáš festivála rahpančájálmas mas geahččit váldojit fárrui dánsuma ja juoigama bokte. Vástadus eana – The answer is land čájálmasas suokkarduvvo dánsumiin ja juoigamiin dat fápmu mii šaddá go olbmot leat fárrolaga, olgun ja diđolaččat dasa ahte leat oassin stuorit ollisvuođas.

– Mu sávaldat čájálmasain lea ahte geahččit vásihit gorudin dan ahte leat oassin stuorit joavkkus, lihkadit ovttas juoigama ja dánsuma bokte ja dovdat ahte olmmoš lea oassin das mii lea stuorát go ieš, muitala Sara guhte lea čájálmasa dáiddalaš jođiheaddji ja koreografa. 

 

Čieža nissonolbmo leat lávdde alde, sii leat dovddus dánsárat, juoigit ja lávlut. Čájálmasa musihkalaš šuokŋa lea máŋggajienat luohti maid komponista Frode Fjellheim lea komponeren.

– Lea dehálaš sihkkarastit bileahtaid árrat, dán korona áiggi eai leat nu olu bileahtat fiidnemis, lasiha Elle Sofe.

Vuosttaščájálmas: Lávvordat 19.06 dii. 15:00

Loga eambbo ja gávnna bileahtaid dás: https://festspillnn.no/nb/program/2021/vástádus-eana-answer-land-sáno

 

(NO)

Dáiddadállus grunder åpner årets Festspillene i Nord-Norge

I dag slapp Festspillene i Nord-Norge årets festivalprogram. Tre av Dáiddadállus kunstnere er å finne på programmet, og først tar vi en titt på Dáiddadállus grunder og kunstnerpartner Elle Sofe Sara med hennes nye forestilling Vástádus eana – The answer is land. 

 


Elle Sofe Sara. Govven: Ánne Kátjá Gaup/Johtti Productions

Dette skriver Festspillene i Nord-Norge om årets festspillprofil: 

“Elle Sofes tilnærming og koreografiske språk gjør henne til en av de mest interessante koreografene i sin generasjon. Hun klarer å fremstille hyperlokale temaer på en måte som oppleves universelt.”


Menneskets forhold til naturen
Saras forestilling er også årets åpningsforestilling som tar publikum med på en dansejoikvandring i Harstad. Vástádus eana- The answer is land er en forestilling som gjennom dans og joik reflekterer over kraften ved å stå sammen og bevisstheten for jorda vi alle står på og deler. 

– Mitt ønske med forestillingen er å gi publikum den kroppslige opplevelsen av å være sammen i bevegelse og joik og føle seg som en del av noe større, forteller kunstnerisk leder og koreograf Elle Sofe Sara. 

 

De 7 kvinnelige utøvere som står på scenen er anerkjente dansere, joikere og sangere. Det musikalske uttrykket i forestillingen er flerstemt joik som komponeres av Frode Fjellheim.

– Det er nok lurt å sikre seg billetter tidlig, da det ikke legges ut så mange billetter i denne koronatiden, sier Sara. 

 

Urpremiere: Lørdag 19.06 kl. 15:00

Les mer og finn billetter her: https://festspillnn.no/nb/program/2021/vástádus-eana-answer-land-sáno

Del dette

Dáiddadállu gokča uvssaid gaskkaboddosaččat/Dáiddadállu låser dørene midlertidig

04-05-2021

(Bla ned for norsk)

Dáiddadállu lea ássan Guovdageainnu Bargoguovddážis dan rajes go dáiddakollektiiva ásahuvái 2014s. Dál dáiddárat guđđet visti ja giddejit gaskkaboddosaččat uvssaid dassa gávdnet eara visti. 

– Mis nohka dehálaš áigodat mii álggii čieža jagi áigi, buriin ovttasbargguin Guovdageainnu suohkanin ja Guovdageainnu Bargoguovddážin. Lea veahá váivi, muhto seammás álgá gelddolaš boahtteáigi, dadjába beaivválaš jođiheaddji Dine Arnannguaq Fenger Lynge ja stivrajođiheaddji Máret Ánne Sara guhte bearjadaga lássiiga uvssaid dološ boarrasiid siiddas maŋemuš geardde.   


Dáiddadállu Guovdageainnu bargoguovddážis

Gaskkaboddosaččat ruovttukántuvrras
– Mii eat mange láhkai bisán doaibmamis. Mii bargat ain min dáiddáriid ja dáidága ovddas, sihke gelbbolašvuođaloktemiin, fierpmádatbargguin, iežamet prošeavttaiguin ja ovttasbargguiguin. Áidna mii rievdá, lea ahte mii massit gaskkaboddosaččat fysalaš bargosaji ja deaivvadanbáikki, ja nu mii doaimmahit buot bargguid ruovttukántuvrrain. Dákkár dilalašvuohta dieđusge bágge min jurddašit ja bargat earaládje ja sáhttáge nu buktit miellegiddevaš višuvnnaid ovddasguvlui. Allá láigoloktaneapmi dagahii ahte mii guođđit Guovdageainnu bargoguovddáža. Mii leat dássážii máksán heivvolaš láiggu, muhto mii eat oainne govttolažžan bidját vel eambbo ruđá boares vistái mas leat váilevašvuođat ja mii ii heive šat nu bures Dáiddadálu doaimmaide, čilge Máret Anne Sara, dáiddár guhte álggahii Dáiddadálu. 

 

Bargame ođđa čovdosin
Dáiddadállu nu movt mii dássážii leat gávdnon ja doaibman, jávká gaskkaboddosaččat Guovdageainnu suohkanis. 

– Mátkeealáhusat, oahpahusinstitušuvnnat, dáidda- ja kulturásáhusat ja suohkan ieš, dávjá ohcalit mis gelbbolašvuođa ja ovttasbarggu. Dál šaddá dieđus váddát deaivvadit iežamet dáiddáriiguin ja earáiguin go mis ii leat šat visti, muhto Dáiddadállu lea bargame gávdnat ođđa ja buoret čovdosa, dadjá Dine Arnannguaq Fenger Lynge.


Beaivválaš jođiheaddji Dine Arnannguaq Fenger Lynge. Foto: Marie Louise Somby/Árvu

Áigot cegget iežaset vistti
– Mii leat bargame stuora prošeavttain mas guorahallat vejolašvuođaid cegget ođđa Dáiddadálu iežamet dárbbuid vuođul. Dat lea ádjás bargu ja dassái go duohtandahkko, de šaddat mii ain láigohit alcceseamet visti. Dáppe Guovdageainnus leat unnán vistit mat heivejit min dárbbuide, muhto mii leat gulahallame mottiin láigoheddjiin. Go vuos leat váldán lávkki ahte fárret eret dan vistis mas dássážii leat leamaš, de bargat dan ovdii ahte ásahit dáiddáriidda buoret bargovisti ja dáidagiidda buoret ja eambbo geasuheaddji čájehanbáikkii. Mii illudit Dáiddadálu boahtteáigái, dadjába Dine Arnannguaq Fenger Lynge ja Máret Ánne Sara. 


Dáiddadálus fitnan olu guossit áiggiid čađa. Foto: Susanne Hætta

 

(NO)
Dáiddadállu har siden oppstart i 2014 leid lokaler på Kautokeino Arbeidssenter. Nå forlater kunstnerne bygget og lukker dørene til et nytt lokale er på plass. 

-Med dette avsluttes et viktig kapittel som startet for syv år siden, med et godt samarbeid med kommunen og arbeidssenteret. Det er litt vemodig, men samtidig starter nå en spennende tid, sier daglig leder Dine Arnannguaq Fenger Lynge og styreleder Maret Anne Sara som fredag låste dørene for siste gang på det gamle eldrehjemmet. 


Dáiddádállus grunder Máret Ánne Sara sammen med Trine Skei Grande på SápmiToo i 2019. Foto: Susanne Hætta

Midlertidig hjemmekontor
-Vi stopper ikke driften på noe som helst måte. Vi jobber fortsatt for våre kunstnere og kunsten med kompetanseheving, nettverksbygging, våre prosjekter og samarbeid. Det som forandres, er at vi midlertidig mister en fysisk arbeids- og møteplass, og jobber da hjemmefra. Denne situasjonen tvinger oss til å tenke annerledes og kan også bringe frem spennende visjoner fremover. Det var en høy økning i leieprisen som gjorde at vi valgte å forlate arbeidssenteret. Vi har frem til nå betalt en grei leie, men for oss er det ikke rettmessig å betale enda mer for et så gammelt lokale som har mangler og som ikke lenger passer Dáiddadállus behov, forklarer Máret Anne Sara, som startet opp kunstnerkollektivet.

 

Jobber med en bedre løsning
Dáiddadállu slik vi har jobbet og eksistert, blir midlertidig borte fra Kautokeino kommune.


– Reiselivsaktører, utdanningsinstitusjoner, kunst- og kulturinstitusjoner og kommunen selv, kommer ofte til oss for vår kompetanse og samarbeid. Nå blir det selvsagt vanskeligere å møte våre kunstnere og andre da vi ikke lenger har lokaler, men Dáiddadállu jobber med å finne ny og bedre løsning, forteller Dine Arnannguaq Fenger Lynge. 

 

Vil bygge et nytt Dáiddadállu
-Vi jobber med et stort prosjekt hvor vi undersøker mulighetene for å bygge vårt eget Dáiddadállu basert på våre behov. Det er en langsom prosess, og til det skjer, må vi fortsette med å leie lokaler. I Kautokeino er det få lokaler som passer for oss, men vi er i kontakt med noen utleiere. Når vi nå har tatt steget og flytter ut av arbeidssenteret, så jobber vi hardt for å skape en bedre arbeidsplass for kunstnerne og et bedre og mer tiltrekkende lokale for å vise frem kunsten. Vi gleder oss for Dáiddadállu fremtid, forteller Dine Arnannguaq Fenger Lynge og Máret Ánne Sara.  

Del dette

Hilde Skancke Pedersen ođđa soločájáhusain / Hilde Skancke Pedersen med ny soloutstilling

28-04-2021

(Bla ned for norsk)

Hilde Skancke Pedersen bargá govvadáiddárin, girječállin, scenografan ja bivttashábmejeadjin. Son čilge iežas dáiddalašvuođa mixed media/seaguhuvvon teknikk, sárgun, collage, govva ja installašuvnnaid bokte. Skancke Pedersen geavaha iešguđet dáiddašlájaid gaskal govvadáidaga ja teater, mii fas ovdanbuktojuvvo performance ja lávdeteavsttaid bokte. Dál lea bargame ođđa soločájáhusain mii rahpasa Sámi Dáiddaguovddážis miessemánu 8. beaivvi.

 

Plakat: Hilde Skancke Pedersen og Andreas D. Leonardsen


Adnon dávvirat ođđa dáidagin
Hilde áŋgiruššá luonddugáhttemii ja dainna lágiin mearridii geavahit adnon dávviriid mainna ráhkadii čájáhusa. 

– Dálá servodat nuoskida nu ollu, ja go mun lean oassin servodagas mun dieđusge maid nuoskidan, muhto váruhan ahte in oaste nu olu diŋggaid ja geahččalan ahte eai báze ruskat mu maŋis. Mun anan árvvus adnon dávviriid, ja barggan dáidagiiguin mat govahallet min áiggi luonddugeavaheami. Dán áiggi ásahit bieggamilluid, ruvkkiid ja eará mat billistit min luonddu ja váriid. Ja mu mielas galggašeimmet buot váriid atnit bassin. Okta dáidda čájáhusas lea ge “Bassi várri”, mii lea ráhkaduvvon boares báiddiiguin maid lean gávdnan adnongálvogávppiin. Dáiguin ávdnasin lean čuohppat osiid mat ovttas hábmejit vári.

– “Magic carpet” lea namma dáidagis mii lea inspirerejuvvon dakkár noaide ránus mii girdá. Dáidda lea ráhkaduvvon guoros medisindoasain maid lean čoaggán iešguđet ásahusaiguin Finnmárkus. Dat hábmejit iešguđet minstariid. “Magic carpet” čájehuvvo nu ahte goappeš bealit dáidagis oidnoba, muitala Skancke Pedersen.

 

Ii leat gal mihkke glamour-eallin
Bargat dáiddariin lea arvat eambbo go dušše dáidagin bargat.

 

– Mu árgabeaivi dál korona-áiggi ii leat nu olu rievdan. Dábalaččat barggán ruovttus ákto. Lean lihkoš go beasan dáiddárin bargat, muhto ii leat gal mihkke glamour eallin. Lea mealgat olu hálddašeapmi maid mii dáiddarat fertet bargat go mis leat iežamet fitnodagat. Čállimat, eboastaid sáddedit duohkot deike, ohcamušat, gulahallan jnv. Stuora oassi bargoáiggis manná ge hálddašeapmai. Dál ovdal čájáhusráhpama šadda vel liige bargopressa. Ožžon luoikkas Beaivváža visti, vai mun ovttas iežan vehkiiguin sáhtán bargat daiguin stuorábuš dáidagiiguin doppe. Lean nu giitevaš go lean ožžon vehkiid čájáhussii, dadjá Hilde. 


Hilde barggadettiin. 

Máŋga jagi čoaggán ávdnasiid čájáhussii
Hilde čilge movt su dáidagat riegádit. Ideat sáhttet fáhkkestaga boahtit, muhto lea hilljánis bargoproseassa mii sáhttá bistit máŋga jagi:

 

-Bargu lea hillján ja áddjái, ja váikkuha buot maid dagan. Lean máŋga jagi bargan eanaš dáidagiin mat leat dán čájáhusás. Lean plánen čájáhusa ávdnasiid bienastat bidnii, muhto in gal juohke dáidaga. Čájáhusas leat sihke čuvges ja sevdnjes fáttát. Okta čuvges dáidda gudnejahttá vuorrasit nissonolbmuid Guovdageainnus. Leat 8 gierddut ráhkaduvvon akvarellas, mat govahallet ahte dát nissonat leat ain jođus, still going strong ja sis leat ain olu fámut ja bargonávccat. Lea ivdnás dáidda mii lea áibbas eará go ovdamearkkadihte čájáhusa seavdnajit oasis.

 

– Geahčči mearrida dáidaga
– Mun láven dadjat ahte son guhte geahččá dáidaga, mearrida. Ii dárbbat álo ipmirdit dáidaga. Lea seammaládje go mii geahččat ovtta vári, eat mii nu jurddaš ipmirdit go dan vai eat, muhto mii geahččat dan ja váldit alccaseamet jurdagiid bokte mii addá juogalágan dovddu. Nie lea go dáidaga geahččá, čilge son.

“Vuoiŋŋastat – Åndedrag” čájáhusrahpama dieđut
Hilde čájáhus rahppo Sámi Dáiddaguovddážis Kárášjogas lávvordaga 8.5.21 dii 18:00. Čájáhus bistá 20.6.21 rádjái. Sámi Dáiddaguovddážis leat sierra covid-19 njoammuma hehtten- ja ráddjennjuolggdusat: 

  • Biso ruovttus jus leat buohcci
  • Giehtadesinfiseren sprihta lea min boađáhagas, ja mii ávžžuhat buohkaid dávjá gieđaid bassat
  • Muitte doalat unnimusat ovtta mehtera gaskka 
  • Leage solidáralaš earáiguin rahpandoaluin ja basa gieđaidat dávjá ja doala muđui buorre ráinnasvuođa. Ákte earáid dárbbu doalahit gaskka 

Gea! Dieđut eastadanbijuin ođasmahttejuvvojit 

Gávnna eambbo dieđuid rahpama birra dákko. 

 

 

(NO)
Hilde Skancke Pedersen med ny soloutstilling

Hilde Skancke Pedersen arbeider som billedkunstner, forfatter, scenograf og kostymedesigner. Hun beskriver sitt kunstuttrykk som omfatter mixed media/blandet teknikk, maleri, collage, foto og installasjon. Skancke Pedersen krysser ofte kunstsjangere i spenningsfeltet mellom billedkunst og teater, noe som resulterer i uttrykk som performance og scenetekster. Nå jobber hun med ny soloutstilling som åpnes på Sámi Daiddaguovddáš 08.05.21.

 

Utstilling basert på gjenbruk
Hilde er veldig opptatt av natur og bevarelse av miljøet, og bestemte seg for å bruke gjenbruk for nesten hele utstillingen. 

– Vi holder på med så mye forsøpling, som jeg selv er en del av, som en del av det moderne samfunnet, men jeg prøver å holde forbruket lavt og ha så lite miljøavtrykk som mulig. Jeg er veldig innstilt på gjenbruk, og arbeider med verk som behandler vår tids behandling av naturen. Det er så mye skadelig utnyttelse av natur i form av vindmølleparker, gruver osv. Fra nå av må vi betrakte alle fjell som hellige. Et verk i utstillingen heter “Bassi varri”, og er laget av materialer fra t-skjorter og hettegensere som jeg har funnet på bruktbutikker. Av dette stoffet er det så klippet ut deler som er satt sammen til å forme det fjellet som verket er inspirert av. 

 

– Et av verkene heter “Magic carpet”, som er inspirert av et slags magisk, flygende teppe. Det består av mange tomme pillekart jeg har samlet fra institusjoner i Finnmark. Sammenføyd med knuter danner de ulike fargene på medisinkartene mønstre i flaten.”Magic carpet” utstilles slik at begge sider av verket kan betraktes, forteller Skancke Pedersen.

 

 

Ikke et glamorøst liv
Å jobbe som kunstner betyr ikke å bare jobbe med kunst.

 

– Livet mitt nå under korona-tiden er ikke mye annerledes enn ellers. Jeg jobber mye alene og jeg jobber mest hjemme. Jeg er privilegert som får arbeide som kunstner, men det er ikke noe glamorøst yrke. Det er mye administrativt arbeid som vi kunstnere må forholde oss til som bedriftseiere. Rapporteringer, mailer hit og dit, søknader, kommunikasjon med utstillingssteder. en stor del av vår arbeidstid går med til administrasjon. Nå før utstillingsåpning er det et ekstra stort arbeidspress. Jeg fikk låne lokaler på Beaivváš, så jeg og assistentene kunne jobbe med de større verkene der. Jeg er takknemlig for at jeg har har fått mulighet til å ha to assistenter som har hjulpet meg med utstillinga, sier kunstneren. 

 

Samlet materiale til utstillingen i flere år
Hilde beskriver hvordan verkene hennes blir til. Ideene er ofte spontane, mens arbeidsprosessen tar tid og kan vare i flere år:

-Selve arbeidsprosessen er veldig langsom og krevende, og preger det meste jeg gjør. Veldig mange av verkene til utstillingen har jeg jobbet med i flere år. Jeg har planlagt selve materialbruken, men ikke hvert enkelt verk. I utstillingen har jeg både lyse og mørke temaer i utstillingen. Det er et veldig lyst verk som er en hyllning til eldre kvinner i Kautokeino. Verket er en installasjon av 8 akvareller i sirkler, som viser at de kvinnene fortsatt er på farta, still going strong med masse gå-på mot og krefter. Det er en fargerik installasjon som er noe helt annet som den mørkere siden av utstillingen. 

 

– Seeren er eksperten over verket

-Jeg bruker bestandig å si at den som ser kunstverket, er den som bestemmer. En trenger ikke å forstå verket, det er som når vi ser et fjell så tenker vi ikke på om vi forstår det eller ikke, vi betrakter det vi ser og tar det til oss. Det gir oss en stemning, forklarer Hilde. 

 

Åpning av “Vuoiŋŋastat – Åndedrag” 
Hilde´s utstilling åpnes ved Sami daiddaguovddas lørdag 8.5.21 kl. 18:00.  Utstillingen varer til 20.6.21. Sami Daiddaguovddas har egne retningslinjer for håndtering av COVID-19: 

  • Har du tegn på sykdom, vennligst hold deg hjemme
  • Dispensere med hånddesinfeksjon er satt frem i våre lokaler, og vi oppfordrer til hyppig bruk av disse
  • Husk å til enhver tid holde 1 meters avstand fra andre
  • Vis solidaritet med de andre på arrangementet gjennom å vaske hendene regelmessig og holde god personlig hygiene, respekter andres behov for avstand  

NB! Informasjon om smitteverntiltak oppdateres.

Finn arrangement på Facebook ved å trykke her. 

Del dette

Dáiddárguoibmi neaktá HBO-ráiddus / Kunstnerpartner med i HBO-serie

18-04-2021


Anitta Katriina Suikkari. Foto: Dáiddadállu/Ánne Kátjá Gaup

Min dáiddárguoibmi Anitta Katriina Suikkarii lea bargan máŋggaid teater- ja filbma/TV-buvttademiiguin. Lea jur áitto geargan Beaivváža čajalmasain “Vuoššat Guovžža”, ja dál lea fas áigeguovdil HBO Nordics-ráidduin “Velkommen til Utmark” mas lea otne vuosttaščájáhus. Mii leat humadan suinna.

– Lei nu somá neaktit Mor Marja. Son lea 90-95 jagi boaris, ja báddedettiin ledjen vuoidamis 3 diimmu juohke iđiida, muitala Anitta.


Movt ledjet oaidnit vuoidama maŋŋel?


– Lei hui suohtas oaidnit movt rivden maŋŋel vuoidama. Mun šadden badjel 30 jagi boarrásit. Lea unna, muhto deŧalaš rolla ja Mor Marja oidnogoahtá ráiddu loahpageahčen. In hálit nu olu muitalit dan birra, muhto sáhtán gal namuhit ahte mu rolla gohčoduvvui “Bilzis gamlemor fra Helvete” Lydogbilde.no filbmaárvvoštallamis.



Mor Marja. Foto: HBO Nordic/Agnete Brun

Mii lea stuorámus erohus neaktit teateris ja kamera ovddabealde?

– Teateris lea dávja 8 vahkosaš geahččaladdan áigi vuosttaščájáhusa radjai. Álgá guorahallat ja geahččaladdat iešguđet áššiid ovttas bagadallin ja mielbargiiguin vai šaddá nu movt galgá. Oažžu dadjat ahte oahpasmuvva iežas rollain guhkit áiggi. Ja de galgá muitit nuppe hávvái jnv. Šaddá vurket áššiid čađatgaskka, ja leage hui buorre go dainna lágiin beassá čiekŋalit geahččaladdat, stoagadit ja  návddašit rolla, dego karamella návddašit. 

– Filmmas ges dáhpáhuvvojit áššit jođaneappo, šaddá leat spot on. Leat dieđusge rahkaneamit, muhto olmmoš lea eanet akto rahkanemiin. Bádden lea intensiiva, neavttárat gohččojuvvot das njuolga, ja dávjá gártet vuosttaš báddema buoremusán. Teateris fas galgá máŋgii geardduhit ovdal šaddá nu movt galga. 

– Dovddán mun ráhkistan dan áiggi ovdal filbmabádden álgá, jaskatvuođa dovdat ja dan ahte leat dien máilmmis. Áiggi mielde go lean vuorasnuvvan ja vuovttat smarfegoahtán, lean álgán vel eambbo loaktit kamera ovddabealde leat. Mu mielas lea nu suohtas ja hástaleaddji bargat teaterin ja filbma-buvttademiiguin. Leat iešguđet bargovuogit seamma vuođus.

 

Movt lei neaktit  “Velkommen til Utmark?” ráiddus?

– Mun liikon ráiddu fáttá. Mun ieš geasuhuvvon muitalit dahje neaktit dan mii ii leat perfekta. Olbmuin guhte leat buorit jurdagat, muhto soitet goitge eahpelihkostuvvat  ja sii guhte čájehit iežaset heajos beliid. Lea váttis prošeakta leat buorre olmmoš. Mun doaivvun ráidu geasuha oallugiid. Leat lossa fáttát mat ovdanbuktojuvvot sevdnjes komediija ja drama bokte. Mun lean hui giitevaš go beasan bargat nu čeahpes, buorredahton ja siivos olbmuiguin buvttadeamis, earenoamožit bagadallin Dagur Kari ja vuoidin Asta Hafthorsdottir! Lei nu somá!

Don leat neaktan sihke filmmas/TVs ja teateris. Mii lea suohttaseamos? 

– In sáhte vástidit. Leat iešguđet máilmmit ja mu mielas lea somá lonohallat muhtomin. Dovddan ahte lean lihkoš go mus lea vejolašvuohta nu bargat. 

 

Oaidnit go du fas TVs fargga? 

– Lean nu lihkoš ahte mun galggan dan dahkat. Justte dál lea buvttadeapmi “Catch and Release” nammasaš ráiddus Shuuto Arctic Arne Berggren ja Kristine Berg bokte. Lea seamma joavku geat ráhkadedje “Outlier” mainna dáiddárguoibmi Ken Are Bongo barggai. Lea hui miellegiddevaš ja somá bargat singuin. 

Trailer: Velkommen til Utmark

 

(NO)

Vår kunstnerpartner Anitta Katriina Suikkarihar lang erfaring med teater og film- og TV-produksjoner. Hun har akkurat blitt ferdig med Beaivvaš´ forestilling “Koke Bjørn”, og nå er hun aktuell med HBO Nordics nye serie “Velkommen til Utmark” som har premiere i dag 18.04.21. Vi har tatt en prat med henne.

– Det var kjempegøy å få rollen som Mor Marja. Hun er mellom 90-95 år, og under innspillingen satt jeg 3 timer i sminken hver morgen for å bli henne, forteller Anitta.


Hvordan var det å se deg selv i speilet etter sminken?

– Det var veldig morsomt å se den fullstendige forandringen etter sminken. De gjorde meg over 30 år eldre. Det er en liten men viktig rolle og karakteren kommer med mot slutten av serien, og jeg vil ikke røpe så mye av handlingen. Men jeg kan si hun blir i en av anmeldelsene omtalt som “Bilzis gamlemor fra Helvete”, sier Anitta latterfylt.

Hva synes du er den største forskjellen med å spille foran kamera kontra en teaterscene? 

-Det som er fascinerende med teater er at som regel er det  8-ukers prøvetid frem mot premieren. Man starter med analyser og prøver ut forskjellige ting sammen med regissøren og kolleger for å komme fram til det det skal bli til premieren. Så man undersøker rollen sin over en lengre tid. Også må du huske det til neste gang, og neste gang. Man må lagre det hele tiden, og det er fint for man kan gå i dybden eller breie seg med “dårlige forslag”, leke med rollen, kose med det lenge, som å suge på en karamell.

-På film skjer ting fortere, man må være mer spot on. Det er selvfølgelig forberedelser, men du er kanskje mer overlatt alene under forberedelsene. Opptakssituasjonen er intens, du får instruksjonerr der og da, og ofte er nesten det første inntrykket, de første opptakene, som blir de beste, mens i teater må man gjøre det mange, mange ganger for å få det til å sitte.  Også er det her med at jeg som er teaterskuespiller i bunnen må jekke ned uttrykket foran kamera. 

-Jeg kjenner at jeg kan elske den konsentrasjonen på filmsettet, stillheten før aksjonen setter i gang og nå når jeg har blitt eldre og mer krøllete i trynet, trives jeg bedre og bedre foran kamera. Jeg synes det er kjempeflott og utfordrende å kombinere de to verdener. De har helt ulik arbeidsmetode, samtidig er grunnen det samme.

Hvordan var det å spille i serien “Velkommen til Utmark?”

-Jeg liker godt tematikken.Jeg selv tiltrekkes av å skildre det som ikke er det perfekte. Mennesker som har gode intensjoner, men kanskje mislykkes litt og viser seg svake. Det er et vanskelig prosjekt å være et godt menneske. Jeg tror serien vil tiltale mange. Det er tunge temaer som blir presentert i form av mørk komedie og drama.Og så er jeg så utrolig takknemlig for å ha fått jobbe med så dyktige, flotte og generøse folk i alle ledd i produksjonen, spesielt den koole regissøren Dagur Kàri  og sminkedesigneren Asta Hafthorsdottir! Morsomt var det!

Du har spilt både på film/TV og teater. Hva er morsomst?

-Jeg kan ikke sette det ene foran det andre. De er forskjellige og det er deilig å bytte på av og til. Jeg føler meg heldig som har den muligheten. 

 

Blir det mer TV på deg i fremover?

-Jeg er så heldig at det faktisk skal det. Akkurat nå pågår det produksjon av en serie som heter “Catch and Release” som gjøres av Shuuto Arctic ved Arne Berggren og Kristine Berg. Det er den samme gjengen som gjorde “Outlier” som kunstnerpartner Ken Are Bongo  jobbet med. Så det er veldig spennende og jeg er glad for å få jobbe med dem, de er flotte mennesker. 

Del dette

Sámi Grand Prix 2021 

29-03-2021

(Bla ned for norsk) 

Sámi Grand Prix lea oktain jagi stuorámus dáhpáhusain oallugiidda. Nu lea min dáiddárguoibmái Ken Are Bongoi, guhte bargá Sámi beassášfestivála hoavdan. Son lea 2019 rájes bargan festiválahoavdan, ja lea dáid beivviin gárveme buvttadeami, mii lea dán jagi báddejuvvon studioin Guovdageainnus, Gironis, Ánáris ja Moskvas. 

– Luođit ja sámi musihkka olaha viidát Sámi Grand Prix dihte ja dan bokte šaddet maid ođđa artistat. Gilvu lea buot stuorámus čoahkkaneapmi sámi musihkariidda, muitala Bongo. 


Sámi Grand Prix vuorkagovva

Sámi Grand Prix streamejuvvo
Dán jaga gilvu lea beassášlávvordaga dii. 18:00 NRK 2. Gilvvus lea juoigan- ja lávlunoassi, ja buot luođit ja lávlagat galget ođđasat leat ja sámegillii. Lávlut ja juoigit guhte oassálastet bohtet miehtá Sámi. Festiválahoavda illuda showii. 

– Buvttadit dán jaga Sámi Grand Prix mii galgá NRK2:is sáddejuvvot lea buktan olu buriid ja miellegiddevaš vásáhusaid. Lea nu mearehis deŧalaš gilvu sámi musihkii ja mis leat oasseváldit mielde miehtá Sámi. Otna dili geažil leat ráhkadan TV-studioid buot njeallji riikain vai sáhttit čađahit gilvvu. Dasa lassin lea jienasteapmi njuolgga Guovdageainnus, ja buohkat sáhttet jienastit iežaset jiellat šuoŋa. Mun lean nu gealdagasas ja SGP 2021 šaddá hui somá, dadjá Bongo. 

 

Dáiddadálus vel nubbi dáiddárguoibmi SGP:as


Ingá Márjá Sarre ja Ailu Valle. Govva: Pressegovva 


Okta dain lávluin gii lea gilvaleame Sámi Grand Prix:as, lea min dáiddárguoibmi Ingá Márjá Sarre. Ingá Márjá searvá ovttas beakkán lávluin Ailu Valliin, ja sunno šuoŋa namma lea Beassášlihkku. Sarre lea vuordán jo jagi dán stuorra dáhpáhussii, ja illuda sakka.


– Šáddá hui somá, ja lea duođaid niehku mii ollášuvvá, dadjá Ingá Márjá. 

 

Oktain deŧaleamos lávddin sámi musihkkii
SGP lágiduvvui vuohččan jagi 1990:s. Ulbmil lei oažžut ođđa luđiid ja lávlagiid oidnosii, ja dan rájes leat 176 lávlaga ja 289 luođi riegádan. 311 dain leat almmuhuvvon. Áillohaš rohki 50- jagi beaivvi oktavuođas ráhkaduvvui musihkkabálkášupmi su namas. Bálkkašupmi lea artistii, juoigái, musihkkárii, jovkui dahje earái gii bargá sámi musihkain Áillohačča vuoiŋŋas ja juhkkojuvvo jahkkašaččat SGP oktavuođas. 

– Min mihttu lea loktet beroštumi sámi gielaide ja ahte nu olu sámi giellabáikkit go vejolaš galget leat ovddastuvvon dán musihkkagilvvus. 2019 ledje oasseváldit 6/10 sámi giellabáikkiin ovddastuvvon. Min stuora mihttu lea ahte buot 10 giellabáikit galget mielde juohke jagi. Mii leat jo buori muttos, loahpaha festiválahoavda. 

 

(NO)

Sámi Grand Prix er et av årets store høydepunkter for mange, inkludert vår kunstnerpartner Ken Are Bongo. Bongo har jobbet som festivalsjef for Samisk Påskefestival siden 2019, og er nå i full gang med ferdigstillingen av Sámi Grand Prix 2021, som i år er spilt inn i tv-studio i Kautokeino, Kiruna, Inar og Moskva.

 

– Sámi Grand Prix bidrar årlig til at nykomponert joik og musikk på samisk når ut og at nye stjerner fra Sápmi blir til. Det er det største musikkonkurransen vi har for samisk musikk, forteller Bongo.

Konkurransen streames
Årets Sami Grand Prix går av stabelen påskeaften kl. 18:00 på NRK 2. Konkurransen består av en joike- og en sangdel hvor alle bidrag skal være nykomponert og på samisk. Artistene som er representert kommer fra hele Sápmi. Festivalsjefen gleder seg til showstart.


– Å produsere årets SGP som skal sendes på NRK2har vært en utrolig spennende og gøy erfaring å få med seg. Det er en svært betydningsfull konkurranse for samisk joik og musikk og vi har deltakere fra hele Sápmi, noe som med dagens situasjon har medført at vi måtte lage TV-studioer og ha crew fra alle de 4 landene for å få gjennomført konkurransen. I tillegg går avstemningen direkte fra Kautokeino og alle kan være med å stemme på sin favoritt. De kribler i hele kroppen og jeg er veldig spent for SGP 2021, sier Bongo. 

 

Dáiddadállu med flere kunstnerpartnere i årets SGP
En av artistene til sangdelen i årets konkurranse, er vår kunstnerpartner Ingá Márjá Sarre. Hun deltar sammen med den kjente rapperen Ailu Valle, og sammen har de låta Beassášlihkku. Sarre har ventet lenge på denne begivenheten, og gleder seg stort.


– Det blir utrolig morsomt, og er virkelig en drøm som nå går i oppfyllelse, sier Ingá Márjá.

 

Et av de viktigste arrangementene for samisk musikk
1990 ble Sámi Grand Prix arrangert for første gang der formålet var å få frem nykomponerte joiker og sanger på samisk og som siden da har fått frem 176 sanger og 289 joiker der 311 av de er utgitt. I forbindelse med Áillohaš 50-årsdag ble en musikkpris opprettet i hans navn i 1993. Musikkprisen er den viktigste i Sápmi og deles ut årlig til en joiker, musiker eller artist som har utmerket seg.

– Vårt mål er å øke interessen for et truet samisk språk og at så mange samiske språkområder som mulig skal være representert i denne musikkonkurransen. I 2019 var deltakere fra hele 6 av totalt 10 samiske språkområder representert. Vår store målsetning at alle de 10 samiske språkområdene er representert. Vi har ennå et stykke å gå, men vi er godt på vei, avslutter festivalsjefen. 

Del dette

Sámi Popart by Kamilla Triumf  – Art in modern pathways exhibition

19-03-2021

(Bla ned for norsk) 

Skilleduorastaga, 1.4.21, rahpá Dáiddadállu beassáščájáhusa dáiddárguimmiin Kamilla Marie Triumfain. Čájáhus: Sámi popart by Kamilla Triumf lea Kamilla vuosttaš čájáhus Guovdageainnus ja čájáhus lea ovttasbargu Sámi beassášfestiválain ja Guovdageainnu Gilišiljuin. 

– Čájáhusas čajehan sámi popart:a. Doppe leat sihke málejuvvon govat ja digitála illustrašuvnnat. Govain leat olu ivnnit, ja motiivain leat sámi elementat. Mu dáidagiid sáhttá maid dulkot dainna lágiin ahte dat norbmaid hástalit, muitala Triumf. 


Kamilla Marie Triumf. Foto: Ánne Kátjá Gaup/Johtti Productions 

Loktejit ođđá dáiddára
Kamilla Marie Triumf lea háhkan dáiddalaš máhtu Kárášjoga dáiddáskuvllas. Gieskat mearridii ahte áigu bargagoahtit duođalaččat dáidagiin ja leage danne ohcan dáiddárguoibmin Dáiddadállui. Dáiddadállu bargá ovdánahttit dáiddáriid ja loktet sin dáidaga oidnosii. – Danne leatge hui ilus dál lágiidit Kamilla vuosttaš čájáhusa ruovttubáikkistis Guovdageainnus, dadjá Dine.  

Speadjalastá ođđá áiggi sámis
Popart-dáiddár háliida čalmmustahttitt ahte sámi dáidda čuovvu servodaga ovdaneami ja ođasmahttima. “Art in modern pathways” leage namma čájáhusas ja dainna čájeha son sámi áiggi ođđa hámis dáidagis bokte. 

-Mun sávan ahte čájáhus movttidahttá ja geasuha olbmuid, earenoamožiid nuoraid. Čájáhusas lea maid vejolaš oastit mu dáidagiid, dadjá Kamilla.

Dáiddadálu beaivválaš jođiheaddji, Dine Arnannguaq Fenger Lynge, illuda rahpat čájáhusa. 

– Rámisvuođain illudit čajehit min ođđa, čeahpes dáiddára ja su dáidagiid. Kamilla lea miellegiddevaš dáiddár, seamma go su dáidagat, ja jáhkan ge ahte son oláha viidát iežas bargguin, muitala Lynge. 

Čuldet ovttasbarggu
Dáiddadállu lea ovttasbargan Sámi beassášfestiválain 2019 rájes, ja mannan jagi álggahii bistevaš ovttasbarggu Guovdageainnu Gilišiljuin.
– Mii leat duhtavaččat buori ovttasbargguin báikkálaš ásahusaiguin. Go bidjat fámuid oktii, šaddá álkit lihkostuvvat ja dáinna lágiin olahat guhkelii, dadjá Lynge.

“Sámi popart by Kamilla Triumf” rahpasa seammás go beassášfestivála, skilleduorastaga diibmu 14:00 Gilišiljus. Čájáhus lea Gilišilju dološ internáhtas ja bistá 23.5.21 rádjái. 

Mii váldit ovddasvástádusamet álbmogassii duođalaččat vai unnošii covid-19 njoammun ja mii dáhttut min gussiid čuovvolit. Mis leat njoammunseastádannjuolggádusat čájáhusas ja mii čuovvut báikkálaš ja nášunála ávžžuhusaid. Geahččit sáhttet lohkat covid-dili birra Guovdageainnu suohkana neahttasiidduin. Earenoamožiid ávžžuhit sin guhte mátkoštit Guovdageidnui čuovvut báikkálaš ja nášunála ávžžuhusaid mátkošteddjiide. 

 


(No)

På skjærtorsdag, 1.4.21, åpnes Dáiddadállu´s påskeutstilling sammen med kunstnerpartner Kamilla Marie Triumf. Utstillingen Sámi popart by Kamilla Triumf er Kamillas første utstilling i Kautokeino og utstillingen er i samarbeid med Samisk påskefestival og Kautokeino bygdetun.


– Jeg skal vise frem samisk popart i utstillingen. Den består av både malte bilder og digitale illustrasjoner. Det er mye farger og motivene består av samiske elementer. Mine verk kan også tolkes slik at de utfordrer normer, forteller Triumf.

 


Kamilla Marie Triumf. Foto: Ánne Kátjá Gaup/Johtti Productions

Løfter frem ny kunstner
Kamilla Marie Triumf har gått på Karasjok kunstskole. Nylig bestemte hun seg for å jobbe profesjonelt med kunst, og har derfor søkt om å bli kunstnerpartner hos Dáiddadállu. Dáiddadállu jobber for å utvikle kunstnere og synliggjøre deres kunst. – Derfor er vi utrolig glade når vi nå skal kuratere Kamillas første utstilling i hennes hjembygd Kautokeino, sier Dine.

Gjenspeiler moderne tid i Sapmi
Popart-kunstneren vil vise at den samiske kunsten følger samfunnets utvikling og modernisering. “Art in modern pathways” er navnet på utstillingen og slik viser hun det samiske i en ny drakt via kunsten.

– Jeg håper utstillingen vil vekke nysgjerrigheten hos publikum, særlig hos de unge. Det er også mulig å kjøpe verkene i utstillingen, forteller Kamilla. 

Dáiddadállu´s daglige leder, Dine Arnannguaq Fenger Lynge, gleder seg til utstillingsåpningen.
– Vi er så stolte av å kunne presentere og vise frem verk av vår nye, dyktige kunstnerpartner, Kamilla Marie Tríumf. Både Kamilla og sjangeren er spennende og friskt, noe som jeg tror appellerer bredt, forteller Lynge. 

Dáiddadállu har siden 2019 hatt samarbeid med Samisk påskefestival og har nylig også etablert et varig samarbeid med Gilišilju– Vi er veldig glade for det brede samarbeidet vi har etablert med lokale institusjoner. Vi tror på samarbeid. Ved å gå sammen, lykkes vi og når ut til flere, slår Dine fast.

“Sámi popart by Kamilla Triumf” åpnes samtidig som påskefestivalen, skjærtorsdag kl. 14:00. Utstillingen er på Gilišiljus gamle internat, og står til 23 mai.

Vi tar vårt ansvar i den lokale og nasjonale dugnaden om å begrense smitte av koronaviruset på alvor og ber våre gjester om å gjøre det samme. Vi har gode smitteverntiltak under utstillingen og følger de lokale og nasjonale anbefalinger.  Alle kan holde seg oppdatert om korona situasjonen og gjeldende anbefalinger på Kautokeino kommunens hjemmeside. Spesielt ber vi tilreisende påskegjester om å være nøye med å følge de lokale og nasjonale rådene for tilreisende påskegjester. 

Del dette

Sámi dáiddár gilvala gutni ja 200 000 ruvnno alde //  Samisk kunstner konkurrerer om heder og 200 000 kroner

16-03-2021

(Bla ned for norsk)

Dán giđa gilvalit vihtta dáiddára gutnebálkášumi ja 200 000 ruvnno alde. Dáiddadálu vuođđudeaddji ja dáiddárguoibmi Máret Ánne Sara lea okta sis gii lea válljejuvvon loahppagilvui ja čájáhussii mii rahppo Sandefjord kunstforeningas njukčamánu 27.b.  


Máret Ánne Sara. Foto: Marie Louise Somby/En terre Indigene

Lea vuosttaš geardde go sámi dáiddár lea nammaduvvon gilvui mii dál lágiduvvo viđát geardde. Bálkášupmi juhkko juohke nuppi jagi ja vuoitu lea 200 000 ruvnno ja sierračájáhus dáiddásearvvis jagi máŋŋel. 15 evttohuvvon dáiddára gaskkás leatge viđás válljejuvvon loahppagilvvuide. Máret Ánne Sara, Ahmed Umar, Sandra Mujinga, Sverre Gullesen ja Wendimagegn Belete gilvalit sihke gudni ja ruđáid alde. Lea dáiddafágalaš jury mii lea válljen dan loahpalaš 5 dáiddára. Jurys leat Antonio Cataldo gii lea dáiddalaš jođiheaddji Fotogalleriet´is Oslos, Hanne Mugaas gii lea direktevra ja kurator Kunsthall Stavangeris, dáiddár Marianne Heier ja Mats Stjernstedt ja Signe Hultgren gii lea direktevra Malmö Konsthallas ja stivrajođiheaddji Sandefjord Kunstforeningas.

– Min jurys lea alla gelbbolašvuhta. Sis leat iešguđet rollat dáiddamáilmmis ja dovdet sihke Norgga, Davviriikalaš ja internášunála dáiddalávddi, dadjá Sandefjord Kunstforeninga beaivválaš jođiheaddji, Kari Berge.

 

– Duođai áigi! 
Sámi dáiddár Máret Ánne Sara lea fargga čájehan dáidágis goappešat dain guovtti čájáhusain mat rehkenasttejuvvet máilmmi stuorámussan ja deháleamosin. 2017s son hirpmáhuhttii olles máilmmi go heŋgii 400 báhččon bohccooaivvi Documenta čájáhusas kasselis. 2022s lea ges okta golmmá dáiddáriin geat váldet badjelasás davviriikalaš paviljonga beakkán Venezia Biennalas. 

– Lea duođain ge vuosttaš geardde go sámi dáiddár lea nammáduvvon dán bálkášupmái, nu ahte lei duođai áigi. Oktasaš jury oaidná Máret Ánne Sara dáiddalašvuođas allá dási ja erenoamáš relevánsa. Sus lea dehálaš jietna ja erenoamáš historja mii lea fuomášuvvon sihke nášunála ja internášunála dásis. Son geavaha dihtomielalaččat iežas sámi duogáža dáidagiidis ja addá dainnalágiin jiena sidjiide geaid mii eat gula, lohka Kari Berge. 

 

Vuohččan čajeheame Norggas 
Máret Ánne Sara muitala ahte dáidágat dán čájáhussii leat jo diibmá válljejuvvon. 

– Ámmát dáiddamáilmmis lea dađibáhábut unnán sadji improviseremii nu ahte mii leat áigá jo plánen čájáhusa sisdoalu ja sajiid guđege dáiddárii ja dáidagii. Lean válljen  čájehit ovta dáidaga máid lean ráhkadan 2018´s, muhto máid in leat vel goasse čájehan dáppe Norggas. Lean válljen justte dán dáidaga danne go dat gaskkusta máilmme áigeguovdilis ja dehálaš fátta dan áiggis mas dál viggat birgehallat.  Dasalassin vel čajehan ovta ođđá dáidaga máid in leat goassege ovdal čájahan ja dasá illudan.

 

Dego jo vuoitan 
Maid jurddašat gilvvu birrá ja jáhkát go vuoitit? 

– Lea imáš ja orru rievtti mielde veadjetmeahttun gilvalit dáidagiin, muhto seammás lea maid hui somás dáhpáhus máid in leat ovdal vásihan. Lea buorre vejolašvuohta oahpásnuvvat ođđá fágafiermádagain, dáiddáriiguin ja dáidagiin. Lea somá seravat ja orun iežan mielas jo vuoitán go ámmát jury lea mu bargguid veardidan nu vuđolaččat ja nammádan mu gitta loahppagilvui. Iludan deaivat daid eará dáiddáriid ja anán stuora gutnin ahte beasan searvat, muitala Máret Ánne.  

 

(NO)

27 mars åpner Sandefjord kunstforening utstilling der fem kunstnere konkurrerer om både heder og 200 000 kroner. Máret Ánne Sara er den første samiske kunstneren som er nominert til kunstprisen og en av fem kunstnerne som kom helt til topps i juryeringen.


Máret Ánne Sara. Foto: Marie Louise Somby/Árvu

Kunstprisen deles ut hvert andre år. Når vinneren nå skal pekes ut for femte gang, er det imidlertid første gangen en samisk kunstner er nominert til prisen. Vinneren av prisen stikker av med 200 000 kroner og en separatutstilling ved Sandefjord Kunstforening året etter.

Blant 15 nominerte kunstnere er det altså Máret Ánne Sara, Ahmed Umar, Sandra Mujinga, Sverre Gullesen og Wendimagegn Belete som i år konkurrerer om både heder og penger. De fem kunstnerne er nominert og vurdert ut av en fagjury som består av Antonio Cataldo, kunstnerisk leder ved Fotogalleriet i Oslo, Hanne Mugaas, direktør og kurator ved Kunsthall Stavanger, kunstner Marianne Heier, Mats Stjernstedt, direktør ved Malmö Konsthall og styreleder i Sandefjord Kunstforening Signe Hultgren. 

– Vi har en jury med høy kompetanse samt kjennskap og nettverk knyttet til både den norske, nordiske og internasjonale kunstscenen og med ulike ståsted og roller i kunstverdenen, sier daglig leder i Sandefjord Kunstforening, Kari Berge.

 

-På høy tid! 
Den samiske kunstneren Máret Ánne Sara har snart stilt ut på begge av utstillingene som anses som verdens største og viktigste. I 2017 sjokkerte hun en hel verden da hun stilte ut et teppe av 400 panneskutte reinhoder på Documenta 14 I Kassel. I 2022 er hun en av tre samiske kunstnere som representerer Sápmi i den Nordiske Paviljongen på Venezia Biennalen. 

– Det er faktisk første gang en samisk kunstner er nominert til prisen, så jeg vil si at der var på høy tid, sier Kari Berge om nominasjonen av Maret Anne Sara til kunstprisen. 

– En samlet jury oppfatter Saras kunstnerskap som svært relevant og av høy kvalitet. Hun  har en viktig stemme og en unik historie som har blitt lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Hun bruker bevisst sin samiske bakgrunn i kunsten og på den måten gir hun en stemme til dem vi ikke hører, sier Kari Berge på vegne av Sandefjord kunstforening. 

 

Første visning i Norge
Sara forteller at verkene for utstillingen på Sandefjord kunstforening allerede ble planlagt i løpet av fjoråret. 

– Det er dessverre ikke så mye rom for improvisasjoner i den institusjonelle kunstverdenen, så lokasjonsmessig plassering av både kunstnere og verkene måtte på plass for ganske lenge siden allerede. Derfor har jeg valgt å stille ut et verk jeg laget i 2018 som jeg aldri har vist i Norge før, og som jeg anser som både tidsaktuell og akutt viktig for mitt samfunn og tiden vi lever i. I tillegg så viser jeg et mindre, helt nytt verk og gleder meg veldig til det. 

 

Allerede en vinner
Hva tenker du om konkurransen og mulighetene for å vinne? 

– Det er litt rart å konkurrere med kunst på denne måten men samtidig så er det en spennende begivenhet som jeg ikke har vært borti før. Det er en fin mulighet til å bekjentgjøre seg med et nytt fagnettverk, med nye kunstnere og kunst. Det er morsomt å være med og jeg føler meg allerede som en vinner siden en så tung fagjury har vurdert mitt arbeid og nominert meg helt til sluttspurten, sier Sara. 

Del dette

Álggaheaba kulturstudio Guovdageidnui / Ánna-Katri og Anthoni starter kulturstudio i Kautokeino

15-03-2021

Min dáiddárguoimmit Ánna-Katri Helander ja Anthoni Hætta leaba huŧkát ja barggánat. Ovddit vahkkoloahpa lei “FÁRUS” nammasaš prošeavttas vuosttaščájáhus, prošeakta man soai leaba hábmen ovttas Inger Johanne Oskalin. FÁRUS lea dáiddaprošeakta Guovdageainnu nuoraid váste, ja prošeavttas lei maid mielde Andreas Leonardsen. Prošektii serve olu nuorat. 

– Mii álggiimet skábmamánus ja leat hárjehallan juohke vahkku dan rájes. Mii leat bargan musihkain, dánsain, filmmain ja teknihkalaš rustegiin, muitaleaba soai.

Ánna-Katri ja Anthoni. Govven: Ánne Kátjá Gaup

 

Ánna-Katri ja Anthoni leaba dovdan ahte Guovdageainnus leat áiggiid čađa váilon bistevaš dáiddalaš fálaldagat mánáide ja nuoraide, ja dan soai háliideaba rievdadit, ja movttiidahttit nuoraid oahpásmuvvat iežaset dáiddalaš beliiguin. 

-Niehku lea váikkuhit kultuvrralaš eallima mánáid ja nuoraid gaskkas Guovdageainnus, vai mánát dáppe bajasšaddet rámisvuođain, ja ahte mis leat seamma olu ja buorit fálaldagat dáppe go gávpogiin, muitala Anthoni, ja Ánna-Katri lasiha: 

– Moai letne maid goappašagat mánnán dovdan iežame “outcast:an”, ja dáidaga bokte letne beassan dalle juo dovdat friddjavuođa ja gullevašvuođa. Duostan čuoččuhit ahte moai dihte iežame vásáhusaid vuođul man dehálaš oassi dáidda sáhttá leat nuorravuođaáiggis.

Oassi FÁRUS joavkkus. Govven: Ánne Kátjá Gaup

 

Davvi Divison AS
Guokte jagi áigi álggii sunno ovttasbargu, dál leaba ásahan oasusfitnodaga ja ráhkadeame studio. 
– Munno ođđa studios, Davvi Division, galget leat bistevaš fálaldagat buohkaide: mánáide, nuoraide, studeanttaide, rávisolbmuide jnv. Dohko fárre maid Lounge Sápmi ja feara mii sáhttá lágiduvvot munno ođđa studios. Davvi Divisionis galgá leat vejolaš oahppat čuojahit piano, rumbbuid ja oahppat lávlut. Jus háliidat joavkkus oahppat čuojahit, de lea vejolaš dan maid dahkat. Dánsuma oktavuođas háliidetne rávisolbmuide maid fállát vejolašvuođa oahppat áibbas álgodási lihkastagaid ja dánssaid, juoga mii lea maid hui somás hárjehallan vuohki, muitala Ánna-Katri. 

Anthoni lasiha: 
– Munnos lea bargomorála seamma dásis ja háliidetne čadahit áššiid ja letne barggánat goappašagat, ja danne leage munnos nu buorre ovttasbargu. Moai háliidetne loktet sámi nuoraid iešdovddu, ja dan ovdii moai barge hui garrasit.

 

(NO)

Våre kunstnerpartnere Ánna-Katri Helander og Anthoni Hætta er kreative og arbeidsomme. For en uke siden var det premiere på deres prosjekt “FÁRUS”, som de har laget i samarbeid med Inger Johanne Oskal. FÁRUS er et kunstprosjekt for ungdom i Kautokeino. Med på prosjektet var også Andreas Leonardsen. Det har vært stor interesse for prosjektet.

– Vi startet i november og har trent hver uke frem til premieren. Vi har jobbet med musikk, dans, film og teknisk utstyr, forteller de. 

 

Ánna-Katri og Anthoni har begge følt på en mangelvare på kunstneriske aktiviteter til barn og unge i Kautokeino gjennom årene, og det vil de nå forandre på. De vil motivere barn og unge til å bli kjent med deres kunstneriske sider.

-Drømmen er å påvirke det kulturelle livet blant barn og unge i Kautokeino, for at de skal kunne vokse opp med stolthet. Vi vil at det skal være like mange og gode tilbud her i Kautokeino som i de større byene, forteller Anthoni, og Anna-Katri legger til: 

-Vi har begge i vår barndom kjent på det å være en outcast, og via kunsten har vi allerede da fått kjenne på frihet og tilhørighet. Jeg vil tørre å påstå at vi vet ut fra våre egne erfaringen hvor viktig kunsten kan være i ungdomstiden.

 

Davvi Divison AS
For to år siden startet samarbeidet, og nå har de etablert selskap og bygging av studio.

– I studioet vårt skal det tilbys ulike aktiviteter for alle: barn, ungdom, studenter, voksne. Dit skal også Lounge Sápmi flytte, og andre aktiviteter kan bli arrangert på Davvi Division. Der skal det også være mulig å lære seg å spille på piano, trommer, lære seg å synge, spille i grupper og mye mer. Vi ønsker i tillegg å tilby dans til voksne som kan være en morsom treningsform, forteller Anna-Katri.

Anthoni legger til:
– Vi har lik arbeidsmoral, vi har stå-på vilje og vi er begge veldig flittige, og det er nok en av grunnene til at vi har et så godt samarbeid. Vi ønsker virkelig å løfte selvtilliten til samisk ungdom, og det jobber vi veldig hardt for.

Del dette

Vuosttaščájáhus/Urpremiere: Vuoššat Guovžža – Koke Bjørn

03-03-2021

Sámi Našunálateáhter Beaivváš ávvuda 40 jagi dán jagi! Min dáiddárguoimmit Rawdna Carita Eira, Roger Ludvigsen ja Anitta Suikkari barget Beaivvážis ja leat dáid beivviid rahkaneame “Vuoššat Guovžža” čájálmassii mas lea vuosttaščájáhus bearjadaga 5.3. Guovdageainnus. Mii leat humadan Rawdna Caritain guhte lea čajalmasa inspisienta.


Foto: Aslak Mikal Mienna/Beaivváš.
 

Muitalastte čajalmasa birra.
Vuoššat Guovžža lea krim- ja ráhkisvuođamuitalus mii dáhpahuvvo 1850-logus Pajalas. Báhppa Læstadius eamidin Britta Kasja leaba váldán sámeluntta Jussi iežaska gehččui. Sunno biigá Maria lea Jussi ráhkisvuohta, muhto son ii ipmirduvvo ja measta cábmahalla. Fáhkkestaga láhppojit ja gottahallot nissonolbmot  Pajalas. Servodat lea gávnnahan ahte guovža lea sivalaš, muhto báhppa ja Jussi eaba jáhke dasa. Soai ballaba ahte lea olmmošgoddi, ja ahte áigu váldit Maria, muhto gii lea dat olmmošgoddi? Mikael Niemi dadjá ahte muitalus lea Jussi, Maria ja goddi birra, ja lea inspirerejuvvon Lars Levi Læstadiusa eallimis (vaikko goddemuitalus lea fearán).

Vuosttaščájáhus lahkona. Movt dovdo?
Dovdu lea hui buorre! Mis leat leamašan earenoamaš buori geahččaleamit Gilišiljus. Guovssahas libarda (jáhkan guovssahas liiko Rogera musihkkii :D), mánoheahpi ja bivvalis dálki. Mis nu lihkku go sáhttit olgun bargat ovdalii go bissehit buot doaimmaid. Ja mis lea máilmmi buoremus bargojoavku! 🥰

Makkár barggut dis leat čajalmasas?
Mun lean inspisient – mii mearkkaša ahte mun čuvvolan buot plánaid geahččalemiid ektui, infrastruktuvrra ja váruhan ahte buohkat dihtet gos ain galget leat. Mun veahkehan teknihkajoavkku, diehtojuohkin joavkku, čuvvolan bivttasjoavkku vai buot biktasat leat sajis, gáfe vuoššan ja ordnen snacksaid bottuide. Lea deŧalaš go bargat olgun. Sáhttá dadjat ahte lean buohkaid biigá ja buohkaid áhkku. 🙂

Roger buvttada musihka ja sus lea čajalmasa musikálska jietnagova ovddasvástadus. Anitta lea okta dain muitaleddjiin lávddis, ja neaktá golbma rolla: Kristina, eadni niidii guhte veagálváldui, reanga HeinoElina Mukko – eará nissonolmmoš.


Rawdna Carita Eira ja Anitta Suikkarii. Foto: Rawdna Carita Eira.

Dii lehpet álgán geahččalemiiguin olgolávddis. Movt lea mannan?
Mun lean váruhan ahte váldit bottožiid vai olbmot eai galbmo, mii šaddat goikadit lávdebiktasiid juohke eahkeda ja lea dieđus eanet bargu go šadda viežžat ja doalvut diŋggaid Gilišiljus. Mis lea 20 galbmaceahki buolašrádjin, mii dagaha ahte šaddat čuovvut dálkedieđáhusa ja mii mihtidit temperatuvrra ja biekka bargosajis. Dán rádjái gal lea bures mannan. Mii han leat olgun, ja danne šaddatge luonddu mielde bargat. Dasa lassin leat guovdu márkana, mii buktá iešguđetlágan jienaid, ii leat nu jaska go teatervistis. Muhto mu mielas gal doaibmá bures Gilišiljus, ja lea somá bargat daid boares vistiid gaskkas!


Rawdna Carita ja Roger. Foto: Rawdna Carita Eira. 

Mii Dáiddadálus illudit ja sávvat lihkku čajalmasain! Vuosttaščájáhussii eai leat šat bileahtat vuovdemassii, muhto eará čájáhusbeivviide gal leat bileahtat fidnemis. Dáppe gávnnat bileahtaid: http://beaivvas.no

Vuoššat Guovžža – Koke Bjørn:
Čálli/: Mikael Niemi
Giehtačálus& Bagadalli: Leif Stinnerbom
Bivttashábmejeaddji: Inger Stinnerbom
Lávdehábmejeaddji: Ole Thomas D. Nilut
Šuokŋadahkki & Čuojaheadadji: Roger Ludvigsen
Luohtedahkki & Juoigi: Iŋgor Ántte Áilu Gaup
Koreográfa ja bagadalliveahkki: Jimmy Meurling
Čuovgahábmejeaddji: Øystein Heitmann, Hålogaland teater
Jorgalan sámegillii: Britt-Inga Vars
Neavttárat: Nils Henrik Buljo, Emil Karlsen, Mary Sarre, Marte Fjellheim Sarre, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Paul Ottar Haga, Eila Ballovara Varsi, Jakob Hultcrantz, Egil Keskitalo, Anitta Suikkari

(Norsk)

Sámi Našunálateáhter Beaivváš feirer i år 40 år! Våre kunstnerpartnere Rawdna Carita Eira, Roger Ludvigsen og Anitta Suikkari jobber på Beaivváš, og er i full gang med forberedelser til forestillingen “Koke Bjørn” som har urpremiere førstkommende fredag 5.3 i Kautokeino. Vi har tatt en prat med Rawdna Carita, forestillingens inspisient.

Fortell om forestillingen. Hva er Koke Bjørn?

Koke Bjørn er en krimhistorie og en kjærlighetshistorie som foregår rundt 1850 i Pajala. Prosten Læstadius og hans kone Britta Kasja har tatt til seg samegutten Jussi. Den vakre tjenestepiken Maria er Jussis store kjærlighet, men han blir hele tiden misforstått og får nesten bank. Plutselig skjer det flere overfall og drap på kvinner i Pajala, og prosten og Jussi starter sin egen etterforskning. Øvrigheten vil ikke vite at at prosten og Jussi legger seg opp i etterforskningen – de har nemlig konkludert med at en slagbjørn er løs. Men prosten og Jussi gir seg ikke. De er redd for at Maria kan blir morderens neste offer – men hvem er han? Mikael Niemi sier selv at dette er historien om Jussi og Maria og en morder, og at handlingen er inspirert av Lars Levi Læstadius virkelige liv (selv om morderhistorien er en fiktiv fortelling).

Hvordan blir det å gjøre en forestilling igjen?

Det føles utrolig godt! Vi har hatt fantastiske prøver ute på Gilišiljju med nordlyset dansende over oss (jeg tror det liker Roger sin musikk :)), fullmånen har vært oppe og temperaturen har vært ok. Vi er priviligerte som kan gå ut og jobbe istedenfor å stenge helt ned. Og vi har verdens beste team! 🥰

Fortell om deres roller på forestillingen.

Jeg er inspisient – det vil si den som legger til rette prøveplaner og infrastruktur og passer på at at alle vet hvor de skal være til enhver tid. Jeg holder også styr på alle endringer i manus underveis, hjelper teknisk avdeling med que-lister for det de skal gjøre, hjelper informasjonsavdelingen slik at de får de opplysningene og det de trenger, jeg følger opp kostyme-avdelingen slik at kostymene kommer på plass, og jeg koker kaffe og ordner med snacks til pausene. Det er viktig når vi jobber ute. På en måte så blir min rolle å være alles biiga og alles áhkku. 🙂

Roger komponerer musikk og er ansvarlig for hele det musikalske lydbildet. Anitta er en av fortellerne på scenen i fortellerkollektivet, og hun spiller tre roller: Kristina, moren til en jente som blir overfalt og mishandlet, gårdsdrengen HeinoElina Mukko – en annen kvinne.

Dere har gått i gang med prøver på utendørsscenen. Hvordan har det gått hittil – krever det mer å stå på en utescene kontra inne i en sal?

For mitt arbeid så må vi passe på at vi får nok pauser slik at folk ikke fryser, vi må sørge for å tørke kostymene hver kveld og det er litt mer arbeid med frakting av ting til og fra Gilišilju. Vi har også en kuldegrense på 20 grader, så vi følger med på værmelding og måler temperatur og vind på spilleplassen. HIttil har det gått forholdsvis bra. Vi er jo ute, så da må vi forholde oss til naturen. Og så er vi midt i bygda, så da vil det være lyder fra kjøretøy o.l og ikke helt stille som i en teatersal. Men jeg synes det fungerer veldig fint på Gilišilju., og det er stas å jobbe mellom de gamle bygningene!

Vi i Dáiddadállu er veldig spente og ønsker lykke til med forestillingen! Urpremieren er utsolgt, men det er fortsatt billetter til andre visninger. Finn billetter her: beaivvas.no

Vuoššat Guovžža – Koke Bjørn:
Av: Mikael Niemi
Manus & Instruktør: Leif Stinnerbom
Kostymedesigner: Inger Stinnerbom
Scenograf: Ole Thomas D. Nilut
Komponist & Musiker: Roger Ludvigsen
Joikkomponist & Joiker: Iŋgor Ántte Áilu Gaup
Koreograf og regiassistent: Jimmy Meurling
Lysdesigner: Øystein Heitmann, Hålogaland teater
Samisk oversettelse: Britt-Inga Vars
Skuespillere: Nils Henrik Buljo, Emil Karlsen, Mary Sarre, Marte Fjellheim Sarre, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Paul Ottar Haga, Eila Ballovara Varsi, Jakob Hultcrantz, Egil Keskitalo, Anitta Suikkari

Del dette

Bongo ja Bresky filbmegoahtiba dokumentára Mázejoavkku birra//Dokumentarfilm om Mázejoavku

15-02-2021

Min dáiddárguoibmi Susanne Hætta almmuhii diibmá girjji Mázejoavkku birra. Dál filbmegoahtá ges min nubbi dáiddárguoibmi Ken Are Bongo dokumentarfilmma dan bivnnuhis dáiddárjoavkku birra, ovttas rešisevrrain Gunilla Bresky:in. 

– Filbmet dáiddárjoavkku mii lea leamašan hui deŧalaš sámi historjjas ja dáiddahistorjjas, lea hui movttidahttii ja gelddolaš. Mun gii ieš lean filbmadahkki, oaččun olu movtta das iežan bargguide. Ovttasbargu Gunillain ja buvttadanfitnodagain Rein Film:ain lea hui buorre. Sii leat váldán mu mielde álggu rájes, ja mun beasan iežan hutkáivuođain bargat filbmagovvejeadjin, muitala Ken Are filbmaproseassa birra. 


Filbmedettiin. Govva: Ken Are Bongo

 

Rešisevra Gunilla Bresky (r. 1948) lea beakkán filbmadahkki, čálli ja rešisevrra gii geasuhuvvo Sápmái. Son lea ráhkadan máŋggaid filmmaid, earret eará Áillohaš rohki birra: “Solens son”, mii almmuhuvái 2017:is.

– Áillohaš movttidahttii mu olu, ja oahpahii sámi máilmmi birra munnje, ja eandali sámi jurddašanmálle ja luonddu fámuid. Mun ieš ásan davvin, ja mun oaivvildan sápmi lea oassin mu kulturárbbis, go orun Lulejus, mii gullá Sápmái. Jus Mázejoavku livčče gávdnamis eará riikkain nu movt Duiskas ja Italias, de livčče jo máŋga filmma ráhkaduvvon joavkku birra. Muhto Mázejoavku lea Sámis, ii oktage leat ráhkadan filmma sin birra, ii ge baljo oktage davviguovlluid olggobealde dovdda sin. Danne háliidan muitalit sin birra. Muittan go ieš ledjen nuorra 70-logus, ja dan dovddu mii lei dalle. Mii nuorat ipmirdišgođiimet mii dáhpáhuvva máilmmis, ja mis lei garra dovdu ahte sáhttit buoridit máilmmi. Mun geahčan Mázejoavku oassin dien lihkadusas, ja sii muittuhit dan fámu mii mis lei dalle, muitala Bresky.

 

Don leat válljen justte Ken Ariin ovttasbargat, muitalastte veahá dan birrá.  

– Ken Ares lea vuogas luondu, lea oadjebas ja somá, ja mearkkaša olu ahte son ieš lea sápmelaš ja dainna lágiin oažžu buori oktavuođa min dáiddáriiguin. Mun háliidan filmma ráhkadit sámegillii, muhto gal dat ii leat álki. Go ráhkadan filmma, de háliidan ieš mearridit olu, muhto go giella lea amas munnje, de šaddá hástálussan. Mun lean gal ovdal ráhkadan filmmaid amas gielaide, earret eará Áillohaš filmma. Mun dieđán ahte manná gal bures, muhto lea earenoamaš bargu. Mun lean mearridan ahte dán hástálusa gal galggán hálddašit. Mun lean ieš giellaolmmoš. Lean bargan radios, mas giella ja dialoga lea deŧaleamos. Go filmma ráhkadan, lea ságastallan ja giella seamma deŧalaš. Juohke sátni ja cealkka galgá leat riekta. Dál mun gal barggán fiinna olbmuiguin, Mázejoavkku dáiddáriiguin, ja mun lean bures oahpásmuvvan sidjiide, nu ahte ovttas mii gal dán nagodit. Ken Are šaddá ge deŧalaš, go son ipmirda sámegiela, ja dasto ferte son diehtit galgat go nuppes filbmet juoida, ja goas sáhttit joatkit. 

 

Goas beassat oaidnit filmma? 

– Buot lea pandemiija duohken. Jus manná bures, de gárvana filbma boahtte jagi, muhto lea váttis diehtit. Mu filmmat gal dábalaččat ádjanit máŋggaid jagiid ráhkadit, go ii leat dušše juoga maid mun manan dahkat. Ádjána, loahpaha Bresky. 

 

Mázejoavku: 
Ásahuvvui 1978:is. Mázejoavkkus ledje Aage Gaup, Trygve Lund Guttormsen (j. 2012), Josef Halse, Berit Marit Hætta, Britta Marakatt-Labba, Hans Ragnar Mathisen, Rannveig Persen ja Synnøve Persen. Mázejoavku, maiddái dovddusin Sámi Dáiddajoavkun, lei nuorra dáiddárbuolva mii lei rámis iežas duogážis, ovdanbuvttii sámevuođa heahpankeahttá ja gáibidišgođii ođastuvvon saji Sámis dan láhkai ahte dat ákkastalle ja čuoččuhedje Sámi jurddašeami dáidaga bokte (Susanne Hætta, Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art, 2020).

//

(Norsk)

 I 2020 skrev vår kunstnerpartner Susanne Hætta en bok om Mázejoavku. Nå er en annen kunstnerpartner hos oss, Ken Are Bongo, i gang med å lage dokumentarfilm om den ikoniske kunstnergruppa sammen med regissør Gunilla Bresky. 


På opptak. Foto: Ken Are Bongo

– Å dokumentere en kunstnergruppe som har hatt så stor betydning for samisk historie og kunsthistorie, er veldig engasjerende og spennende å være med på. Som filmskaper gir dette meg inspirasjon til egne prosjekter. Samarbeidet med Gunilla og produksjonsselskapet Rein Film er veldig bra. Det er inkluderende utviklingsprosess, og gir meg rom for kreativitet i dokumentasjonen som filmfotograf, forteller Ken Are om prosessen de er i nå.

 

Gunilla Bresky (f. 1948) er en filmskaper, forfatter og regissør. Hun har gjort flere filmer, blant annet dokumentaren om Áillohaš: “Solens son” i 2017. 

– Áillohaš inspirerte meg mye og lærte meg om den samiske verdenen og filosofien, om naturens kraft. Jeg bor selv i nord, og jeg mener det samiske er en del av mitt kulturarv, da jeg bor i Luleå, som også ligger i Sápmi. Jeg mener det er en viktig historie å fortelle. Hvis Mazejoavku hadde fantes i andre land som Tyskland og Italia, så ville det vært gjort mange filmer om de. Men de er i Sapmi, og ingen har laget en film om de, og nesten ingen kjenner til Mazejoavku utenfor Nord. Derfor vil jeg fortelle historien. Jeg husker når jeg selv var ung på 70-tallet, og den stemningen som var. Vi unge begynte å forstå hva som skjedde i verden, og vi hadde en sterk tro på å kunne gjøre verden bedre. Jeg ser på Mazejoavku som en del av den rørelsen, og de minner meg på den krafta vi hadde da, forteller Bresky.

 

Du har valgt å samarbeide med Ken Are, fortell oss litt om det. 

– Samarbeidet med Ken Are har gått veldig bra. Han er behagelig, trygg, morsom, og så  betyr det mye at han er samisk selv og har god kontakt med våre kunstnere. Vi vil gjøre filmen på samisk, men det er vanskelig å få til. Når jeg lager film, så vil jeg gjerne styre mye, men når det snakkes på språk jeg ikke behersker, blir det utfordrende. Jeg har gjort flere filmer på fremmede språk tidligere, blant annet Aillohas. Jeg vet det går, men det er en vanskelig prosess, men jeg har bestemt meg for å ta utfordringen på strak arm. Jeg er selv et språkmenneske. Jeg har jobbet i radio, og der er jo dialog det viktigste. Når jeg gjør film, er dialogen like viktig, og hvert ord og hver setning må bli riktig. Nå jobber jeg jo med fantastiske mennesker, kunstnerne i Mázejoavku, og jeg har lært å kjenne de godt, og sammen vil vi få det til. Og så er jo Ken Are den viktigste linken, for det er han som forstår språket, og det er han som må vite om vi må gjøre et opptak flere ganger, eller når vi kan gå videre. 

 

Når får vi se filmen om Mázejoavku? 

– Alt avhenger av pandemien. I beste fall er filmen ferdig om et år, men det er vanskelig å si. Mine filmer bruker vanligvis å ta flere år å lage, for det er ikke noe jeg bare går ut å gjør. Det tar tid, avslutter Bresky. 

 

Mázejoavku:
Mázejoavku ble etablert i 1987 av Aage Gaup, Trygve Lund Guttormsen (d. 2012), Josef Halse, Berit Marit Hætta, Britta Marakatt-Labba, Hans Ragnar Mathisen, Rannveig Persen og Synnøve Persen. Mázejoavku var første generasjon samiske kunstnere som med stolthet åpent stod frem med sin bakgrunn, hevdet sin rett til å være samer, og re-definerte og høynet statusen for samisk kunst (Susanne Hætta, Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art, 2020).

 

Del dette

POPART-DÁIDDÁR DÁIDDADÁLLUI / POPART-ARTIST TIL DÁIDDADÁLLU

25-01-2021

(Bla ned for norsk)

Mii nu illudit go mis lea ođđa dáiddár Dáiddadálus! Kamilla Marie Triumf lea Guovdageainnus eret, ja son sárgu streetart- ja popart-govaid, ja lea maid álgán digitála govaid sárgut. Son lea vázzán Kárášjoga dáiddaskuvllas 2 jagi ja lea fas máhcan ruoktot Guovdageidnui.


Kamilla Marie Triumf. Foto: Ánne Kátjá Gaup

Dáiddačájáhus Tromssa bivttasrámbuvrras
Kamillas lea dáiddačájáhus sámi bivttasrámbuvrras, Laš. Doppe oažžu vejolašvuođa boahtit eambbo oidnosii, ja dasa gal liiko.
– Laš jođiheaddi, Kajsa, jearai mus háliidan go vuovdit mu govaid su rámbuvrras. Lei hui somá go jearai mus, muitala son.  


Ođđaáigasaš dáidda

– Mun sárggun popart ja streetart, šaŋŋerat mat eai leat baljo oidnosis sámis. Mun liikon seaguhit sámi elemeanttaid dálá áiggiin, ja dáinna lágin čájehit ahte mii eallit moderne áiggis. Lea hui movttidahtti ja somá beassat leat eará dáiddáriiguin fárrolaga Dáiddadálus, ja ahte mii sámi dáiddárat doalahit ovttas ja bargat dan ala ahte sámi dáidda boahtá oidnosii máilmmis, muitala son.

 

Dáiddadállu @ Instagram ja Facebook
Min gávnnat Instagramas: daiddadallu, ja Facebookas “Dáiddadállu – Artist Collective Kautokeino”. Min ođđa dáiddárguoimmi gávnnat gest čuvvovaš siidduiguin:

Instagram: @kmtriumf
Facebook: @Kmtriumf

Su profilsiiddus gávnnat eambbo dieđuid su birra, deaddel dán. 

Čuovo fal! 

//
(NO)

POPART-ARTIST TIL  DÁIDDADÁLLU
Vi gleder oss over å ha fått enda en kunstnerpartner i hus! Kamilla Marie Triumf er fra Kautokeino, og hun jobber med streetart- og popart, og har også begynt å tegne digitalt. Hun har gått på Karasjok Kunstskole i to år, og er nå tilbake i Kautokeino. 

Kunstutstilling i Tromsø på klesbutikk
Kamilla stiller ut hennes verk på den samiske klesbutikken Laš. Der får hun mulighet til å bli mer synlig, og det synes hun er stas.
– Eieren av Laš, Kajsa, spurte meg om jeg vil stille ut mine bilder i butikken hennes. Det er veldig gøy å bli spurt, forteller hun.


Moderne kunst

– Jeg befinner meg i popart og streetart-sjangeren, som ikke er vanlig i Sápmi. Jeg liker å blande samiske elementer med nåtiden, og på den måten vise at vi samer lever i en moderne tid. Det er veldig motiverende og gøy å få være sammen med andre kunstnerpartnere i Dáiddadállu. Det er viktig at samiske kunstnere holder sammen og jobber mot å få kunsten til syne, avslutter Kamilla.

 

Dáiddadállu @ Instagram ja Facebook
Vi er på Instagram: daiddadallu, og på Facebook: “Dáiddadállu – Artist Collective Kautokeino”. Vår nye kunstnerpartner finner du på følgende sider: 

Instagram: @kmtriumf
Facebook: @Kmtriumf

Du finner mer informasjon om Kamilla på hennes profilside, trykk her. 

Følg oss gjerne! 

Del dette

Dáiddadálu dáiddárat TIFFai / Dáiddadállu´s kunstnere til TIFF

19-01-2021

(Bla ned for norsk)

Tromssa Internašunála Filbmafestivála lea beakkán filbmafestivála mas fitnet sihke báikkálaš, nášunála ja riikagaskasaš guossit. TIFF lágiduvvui vuohččan jagi 1991:s. Ovdditjagi, 2019, ledje oktiibuot 58 320 geahččit festiválas.  Lea šaddan measta dáhpin ahte Dáiddadálu dáiddarat devdet osiid TIFF prográmmas, ja nu šaddá ge dál maid. Golmmas Dáiddadálus vulget dán jagaš Tromssa Internašunála Filbmafestiválii. 

“Nu guhka go mis leat bohccot dáppe, de sáhttit mii ge eallit dáppe.”

Elle Márjá Eira lea filbmadahkki, musihkar ja lávlu. Son lea buvttadan máŋga oanehisfilmma ja bargan iešguđet musihkkaprošeavttaiguin, earret eará filmmas “Den 12. mann” ovttas komponistain Christophe Beck:ainElle Márjjá filmma nammá lea “Ealát”, ja filmmas čuovvut Elle Márjja ja su bearraša eallima boazodoalus.  

– Ealát lea vuostaš (guhkibuš) filbma maid lean ráhkadan gos ieš lean sihke ovddabealde ja maŋabealde kamera, nu ahte lea sihke erenoamaš ja veahaš issoras. Lean gal musihkkavideoaid ráhkadan gos ieš lean sihke ovddabealde ja maŋabealde kamera. Lea leamašan hastaleaddji leat sihke váldoolmmoš ja rešissevra danne go mii han leimmet váttis dilis duo giđđat goavvejagi geažil, muitala Elle Márjá. 

TIFF šaddá digitálan
– Lea hui buorre ahte TIFFa lágiida digitala festivala vaikko mun váillahan leat kinos. Mun dieđusge jurddašan ahte geahččat filmma digitala hámis ii atte dan seamma vásáhusa ja dovddu go kinos. Illudan goit aŋkke ahte mus lea dál filbmapremiera ja ahte viimmat beasan čájehit filmma, loahpaha son. 

Ealát filmma vuosttaščájáhus lea bearjadaga 22.1.21 diibmu 16:00 TIFF neahttasiidduin. Dáppe gávnnat bileahta:

 

Filbmaságastallan

Elle Sofe Sara lea filbmadahkki ja koreográfa, ja leage álgán bargat iežas ođđa guhkesfilmmain “Árru”. Elle Sofe galgá TIFFas ságastallat iežas filmma birra earret eará ovddeš festiválajođiheddjiin Martha Otte:iin. 

– Mun illudan searvat filbmafestiválii. Šaddá buorre oaidnalit filbmaolbmuiguin fas ja juogadit mu vuosttaš spillefilmma bargguid, muitala Sara. 


Ságastallan sáddejuvvo njuolgga TIFF neahttasiidduin lávvordaga 23.b dii. 12 rájes. Dáppe oainnát ságastallama: deaddel dán.

Filbmataleantat deaivvadit fas
– Diibmá dán áigge almmuhuvai ahte mun ledjen válljejuvvon MERFILM ja Talent Norge filbmataleanta prográmmii. Dál galgat deaivvadit fas ja humadit min filmmaid bargoproseassaid birra. Šaddá hui somá ja miellegiddevaš gullát maid dat earát barget. Ja lea ge vel ovddeš festiválajođiheaddji Martha Otte gii jođiha ságastallamiid, mii lea hui buorre, dadjá Elle Sofe. 

Ságastallama sáhttá maid Facebook bokte geahččat: deaddel dán. 

 

 

Filbmagovvejeadjis guokte prošeavtta TIFFai

“Postkapitalistisk arkitektur-TV vol4@ TIFF” Govven: Ken Are Bongo

Ken Are Bongo lea Dáiddadálu dáiddárguoibmi, filbmabuvttadeaddji ja govvejeaddji, ja bargá maiddái Sámi beassášfestivála jođiheaddjin. Son lea buvttadan olu filmmaid ja tv-ráidduid, earret eará filmma Ealát ovttas Elle Márja Eirain. 

 

Boazu mearridii filbmema
– Ean diehtan goassege goas ja man guhka galggaime ain filbmet. Ovdamearkka dihte sáhtii okta filbmenbeaivi rievdat ja bistit máŋga beaivvi danne go čuovuime Elle Márjjá ja su bearraša ja bohccuid, sin eavttuid vuođul. Šattai álo leat gearggus sihke beaivebottu filbmet, muhto maid olles vahkku. Munnos Elle Márjjáin lea hui buorre ovttasbargu álo leamašan. Mun luohtan su mearrádusaide, ja son fas mu, muitala Ken Are. 

 

“Postkapitalistisk arkitektur-TV vol4@ TIFF”
Ken Are lea ovttas Joar Nangoin ráhkadan TV-ráiddu TIFFai. Soai guorahallaba fáttáid nu movt oktavuođadovddu, gullevašvuođa ja ruovttut. Golbma oasi ráiddus almmuhuvvo tiff.no dán vahkku mielde. Bearjadaga 22.1 loahpahuvvo bargu liveshowain Romssa Stortorgas. Doppe ságastallaba Ken Are ja Joar iežaska barggu birra.


Ken Are Bongo ja Joar Nango.

 

– Ean dieđe riekta movt munno sátta šaddá. Moai galge goit čájehit munno ráiddu ja hupmat dan barggu birra, ja de vel musihkka ja dánsun, nu ahte šaddá hui somá, dadjá son.

Loga eambbo sunno barggu birra dás.

 

 

(NO)
Tromsø Internasjonale Filmfestival er en populær filmfestival hvor det kommer både lokale, nasjonale og internasjonale gjester. TIFF ble første gang arrangert i 1991. I 2019 var det til sammen 58 320 publikum. Det er blitt nesten en vane at Dáiddadállu´s kunstnere fyller deler av TIFFs program, og i år er det ingen unntak. Tre av Dáiddadállu´s kunstnerpartnere deltar på årets festival.

Så lenge reinen eksisterer her, gjør vi også det
Elle Márjá Eira er filmskaper, musiker og artist. Hun har produsert mange kortfilmer og har jobbet med ulike musikkprosjekter, blant annet på filmen “Den 12. Mann” sammen med komponist Christophe Beck. Elle Márjjás film heter “Ealát”. I filmen følger vi Elle Márjá og hennes families liv i reindrifta. Filmen er en del av TIFF´s prosjekt “Lockdown”.

– Ealát er den første, lengre filmen jeg har gjort hvor jeg selv er både foran og bak kamera. Det er både spesielt og litt skummelt. Men jeg har gjort musikkvideoer tidligere hvor jeg er både foran og bak kamera. Det har vært utfordrende å være både hovedperson og regissør, da vi allerede var i en vanskelig situasjon i fjor på grunn av beitekrisen, forteller hun. 

 

TIFF blir digitalt
– Det er veldig bra at TIFF snur om og gjør festivalen digitalt, selv om jeg savner å være på kino. Jeg tenker selvfølgelig at å se en film digitalt ikke gir den samme opplevelsen som å se den på kino. Men jeg gleder meg likevel til filmpremiere og at jeg nå endelig får vist filmen min, avslutter Elle Márjá. 

Ealát har premiere førstkommende fredag, 22.1.21, klokken 16:00 på tiff.no. Du finner billetter ved å trykke her. 


Filmsnakk på TIFF
Elle Sofe Sara er filmskaper og koreograf, og har nå begynt arbeidet med hennes første spillefilm, “Árru”. Elle Sofe skal snakke om hennes nye film på TIFF sammen med blant annet tidligere festivalsjef, Martha Otte. 

– Jeg gleder meg å være på filmfestivalen i Tromsø. Det blir fint å treffe filmfolk igjen og dele prosessen vi er i nå med min første spillefilm, forteller Elle Sofe.


Samtalen blir livestreamet på lørdag, 23.1.21 kl. 12:00. Trykk her for å komme til sendingen.


Filmtalentene møtes igjen
– I fjor på denne tiden ble det offisielt at jeg er en av de utvalgte til MERFILMS og Talent Norges filmtalent program. Så nå skal noen av talentene møtes igjen og snakke om prosesser vi er i med filmene våre. Det blir utrolig artig og spennende å høre hva de andre gjør. Så er jo det hele ledet av tidligere festivalsjef Martha Otte, som er fantastisk, sier hun.

Samtalen blir også vist på Facebook. Trykk her for å komme til arrangementet.

 

Filmfotograf med to prosjekter på TIFF
Ken Are Bongo er kunstnerpartner på Dáiddadállu, filmprodusent- og fotograf, og jobber også i tillegg som festivalsjef for Samisk Påskefestival. Han har produsert mange filmer og tv-serier, deriblant “Ealát” sammen med Elle Márjá Eira.

 

En film på reinens premisser
– Vi visste aldri når og hvor lenge vi måtte være ute på opptak. En liten dagstur kunne bli flere dager lang fordi vi filmet på reingjeterens og reinens premisser. Man måtte være klar for både en opptaksdag og en uke med opptak. Elle Márjá og jeg har et veldig godt samarbeid. Jeg stoler mye på hennes valg, og hun på mine valg, forteller Ken Are.

 

“Postkapitalistisk arkitektur-TV vol4@TIFF”
Ken Are har i samarbeid med Joar Nango laget en TV-serie for TIFF. I serien undersøker de temaer som felleskap, tilhørighet og flyttbare hjem. Tre deler av serien blir publisert på tiff.no i løpet av uka. På fredag, 22.1, avsluttes prosjektet med et forrykende liveshow på Stortorget i Tromsø.

– Vi vet ikke helt hvordan sendinga vår skal bli. Vi skal hvert fall vise TV-serien og snakke om arbeidet med serien, og så blir det blant annet musikk og dans, så det blir artig, sier han.

Les mer om prosjektet ved å trykke her.

 

Del dette

Ođđa dáiddár Dáiddadálus // Ny kunstnerpartner i Dáiddadállu

13-01-2021

(Bla ned for norsk) 

Dáiddadállu stuorru dađistaga, ja midjiide lea hui somá go mis lea dál ođđa dáiddár viesus, Ingá Elin Marakatt! Inga Elin lea Áđevuomis eret ja lea girječálli ja journalista. Ovdditjagi almmuhii son nuoraidromána Sáve Sápmi ja mánáidgirjji “Lilli, áddja ja guovssahas” 12 gillii. 

 

Illuda oahpasmuvvat Dáiddadáluin
– Mun illudan oahpastuvvat Dáiddadálu dáiddáriidda ja sin doaimmaide. Illudan leat oassin sámi dáiddalaš kollektiivas ovdanahttindihte mu boahttevaš dáiddalaš bargguid. Sávan oahppat eará dáiddárin sin čehppodaga ja ovttasbargat singuin, muitala Marakatt. 

 

Ingá Elin lea servodatberošteaddji ja bargá boazodoalus. Lea studeren servodat- ja kulturoahpu barchelor Cultural analysis Ruotas, Upmi universitehtas. Girjalašvuođa, Stádaoahpahusa ja maid sámegiela Upmeje Universitehtas. Son lea čađahan Sámi Girječálliid Searvvi ja Sámedikki girječálliidoahpu Čális fal! 2017-2019. 2019 oaččui «Tage ja Lilly Frids stipeandda nuorra čálliide» su debuhta romána Sáve Sápmi ovddas.

 

Čuovo Dáiddadálu sosiale medijaid bokte
Dáiddadálus lea huššás ja somás 2021 vuordimis, ja danne leatge nu ilus go Inga Elin boahtá min searvái. Čuovo mielde min sosiálá mediaid oaidnit Inga Elina bargguid ja muđui buot eará mii dáhpahuvva Dáiddadálus ja min dáiddáriiguin.  

 

Eambbo Inga Elina birra gávnnat čuvvovaš siidduiguin:

Instagram: @ingaelin
Neahttasiidu: https://elin-marakatt.webnode.se

//

(NO)

NY KUNSTNERPARTNER I DÁIDDADÁLLU

Dáiddadállu vokser stadig. Vi synes det er veldig stas å få inn en ny kunstnerpartner hos oss, nemlig Inga Elin Marakatt! Marakatt er journalist og forfatter. I 2019 gav hun ut ungdomsromanen “Sáve Sápmi” og barneboka “Lilli, áddjá ja guovssahas” på hele 12 ulike språk. 

Gleder seg til å bli kjent med Dáiddadállu 

– Jeg gleder meg til å bli kjent med Dáiddadállu´s kunstnere og deres arbeid. Jeg ser frem til å være en del av et samisk, kunstnerisk kollektiv og for å utvikle mine fremtidige, kunstneriske prosjekter. Jeg håper å få lære av de andre kunstnerne og jobbe sammen med de, sier Marakatt. 

 

Ingá Elin har tatt bachelor i kulturanalysprogrammet på Umeå universitetet. Hun har også gått film, litteraturvitenskap og statsvitenskap. De siste årene har hun jobbet som journalist og manusforfatter på ulike film- og bokprosjekter. I 2019 fikk Marakatt “Tage ja Lill Frids” stipend for unge forfattere for debutboken hennes Sáve Sápmi. 

 

 

Følg Dáiddadállu på sosiale medier

Med en travel og spennende 2021 i møte er vi glad for å ha fått denne dyktige damen med på laget. Følg med på våre sosiale kanaler for å se både Inga Elins bidrag og alt annet som skjer i Dáiddadállu og blant våre kunstnere. 

 

Mer om Inga Elin finner du på følgende sider:

Instagram: @ingaelin
Nettside: https://elin-marakatt.webnode.se

Del dette

Dáiddadálus varás kurator oahpahalli/Kuratorspire fra Dáiddadállu

19-11-2020

– 40 jagi lea vássan dan rájes go Mazejoavkkus lei čájáhus gos olles joavku lea ovddastuvvon. Sotnábeaivve 22. beaivvi skábmamánus rahpasa fas Mázejoavkku dáiddačájáhus, muhto dán háve geahččit besset oaidnit dáidagiid mat eai leat goassege ovdal čájehuvvon. Dat šaddá máilmme earenoamaš vásáhus, dadjá Dáiddadálu Susanne Hætta, gii lea vuohččan kurateren čájáhusa: Iežamet – Det som er vårt.


Govven/Foto: Ingerid Jordal

Govvejeaddji, girječálli ja fargga kurátor
Kuratorat eai baljo gávdno sámi dáiddamáilmmis, muhto seammás lea olu digaštallajuvvon siskkaldasat justte dan birrá. Earret eará dáppe Dáiddadálus. Susanne Hætta lea okta dain golmmain geat gieskat válljejuvvui CIMAM’s StayHome Curatorial Online Residency nammasaš kuratorprográmmii maid Office For Contemporary Art lea álggahan ovttas International Committee for Museums and Collections of Modern Art:ain.

Mii leat humádan Susannain dan earenoamaš čájáhusa birra mii fargga ráhpasa gehččiide, ja vel kurator vuogádaga birrá Sámis. 

Lea go vuosttaš čájáhus maid kurateret?

-Lea. Čájáhusas leat čanastumit mu girjái, Mazejoavku. Indigenous Collectivity and Art, mii áitto almmuhuvvui EadnámetMaid deaivvadeamis. Leat dáidagat dán gávcci dáiddáriin. EadnámetMaid fáddá: luonddu illásteapmi, lei maid juoga main Mázejoavkku dáiddarat beroštedje, namalassii Álttá stuimmit. Nu leat čájáhusas čanastumit 40 jagi das ovdal gitta otnážii. 

 

Movt leat bargan čájáhusain?

– Álggos lean guorahallan dáidagiid vai sáhtán bidjat čájáhusa oktii. Muhtun kuratorat geavahit máŋggaid jagiid, mus ledje guokte mánu dán bargui. Mun doaladin oktavuođa dáiddáriiguin ja ledjen geahččame dáidagiid mat soitet heivet. Mun háliidin ahte dáidagat galget sistisdoallat fáttáid nu go sámi rievttit, sámi eallimat, oskku ja sámi luonddujurddašeapmi. Lean maid ohcan dáidagiid mat eai leat ovdal čájehuvvon álbmogii, vai bukta juoida ođđasa čájáhussii.

 

Movt doaivvut čájáhus lei šaddat jus livčče dáža/olggobealde kurator dan sadjái go sámi kurator? 

-Lea váttis gažaldat. Lea gal dainna lágiin ahte mus lea eará perspektiiva go dovddan Mázejoavkku historjja nu bures, ja go mus leat dieđut dáidagiid birra mat eai leat goasse čájehuvvon, nu ahte diekko lea mus sierralágan ovdamunni. Ja maid ahte mun oainnán ášši earaládje go dovddan fuolkevuođa dáidda dáiddáriidda danne go mii buohkat leat sámi dáiddarat. Lei hui buorre ja somá go Dáiddadállu jearai mu dán bargui. 

 

Válljejuvvon “StayHome Online Curatorial Residency” prográmmii
CIMAM, International Committee for Museums and Collections of Modern Art, ja OCA – Office for Contemporary Art Norway, álggaheigga “StayHome Online Curatorial Residency” prošeavtta. Áigumuš lea doarjut fágaolbmuid Norggas geat ovddidit kurator- ja dutkanovdanahttima. Sii vuoruhit fágačehpiid geain lea sámi dahje diaspora duogáš. 

Sii guhte besse prográmmii, ožžo 900 €  stipeandda ja lassin vel mátkestipeandda boahtte jagaš CIMAM jahkasaš konferansii Polenii. Susanne leage okta dain golmmain gii lea válljejuvvon prográmmii.

– Lea hui gelddolaš oažžut máilmmeviidosaš mentora vai beasan ovdanahttit iežan gelbbolašvuođa dien guvlui. Sámis gal leat kuratorat, muhto mii dárbbašit eambbo kuratoriid ja suorgi dárbbaša ovdanahttima. Danne leat prográmmat nu movt CIMAM dehálaččat, vai beassat ovdánit. Livčče diehttelasat galgat gávdnot kurator oahppu dahje kurša mas lea álgoálbmot kurateren guovddažis. Sámi Allaskuvla lea okta ásáhus mii sáhtášii diekkar oahpu fállat, dadjá Susanne. 

Muital čájáhusa dáidagiid birra. Mii lea earenoamaš?

-Josef Halse ja Synnøve Persen goappešagat njuohtaba dávjá abstrakta, muhto goappešagain lea luondu vuođđun. Dan háliidan áinnas čájehit. Synnøve Persen sárggui figuratiiva gováid dalle árrat iežas dáiddaoahpus, muhto heittii dainna maŋŋel 1978. Son lea dušše golbma dakkar dáidagiid sárgon, ja lea hui earenoamaš ahte mii beassat čájehit ovtta dain.  

Rannveig Persena dáidagiid ii leat gal álki gávdnat, muhto mun ožžon luoikkas ovtta tevdnega maid son ráhkadii dalle go orui Máze dáiddaviesus. Das lea njuolga čanastupmi Mázii dainna lágiin ahte son lea sárgon dan máid oinnii iežas láseráigge doppe gos orui. Lea hui fiinna oktavuohta lundui ja dien áigodahkii. 

Hans Ragnar Mathisen lea dovddus iežas kárttaid dihte main leat dušše sámi báikenamat. Dan áigge son dainna álggii, ii galgan heađisge sámi báikenamaid atnit, muhto son dagai dan dáidágis bokte. Mii beassat čájehit ovtta su vuosttaš kárttain maid son lea gieđain sárgon. 

Ja de lea “Sarahkka” maid Berit Marit Hætta lea ráhkadan. Ii leat goasse čájehuvvon ovdal. Dáidda čájeha earenoamaš bures giehtabarggu ja su duogáža duojáriin. Maiddái čantástagáid Sámi vuoiŋŋalaš máilbmái. Lean hui movttet go dan maid beasan čájehit. 

Don leat bargan ovttas Ann-Sofie Kallokain, guhte maid lea Dáiddadálu dáiddár. Makkár barggu lea son bargan, ja maid mearkkaša ahte dus lea Dáiddadállu ja olles dáiddár čorá duogábealde dakkár bargguin? 

-Lea hui olu bargu čájáhusain, danne lea hui buorre go letne guovttis. Dáiddadállu ja moai, mii leat ovttasbargan Gilišillju Riddo Duottar Museain. Lea hui buorre ovttasbargu. Sii luiket visti ja buktet olu buori gelbbolašvuođa. Ann-Sofie lea duojár ja designer, mii lea leamašan stuorra ávkin go galga hábmet ja bidjat iešguđet dáidagiid vistái. Ja son orru Guovdageainnus, mii lea maid hui buorre go mun ieš in oro doppe. Lea maid hui buorre humadit earáiguin daid dáiddalaš mearradusaid birrá maid ferten váldit. Hui buorre! 

 

“Iežamet – Det som er vårt” čájáhusas čájehuvvojit Sámi dáiddárjoavku/Mázejoavku ovddeš dáidagat. Mázejoavku ásahuvvui 1978:is. Mázejoavkkus ledje Aage Gaup, Trygve Lund Guttormsen (j. 2012), Josef Halse, Berit Marit Hætta, Britta Marakatt-Labba, Hans Ragnar Mathisen, Rannveig Persen ja Synnøve Persen.

Čájáhusa ráhppán lea Guovdageainnu Gilišiljus skábmamánu 22. beaivvi dii. 13.00. Čájáhus bistá ođđajagimánu 29. beaivái 2021 rádjái. Čájáhus lea ovttasbargu gaskal sámi Dáiddadálu ja RiddoDuottarMuseat, ja lea oassin digitála dáiddadeaivvadeamis EadnámetMaid, mii čájehuvvui skábmamánu álggus. 

EadnámetMaid čalmmustahttá sisabahkkemiid ja luonddu illástemiid. Prošeakta buvttaduvvdo Dáiddadálu bokte ja lea ovttasbargu gaskal Sámedikkiin ja Office for Contemporary Art Norway (OCA). Eambbo dieđuid EadnámetMaid birra gávnnat dás: https://daiddadallu.com/blog

Njoammuneastadeami dihte eai leat nu máŋga saji rahpamis. Čájáhus bistá 29.01.21 rádjái, ja Gilišilju rahppa ain uvssaid dohko go riŋget sidjiide. Riŋges dán nummárii go háliidat fitnat doppe: (+47) 40611406.

//

– Det er første gang på 40 år at vi har en utstilling dedikert Mázejoavku der alle i gruppa er representert. Publikum vil se verk som aldri har vært vist før, så det vil være en spesiell opplevelse. Det sier DD´s Susanne Hætta som har kuratert sin første utstilling Iežamet – Det som er vårt som åpner på  Guovdageainnu Gilišilju søndag 22. november. 

Fotograf, forfatter og nå kurator
Det er ikke mange samiske kuratorer, samtidig som den er mye diskutert internt i miljøet, som f.eks. her på Dáiddadállu. Susanne Hætta er en av tre som nylig er tatt inn i kuratorprogrammet CIMAM’s StayHome Curatorial Online Residency som Office for contemporary art initierer i samarbeid med International Committee for Museums and Collections of Modern Art.

Vi har tatt en prat med Susanne om den spesielle utstillingen som straks åpner for publikum og om posisjonen (samisk) kurator. 

 

Er dette den første utstilling du kuraterer? 

-Ja. Den har også forbindelse til boka mi,  Mazejoavku. Indigenous Collectivity and Art, som nylig ble gitt ut under EadnámetMaid. Det er verk av de åtte kunstnerne. Temaet for EadnámetMaid, vold mot natur, var også noe som disse 8 kunstnere var opptatt av, nemlig  Alta-aksjonen. Utstillingen trekker dermed direkte linjer fra 40 år tilbake og til i dag.

 

Hvordan har du gått frem i arbeidet med utstillingen?

-Først har jeg orientert meg rundt verkene, til å sette sammen en utstilling. Noen bruker år på kuratere, jeg hadde 2 måneder på meg. Jeg forholdt meg til at det var verk av 8 kunstnere, og hadde dialog med de fleste kunstnere og var å titta på verk som kunne være aktuelle. Jeg hadde lyst at verkene skulle gå inn i tematikken med litt subtil fremheving av samiske rettigheter, samiske liv, mytologi og samisk natur tenking. Jeg har også jobbet med å finne verk som ikke har blitt vist, for å bringe noe nytt inn. 

Hva tror du forskjellen på utstillingen hadde vært om det hadde vært en utenfra kurator kontra samisk kurator? 

-Det er et vanskelig spørsmål. Jeg har et annet perspektiv fordi jeg kjenner historien til Mázejoavku så godt, og jeg har info om verk som aldri har vært vist, så der har jeg et unikt fortrinn. Også at jeg kan se på det på en annen måte fordi det her er kunstnere som jeg føler slektskap til fordi vi er samiske kunstnere. Det var veldig fint at Dáiddadállu spurte meg å om å gjøre det her.

Valg ut til CIMAM’s StayHome Curatorial Online Residency
CIMAM, International Committee for Museums and Collections of Modern Art, og OCA – Office for Contemporary Art Norway, lanserte samarbeidsprosjektet StayHome Online Curatorial Residency for å støtte kurator- og forskningsutvikling av profesjonelle samtidskunstpersoner bosatt i Norge, med prioritet til fagpersoner fra samisk eller diaspora bakgrunner.

Susanne er en av de tre som er valgt ut til programmet. 

-Det er spennende å få en internasjonal mentor for å kunne utvikle meg i den retningen. Det finnes samiske kuratorer, men vi trenger flere og feltet trenger å utvikles. Derfor er sånne type program som CIMAM veldig betydningsfulle. Men det er klart, å ha en samisk kuratorutdanning eller kurs innen samisk kurateringpraksis ville vært bra, f.eks i regi av Sámi Allaskuvla, sier Susanne.

Fortell om verkene i denne utstillinga. Hva er spesielt med de? 

-Josef Halse og Synnøve Persen maler ofte abstrahert, men begge to har forankring i natur og samisk landskap. Det vil jeg gjerne vise. Synnøve Persen malte figurativt tidlig under kunstutdanningen, men slutta med det etter 1978. Hun har malt kun 3 figurative verk til sammen og det er veldig unikt at vi har fått 1 av de med i utstillinga.

Rannveig Persen sine verk er det ikke lett å få tak i, men jeg fikk låne en tegning som er laga i Máze når hun bodde på kunstnersenteret. Det er direkte knytta til Máze med utsikt fra der ho bodde. Det  er en veldig fin tilknytning til landskapet og den tida. 

Hans Ragnar Mathisen er kjent for sine kart med kun samiske stedsnavn. Det var helt uhørt da i den tida. Vi skal stille ut et av de første kartene som er tegnet for hånd.

Så har vi “Sarahkka” av Berit Marit Hætta, som ikke er vist før. Det viser det utsøkte håndverket som ligger bak verket med hennes bakgrunn som duojár og tilknytning til den samiske mytologiske verdenen. Den er jeg veldig glad for å å få stille ut. 

Du har samarbeidet med DD-kunstner Ann-Sofie Kallok. Hvilken rolle har hun hatt og hva betyr det å ha DD (en flokk av kunstnere) og ty seg til i oppgaver som dette? 

-Det er mye arbeid, så det er bra å være to. Dáiddadállu og vi har også samarbeidet med Gilišilju Riddo Duottar museat. Det er veldig positivt. De stiller opp med lokale og kompetanse. Anso (Ann-Sofie) er duojar og designer noe som har vært til stor hjelp når det gjelder å plassere verk i lokalet, samtidig også praktisk ved at hun bor i Kautokeino. Det er godt å ha noen å konferere i de kunstneriske avgjørelser jeg tar. Veldig bra! 

“Iežamet – Det som er vårt”  viser verk av den samiske kunstnergruppen Mázejoavku, hovedsakelig tidlige verk. Mázejoavku ble etablert av åtte samiske kunstnere i 1978, ble også kalt Masigruppa eller Samisk Kunstnergruppe. Den besto av Aage Gaup, Trygve Lund Guttormsen (d. 2012), Josef Halse, Berit Marit Hætta, Britta Marakatt-Labba, Hans Ragnar Mathisen, Rannveig Persen og Synnøve Persen.

Del av EadnámetMaid
Utstillingen åpnes på Gilišilju/bygdetunet i Guovdageaidnu/Kautokeino søndag 22. november kl. 13.00. Utstillingen gjøres i samarbeid mellom Dáiddadállu og RiddoDuottar Museat, som en del av det digitale kunstarrangementet EadnámetMaid tidligere i november. 

EadnámetMaid setter søkelys på vold og overgrep mot naturen. Prosjektet produseres av Dáiddadállu og er et samarbeid med Sametinget i Norge og Office for Contemporary Art Norway (OCA). Mer info om EadnámetMaid finner du her: https://www.daiddadallu.com/blog

På grunn av smitteverntiltak er det kun tillatt med et begrenset antall besøkende på selve åpningen. Utstillingen står til 29. januar 2021, men bygdetunet vil kun åpne på forespørsel på grunn av smittevern. Henvend deg på tlf.: (+47) 40611406.

Del dette

Dáiddadálu vuođđudeaddji ráhkada guhkesfilmma / Ny, samisk spillefilm fra Dáiddadállu kunstner

18-11-2020

Dáiddádálu vuođđudeaddji ja dáiddárguoibmi, Elle Sofe Sara, oažžu filbmadoarjaga Norsk Filminstitutt:as. Filmma namma lea Árru, ja otne almmuhuvvuige ahte filbma oažžu 6 miljuvnna ruvnna NFI Nye veier prográmma bokte. 


Govven: Per Heimly

Filbmataleanta
Mannan dálvvi Tromssa Internašunála Filbmafestivalas válljejuvvui Elle Sofe Talent Norge ja MERFILM taleantaprográmmii. Dál, 10 mánu maŋŋel, oažžu son ja buvttadanfitnodat MERFILM doarjaga buvttadit guhkes filmma. 

 

– Dát lei áibbas vuordetmeahttun, in oro ovdal dál ipmirdeame ahte lea duohta. Lean guhká bargan oanehis filmmaiguin, inge leat duostan ge niegadit guhkkes filmma birra, go filbmamáilmmis lea nu garra gilvu. Nu issorasat illudan dán bargui go filmmas lea dehálaš muitalus, ja lea maid dehálaš ahte ráhkaduvvojit eanet sámi ja sámegielat filmmat, muitala Elle Sofe. 

 

MERFILM lea buvttadanfitnodat Tromssas, Bergenis ja Oslos. Elle Sofe filmma buvttadeaddji lea Elisa Pirir. 

Vuosttaš sámi filbmamusikála
Elle Sofe orru Guovdageainnus, ja lea koreográfa ja filbmarešisevrra. Videodáidda, filmmat, teater ja dánsun leat oasit su barggus. Iežas dáidaga bokte čalmmustáhtta son dávjá politihkalaš hástalusaid ja kultuvrralaš iešvuođaid sámi servodagas. Elle Sofe lea jo rešiseren vihtta oanehisfilmma, gos buot filmmain lea dánsun, musihkka ja koreografiija guovddážis. Dál galgá ovdanahttit iežas stiilla, ja nu šaddá ge su vuosttaš guhkes filbma musikálan. 

 

-Filmmás mii čuovvut ovtta sámi nissona, Kari, gii vuostalda ruvkkedoaimmaid mat galget boahtit sin orohahkii. Filbma idea lea ain hui álgodásis, nu ahte in sáhte nu olu eanet muitalit juste dál, mojohallá Elle Sofe. 

 

Don galggát dál ráhkadit vuosttaš sámi filbmamusikála. Maid jurddašat dan birra? 

– Lea hui somá musikála ráhkadit. Mun liikon muitalit muitalusaid sihke dánsuma, musihka ja neaktima bokte. Mus lea dánsun ja koreográfija duogáš ja oahppu nu ahte musikála lea hui lunddolaš geaidnu munnje. 

 

 

“Nye veier” ortnet
Filbmamáilmmis rehkenasto 6 miljovnna kruvdnosaš supmi leat vuollegisbušeahta spillenfilbmabuvttadeapmi. NFI ruhtadoarjja addojuvvo Nye veier-ortnega bokte ja ulbmil lea ávžžuhit rešisevrraid ja buvttadeddjiid ođđahutkamiidda ja dáiddalaš duostilvuhtii, ja addit vejolašvuođa dutkat ja geahččaladdat iešguđet lágan filbmaformáhtaid. 

 

– Dál barggan giehtačállosa ovdánáhttemin ja galggan gávdnat dáiddalaš ovttasbargoguimmiid. Leat olu ja somás barggut ovddasguvlui, go lean maid ráhkadeame dánsunjuoigan čájálmasa Davvi-Norgga riemuide geassemánus. In dieđe sullii ge goas filbma ilbmá kinoide, moattii jagi geahččen kánske, dadja  Elle Sofe.  

 

Eará filmmat maid MERFILM lea buvttadan Nye veier-ortnega olis lea earret eará DISCO, Jorunn Myklebust Syversen bokte, mii lea listejuvvon Norgga Oscar evttohussan.

//

Dáiddadállus grunder og kunstnerpartner, Elle Sofe Sara, får finansiering fra Norsk Filminstitutt til hennes debut spillefilm. Filmen heter ”Árru” og i dag ble det offisielt at den har fått tildelt fått 6 millioner kroner gjennom NFI´s Nye veier ordning.

 

Filmskaper talent
Tidligere i år under Tromsø Internasjonale Filmfestival ble Elle Sofe tatt ut som en av fem filmskaper-talenter på Talent Norges og MERFILMs talentprogram. Nå, 10 måneder senere, får hun og produksjonsselskapet MERFILM spillefilm-støtte fra Norsk Filminstitutt.

 

– Dette var helt uforventet, det er nesten så jeg ikke forstår at det er sant. Jeg har lenge jobbet med kortfilmer, og har aldri turt å drømme om å lage en spillefilm fordi konkurransen er så stor i filmverdenen. Jeg gleder meg utrolig mye til denne jobben fordi filmen har en viktig historie, og det er viktig at det produseres flere samiske og samiskspråklige filmer, forteller en rørt Elle Sofe. 

 

MERFILM er et produksjonsselskap med base i Tromsø, Bergen og Oslo. Produsent for filmen er Elisa Pirir.

Blir den første samiske filmmusikalen
Elle Sofe bor i Kautokeino, og er koreograf og filmregissør. Videokunst, film, teater og dans er en del av jobben hennes. Gjennom kunsten hennes synliggjør hun ofte politiske utfordringer og kulturelle særegenheter i det samiske samfunnet. I kjent Elle Sofe-stil skal spillefilmen være en musikal. Hun har tidligere regissert fem kortfilmer hvor dans, musikk og koreografi har vært sentrale elementer. I denne spillefilmen utvikler hun denne stilen ytterligere og satser på musikal. 

– I filmen følger vi en samisk kvinne, Kari, som protesterer mot gruvedrift som er planlagt i hennes reinbeitedistrikt. Filmideen er ennå i startfasen, så jeg kan ikke fortelle så mye mer akkurat nå, smiler Elle Sofe. 

Du skal nå lage den første, samiske filmmusikalen. Hva tenker du om det?
– Det er veldig morsomt å lage musikal. Jeg liker å fortelle historier gjennom dans, musikk og skuespill. Jeg har dans- og koreografi bakgrunn og utdanning, så musikal er en veldig naturlig vei å gå for meg.

Nye veier-ordning
Summen på 6 millioner kroner regnes i filmverden som et lavbudsjetts spillefilmproduksjon. Tilskuddet fra NFI kommer gjennom Nye veier-ordningen som skal oppfordre regissører og produsenter til nyskaping og kunstnerisk vågemot, og gi en mulighet til å forske og eksperimentere innen de forskjellige filmformatene.

– Nå jobber jeg med manusutvikling og med å finne kunstneriske samarbeidspartnere. Det er mye jobb fremover, da jeg også skal lage en dansejoike forestilling til Festspillene i Nord- Norge, som har premiere i juni 2021. Jeg vet ikke når filmen er klar til å vises på kino, det blir vel om noen år, avslutter Elle Sofe. 

Andre filmer MERFILM har produsert gjennom Nye veier-ordningen er blant annet “Disco” av Jorunn Myklebust Syversen, som er kortlistet som Norges forslag til Oscar.

Del dette

Dieđut EadnámetMaid streama birra / Information about EadnámetMaid stream

04-11-2020

 

EadnámetMaid sáhtát čuovvut min neahttasiiddus dahje Facebookas. Streama almmuhuvvo duorastaga ovdalaš go prográmma álgá.

You will find the stream at the EadnámetMaid Facebook arrangement and at www.daiddadallu.com. It will be published on Thursday at 12:45 CET.

 

Dulkon

EadnámetMaid dulkojuvvo davvisámegillii ja eŋgelasgillii Interactio bokte:

Interactio mobiltelefuvnna bokte (sihke Android ja iPhone):

1. Viečča Interactio applikašuvnna App Store:as dahje Google Play Store:as

2. Geavat bealjebilttuid 

3. Raba Interactio applikašuvnna ja deavdde event code: EM2020

4. Vállje giela ja deaddil play

 

Interactio dihtora bokte:

1. Mana app.interactio.io

2. Geavat bealjebilttuid

3. Geavat event kode: EM2020

4. Vállje giela ja deaddil play

 

Interpretation

For interpretation to Northern Saami and English use Interactio: 

Interactio for smartphone (both Android and iPhone):

1. Please download the Interactio app from App Store or Google Play Store

2. Plug in/connect your headphones

3. Open the app and enter the event code: EM2020

4. Choose language and hit play

 

Interactio for laptop:

1. Go to app.interactio.io

2. Plug in/connect your headphones

3. Enter the eventcode: EM2020

4. Choose language and hit play

 

 

Oaidnalit ihttin / See you tomorrow!

Del dette

EadnámetMaid sirdojuvvo nehttii // EadnámetMaid goes digital 5.-6.11.2020

28-10-2020

Covid-19 vuohon goazaha dáidda ja kultuvra suorggi. Dáiddadálu “EadnámetMaid” nammasaš deaivvadeapmi galggai čohkket akadmia, dáidagiid, jurdagiid ja olbmuid Guovdageidnui ja Mázii 5.-8.11. Otná Covid-19 dili geažil leat mearridan unnidit ja digitaliseret osiid EadnámetMaid prográmmas. Eará osiid maŋidit nuppe jahkái. 

– Mii váldit ovddasvastadusamet servodaga ektui ja guldalit Guovdageainnu suohkana ávžžuhusaid. Danne leat mearridan ahte dál ii leat rievttes áigi čađahit ná stuora deaivvadeami. Lihkká eat hálit vuollanit ja bissehit buot man ovddas leat bargan dán dehálaš fáttá ektui. Mii čuovvut buot njoammuneastadan njuolggadusaid ja gávdnat baicca eará čovdosiid vai sáhttit fállat deŧalaš fágalaš sisdoalu gehččiide ja dáiddariidda, dadjá Dáiddadálu beaivválaš jođiheaddji, Dine Fenger Arnannguaq Lynge.

Streamejuvvo, dulkojuvvo ja nuvttá buohkaide
Gáržžiduvvon prográmma streamejuvvo neahta bokte skábmamánu 5.-6.b. Prográmma dulkojuvvo davvisámegillii ja eŋgelasgillii “Interactio” nammasaš dulkanprográmma bokte, ja dan sáhttá vurket telefuvdnii. Neahttaliŋka almmuhuvvo Dáiddadálu Facebook siidui ja neahttasiidui. Streama lea nuvttá gehččiide. 

Luonddu illásteapmi ja psyhkalaš dearvvašvuohta
EadnámetMaid lea deaivvadeapmi gos dáidda ja ságastallan lea guovddážis. 2019:s, SápmiToo deaivvadeamis, humaimet sohkabealrollaid, veahkaválddálašvuođa ja seksuála illasteami birra. Dán jagi oaidnit dárbbu hupmat veahkaválddálašvuođa ja illasteami birra luonddu vuostá. Dáidagiid ja ságastallamiid bokte háliidit čalmmustahttit movt luondduillásteapmi Sámis ja eará álgoálbmotguovlluin váikkuha olbmuid, eallima ja dearvvašvuođa. 

Prográmmas leat sáhkavuorut, ságastallamat, ja maiddái dáiddalaš ovdanbuktimat, filmmat, ja girjealmmuheapmi.

Viiddis ja bistevaš ovttasbargu

Sámediggi atná árvvus buriid čovdosiid go galgá lágidit doaluid otná covid-19 dilis, ja rámida Dáiddadálu go guldalit báikkálaš politihkalaš ávžžuhusaid seammás go doalahit dáiddasuorggi ealasin, dadjá Sámedikki presideantta Aili Keskitalo. 

EadnámetMaid lágiduvvo Dáiddadálu bokte, ovttas Sámedikkiin ja Office for Contemporary Art Norway (OCA)ja lea joatka OCA guhkitáiggi áŋgiruššamis Mázes, ikonalaš gilli sámepolitihka oktavuođas, ja OCA barggu ásahit internationála dáiddárresideansa álgoálbmotdáiddáriidda.

– OCA atná árvvus ovttasbarggu Dáiddadáluin ja Sámedikkiin, ja rámida Dáiddadálu go gávdnet čovdosiid movt lágidit deaivvademiid dáiddáriidda hásttuheaddji áiggis. OCA váldobargu lea čatnat Norgga ja Sámi máilbmái, ja nuppe guvlui. Min bargu lea maid oažžut máilmmi geahčestit dehálaš, muhto unnán fuomašuvvon osiide Norgga ja Sámi dáiddáhistorjjas, vai dat oaččoše saji riikavidosaš dáiddaárenai. “EadnámetMaid” prošeavttas bargat erenoamažit dan ala ahte ásahit internašunála álgoálbmot dáiddárresideanssa Mázii. Dán barggus leat máŋga oasi, okta dain lea divuhit Sámi Dáiddajoavku/Mázejoavku ateliera, dáiddajoavku geat serve vuosttaš luonddugáhtten- ja álgoálbmot lihkkadussii, nammalassii Álttá ákšuvdnii, ja geat maŋŋel begge go golbma dáiddára sin gaskkas čajehedje dáidágiidis beakkán Documenta 14 2017s.

Mii sávvat addit sin bargui stuorát fuomášumi álgoálbmot-, davviriikalaš ja internátionala dáiddahistorjjas, Máze historjjas ja dáiddalaš bargguide Mázes, ja addit ođđa dáiddár buolvvaide vejolašvuođa čatnasit dán historjii boahtteáigásaš dáiddárresideanssa bokte. OCA almmuhii gieskat ahte sámi dáiddárat Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara ja Anders Sunna, leat válljejuvvon davviriikalaš paviljongai mii dál šadda sámi paviljongan go Veneziabiennalen lágiduvvo 59. háve 2022:as. Danne lea deŧálaš árvvus atnit daid bálgáid maid Mázejoavku leat vázzán boahttevaš dáiddáriidda, maiddái dán golbmasii, dadjá Office for Contemporary Art Norway direktevra, Katya García-Antón.

EadnámetMaid lea ožžon doarjagiid Sámedikkis, OCA (Office for Contemporary Art Norway), Norsk Kulturråd, Nordisk Kulturfond, Fritt Ord, KORO (Kunst i offentlig rom), Nordnorsk Kunstnersenter ja Troms og Finnmark Fylkeskommune.

 EadnámetMaid: Teknihkalaš koordinator Ánne Kátjá Gaup, Prošeakta jođiheaddji Dine Fenger Arnannguaq Lynge ja buvttadeaddji Maren Benedicte Nystad Storslett

 

//

EadnámetMaid goes digital
Dáiddadállus’ extensive event “EadnámetMaid”, that will bring together academia, art, thoughts and people for Kautokeino and Máze 5.-8.11, is now moving online and on livestream. Based on the current covid-19 situation in Troms and Finnmark, it has been decided to scale down the program and digitize parts of “EadnámetMaid”. The rest of the program will be postponed to a later date.

– We take our social responsibility seriously and listen to the signals given by Kautokeino municipality. Therefore we have decided that this is not the right time to conduct such a large physical gathering. Nevertheless, we will not give up on the finish line and cancel everything we have worked for in this important event. We follow all guidelines for infection control and adapt to alternative solutions so that we can offer this important content for both the audience and artists, says General Manager at Dáiddadállu, Dine Arnannguaq Fenger Lynge.

Streamed, translated and free
A scaled-down program will be made available to a wide audience when “EadnámetMaid” is streamed 5.-6.11.2020. The program will be translated to Northern Sámi and English. The software we use is called Interactio, and it is transmitted via Wi-Fi and your own smartphone or laptop. The stream is also available on our website. We will publish information about the stream on Dáiddadállus Facebook page and website. Both options are free for audience. 

Violence against nature
EadnámetMaid” is a program where art and conversations on the topic of violence against nature and it’s effects on human lives, are in focus. Our previous event “SápmiToo” in 2019, sought to empower women, artists and Sámi curatorial methodologies by placing gender roles, violence, and sexual abuse at the centre of discussions. This year we see an urgent need to discuss violence and abuse against nature. Ecocide in Sápmi and other Indigenous areas, cannot be discussed without looking into how it affects the life and health of our people. 

The program will consist of panel discussions, artistic events, film screenings and book launch.

A wide and long term cooperation

– The Sami Parliament appreciates good solutions for the implementation of art events in the current covid-19 situation, and praises Dáiddadállu for meeting local political signals while taking care of the art field and their needs, says Aili Keskitalo, president of the Sámi Parliament. 

‘EadnámetMaid’ is conceived and organised by Dáiddadállu, with the support and collaboration of the Office for Contemporary Art Norway (OCA) and the Sámi Parliament in Norway, and is a continuation OCA’s and the Sámi Parliament’s long-term engagement with the town of Máze, iconic in recent Sámi political history, and its advocacy for the establishment of an international Indigenous artist residency there.

– OCA greatly appreciates the collaboration with Dáiddadállu and the Sámi Parliament, and praises Dáiddadállu for finding good solutions for creating artistic meeting places in a challenging time for organizers. OCA’s key role is to connect Norway and Sápmi to the world and the world to Norway and Sápmi. Vital to this is to bring to the world’s attention significant, yet little known, chapters of their creative history, to secure a central role in global artistic activity and debate. In this case it relates specifically to the advocacy for the establishment of an international Indigenous artist residency in Máze (which forms part of its extended commitment to Sápmi/Northern Norway initiated by OCA in 2015). 

This advocacy plays various roles. It calls for restoration of the atelier (as heritage site) of the legendary Sámi Artist Group/Mázejoavku, a group that was instrumental in the first European eco-Indigenous uprising, the Áltá Action (c. 1978–82), whose work was recognized internationally in the prestigious art event Documenta 14, 2017. In so doing it calls for the acknowledgement of their key contributions to Indigenous, Nordic and international art history, as well as the histories and artistic practices of Máze, and of future generations connected to them or visiting the future residency. 

With OCA’s recent announcement of Sámi artists Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara and Anders Sunna chosen for the Nordic Pavilion 2022, which will be transformed into the Sámi Pavilion for the 59th edition of the Venice Biennale in 2022, it is important to recognize the foundational paths forged by Mázejoavku for future generations of Sámi artists, these ones included, says Katya García-Antón, director of Office for Contemporary Art Norway.

 

EadnámetMaid is funded by Sametinget, Office for Contemporary Art Norway, Norsk Kulturråd, Nordisk Kulturfond, Fritt Ord, KORO (Kunst i offentlig rom), Nordnorsk Kunstnersenter and Troms og Finnmark Fylkeskommune.

Del dette

Katya García-Antón, Co-curator of the Sámi pavilion at Venice Biennale 2022

16-10-2020


Katya García-Antón, photo by Eirin Torgersen

Three Sámi artists have been invited to transform the Nordic pavilion into a Sámi Pavillion at the Venice Biennale in 2022. Amongst the artists is Dáiddadállus initiator, Máret Ánne Sara. On this occasion, Dáiddadállus communicator, Ánne Kátjá Gaup, had a talk with kurator for the Nordic Pavilion (now Sámi pavilion), Katya García-Antón, member of the curatorial group, about the Venice Biennale and Indigenous art in this defined western art scene. 

 

What does the Venice Biennale mean to art, and what do you think it will have to say for Sámi art?
-La Biennale di Venezia is the grand lady of biennials in the world. It´s first edition was dedicated to the arts in 1895, since then it has also created separate biannual editions for film, dance and architecture . The art biennial became increasingly international throughout the 20th century and increasingly influential in the art world; it created interest in the visual arts and positioned Venice as a mecca to experience the most innovative arts of the world. It´s influence led to the creation of other biennials across the world, in particular I would mention the Sao Paolo Biennial created in 1951, the India Triennial launched in 1968 and the Havanna Biennial in 1984). Particularly since the 1980s there has been a biennial boom world-wide, specially in the global south, so that today there are about 300 across the globe.

Of those 300 art biennials in the world I mentioned earlier, only a handful are Indigenous art biennials. Notable amongst these is the Abadakone quinquennial run by National Gallery of Art Canada (its third edition was in 2019). In addition Sydney Biennial in 2020 was an Indigenous centred Biennial with the title NIRIN, curated by WIradjuri artist and curator Brook Andrews (but its not an Indigenous Biennial per se)

Despite this biennial fever, La Biennale de Venezia remains the most influential, a place to see art from all over the world, to be updated on the latest artistic concerns, and a place of debating and networking, amongst art world professionals and global influencers. 

Each Biennial consists of a main exhibition – curated by a prestigious international curator. In 2022 it will be curated by the influential NY based, Italian curator Cecilia Alemani. In addition the Bienniale also consists of national pavilions. Originally they were all housed in the Giardini, the gardens of the Biennial.  The Nordic Pavilion was built in the early 60s, its one of the most beautiful pavilions, it is situated centrally, on the main avenue, in the Giardini, it is a prime location, flanked on the left by the Danish Pavilion, in front by the Russian Pavilion and behind by the USA Pavilion, a few steps up the main avenue are the German, French, British and Japanese Pavilions.

Initially national representations were only presented in national pavilions in the Giardini, but today around 100 countries have national representations in total, between Giardini pavilions, and dedicated areas within the general exhibition, and also outside as satellite pavilions held in palazzos in the city of Venice.

Prestigious awards are a given for each edition, a Golden Lion Award to the best pavilion and a Silver Lion award to best upcoming artist in the general exhibition. No award has as yet been given to an Indigenous artist or pavilion.

There is not to date a permanent Indigenous Pavilion in the Giardini or outside. However there has been Indigenous representation in the recent history of the Biennial, the most notable of which were Lisa Reihana in the Aotearoa/New Zealand Pavilion in 2017 in the central exhibition, Nicolas Galanin in the Native American Pavilion 2017 as a satellite project in the city of Venice; in the Giardini itself,  Tracy Moffat in the Australian Pavilion 2017, Isuma in the Canada Pavilion 2019, and an installation by Outi Pieski presented as a part of a project by the Miracle Workers Collective presented in the Finnish Pavilion in 2019. In this way the Biennale is beginning to contribute to bringing Indigenous art practice and Indigenous concerns, knowledge and awareness, to a broad audience.

However 2022 will be the first time a national pavilion is exclusively dedicated to present Sámi artists, and the first time the Sámi people are recognised as a nation in a national pavilion internationally.

Overall I hope you can see that La Biennale di Venezia is the most prestigious, well known and influential art biennale in the world, producing and spreading awareness about art, engaging new audiences around the world, and showcasing artists to a network of visiting art professionals the biennials. Millions of art world audiences follow the biennial digitally, and the 2019 Biennale received physical audiences of 500,000 visitors (including Italian and international visitors).

It is a tremendous privilege and honour to be selected for this Biennale, to be written into its history and so enter into the narrative of global art history. Each artist is well funded, have a dedicated team of professionals at their service to enable the production, installation, global communication and dissemination of their work. Their selection into the Biennale gives each artist a unique chance to make new work, to connect with new global audiences, and to use the biennale as a huge loud-speaker to the world regarding their art, their stories and concerns.

 

Why did you invite exactly these artists?
– Before answering this I want to say that a lot of consideration was given to this choice. We in OCA have been preparing for this specific project since 2016. The Sámi art field is tremendously strong and varied with different forms of art practices engaging with different concerns. This is extraordinary given the challenges Sápmi faces today. There are a number powerful artists who could have been chosen both of the older generation and the younger one. However, one thing which was important for us was to work with a younger generation, the generation who are responsible for defining the near future, a generation dedicated to addressing urgent issues of concern for Sápmi right now, that are relevant to the world right now. We also wanted artists who embodied through their art practice the expression of what Sámi sovereignty means today to them, and that in this way resonate and connect with the very same at a global Indigenous level. We thought this conviction and creative power would resonate within but also well beyond the global Indigenous art world.

By appointing Máret Ánne Sara with Anders Sunna and Pauliina Feodoroff to transform the Nordic pavilion into the Sámi pavilion, we in OCA Norway – the commissioner of the Nordic Pavilion for the Biennale Arte 2022 – aim to draw attention to the excellence of these Sámi artists, as well as the international relevance of their individual and collective histories. Their art emphasises the urgent situation experienced today by many Sámi – and other Indigenous people worldwide – concerning self-determination, deforestation, land and water governance. Specifically these Sámi artists engage with the struggle to maintain the reindeer herding and fishing that are central to their existence. The artists reflect upon these concerns by drawing from Sámi ways of being and knowing, producing work of great power. This makes them extraordinary within the art world of today.

Katya García-Antón, Director of Office of Contemporary Art Norway and member of the curatorial group in 2022 says:

‘The global pandemic, the impact of climate change and worldwide calls for decolonisation are leading us all to focus on alternative possibilities for our future and that of our planet. At this pivotal moment, it is vital to consider Indigenous ways of relating to the environment and to each other. The artworks of Feodoroff, Sara and Sunna in the Sámi Pavilion present compelling visions of how these relationships operate, from a Sámi perspective. As leading voices of their generation, these artists’ works counter the impact of colonialism upon their lives and, in so doing, connect with the experiences shared by so many people, Indigenous and non-Indigenous, in our world today.’

 

What do you think of Máret Ánne´s work?
-Máret Á Sara is a brilliant story-teller, and all her works are great communicators of the stories she wants to tell. She brings conviction, personal testimony, factual data and resistance as well as aesthetic and poetic qualities into her works. Her artistic practice is highly committed to resisting and transforming situations she experiences as being unjust. Her experiences are personal, as we have seen from works such as Pile o´Sapmi, and carry the strength of that personal commitment. In Pile o´Sápmi her form of expression was also collective, where she summons the solidarity of others in her community in order to challenge an unjust situation. 

In addition the works find common ground with the experience of other Indigenous people experiencing similar situations of injustice globally. Her art work is both specific and locally situated as well as global and internationally relevant. It resonates powerfully today with the calls for decolonisation in the Nordic region and globally.

She brings an experimental approach to materials, a deep interest in Sámi knowledges (whether they be material, of the natural environment, in livelihood practices and spiritual, all of which are encompassed in duodji) with an existential consideration of where we stand today as individuals and as a community in the world. 

Death is often at the background of her work, but I believe she is not a fatalist or a pessimist, quite the contrary I believe she is a fighter, an innovator and a visionary for offering alternative perspectives to build a more just future, a social justice that must be forged not just for Sámi people but for the world at large. 

All these qualities make her extraordinary, and a leading voice amongst her Sámi peers as well as a voice to be heard in the global art world today.

 

What is the idea behind a Sami pavilion?
– The transformation of the Nordic Pavilion into the Sámi Pavilion is an act of Indigenous sovereignty that highlights the relationship of the artists to their homeland Sápmi, an area that pre-dates the concept of the Nordic region, and presents a pavilion that encompasses all of the lands and people of what was originally a borderless region. 

It is a symbolic reversal of colonial claims that have sought to erase Sámi land and culture. It is a historic first in Biennial history in Venice or elsewhere. It is the first time a pavilion exclusively presents Sámi artists, and the first time that a pavilion recognises the Sámi as a nation in an international pavilion.

The calls for climate urgency and decolonisation in the art world have grown in strength over the last years globally. We are now at a moment in time where it is unacceptable to ignore these calls. The call is to decolonise and transform and Indigenise the art world are interlinked with climate urgency. This means biennials but it also means art institutions, art markets, art critique, art professionals need to engage with them and transform. The proposal of the Sámi Pavilion is a response to this call from an Indigenous perspective. 

Three Sámi artists have been selected to take a lead in the pavilion to transform it. In addition a curatorial group is put together including to leading Sámi voices in Sámi academia Liisa-Ravna Finbog (who is preparing a PhD in museology from an Indigenous perspective) and Sámi traditional knowledge bearer Beaska Niillas, working with myself. We will be assisted by Sámi artist and OCA Project Officer Raisa Porsanger, and Norwegian art historian and OCA Project Officer Liv Brissach. Together this group endeavour to centre Sámi and Indigenous perspectives in our thinking, method and practice.

Each artist was asked to choose a person from the Sámi community to be a discussion partner, providing them on a 1:1 basis with council where needed. They have all chosen elders in their communities, Pauliina  Feodoroff, will be guided by Sámi educator and professor emerita Asta M. Balto, Máret Ánne by reindeer herder and Sámi knowledge bearer Káren E. M. Utsi and  Anders Sunna by Sámi professor of law and juoigi (practitioner of joik, the Sámi musical practice) Ánde Somby. And this seems specially important as it emphasizes the relevance of elders as knowledge bearers and transmitters of that knowledge to younger generations

The entire project benefits from the council of two Indigenous peers who have tremendous local and global experience of working in the art world centring Indigenous perspectives. Anishinaabe a curator Wanda Nanibush and Wiradjuri artist and curator Brook Andrews (see press kit). They have both visited Sápmi (in 2019) in one of OCA´s visitor programmes and in connection with Dáiddadállu´s SapmiToo, so they are well versed with Sámi practices and concerns.

There will be a few other ways we will endeavour to centre Sámi and Indigenous knowledge, thinking and methods in our project, from mediation to publication, but more information on this will be released at a later stage.

Del dette

Dáiddadállu, Forest People ja internášunála márkanfievrrideapmi // Dáiddadállu og Forest People bak internasjonal markedsføringskampanje

15-10-2020


Lisa Marie Kristensen ja Per-Josef Idivuoma. Govven: Ánne Kátjá Gaup

Dáiddadálu ovdanahttinprošeakta vánddarda Guovdageainnus máilmmi stuorámus dáiddalávdái Italiai. Lisa Marie Kristensen ja Per Josef Idivuoma leaba iežaska ođđa fitnodaga Forest People bokte buvttadan filbmaportreahtaid Veneziabiennale márkanfievrrideami váste.

Ovdanahttinbargu šattai internášunála márkanfievrrideapmin
Dáiddadállu álggahii ovdanahttinbargguin 2018:is, mas mihttu lei ráhkadit filmaportreahtaid mat čalmmustahttejit Dáiddadálu dáiddariid ja sámi dáidagiid, ja dieinna lágiin boahtit eambbo oidnosii. 

Prošeakta mas ledje earret eará bargobájit, gelbbolašvuođa huksemat ja filbmabuktagat, lea duođaid lokten Dáiddadállu ja sin dáiddáriid. Beroštupmi badjánii maid jođanit sin gaskkas geat leat oaidnán filbmaportreahtaid ja gullan prošeavtta sisdoalu birra. Earret eará háliidii Office for Contemporary Art Norway (OCA) geavahit Máret Ánne Sara filbmaportreahta márkánfievrridandihte Sámi Paviljonga Venezia Biennalenis. Sii diŋgoje vel guokte filmma Forest People fitnodagas mat galge leat Anders Sunna ja Pauliina Feodoroff birra geat maid leaba válljejuvvon ovddastit sámi Venezia biennalii. 

– Mii leat nu rámis daiguin filmmaiguin maid leat buvttadan ovttas Lisa Marie Kristensen ja Per Josef Idivuoma Forest People AS bokte. Ahte OCA ostte Máret Ánne filmma ja vel jerre geavahit min formata internášunála márkanfievrrideapmái, na dat gal čájeha min nanu ja deŧalaš barggu min ovdanahttinprošeavttain. Mii illudit čájehit buot min filmmaid, muitala Dáiddadálu beaivválaš jođiheaddji, Dine Arnannguaq Fenger Lynge. 

Dáiddadálu beaivválaš jođiheaddji, Dine Arnannguaq Fenger Lynge. Govven: Ánne-Kátjá Gaup

 

Hutkáivuohta ja ođđa fitnodat
Lisa Marie Kristensen ja Per Josef Idivuoma leaba hutkás bárra. Soai leaba buvttadan olu buriid prográmmaid, earret eará Sápmi Sessions, Smaker fra Sápmi ja Boazuvázzit ovttas SVT:ain ja NRK:ain. 2017:is fárriiga Stockholmas ruoktot Guovdageidnui. Soai leaba máŋga jagi bargan iešguđet bargosajin, muhto guhka leaba niegadan ásahit iežaska aksjefitnodaga. Soai fuobmaiga ahte Guovdageaidnu lei rievttes báiki ásahit fitnodaga, ja nie riegádii ge Forest People AS. Vuosttaš bargu ođđa fitnodagas lei buvttadit 19 filbmaportreahtaid Dáiddadálu ovddas, mii ges álggahii ovttasbarggu OCA:in.

 

Movt lei bargat dáinna bargguin?
– Lea miellegiddevaš oažžut ovdan daid olbmuid mat leat dáidagiid duogábealde, ja oaidnit ahte juohke mearrádusa maid váldet, vuolgá sin ruovttuin. Lei buorre muitalit dáid olbmuid birra nu ahte juohkehaš, vaikko gos leažžá, sáhttá ipmirdit sin. Leašgo Guovdageaidnulaš dahje New Yorkas, sáhttá goitge relateret go oaidná eahpevuoiggalašvuođa nuorra agis ja movt lea go juoga váldo eret olbmos mii ii goasse boađe šat. Dát golbma dáiddára leat buohkat lokten áššiid mat dáhpahuvvojit sámis, máilbmái iežaset dáidagiid bokte. Lea leamašan hui miellegiddevaš čuvvodit sin. Buot golmmas leat hui nanu olbmot, muitala Lisa Marie Kristensen. 

 

Maid mearkkaša dunnuide ráhkadit filmmaid mat galget čájehuvvot stuorra internášunala lávddiid alde? 
– Munnuide ii leat nu deŧalaš justte diet gosa dahje masa munno buktagat galget. Muhto dál go letne beassan filbmet golbma earenoamaš nanu olbmuid ja go besse čájehit sin muitalusaid munno iežame oainnu mielde, dat gal baicca mearkkaša hui ollu munnuide. Moai álo háliidetne ahte olbmot geaid dovde ja olbmot munno birrasis galget ipmirdit munno filmmaid ja juogaladje sáhttit dovdat iežaset dain filmmain. Ii dan baljo beasa dahkat nie stuora lávddiid alde, muhto dál beasaime dan dahkat ja munno mielas lei hui somá, loahpaha Kristensen. 

//

Et kunstfaglig prosjekt fra Dáiddadállu, i lille Kautokeino, fronter plutselig en internasjonal markedsføringskampanje til verdens største kunstscene. Vi snakker om Veneziabiennalen, forest People AS med Lisa Marie og Per Josef bak styret, og synliggjøringsprosjektet ved Dáiddadállu.  

Kunstfaglig utviklingsprosjekt ble til internasjonal kampanje 
Målet med prosjektet som Dáiddadállu satte i gang i 2018, var å synliggjøre hver enkelt kunstner og samisk kunst, og slik utvide nedslagsfeltet for synlighet, visninger og samarbeid. Prosjektet med kurs, kompetanseheving, og filmprodukter har gitt et enormt løft for både DD og våre individuelle kunstnere og prosjektet har vakt stor entusiasme blant de som har fått innblikk i filmene og prosjektets innhold. Blant annet ba Office for Contemporary Art Norway (OCA) om å få bruke kunstnerportrettet av Maret Anne Sara til den internasjonale markedsføringskampanjen rundt Venezia Biennalen i 2022, samt om å bruke formatet som DD og Forest People AS hadde utviklet, til å lage ytterligere to lignende kunstnerportretter av de to andre samiske kunstnere, Anders Sunna og Paulina Feodoroff. 

– Vi er kjempestolt over produktet som vi har produsert sammen med våre kunstner partnere Lisa Marie Kristensen og Per Josef Idivuoma ved Forest People AS. At OCA kjøpte opp filmen av Maret Anne og deretter spurte om å bruke formatet vårt til internasjonal lansering av noe så stort som dette, viser at vi har et solid og viktig faglig produkt på bakgrunn av prosjektet som vi har gjennomført. Vi er kjempe stolte og gleder oss til å vise fram flere av Dáiddadállu Stories filmene, sier daglig leder på Dáiddadállu, Dine Arnannguaq Fenger Lynge. 

Gründere og skapersjeler
Lisa Marie Kristensen og Per Josef Idivuoma er et kreativt par både profesjonelt og privat. de har mektige produksjoner bak seg i regi av SVT og NRK som for eksempel Sápmi Sessions, Smaker fra Sápmi og Boazuvázzit. I 2017 besluttet de derimot å flytte fra Stockholm og hjem til Kautokeino. Etter mange år i ulike kanaler og ulike plasser, hadde de lenge hatt en drøm å om starte eget produksjonsselskap helt på egne premisser. Da var Kautokeino det beste stedet å gjøre det på. Det første prosjektet på nyetablerte Forest People ble da 19 kunstnerportretter for Dáiddadállu, som igjen førte til dette prosjektet sammen med OCA. 

Hvordan har det vært å jobbe med dette prosjektet? 
– Det har vært interessant for meg å få frem menneskene bak kunsten, å se hvordan alt de gjør har en enorm drivkraft i noe hjemmefra. Noe som har skjedd eller skjer og noen urett de vil løfte fram i lyset. Samtidig var det fint å fortelle om disse personene slik at alle, uansett bakgrunn, kan forstå dem. Uansett om man er fra Kautokeino eller New York så kan man relatere til å se urettferdighet fra en ung alder og det å bli frarøvet noe som du aldri mer får tilbake. Disse tre personene har det til felles at når alt annet har mislykkes, rettens vei, medier, osv, så har de klart å formidle til en hel verden hva som skjer i Sápmi, gjennom sin kunst. Det har i det hele tatt vært spennende å følge disse tre kunstnerne. Alle tre står støtt som fjell, og de er aldri unnskyldende. Likevel er de ydmyke, sier Lisa Marie Kristensen etter lanseringen av kunstnerportrettene.  

Hva betyr det for dere som filmskapere – og for deres deres selskap – å levere filmer til en så stor og viktig plattform? 
– For oss spiller det ingen rolle om det er en stor eller liten plattform når vi lager ting. Det har ingenting med drivkraften vår å gjøre. Det som har vært betydningsfullt er å få ganske frie tøyler til å filme tre enormt sterke personer å fortelle deres historier fra vårt eget perspektiv. Det har betydd mye for oss som filmskapere. Vi har alltid en tanke om at folk vi kjenner og folk rundt oss skal forstå våre filmer og kjenne seg igjen i de, og det er så sjelden man får den muligheten til det på store plattformer, det var kult med dette prosjektet, avslutter Kristensen.

Del dette

Dáiddadálu Máret Ánne Sara válljejuvvon Venezia biennalii // Dáiddadállus Máret Ánne Sara utvalgt til Veneziabiennalen i 2022

14-10-2020


Govven: Marie Louise Somby/Árvu

 

Dáiddadálu vuođđudeaddjii, Máret Ánne Sara, lea fas dáidagiid sáddeme Dáiddadálus máilbmái. Dán have Italiai ja Venezia Biennalii. 

Golbma jagi áigi lei Documenta 14, dál ges La Biennale Di Venezia, máilmmi stuorámus dálaáiggi dáiddačájáhus. Jagi 1895 álggahuvvui Venezia biennalen, ja nu lea ge maid máilmmi boarraseamos dáiddačájáhus.

Covid-19 dihte lea Venezia biennale maŋiduvvon 2021:s 2022:ii, ja dál galgá vuohččan leat Sámi paviljonga, go Davviriikkalaš Paviljonga Giardinis rievdaduvvo Sámi Paviljongan. Kurator Katya Garcia Anton lea bovden golbma sámi dáiddáriid ovddastit Sámi; Paulina Feodoroff, Anders Sunna ja min iežamet Máret Ánne Sara. 

Máret Ánne, movt dovdo válljejuvvot máilmmi stuorámus dáiddačájáhussii?
– Wow, dat lea jáhketmeahttun. In máhte riekta ipmirdit movt mus lea nu lihkku ja man stuora dáhpáhus dát lea. 2017s ledjen Documentas iežan dáidagiin ja dalle lei jo áibbas jáhketmeahttun. Dál lea seamma dovdu. Lea sihke jáhketmeahttun, ilgat, somá ja miellegiddevaš. Mu dáidda lea dakkár go lea ja jurddašalán movt son olbmot dán vuoro dan vuostáiveldet ja movt sii dan lohket dahje ipmirdit. Máid dat dán háve buvttašii gehččiide, birrásii ja jurdagiidda? Dan lea álo miellagiddevaš oaidnit.   

 

Movt álggii? Gii válddii oktavuođa duinna?
– Kurator Katya Garcia Anton váldii muinna oktavuođa, čilgii iežas kuratoralaš jurdaga ja jearai searvvan go. Vastidin ahte dieđusge searvvan. Lea stuora gutni jerrojuvvot ja lean guhkka jo bargan dán čájáhusa váste. Iežan mielas lea hui erenoamáš dáidda máid dál ráhkadan, ja illudan dan juogadit earáiguin. 

 

Makkár dáidaga sáddet Veneziai?
– Dán háve lea earalágan dáidda go dat máid oinniimet Documentas 2017s. Mu dáidda lea álo čuvvon eallima maid vuoiŋŋan. Ollu lea dáhpáhuvvan, mii lea duvdán dáidaga eará hámiide. Jáhkán goitge ahte olbmot dovdet mu dáidaga sihke hámi, sisdoalu ja digáštallama dáfus. Buot manná giehtalagá. It sáhte ovtta čuoldit eret nuppis. 

 

Makkár vuordámušat leat Venezia biennalenii, ja maid mearkkaša dutnje ja Sápmái?
– Oj, in duođas oba dieđe maid galggašii vuordit. Sávan ahte dáiddamáilbmi váldá vuosttá min dáidaga rabás mielain ja veahánaš kontekstuella ipmárdusáin. Muđui lea báhá dubmet eamiálbmot dáidagiid primitiivan dahje stereotiipalažžan nu movt dávjá leat vásihan. Viidásit sávan ahte mii nagodit čalmmustahttit áššiideamet ja bohccidit ságastallamiid mat buvttásšedje buori min guovlluide ja servodahkii, muitala Máret Ánne. 

 

Historjjalaš dáhpáhus
Sámi dáiddarat Feodoroff, Sunna ja Sara ovddastit Suoma, Ruoŧa ja Norgga, riikkat mat gullet Davviriikalaš Paviljongai. Kurator Garcia Anton hástala geahččat Sámi paviljonga ja sámi nu movt lei álgoálggu rájes, namalassii álbmot guhte ásse davvin gos eai gávdnon riikarájit. 

– Rievdadus Davviriikkalaš paviljongas Sámi paviljongii lea álgoálbmogiid earenoamašvuođa váste, ja galgá čalmmustahttit dáiddáriid ja sin oktavuođa ruovttuideaset, mii lea Sápmi. Symbolalaččat váldit eret buot koloniala daguid mat vigge hávkadit sámi kultuvrra ja sámi guovlluid. Venezia Biennales ii leat agibeaivves leamašan paviljonga mas dušše sámi dáiddárat leat mielde, ja dál lea vuosttaš geardde go paviljonga dohkkeha sápmelaččaid nášuvdnan internášunala paviljongas, muitala kurator Katya Garcia Anton. 

//

Dáiddadállus initiativtaker, Máret Ánne Sara, sender igjen kunst rett fra Dáiddadállu til verdens største kunstutstilling. Denne gang til Italia og intet mindre enn Veneziabiennalen. 

For tre år siden var det Documenta 14, nå er det altså La Biennale Di Venezia, det som omtales som verdens største samtidskunstutstilling. Biennalen startet opp i 1895, og er dermed verdens eldste kunstbiennale. 

På Venezia biennalen som pga. covid-19 er utsatt fra 2021 til 2022, vil det for første gang finnes en samisk paviljong da den Nordiske Paviljongen på Giardini transformeres til Samisk paviljong. Kurator Katya Garcia Anton har invitert tre kunstnere til å representere Sápmi; Paulina Feodoroff, Anders Sunna og Dáiddadállus egen Máret Ánne Sara.

 

Máret Ánne, hvordan føles det å bli valgt ut til å stille ut kunsten din på verdens største kunstutstilling?
– Wow, det er nesten ikke til å tro. Klarer nesten ikke å forstå hvor heldig jeg er og hvor stort dette er. I 2017 var jeg på Documenta med kunsten min, og da hadde jeg samme følelse som jeg har nå. Det er helt utrolig, skummelt, morsomt og spennende. Kunsten min er som den er, og jeg tenker på hvordan folk vil ta imot kunsten og hvordan de tolker den denne gangen. Hva vil den gi til publikum, samfunnet og tankesett? Det er alltid givende å se. 

Hvordan startet dette?
-Kurator Katya Garcia Anton kontaktet meg, forklarte hennes kuratoriske tanke og spurte om jeg kunne tenke meg å være med. Jeg svarte selvfølgelig ja! Det er en stor ære å bli spurt. Siden har jeg jobbet med konseptet mitt til biennalen og er allerede godt i gang med produksjonen. Jeg synes selv at det er en veldig ny kunst for meg dette som jeg nå jobber med. Det er veldig spesielt i mine egne øyne, og jeg gleder meg til å dele det med andre.  

Hva slags verk sender du til Venezia?
-Denne gangen er kunsten annerledes enn det vi så på Documenta 14 i 2017. Kunsten min har alltid tett fulgt pulsen i samfunnet og livet i seg selv. Mye har skjedd, som har innvirket på livet, som igjen har påvirket tanker og kunsten. Jeg tror likevel at folk vil kjenne igjen kunsten min på både form og innholdsmessig diskurs. Det vil alltid gå tett hånd i hånd. 

Hvilke forventninger har du til Venezia biennalen, og hva vil dette bety for deg og for Sápmi?
-Oi, jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal forvente. Jeg håper at kunstverdenen tar godt imot vår kunst med åpent sinn og med kontekstuell forståelse. Ellers er det fort gjort å dømme urfolkskunst som primitivt eller stereotypisk slik vi ofte har opplevd. Videre håper jeg vi klarer å synliggjøre våre hjertesaker saker og åpne opp for samtaler og diskusjoner som forhåpentligvis kan bidra til forbedringer for land, liv og samfun, forteller Máret Ánne. . 

 

Symbolsk og historisk
De tre Samiske kunstnerne Feodoroff, Sunna og Sara representerer de tre Nordiske land Finland, Sverige og Norge som står bak den Nordiske paviljongen, mens Garcia Anton utfordrer til å se på den Samiske paviljongen og Sápmi som den pre-nasjonale og grenseløse tilstedeværelsen i Norden.  

-Transformasjonen av den nordiske paviljongen til den samiske paviljongen er en handling av urfolks suverenitet som fremhever kunstnerne og deres forhold til sitt hjemland Sápmi; et område som pre-daterer begrepet Norden, og presenterer en paviljong som omfatter land og folk i det som opprinnelig var en grenseløs region. Det er en symbolsk reversering av koloniale krav som har forsøkt å slette samisk land og kultur. Det er historisk i Venezia Biennalens historie at en paviljong presenterer utelukkende samiske kunstnere, og at en paviljong anerkjenner samene som en nasjon i en internasjonal paviljong, sier kurator Katya Garcia Anton. 

Del dette

Produktdesigner utvikler seg ved Faamoe og Dáiddadállu // Duojár searva fitnodatovddidanprográmmii

25-09-2020

Sámediggii álggahii Faamoe mannan jagi, mas mihttu lei ovdánahttit sámi fitnodagaid ja sin mearkagálvvu ja ekonomiijastivrema. Sii lihkostuvváje bures, ja dál lea dán jagaš prográmma álgán. Árvu AS Álttás jođiha Faamoe. Čieža duodje- ja designfitnodaga leat válljejuvvon prográmmii.

 

Ann-Sofie illuda
-Illudan earret eará searvat Šoop Šoop:ii, go doppe oažžu vejolašvuođa olahit olu sisaosttiide Norggas ja maiddái ránnjáriikkain. Muđui vuorddán lagaš oktavuođa jođiheddjiiguin, ja buori ovttasbarggu Faamoe joavkkuin. Ferte dieđusge ieš maid bidjat olu návccaid ovdánahttit iežas fitnodaga. 

Fitnodatovdanahttinprográmma bistá jagi ja sisttisdoallá earret eará deaivvademiid ja webináraid. Fitnodagat geat leat prográmmas galget maid searvat Šoop Šoop – Sámi Duodji ja Design Days mat lágiduvvot boahtte jagi. 

Ođđaáigásaš sámi duojit
Ann-Sofie lea duojár ja lea sámi duodjeoahpu gazzan Samernas Utbildnings Centrum Johkamohkis. Lea maid oahppan inšenevran “Innovasjon og Design” fágas Kungliga Tekniska Høgskolan Stockholmas. Son duddjo ođđaáigásaš sámi dujiid ja lea máŋga jagi vuovdán buktagiid iešguđet rámbuvrrain ja márkaniin nu movt Johkamohki márkaniin. 

– Mearkkaša olu oažžut doarjaga čeahpes olbmuiguin geat veahkehit ovdánahttit mu. Mun lean akto iežan fitnodagas, ja muhtomin han sáhttá dovdot ahte lea dego mierkká siste vázzime. Lea hui buorre oažžut veahki hárjánan olbmuiguin. Lea sulli seamma go Dáiddadálus. Dáiddadállu lea kollektiiva dáiddáriidda ja sii leat hui čeahpit áŋgiruššat prošeavttaide mat bohtet buorrin sihke Dáiddadállui ja maid juohke dáiddarii. Mearkkaša hui olu leat oassin Dáiddadálus. 

//

Faamoe ble startet av Sametinget i 2019, hvor målet var å utvikle samiske bedrifter og deres merkevare og økonomistyring. Det ble en suksess, og i høst startet årets program som blir ledet av Árvu AS i Alta. Syv duodje- og designbedrifter er valgt ut til programmet.

 

Ann-Sofie Kallok ser frem til å være med i Faamoe
– Jeg ser frem til blant annet Šoop Šoop, for da får man sjansen til å nå ut til mange innkjøpere i Norden. Generelt sett forventer jeg en tett kontakt med lederne av Faamoe, og ha mulighet til å sparre med resten av gruppen. Men mye ligger likevel på en selv, så man må bruke tiden godt for å utvikle seg selv.

Bedriftsutviklingsprogrammet varer i ett år og inneholder blant annet fysiske samlinger og webinarer. Bedriftene som er med skal også delta på Šoop Šoop – Sámi Duodji og Design Days som blir arrangert i 2021.

Moderne samisk uttrykk
Ann-Sofie er designer og er utdannet innen samisk håndtverk ved Samernas Utbildnings Centrum i Jokkmokk og ingeniør med vekt på Innovasjon og Design på Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Hun lager unike produkter med et moderne samisk uttrykk og har i flere år solgt produkter på ulike butikker og markeder som Jokkmokks vintermarked.

–Det betyr veldig mye å få støtte av profesjonelle mennesker som kan hjelpe meg opp og frem. Jeg er jo alene i min bedrift, av og til kan det oppleves som å skulle finne frem i tåke. Derfor kjennes det godt å få en hjelpende hånd. Det er omtrent det samme med Dáiddadállu. Dáiddadállu er et kollektiv for kunstnere og er veldig flinke på å drive prosjekter som løfter både kollektivet og hver kunstnerpartner i seg selv. Det betyr mye å være en del av Dáiddadállu. Man blir sterkere når man står sammen, fremfor å stå alene.

Del dette

Ođđa dáiddár ja bargi Dáiddadálus – Ny kunstnerpartner og ansatt i Dáiddadállu

04-09-2020

OĐĐA DÁIDDÁR JA BARGI DÁIDDADÁLUS
Midjiide lea stuora illun sávvat Ártni-Nils Pedera Ánne Kátjái (24) bures boahtin Dáiddadállui ođđa dáiddárin ja sosiálamediija bargin.

Sámi dáiddabiras
Ánne Kátjá lea aitto fárren ruoktot Guovdageidnui, maŋŋel go lea 8 jagi orron eará báikkiin. Dál áigu bargat iežas fitnodagain ja govvendáidagiin dáppe Guovdageainnus ja Dáiddadálus.

“Illudan hui olu leat oassin Dáiddadálus. Dáiddadálus lea nanu sámi dáiddalaš biras, ja šaddá soma ovttasbargat čeahpes dáiddariiguin. Lea máilmme mávssolaš go gávdno dákkár biras Sámis, gos beassá ovttas earáiguin bargat iežas fitnodagain ja dáidagiin”

Govvideapmi ja TV-buvttadeamit
Ánne Kátjá lea mannan giđa válbmen TV-regi bacheloroahpu Innlándda Allaskuvllas. Geasset lea bargan iešguđetgelágan TV buvttademiiguin, ja sávvá ahte šaddet eambbo buvttadeamit ovddasguvlui. Son lea maiddái NRK bargiiguin ovttas rešiseren earret eará Sámi Grand Prix.  

“Mun liikon iešguđet surggiide mediamáilmmis, muhto eanemusát barggan govvejeaddjin. Lean bargan sihke ovddabealde ja maŋabealde kamera, ja lean čiekŋudan máŋggagovat tv-rešiserema. Golggotmánus čájehuvvo munno Grete Andrea Kvaala dokumentára “Buot iežan bohccuid dovddan”, mii lea mu gáibmeáhku Karen Anna Logje Gaup eallima birra. Mun lean filbmen ja čuohppan filmma, ja Grete lea rešisevra. Muđui barggan bohccuiguin ovttas iežan bearrášiin, ja mis lea bearašfitnodat The Samiway, mii váldá vuostá gussiid ja fállá sidjiide vásáhusaid Sámis ja boazodoalus” 


#@Dáiddadállu! 
Dáiddadálus lea huššáš ja miellegiddevaš čakča vuordimis ja leatge danne erenoamáš ilus go leat ožzon dán čeahpes nieidda ruoktot Guovdageidnui ja iežamet searvái. Čuovo mielde min sosiálá mediaid oaidnin dihte Ánne Kátjá barggu ja muđui buot eará mii dáhpahuvva Dáiddadálus ja min dáiddáriiguin.  
 
Eambbo Ánne Kátjá govvendáidaga birrá gávnnat Instaprofilas fotogaup ja Facebook-siiddus Fotograf Anne Katja Gaup. 

//

NY KUNSTNERPARTNER OG ANSATT I DÁIDDADÁLLU

Vi er superglade for å ønske velkommen til Ánne Kátjá Gaup (24) som ny kunstnerpartner og som den nye sosiale-medier kokken her på Dáiddadállu. 

Samisk kunst-nettverk på DD 
Etter 8 år som borteboer har Ánne Kátjá nå flytta hjem til Kautokeino igjen, hvor målet er å jobbe fulltid med sitt enkeltpersonforetak, med DD i ryggen. 

“Jeg er veldig glad for å være en del av Dáiddadállu. DD har et sterkt og godt samisk kunstnermiljø, og jeg gleder meg til å samarbeide med de flinke kunstnerne. At det finnes et slikt miljø i Sápmi er så utrolig viktig for oss som skal jobbe med egne bedrifter innenfor kunst og kultur”

Stillfoto, TV-regissering og flerkameraregi 
Hun har i vår fullført bachelorgrad i TV-regissering med spesialisering innen flerkameraregi ved Høgskolen i Innlandet. Hun har allerede hatt flerkameraoppdrag i sommer, og håper på flere etterhvert. I fjor hadde hun blant annet regi på Sámi Grand Prix sammen med kolleger fra NRK. 

“Jeg liker det meste innen mediebransjen, men er hovedsakelig stillfotograf. Jeg har jobbet med mye forskjellig opp gjennom årene, både foran og bak kamera. I oktober er det premiere på min og Grete Andrea Kvaal`s dokumentar “Alle mine rein kjenner jeg”, som handler om min farmor Karen Anna Logje Gaup. Jeg har filmet og gjort klipp, og Grete har regissert. Ellers jobber jeg med reindrift sammen med min familie, og vi har også turistbedriften “The Samiway” hvor vi tilbyr reindriftssamiske opplevelser for gjester over hele verden”

#@Dáiddadállu! 
Med en travel og spennende høst i møte er vi glad for å ha fått denne dyktige jenta på laget og hjem til Kautokeino. Følg med på våre sosiale medie kanaler for å se både Ánne Kátjás bidrag og alt annet som skjer i Dáiddadállu og blant våre kunstnere. 
 
Mer om Ánne Kátjá finner du på Instaprofilen fotogaup, og Facebook-siden som heter Fotograf Anne Katja Gaup. 

Del dette

EadnámetMaid 5-8 november 2020

07-07-2020

Logo: Máret Ánne Sara

 

EadnámetMaid deaivvadeapmi Guovdageainnus ja Mázes skábmamánu 5.-8. beaivvi 2020!

SÁPMITOO ČUOVVOLEAPMI
EadnámetMaid lea deaivvadeapmi gos dáidda ja ságastallan lea guovddážis. 2019:s, SápmiToo deaivvadeamis, humaimet sohkabealrollaid, veahkaválddálašvuođa ja seksuála illasteami birra. Dán jagi oaidnit stuora dárbbu hupmat veahkaválddálašvuođa ja illasteami birra luonddu vuostá. Luonddu illásteapmi sámi ja eamiálbmotkonteavsttas ii sáhte digaštallat beroškeahttá das mo dat váikkuha olbmui, eallimii ja dearvvašvuhtii – sihke indiviida- ja servodatdásis.

Prográmmas leat sáhkavuorut, ságastallan ja digaštallamat, ja maiddái dáiddalaš ovdanbuktimat, filmmat, musihkka ja čájáhusat.

EadnámetMaid lea ovttasbargu gaskal Dáiddadálu, Sámediggi Norggas ja Office for Contemporary Art Norway (OCA), ja lea joatka guhkitáiggi áŋgiruššamis Mázes, gilis mii lea ikonalaš sámepolitihkalaš oktavuođas, ja barggus dan nala ahte ásahit internationála dáiddárresideansa álgoálbmotdáiddáriidda.

PRAKTIHKALAŠ DIEĐUT
Olbmuid dearvvašvuohta ja sihkarvuohta lea dehálaš midjiide, ja mii čuovvut nationála njuolggadusaid ja ávžžuhusaid covid-19 pandemiija oktavuođas. Mis leat maid iežamet njoammuneastadanbijut, ja leat geahččame vejolašvuođaid mot geavahit digitála veahkkeneavvuid deaivvadeami oktavuođas.

Dieđut oassálstimis ja prográmmas bohtet loahpageahčen borgemánu.

ČUOVO MIELDE!

#eadnámatmaid2020
#dáiddadállu

EadnámetMaid facebookas: https://www.facebook.com/events/791758724898076/
Jus leat gažaldagat sáddes e-boasta: eadnametmaid@gmail.com
Prošeaktajođiheaddjit Dáiddadálu bealis leaba Maren Benedicte Nystad Storslett ja Dine Fenger Lynge.

Prošeavtta leat ruhtadan:
Office for Contemporary Art Norway (OCA)
Samediggi
Norsk Kulturråd
Nordisk Kulturfond
Fritt Ord
KORO
Nordnorsk Kunstnersenter
Romssa ja Finnmárkku fylkkagielda

 

//

 

Norsk:

Hold av datoene 5.-8. november, for EadnámetMaid i Kautokeino og Masi!

OPPFØLGING AV SÁPMITOO
EadnámetMaid er et arrangement hvor kunst og samtale er i fokus. I 2019, under SápmiToo, snakket vi om om kjønnsroller, vold og seksuelle overgrep. I år ser vi et prekært behov for å snakke om vold og overgrep mot natur. Vold på natur i Sápmi og urfolkskontekst, kan ikke sees på uten påvirkning på mennesker, liv og helse – blant enkeltindivider og hele samfunn. 

Programmet vil bestå av innlegg, diskusjoner og panelsamtaler, og kunstneriske innslag, film, musikk og utstillinger.

EadnámetMaid er et samarbeid mellom Dáiddadállu, Sametinget i Norge og Office for Contemporary Art Norway (OCA), og er en fortsettelse av deres langsiktige engasjement i bygda Máze, som er ikonisk i samepolitisk sammenheng, og innsats for å etablere en internasjonalt kunstnerresidens for urfolkskunstnere.

PRAKTISK INFORMASJON
Helse og sikkerhet er høyt prioritert, og vi følger de nasjonale retningslinjene og anbefalingene knyttet til covid-19 pandemien. Vi jobber også ut fra egne smitteverntiltak, og ser på muligheter for digitale løsninger under arrangementet. 

Informasjon om deltakelse og program kommer i slutten av august.

FØLG MED!

#eadnámetmaid2020
#dáiddadállu

Sjekk ut facebook arrangementet: https://www.facebook.com/events/791758724898076/
Ved spørsmål send epost til: eadnametmaid@gmail.com
Prosjektledere fra Dáiddadállu er Maren Benedicte Nystad Storslett og Dine Fenger Lynge.

Prosjektet er støttet av:
Office for Contemporary Art Norway (OCA)
Sametinget
Norsk Kulturråd
Nordisk Kulturfond
Fritt Ord
KORO
Nordnorsk Kunstnersenter
Troms og Finnmark fylkeskommune

 

//

 

English:

Save the dates 5–8 November, and join us in Guovdageaidnu and Máze for EadnámetMaid!

FOLLOW-UP ON SÁPMITOO
EadnámetMaid is a four-day programme where art and conversations on the topic of violence against nature and it’s effects on human lives are in focus. The previous SápmiToo in 2019 sought to empower women, artists and Sámi curatorial methodologies by placing gender roles, violence, and sexual abuse at the centre of discussions. This year there is an urgent need to discuss violence and abuse against nature. Ecocide in Sápmi and other Indigenous areas, cannot be discussed without looking into how it affects the life and health of our peoples. 

The programme will consist of performances, panel discussions, artistic events, film screenings, music and exhibitions.  

EadnámetMaid is a collaboration between Dáiddadállu, The Sámi Parliament of Norway and Office for Contemporary Art Norway (OCA), and is a continuation of their long-term engagement with the town of Máze, iconic in recent Sámi political history, and its advocacy for the establishment of an international Indigenous artist residency there.

PRACTICAL INFO 
Health and safety is highly prioritised, and we are following the national guidelines and recommendations related to the covid-19 pandemic. We also work on the basis of our own infection control measures, and are looking into digital solutions for the event.  

Participation possibilities and program will be distributed at the end of August.

STAY TUNED!

#eadnámetmaid2020
#dáiddadállu

EadnámetMaid on Facebook: https://www.facebook.com/events/791758724898076/
For questions send email to: eadnametmaid@gmail.com
Project leaders from Dáiddadállu are Maren Benedicte Nystad Storslett and Dine Fenger Lynge.

EadnámetMaid is supported by:
Office for Contemporary Art Norway (OCA)
The Sámi Parliament of Norway
Norsk Kulturråd
Nordisk Kulturfond
Fritt Ord
KORO
Nordnorsk Kunstnersenter
Troms og Finnmark Fylkeskommune

 

Del dette

DD nanne bargoveaga // Vi bygger ut vårt faglige team

26-06-2020

 

Maren Benedicte Nystad Storslett, Dáiddadálu ođđá prošeaktabuvtadeaddji

Deaivva min ođđá prošeaktabuvttadeaddji ja illut čakčii! // Møt vår nye prosjektprodusent og gled deg til høsten! 

 

Dáiddadálus leat ollu doaimmat ja stuora prošeavtat jođus. Dat mearkkaša ahte mis dárbbašuvvet eambbo bargonávccat ja fágalaš oaivvit. Dan olis mii leat ge guhkka bargan hukset ja nanusmahttet min bargoveaga, ja leat máilmme rámis ja ilus go leat ožžon Maren Benedicte Nystad Storslett (24) ođđá prošeaktabuvttadeaddjin gaskaboddosaš 50% virgái. Maren lea Guovdageainnus eret ja vaikko lea nuorra, de lea jo háhppehan ollu. Su dovddát sihkkarit NSR politihkkalaš govás, luonddu digáštallamiin ja muđui Sámi festivála- ja kultursuorggis gos son lea ollu bargan. Maren studere jođiheami, innovašuvnna ja márkanastima UiT – Norgga árktalaš universitehtas, ja boahtá bargat min Eadnámet Maid! nammásaš prošeavtain man birrá oaččut eambbo dieđeuid čavčča beallai. 

Dáiddadálu beaivválaš jođiheaddji ja fágalaš jođiheaddji/prošeaktaovdánahtti váldiba luomu suoidnemánus, muhto borgemánu mis lea fas olles bargoveahka jođus. Čuovo áinnas mielde mii čavčča mielde geavvá dáppá Dáiddadálus!  

Sávvat didjiide buori geasi! 🙂 

Dáiddadálu bárgoveahka. Olgeš bealde: Buvttadeaddjit Maren Benedicte Nystad Storslett ja Anthoni Hætta,  beaivválaš jođiheaddji Dine Arnannguaq Fenger Lynge ja fágalaš jođiheaddji/prošeaktaovdánahtti Maret Anne Sara

Norsk:

Dáiddadállu har mye aktivitet og store prosjekter på gang, noe som også betyr at vi trenger flere hoder og mer faglig arbeidskraft på laget. Vi jobber møysommelig med å bygge opp en solid og faglig sterk arbeidsskare, og er super glade for å ha fått med Maren Benedicte Nystad Storslett (24) som produsent i midlertidig 50 % stiling. Maren er fra Kautokeino og til tross for sin unge alder han hun rukket mye og mangt. Du kjenner henne sikkert fra NSR sitt politiske landskap, i det offentlige ordskiftet om klima og miljø samt fra det samiske festival- og kulturlivet i Sápmi. For tiden studerer Maren ledelse, innovasjon og marked ved UiT Norges arktiske universitet, og ved siden av studiene kommer hun til å jobbe med Eadnámet Maid! prosjketet vårt som du vil få vite mer om til høsten. 

Dáiddadállus daglige leder og faglige leder/prosjektutvikler tar ferie i juli, men i august er hele crewet i gang igjen. Følg for all del med for spennende oppdateringer om hva som skjer til høsten!

Ønsker dere alle en god Sommer! 🙂 

Del dette

Ken Are Bongo + Post-Kapitalistisk arkitektur-TV

24-05-2020

Joar sin sprinter som er gjort om til et mobilt TV-Studio har ankommet Dáiddadállu, hvor Ken Are og Joar har jobbet med å ferdigstille TV serien som første episode!

//

Joara sprinter mii lea huksejuvvon TV-studion, lea ollen Dáiddadállui gos Ken Are ja Joar leaba gárven Post-Kapitalisttalaš arkitektuvra-TV ráiddu vuosttaš oasi! 

 

Dáiddadállus filmprodusent og filmregissør Ken Are Bongo jobber for tiden med den anerkjente samiske kunstneren og arkitekten Joar Nango, med å lage Post-Kapitalistisk arkitektur- TV for Festspillene i Bergen og Bergen Kunsthall, med god hjelp fra Tromsø Kunstnerforening. 

//

Dáiddadálu filbmadáiddár ja produseanta Ken Are Bongo lea ovtasbargame beakkán sámi dáiddáriin ja arkiteavtain, Joar Nangoin. Ovtas soai ráhkadeaba Post-Kapitalisttalaš arkitektuvra-TV Bergena Dáiddariemuide ja Bergen Kunsthallai. 

Hva er Postkapitalistisk arkitektur-TV? 

Postkapitalistisk arkitektur -TV er et spesialprodusert TV-serie om arkitekturen etter kapitalismens fall i tre deler. Serien introdusere sentrale temaer for den kommende festspillutstillingen som Nango skal ha i Bergen Kunsthall  i september 2020. Serien introduserer sentrale temaer for den kommende utstillingen og gir et innblikk i Nangos arbeidsmiljø, hans samarbeidspartnere og venner i Sápmi, samt arbeidsmetoder og teoretiske perspektiver. 

 I en uhøytidelig ramme med både musikk og gjester, presenteres temaer som «neo-postmaterialisme, dekolonialiseringens tiltrengte pragmatikk og troen på at tingen er født tingliggjort uten behov for menneskenes sjeliggjøringsassistanse».

Mer om utstillingen her

// 

Mii lea Postkapitalistisk arkitektur-TV? 

Postkapitalistisk arkitektur-TV lea erenoamáš buvttaduvvon, golmma oasat TV-ráidu arkitektuvrra birrá maŋŋel kapitalisttalaš njiedjama. Ráiddus oahpásnuvat guovddáš fáttáide máiguin Joar Nango bargá dáiddariemuin Bergen Kunsthallas, čakčamanus 2020. Ráiddus oahpásnuvat čájáhusa fáttáiguin, Nango bargobirrásiin, su ovtasbargoguimmiiguin ja oahppásiiguin Sámis ja maiddái su bargovugiiguin ja teorehtalaš perspektiivvaiguin. 

Geahppa hámis oahpásnuvát musihkain, gussiiguin ja iešguđetge fáttáiguin. 

 

Dás oainnát eambbo čájáhusa birrá. 

 

 

 

Joar har laget et TV skjerm av kveitemager. 

//

Joar lea ráhkadan TV-skjearpma báldá čovjjiiguin

Del dette

Dáiddadállu Stories

27-02-2020

Govvadáiddárat, filbmačeahpit, neavttárat, čállit, dánsárat, buvttadeaddjit ja čuojaheaddjit. Mis leat moaddelogi dáiddára min dálus ja dál háliidit sin muitalusaid muitalit.

Vásáhusat, muitalusat ja min dáiddáriid erenoamáš duogážat leatge vuolggasadjin min ođđa ráidui; “Dáiddadállu Stories”. Mii leat filbmegoahtán ja bargame “Dáiddadállu Stories” ráidduin ja dáid oanehis filmmažiid bokte beasat oahpásnuvvat buorebut min ovttaskas dáiddáriidda, ja midjiide. 

Dávjá jerrojuvvo juogo min gussiin dahje olbmuin geaid deaivat, ahte mii lea Dáiddadállu? Geat dáppe leat ja maid mii bargat. Filbma ráiddus boahtáge maid filmmaš min dálu ja dáiddárkollektiiva birra, geat dat leat vuolggahan Dáiddadálu ja manin, mainna mii bargat ja makkár boahtteáigi mis lea vuordimis. Dát filmmaš leage várra dat man mii eanemusat illudit juohkit Dáiddadállu Stories ráiddus!

“Dáiddadállu Stories” lea oassin min visualiseren prošeavttas mainna leat bargan olles guokte jagi das rájes go čálligođiimet ohcamušaid ja dássážii go gárvves filmmaid beassat čájehit. Dát prošeakta lea maid máŋgga ládje Dáiddadálus Dáiddadállui; filmmaid hábmeba ja ovdánahtiiba dáiddadálohas guovttos Lisa Marie Kristensen ja Per Josef Idivuoma.

Lisa Marie Kristensen lea bargan SVT Sámis ja eará prošeavttaiguin iežas buvttadanfitnodaga čađa. Son lea leamaš sisdoallobuvttadeaddjin máŋgga stuorit TV ráidui nugo beakkálmasaide “Sápmi Sessions” ja “Smaker fra Sápmi”. Lisas lea maid iežas podcasta ráidu “Gáfestallan Lisain” mas humada áigeguovdilis olbmuiguin eallima manuid birra.

Per Josef Idivuoma lea fas okta min multidáiddáriin; son lea vokalista Mollet nammasaš bandas, grafihkka hábmejeaddji, ja maiddái bagadalli ja filbmejeaddji. Son lea earret eará buvttadan ja bagadallan “Boom Boom” (2018), “Ellos Sápmi” (2015) ja “Lappdjävel” (2010).

Vaikko dát prošeakta ja filmmat eai leat vel almmuhuvvon de leat mii čájehan moadde filmmaža juo unnit ja stuorát oktavuođain, ovtta filmma mii čájeheimmet ee. Gironis “Kultur Sápmi” nammasaš deaivvadeamis. Geahččit čájehedje stuora beroštumi dáidde filmmaide ja ođđa ovttasbarggut ge vulge johtui.

Mii nu illudit čájehit máilbmái dáid filmmaid go min dálus leat nu máŋggat čeahpes dáiddárat ja lea áigi čájehit ja loktet ovdan makkár čehppodat sis lea. Leat maiddái erenoamáš rámis go sáhttit čađahit dákkáraš prošeavttaid iežamet miellahttuiguin, sin alla fágalašmáhtuin, ja illudit “Dáiddadállu stories” ráiddu almmuheapmái!

 

Dáiddadállu stories lea oassi min visualiseren prošeavttas man ruhtadeaddjit leat:

– Kulturráđđi  (eambbo doarjjaortnega ja maid min birra dás.)

– Sámiráđđi

– Finnmárkku fylkkagielda

– Seastin-báŋku 1 Davvi-Norggas

Dáiddadállu Stories

 

 

Billedkunstnere, filmskapere, skuespillere, forfattere, dansere, produsenter og musikere. 

Vi har mange forskjellige kunstnere i kollektivet. 

Nå skal deres historier fortelles.

“Dáiddadállu stories” er et visualiseringsprosjekt som tar utgangspunkt i hvem våre kunstnere er, deres bakgrunner og fortellinger. Vi har startet filmingen av filmserien “Dáiddadállu stories”, og gjennom de korte filmsnuttene får du muligheten til å bli bedre kjent med våre individuelle kunstnere, men også med vårt kollektiv.

Det blir ofte spurt om hva er Dáiddadállu? Hvem holder seg til her og hva gjør vi. I filmserien har vi en av videoene konkret om huset, kollektivet, starten av Dáiddadállu og hvorfor det ble til, og ikke minst hvilken framtid vi har i vente! Det er kanskje denne videoen vi gleder oss mest til å dele av “Dáiddadállu Stories” serien!

Prosjektet gjøres av og med kunstnere fra Dáiddadállu. Kollektivet har engasjert medlemmene Lisa Marie Kristensen og Per Josef Idivuoma til å stå for regissering, filming og klipping.

Lisa Marie Kristensen har jobbet i SVT Sápmi og ellers med egne prosjekter iproduksjonsselskapet Forest People AS. Hun har også vært innslagsprodusent i mange store samiske TV-serier, som for eksempel “Sápmi Sessions” og “Smaker fra Sápmi”. Lisa er også aktuell med sin egen podcast serie “Gáfestallan Lisain”.

Per Josef Idivuoma er en av våre multikunstnere; han er vokalist i bandet “Mollet”, grafisk designer og filmprodusent og kreatør. Han har blant annet produsert og regissert “Boom Boom” (2018), “Ellos Sápmi” (2015) og “Lappdjävel” (2010).

Selv om filmene ikke er publisert og offentliggjort enda så har vi vist noen av filmene i mindre og større sammenhenger, vi viste bla. et av Dáiddadállu Stories under “Kultur Sápmi” samlingen høsten 2019 i Kiruna på svensk side av Sápmi. Filmen ble tatt i mot med stort entusiasme og nye samarbeid ble skapt.

Vi gleder oss stort til å vise resten av verden disse filmene. Vi har så mange dyktige kunstnere i kollektivet og med disse portrett filmene får vi vist deres unike historier, og ikke minst historien til kollektivet vårt. I Dáiddadállu er vi også stolte av å kunne gjennomføre et prosjekt som “Dáiddadállu stories” av, for og med våre medlemmer og deres sterke faglige kunnskaper. Vi gleder oss vilt til neste uke for seriens utgivelse! 

 

Dáiddadállu stories er en del av visualisering prosjektet vårt som er finansiert av:

– Kulturrådet  (mer om midlene og en video om oss her.)

– Samerådet

– Sparebank 1 Nord-Norge

– Finnmark Fylkeskommune

 

Del dette

Jietnaneaktin, ribadan árbevierru ja industriealla sisabáhkken

10-01-2020

Boahtte vahkku álgá Romssa Internašunála Filbma Festivála, TIFF, ja Dáiddadálus leat guokte filmma vuolgime dohko ja jietnaneavttárat mielde ođđa davvisámegielat dubbejuvvon filmmas.

Okta dáin filmmain lea Elle Sofe Sara “Ribadit” guhte vuittii “Moon Jury Price” bálkkašumi mannan jagi imagineNATIVE filbma festiválas. “Ribadit” lea oassin TIFFa “Film Fra Nord” prográmmas ja čájehuvvo golmma geardde filbma festiválas. Dáinna filmmain Elle Sofe bosáda heggii dološ moarsastallan ja irggástallan árbevieru ođđa ja vuorddekeahtes vugiin go filmmas lea hui earálágan ja jođánis ovdanbuktin. Nuorat, dánsejeaddjit ja muitaleaddji guovttos gaskkustit ovddešáiggi nu vuohkkasit Elle Sofe bagadallamin.

–  Ágga manin mun algen ráhkadit filmma ribadeami birra lea go dat lea dakkár vierru mii lea áibbas čihkosis, čilge Elle Sofe. – Ribadeapmi dušše jávkkai nugo hui olu vierut min kultuvrras. Lea miellagiddevaš roggat ovddešáiggis ja oažžut buoret ipmárdusa mo sii dalle jurddašedje irggástallama ja moarsastallama birra. Dál eanaš “flørten” dáhpáhuvvá várra tinderis ja neahtas, muhto dát vierru lea áibbas nuppelágan das. Dás kommunikašuvdna lei daguid ja goruda bokte. Lean dáinna filmmain hui friddja bargan čuohppama dáfus, musihka dáfus ja olles dan estetihkka dáfus. Ja lean maid hui movttet dainna go filbma vuittii Moon Jury Price Imagine Native filbmafestiválas.

 

“Human Habitat” – Govven: Ken Are Bongo

 

“Human Habitat” lea nubbe filbma mii vuolgá Dáiddadálus TIFFai, dán filmmas lea Ken Are Bongo leamaš filbmejeaddjin ja čuohppin. Lea áibbas ođđa filbma ja dán filmmas lea vuosttaščájáhus TIFFas 16.beaivve ođđajagimánus 2020. “Human Habitat” gaskkusta dánsuma bokte davvi guovlluid riiddu buhtes luonddu ja industriealla sisabahkkemiid gaskal. Dánsejeaddji ovddasta jávohis gorutgielainis olmmošsohkagotti ja dan movt min ovttaskas olbmo válljejumit leat čadnon oktii globála dásis.

–  Lea álo miellagiddevaš bargat koreográfain ja dánsariiguin, ja filmmain gaskkustit dan dovddu ja muitalusa maid sii muitalit lihkastagaid bokte, muitala Ken Are Bongo. – “Human Habitat” filmma fáddá lea juoga masa áŋgiruššan peršuvnnalaččat, industriealla sisabahkkemat luonddus ja globála váikkuhusat das.

TIFFas leat máŋgga filmmas vuosttaščájáhusat ja “Chihiro Ilmmiid Gaskkas” lea okta dain. Máilmmi beakkán ja Oscar vuoiti animašuvdna filbma lea dál viimmat dubbejuvvon davvisámegillii ja vuosttaščájáhus lea 16.beaivve ođđajagimánus 2020. Sámi filbmaguovddáš lea dán buvttadeami čađahan ja guovttis Dáiddadálus leaba mielde jietnaneavttáriin. Ingá Márjá Sarre neaktá Chihiro eadni rollas ja Mari Boine fas Yubaba rollas guhte lea okta dain váldorollain dán animašuvnnas. Soai leigga maid mielde Disney sámegielat “Jikŋon 2” buvttadeamis mas lei vuosttaščájáhus ovdal juovllaid.

– Lea duođaid somá ahte min kultursuorgái lea dál lieđđume ođđa dáiddasuorgi, jietnaneaktin, lohká Mari Boine. – Dainna lea olles gollegiisá leahkkasan. Jurddaš man erenoamáš dat lea go mii sáhttit álgit máilmmidási animašuvnnaid dubbet iežamet gollegielaide.

 

 

Elle Márjá Eira lea maid searvame TIFF prográmmii, ja dán háve ii leat filmmain dolleme Romsii muhto DJ-bevddiin. Son lea mielde “Article 3” DJ joavkkus, mii lea Sámi áidna nisson DJ-joavku. Article 3 joavkkus leat mielde Sunna Nousuniemi, Christina Hætta, Elle Márjá Eira ja Anne Henriette Nilut, ja Romssas beasat oaidnit Anne Henriette ja Elle Márjjá lávddi alde. Soai čuojaheaba dušše fal eamiálbmotšuoŋaid ja dáidde šuoŋaide beasat šleŋggohallat filbmafestivála rahpan doaluin Storgata Campingas mánnodaga 13.beaivvi.

 

Romssa Internašunála Filbma Festivála, TIFF, lea Romssas 13.beaivvis gitta 19.beaivái ođđajagimánus 2020.

 


 

 

Voice acting, flirting tradition and the industrial clash with untouched nature

 

The Tromsø International Film Festival is going off next week and from our collective we have two films that will be screened during the festival, and a new Northern-Sámi animation movie is premiering at TIFF where two of our members are a part of the cast.

Elle Sofes Saras “Ribadit” is one of the films that will be screened at TIFF.  “Ribadit” won the “Moon Jury Price” at last years imagineNATIVE film festival and is now a part of TIFFs Films From The North programme and will be screened three times during the festival. With “Ribadit” Elle Sofe brings to life an old flirting tradition in a new and unexpected way. Her directing lifts this old tradition to a new height when she brings it to our present age with the dancers, youngsters and two storytellers in a different and uptempo expression.

– The reason why I began working with this film is because this flirting tradition is very hidden, Elle Sofe explains. – Ribadeapmi tradition just disappeared as many of our cultures traditions have. It’s very interesting to dig deeper and get a better understanding of how our elders thought of flirting back in the days. In our time most of the flirting most likely happens through the social media platforms, but this tradition is completely opposite. The communication was through actions and body language. I have worked very freely with this film when it comes to the editing, the music and the whole aesthetics of the film, and I’m very happy about the film winning the Moon Jury Price at the imagineNATIVE film festival.

In the festivals Films From The North programme is also “Human Habitat” which Ken Are Bongo from our collective has been the cinematographer and editor for. “Human Habitat” is fresh out of edit and has its world premiere during TIFF 16th of January 2020. With a female dancer representing mankind the “Human Habitat” film expresses the clash between untouched nature and growing industry in the Arctic, and explores the oscillation between human resistibility and fragility.

– It’s always interesting to work with choreographers and dancers, and to convey the feeling of the story they’re telling through movements, Ken Are Bongo explains. – The theme of “Human Habitat” is something that engages me personally because the film addresses issues such as interference with nature and the global consequence of it.

 

 

Many films are premiering during TIFF and “Spirited Away” in northern-sámi “Chihiro Ilmmiid Gaskkas” is one of them. The world famous and Oscar winning animation which has been dubbed to Northern-Sámi premieres the 16th of January 2020 during TIFF in Romsa/Tromsø. The International Sámi Film Institute has done the production of the Sámi “Spirited Away” and two of our members are a part of the cast. Ingá Márjá Sarre has Chihiros mothers role and Mari Boine is Yubaba which is one of the main characters in “Spirited Away”. Both of them were also in the Northern-Sámi “Frozen 2” cast which premiered last month.

– It thrills me to see that in the Sámi cultural field we have a whole new artfield unfolding, voice acting, says Mari Boine. – It has opened up a whole new treasury. For us to finally be able to dub world class animation movies into indigenous languages is really unique.

Elle Márjá Eira is also participating in the programme, though this year she is not going to Romsa/Tromsø with a film but with a DJ-mixtable. She is a part of the “Article 3” DJ collective, which is Sápmis only female DJ-crew. Article 3 consists of members Sunna Nousuniemi, Christina Hætta, Elle Márjá Eira and Anne Henriette Nilut, and at TIFF you’ll be seeing Anne Henriette and Elle Márjá on stage. They will be playing indigenous tunes only and you can join the dance at the film festivals opening party at Storgata Camping monday 13th of January.

 

The Tromsø International Film Festival will be in Romsa/Tromsø from the 13th to the 19th of January 2020.

 

Del dette

“Dáiddafestivála” – Sámi Dáiddačehpiid Searvi 40 jagi

26-11-2019

Mannan vahkku lei Dáiddafestivála Álttás, Sámi Dáiddačehpiid Searvvi 40 jagi ávvun. Duorastaga lei Dáiddafestivála almmolaš rahpan Jielmmaluovttas, Álttá Museas.

Almmolaš rahpamis doalai Sámediggeráđi láhttu Henrik Olsen sáhkavuoru. Henrik Olsen attii galbmasa guldaleddjiide go gesii dan fámolaš parallealla musea báktesárgumiin, dološ sámi dáidagis, duorastat eahkeda čájáhusrahpamii, dálá sámi dáidagii. Son buvttii maid váimmolaš dearvvuođaid Sámedikki bealis ávvudoaluide ja muittašii dáidaga dehálaš rolla ja dáiddáriid geat 40 jagi áigi seamma guovllus ledje ovddemusas Álttá akšuvnnain.

Čájáhus mii rahppui Jielmmaluovttas; “40 jagi”, lea golmma oasát čájáhus Dáiddafestivála oktavuođas. Čájáhusa vuosttaš oassi lea nugo namuhuvvon Jielmmaluovtta museas, nubbi oassi Álttá guovddážis “Álttá Dáiddasiiddas” ja goalmmát oassi Bossogohpis “Sisa” Kulturguovddážis. Min dálus leat Hilde Skancke Pedersen, Máret Ánne Sara ja Susanne Hætta mielde čájáhusain.

 

Hilde Skancke Pedersen, “Protected land 1” & “Protected land 2”

 

Máret Ánne Sara, “Gielastuvvon”

 

Susanne Hætta dáidagiinnis “Guolli / The Fish” ja “Apple”

 

Hilde Skancke Pedersen lea maid leamaš lágideaddji joavkkus álggu rájes. Dáiddafestivála lágideami ja Dáiddačehpiid Searvvi 40 jagi ávvudeami álge juo plánegoahtit vihtta jagi áigi. Hilde lea dan viđa jagis leamaš maid jagi/guokte jagi Dáiddačehpiid Searvvi jođiheaddjin.

– Dáidagis lea nu dehálaš sadji servodagas ja lea somá oaidnit ahte dáidda maid čohkke olbmuid. Lei movttiidahtti midjiide geat lágideimmet Dáiddafestivála oaidnit ahte ledje nu olu olbmot boahtán festiválii, lei buorre vuoigŋa juohke dáhpáhusas ja nu olu mokta!

 

Lágideaddjit // Sámi Art Festival – festival committee

 

Bearjadaga lei dáiddadálohasas Susanne Hættas girjeovdanbuktin. Susanne lea fargga almmuheame ođđa girjji “Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art.” ja dáinna girjjiin lea son bargan fargga guokte jagi. Girji lea maŋŋonan prentehusas muhto vurdo almmuhuvvot ođđajagimánus.

“Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art.” girji lea Mázejoavkku birra geat ledje aktiiva dáiddárjoavku 40 jagi áigi. Sin dáidda lei guovddáš gaskkustan gaskaoapmin Álttá akšuvnnaid áigge sihke Oslos ja dáppe davvin. Máŋggas Mázejoavkkus ledje mielde ásaheame Sámi Dáiddačehpiid Searvvi, ja girjeovdanbuktin oaččuige erenoamáš deattu go leimmet čoahkkanan ávvudit Sámi Dáiddačehpiid Searvvi.

Lávvordaga lei festivála prográmmas vuorrun seminára. Dán semináras oassálasttiiga Dine Arnannguaq Fenger Lynge ja Ánna-Katri Helander min bealis, ja dáiddadálohas Ken Are Bongo fas festiválajođiheaddjin Sámi Musihkka festivála ovddas. Semináras lei sáhka ovttasbargguid birra buvttademiin ja muđuid oktasaš buvttadusaid birra.

 

Dine A Fenger Lynge, Ánna-Katri Helander ja Ken Are Bongo

 

Dáiddafestivála devddii Álttá buriin vuimmiin ja lei dehálaš čalmmustahttin Sámi Dáiddačehpiid Searvái. Sávvat hui olu lihkku SDSii 40 jagi ávvojagiin ja giitit lágideddjiid buori ja dehálaš Dáiddafestiválas!

 


 

 

The Sámi Art Festival – “Dáiddafestivála”

 

Last week on thursday the Sámi Art Festival had it’s official opening in Alta. The festival was organized to celebrate Sámi Artist Unions 40 year anniversary and the official opening was at the Alta Museum.

In the official opening Henrik Olsen, a member of the Sámi Parliament Council held a moving speech. He drew a powerful parallel of our history and the presence were we were in; the museum with ancient stone carvings, one of world’s oldest artforms, and the opening of “40 jagi” with our contemporary art today. Henrik Olsen congratulated the Sámi Artist Union on behalf of the Sámi Parliament in Norway, he also reminisced 40 years back in time to arts important role and the artist in the frontlines of the Alta demonstrations.

“40 jagi”, 40 years, is the name of the three parted exhibition. The three parted exhibition is exhibited in three different places; Alta Museum, Alta Art Unions locations in Alta city center and in “Sisa” cultural center in Bossekop. From our collective we have Hilde Skancke Pedersen, Máret Ánne Sara and Susanne Hætta exhibiting in these exhibitions.

 

Máret Ánne Sara and Matt Lambert, “Loaded – Keep Hitting Our Jaws”, from “Pile Power” project

 

Hilde Skancke Pedersen has also been a part of the festival committee since the organizing of “Dáiddafestivála” started five years ago to celebrate the Sámi Artist Union. She has also during that time been chair for Sámi Artist Union for a year.

– Art has such an important role in society and it’s great to see how art also connects people. It was amazing for us organizers to see so many take part in last weeks festival, art is truly connecting. Throughout the whole festival there was a special feeling in each event and people brought such good energy with them.

 

Hilde Skancke Pedersen

 

On Friday our member Susanne Hætta had a book presentation on her upcoming publication; “Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art”. She has been working with this book for two years and the book is expected to be published in January.

“Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art.” is about the artist collective which was located and active in Máze 40 years ago. Their art was a central tool in communication during the time of the Alta conflict in the 70s. Many from the artist collective took part in founding Sámi Dáiddačehpiid Searvi, and this gave the presentation of the book a new dimension.

 

Book presentation – “Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art.”

 

A seminar event for festivals was hosted on Saturday by “Pikene på broen”. For this event Dine and Ánna-Katri participated on our behalf, and our member Ken Are took part in the seminar for Sámi Music Festival as the festival leader. This seminar was primarily to create discussion around collaborations ja co-productions.

 

Some of our members at Dáiddafestivála. From left: Ánna-Katri Helander, Susanne Hætta, Hilde Skancke Pedersen, Ken Are Bongo, Dine Arnannguaq Fenger Lynge.

 

Dáiddafestivála, Sámi Art Festival, filled Alta with an empowering energy and was an important festival to lift the Sámi Artist Union. We would like to thank the organizers for a remarkable festival and congratulate Sami Artist Union with their 40 year celebration!

 

Del dette

Sámi musihka ovdavázzi Dáiddadállui

15-11-2019

Mari Boine, lea ođđa miellahttu Dáiddadálus!

Lávlu, musihkkár, sátneduojár ja okta min ovdavázzin.

Mari Boine lea eamiálbmot musihkkamáilmmi šearraseamos násttiin ja dál maid dáiddadálohas!

Govven/Bilde: Ørjan Marakatt Berthelsen

 
“Oktavuohta leamaš ja lea ain min stuorámus fábmu!” 
– Mari Boine about Dáiddadállu –
 

Máŋggaládje ii leat Mari Dáiddadállui man ge ládje ođđa olmmoš. Son lea dávjá buktán ráđiid ja doarjaga go leat dan dárbbašan. Min SápmiToo lágideamis lei son maid mielde panelaságastallamis ja loahpahii deaivvadeami erenoamáš intima-konsearttain Máze skuvllas. Mari lea maid máŋggain dáiddadálohasain ovttasbargan ovdal, Elle Márjjáin ja Máret Ánniin sii ledje mielde “Lapp Affair” buvttadusas, Hilde Skancke Pedersenin leaba ovttasbarga “Luohti gomuvuođa salas” bihttáin, Roger Ludvigsenain leaba olu čuojahan ovttas, ja Rawdna Caritain leaba čállán beakkán “Elle” šuoŋa.

Dáiddadállu čohkke sihke olbmuid ja gelbbolašvuođa. Mii riggut máŋggageardánit juohke dáiddáriin, ja atnit erenoamáš fuola das ahte mis leat máǵga buolvva dáiddárat iežamet birrásis. Sihke aittoálgi nuorra dáiddárat ja eallilan čeahpit. 

Váimmolaš bures boahtin Dáiddadállui Mari! 

///

Mari Boine, new member of Dáiddadállu

Singer, musician, songwriter and one of Sápmis pathfinders.

Mari Boine is among the brightest stars in indigenous music and now also a member of our collective!

Govven/Bilde av: Marie Lovise Somby, Árvu

“Unity/togetherness has always been and it will always be, our greatest force!” 
– Mari Boine about Dáiddadállu –
 

Even though Mari is our newest member, it yet feels like she has been a part of us for a while. Mari has been offering help and guidance for us when we have needed it. For our SápmiToo event she participated in a panel discussion and ended the gathering with an unique intimate concert in Máze. She has been working with many of our members. Recently with Elle Márjá and Máret Ánne part of the “Lapp Affair” production,  With Hilde Skancke Pedersen “Luohti gomuvuođa salas”, and with Roger Ludvigsen they have played for many years. Mari has also together with Rawdna Carita written one of her most known song; “Elle”.

Dáiddadállu brings artist and their expertise together. We are especially proud of having many generations in our environment.Both newly started young artist to long experienced.

We wish Mari a warm welcome to Dáiddadállu!

 
 

 

Del dette

En åndelig reinflokk raser gjennom Tromsø

22-10-2019

Det er 100 år siden samiske reineiere ble tvangsforflyttet fra tromskysten på bakgrunn av trusler om økonomisk forfølgelse og tvangsslakt. Det er året da den unge reindriftssamen Jovsset Ante Sara så seg tvunget til å gi bort reinen sin og sende flokken i asyl, etter 7 år i kamp mot statlig tvangsslakting. Det er ikke uten grunn at en åndelig reinflokk raser gjennom storgata i Nordlysbyen under Insomnia 2019.

Husker du kunstprosjketet Pile O´Sápmi som inntok byen i januar 2017? De panneskutte reinhodene som senere kom til å kreve verdens oppmerksomhet på Documenta, verdens største kunstutstilling? Som sto opphengt utenfor stortinget og deretter innkjøpt av Nasjonalmuseet? Kunstneren Maret Anne Sara er tilbake i Tromsø, denne gangen med en åndelig reinflokk, en sprituell gjennopplivelse av Tromsøkystens samiske historie og de 400 reinhodene som kunstneren har levd med de siste 7 årene mens broren har stått i rettighetskamp mot staten for å beskytte sine reinsdyr og sine og familiens rettigheter.

 

(de)Kolonisering og makt

 

Kunstneren Maret Anne Sara fletter kunsten sin med livets realiteter. Hennes arbeider undersøker kolonisering og makt. I det mye omtalte “Pile O´Sápmi” prosjektet drar hun paraleller mellom kolonisering i et globalt og et lokalt perspektiv, både i en blodig historisk forstand til dagens nykolonisering, like brutal med nærmest usynlig. Selv om kunstnerens verker tar opp tråder fra rettighetskamp og urfolkshistorie i et verdensperspektiv, snakker Sara også pesifikt om Sápmi der kolonisering av landområder går hånd i hånd med lillebrorens kamp mot statens tvangsslakting.

Foto: Torgrim Halvari

– Kampen står mot et upersonlig system der politikk, forvaltning og lov danner et ugjennomtrengelig apparat som systematisk tvinger bror og familie til å tvangsslakte reinflokken, og vi mister dermed også vårt kulturelle levesettet i våre tradisjonelle områder. Det er vanskelig å få øye på nykoloniseringen, men du kjenner det i hjertet og kropp. Jeg tenker på den usynlig stoltheten, smerten og tilstedeværelsen både historisk og i samtid. Det er både trist og godt å være her i Tromsø med dette verket. Lydverket Ealáskan som jeg har skapt i samarbeid med Elin Már Øyen Vister,vokser utfra en personlig og smertefull sak. Samtidig utfordrer verket historien og identetet i området hvor vi her befinner oss. Vi marker at det er 100 år siden det reindriftssamiske livet her ble jaget ut av området med samme metoder som staten fortsatt bruker aktivt i dag: et statsdefinert lovverk og maktapparat som tillater seg grove trusler om økonomisk forfølgelse og tvangsslakt. Vi snakker om en historie og samtid i dette landet, hvor folk og dyr drives på flukt mens deres tradisjonelle landområder appropieres for kortvarig økonomisk profitt og evig ødeleggelse, sier Sara og Øyen Vister som med verket også vil vise sin støtte til Kurdiske statsløse Rojava.

 

 

 

Utfordrer Nordens Paris

 

Verket “Ealáskan” som nå befinner seg i Tromsø, hadde premiere visning på Barents Spektakel i Kirkenes tidligere i årmen kunstnerveker er skapt for å leve nomadisk. Med Tromsø som nytt hjem for verket, peker Sara til den samiske historien i Troms. En hard fornorskningdpolitikk som la lokk på sjøsamisk kulturliv og reinbeitekonvensjonen av 1919der reindriftssamer med svensk statsborgerskap mistet store beiteområder i Troms.

–       Hvordan har dette traumatiske maktovergrepet på en liten gruppe mennesker endret sted, forståelse, opplevelse og bruk av området? Tromsø defineres i dag som den artktiske Nordlysbyen mens det samiske kjemper for aksept og tilstedeværelse. For få uker siden opplevde byen at en samisk ungdom ble slått ned på gata pga av sin etnisitet.Verket er her for å utforske, utfordre og dekonstruere områdets historie og dermed identitet, sier Sara med multikunstneren Elin Mar Øyen Vister på laget. Sammen har de skapt et lydlandsskap i 12 kanaler, som bringer en reinflokk fossende gjennom Storgata i Tromsø. Vi vet ikke om vi koloniserer byen spirituelt eller om vi snakker om en spirituell dekolonisering. Du vil kunne kjenne på det og lytte med bådekropp og sjel, sier kunstnerne.

Verket befinner seg på Storgata i Tromsø fra 21-25 oktober mellom kl 12-20. 

 

Mer info: Gjøa Orheim

Epost: g.orheim@insomniafestival.no

 

Del dette

Suidnenjeaggi Opera lávddi ala

21-10-2019

“Čuohppat, gálget ja bilget, eai leat sánit mat gal várra goassige ovdal leat leamaš mielde opera “librettos”. Eaige dáidde gal máŋga opera koara lávlon čielgebihttáid birra” reaškkiha Dáiddadálohas Rawdna Carita Eira.

Libretto lea opera čálus, ja min čálli Rawdna lea ge dál máŋga jagi bargan su vuosttaš librettoin “Gállábártnit”. “Gállábártnit” lea oassin opera bihttás “Two Odysseys: Pimooteewin / Gállábártnit” ja lea vuosttaš sámi operačálus mii čájehuvvo internašunála lávddis. Pimoteewin Cree opera bihttá lea ovdal čájehuvvon. Muhto 2012 álge ohcat “sister piece”, oabbá čállosa, Pimoteewinai. Guhkes proseassaid maŋŋel šattai ge nu ahte Rawdna beasai mielde dán prošektii.

 

Govven: Marie Louise Somby / Árvu

“Dalle 2012s leimme Ánne Wuolabin olu hupman ja suokkardan justte Gállá, nieidda ja Gállábártniid birra. Ánne lea leamaš dehálaš veahkkin dramaturgan munnje. Dain buriin ságastallamiin vulggiige lunddolaččat “Gállábártnit” opera čállin. Oidnen maiddái lunddolaš vuogi čatnat daid seamma dánsáriid ja neavttáriid “Pimooteewinas” “Gállábártnit” čállosii.”

Dán guovtti oasát opera bihttás beassat vásihit máilmmi vuosttaš musihkkalaš dráma cree- ja sámegillii. “Two Odysseys” opera fáttát ja oasit leat nannosit čadnon dán guovtti kultuvrii Canada ja Davviriikaid guovlluin. Dán guovtti eamiálbmot kultuvrra deaivvadeamis beassat maid vásihit movt mii eallit, go johttát eará ilbmái ja váikkuhusaid ráhkisvuođas ja oaffaruššamis.

Rawdna muitala maid ahte sutnje lea dán proseassas leamaš deháleamos oažžut ovdan sámi eallima, birgejumi ja árgabeaivvi. Ja mii vel de vuohkkasit vuohki álggahit opera go suidnenjeakkis?

Vuosttaščájálmas lea skábmamánu 13.beaivvi Torontos ja mii sávvat Rawdnai olu lihkku loahppa ráhkkanemiiguin!

 

Rawdna Caritas first opera – Gállábártnit

 

Our member Rawdna Carita Eira has written her first libretto; “Gállábártnit”, a libretto is the text of an opera. Rawdna has written many remarkable pieces before such as “Jielemen Aavoe”, but this is the first time she has written an opera piece.

“Gállábártnit” is a sister piece of the already showcased opera “Pimooteewin”. In this double-bill, discover the world’s first music drama works sung and narrated in the Indigenous languages Cree and Sámi, and rooted in those traditional legends from Canada and the Nordic countries. These cross-cultural odysseys examine how we live on earth, how we pass to the land of the dead, and the consequences of love and sacrifice.

These Two Odysseys have their premiere in Toronto on November 13th, don’t miss it if you’re nearby! We wish Rawdna all the best for the last preparations and hope to see “Two Odysseys: Pimooteewin / Gállábártnit” in the future on a stage in Sápmi!

 

 

Two Odysseys: Pimooteewin / Gállábartnit

Váldo buvttadeaddji // Producer: Soundstreams

Veahkke buvttadeaddjit // Coproducers: Signal Theater ja Beaivváš Sámi Našunálateáhter

Bagadallit // Directors: Michael Greyeyes ja Cole Alvis

 

Del dette

Dáiddadálohasat máilmmi stuorámus girjemeassuide

14-10-2019

Dán vahkku álgá Frankfurter Buchmesse; máilmmi stuorámus girjemeassu Frankfurtas, Duiskkas. Norga lea dán jagi girjemeassuid guosse riika ja danin leatge erenoamáš olu norgga ja sámi girječállit ja dáiddárat bovdejuvvon Frankfurtii. Mis leat njeallje dáiddadálohasa vuolgime meassuide ja sii servet iešguđet osiin prográmmas.

Mannan vahkkus lei “House of Norway” čájáhusa rahpan mas Maret Anne lea mielde iežas dáidagiiguin “Gielastuvvon” ja “Spirals of the pile”. Maret Anne lea maid loahpageahčai dán vahku searvame girjeságastallamii ja panelaságastallamii.

Govven: Johan Mathis Gaup

“House of Norway” čájáhusas Museum Angewandte Kunst’as lea maid Beaivváža “Johan Turi” čájálmas mas min Ingá Márjá neaktá. Lávvordaga lei álgočájálmas ja “Johan Turi” čájehuvvo Frankfurtas gitta skábmamánu 9.beaivái.

Min dálus lea maid girječálli Susanne Hætta vuolgán Frankfurtii. Son lea iežas “Susannefoto forlag” lágádusain searvame meassuide ja lea váldán mielde “Mari Liibbat” girjji ja aigu geahččalit internašunála distribušuvnna gávdnat “Luondduadjágasat” girjái. Girjjit leat dáiddara Synnøve Persena ja artista Mari Boine birra. Su girjjit leat maid oassin Norgga girjepaviljongas.

Vaikko prográmmas lea olu juo álgán de lea girjemeassuid virggálaš rahpan easka ihttin. Elle Márjá lea mielde dan virggálaš rahpamis ja lávke seamma lávddi ala go stádaministtar Erna Solberg ja kruvdnoprinseassa Mette Marit.

Mii nu čevllohallat dáppe Dáiddadálus ja sávvat lihkku girjemeassuin!

 

Dáiddadállu to Frankfurter Buchmesse

This week the worlds biggest trade fair for books kicks off in Frankfurt, Germany. Norway is the hosting country of this years Frankfurter Buchmesse and therefore both norwegian and sámi authors and artists are well represented. From Dáiddadállu we have four members participating in different parts of the programme.

The “House of Norway” exhibition had it’s opening already last week. Maret Anne is exhibiting her pieces “Gielastuvvon” and “Spirals of the pile” in this exhibition. She will also be participating in a booktalk and a paneldiscussion later this week.

In the “House of Norway” exhibition at Museum Angewandte Kunst is also Sámi Nationaltheatres play “Johan Turi”. Our member Ingá Márjá is acting in the play and it had it’s Frankfurt premiere this saturday. “Johan Turi” will be showcased until november 9th at Museum Angewandte Kunst.

From our collective is Susanne Hætta also in Frankfurt. Susanne is there with her own publishing company “Susannefoto forlag” and is trying for international distribution of her book Luondduadjágasat – Dreamscapes, but also brings Mari Moments – Mari Liibbat. They are about visual artist Synnøve Persen and artist Mari Boine. Her books are also exhibited in Norway’s pavillion at the book fair.

Photo: Marie Louise Somby /Árvu

Even though a lot has already begun the official opening is not until tomorrow. Elle Márjá will be performing at the official opening and shares the stage with Norway’s prime minister Erna Solberg and the Crown Princess Mette Marit.

We are incredibly proud and excited on your guys behalf and wish you all the best in Frankfurt this week!

 

Del dette

Roger Ludvigsen – en pionér innen samisk musikk

25-09-2019

Gitarist, perkusjonist og komponist Roger Ludvigsen har spilt med de største navnene innenfor samisk musikkindustri. Nå er han endelig medlem i Dáiddadállu!

Roger Ludvigsen er ansett som en av Sápmis mest betydningsfulle musikere og komponister. Han er vel bevandret i musikkindustrien både i og utenfor Sápmi, og har jobbet med en rekke store samiske navn som Mari Boine, Inga Juuso, Niillas Holmberg, men også med navn som Anneli Drecker, Nils Petter Molvær og Sidsel Endresen. Han har komponert musikk til hele ti spillefilmer og mangfoldige teaterstykker. Roger har også vært medvirkende som produsent i det mye omtalte tv-programmet “Muitte Mu”, og som artist i braksuksessen “Sápmi Sessions”.

Roger har vunnet en rekke gjeve priser i sin karriere, som for eksempel tre Spellemannspriser sammen med Mari Boine, prisen for Årets produsent 2018 fra Sámi Music Awards og Audioland, og Nordlysprisen 2019. Han har også spilt på flere Nobelpris-utdelinger og under vielsen til Kronprinsparet i 2001. For tiden jobber han også med flere teaterprosjekter, men også med album som skal utgis i begynnelsen av 2020.

Vi er veldig stolte av å ha Roger med i crewet og ønsker ham hjertelig velkommen til kollektivet!

 

Del dette

Best of Norway – from Dáiddadállu!

11-04-2019

Foto: Karl Alfred Larsen

24 designers in Norway are hand-picked for the international design week in Milan to represent the best of Norwegian design. As we speak, Salone del Milan, The international Milan design week 2019 is happening. The exhibition Join -Norwegian Presence in Via Savona 35, is curated by the acclaimed creative studio Kråkvik&D’Orazio and is a collaboration between Design and Architecture Norway (DOGA)Klubben and Norwegian Crafts. Among the four best crafts artists in Norway today, we find Dáiddadállu´s Máret Anne Sara and her collaborator Matt Lambert. Sara and Lambert exhibit their art-jewelery project “Pile Power”, which consists of porcelain made of reindeer bones, and the work “Loaded – Keep hitting our jaws” which the artist duo made right here at Dáiddadállu a year ago.

Foto: Karl Alfred Larsen

 
#wesupportjovssetante

Pile Power is a new, elaborative section of Máret Ánne Saras bigger body of work Pile o´Sápmi which aims to debate new colonial oppression through laws and politics in Norway, and the extended global community. The Pile Power art-jewlery project is based on the reuse of the surplus material from Saras Pile O’Sápmi installations. Meaning, new works made of reindeer jaws and reindeer bone-porcelain. The project marks support for Sara´s younger brother Jovsset Ante Sara, in the fight against the Norwegian state regarding the forced slaughter of reindeer  – hence the right to live as a Sami reindeer herder on the indigenous Sámi land. 

Foto: Talya Kantro

Sara invited Lambert to enter a dialogue with the intent for finding methods to use all available material that was remaining from her earlier pieces consisting of more than 400 bullet ridden reindeer heads, as shown in Documenta 14. This collaboration is producing larger performative objects using the remaining jaws of the reindeer skulls, as well as more wearable works from the remaining reindeer-porcelain skulls from the Pile O’ Sápmi Powernecklace. Both of these veins of working promote the conversation around sustainable practices, rights and exitstense of indigenous peoples. In Pile Power, body and material form a new basis for approach for themes addressed in the Pile O´ Sápmi project.

Foto Karl Alfred Larsen

Monority bodies in dialogue and solidarity 

Sara and Lambert met as invited speakers during Munich Jewelry Week 2018. Sara invited Lambert to collaborate after finding a connection through a conviction for socio-cultural sustainability as well as minority comradery between indigeneity and queerness. While in residency with Praksis supported by Norwegian Craft focusing on gender and adornment, Lambert traveled to Guovdageaidnu (Kautokeino) to experience a sense of physical place, to share cultural histories and to initiate a collaborative making process which remain ongoing. Lambert is currently a masters candidate in critical and historical craft theory focusing on underrepresented groups including indigenous peoples. This collaboration has also sparked Lamberts inclusion of continued research with Sami and indigenous forms of making in a thesis research project being undertaken at Warren Wilson College in the U.S in Critical and Historical Craft.

The motivation behind this project is to continue the ongoing discussion of sustainability of indigenous practice and livelihoods, and how these conversations transgress perceived geographical lines as well as cultural boundaries. Sara and Lambert have initiated a dialogue about finding connection through means that go beyond westernized conception. Based on creative dialogue, a thematic jewlery collection will nomadically carry a new segment of an urgent discourse through bodies and humans.

Foto: Karl Alfred Larsen

 
Background Pile O´ Sápmi

Saras first Pile o´Sápmi piece was an installation of 200 raw reindeer heads, installed outside Inner Finnmark District Court in February 2016, as her younger brother Jovsset Ante Sara brought a case against the Norwegian government and the implemented forced culling of reindeer. In his case a culling to 75 remaining reindeer, which means bankruptcy and the loss of  rights, culture and livelihood. The piece is a sociopolitical reference to Pile o´ bones, 19th century North America where authorities sanctioned buffalo massacres as a tactical means to remove indigenous peoples from their lands and thereby gain access to their territories. Jovsset Ante Sara´s case against the Norwegian government is set to prevent forced slaughter of his reindeer herd and to defend his right to practice his culture and traditional way of life. Máret Anne Sara has artistically been tracking her brothers case through the legal system of Norway, where Sara won twice on the grounds of human rights and indigenous rights, but ultimately lost at the Norwegian Supreme Court. The case sets an important precedent in terms of indigenous rights in Norway and has been sent to the UN commission on human rights. Sara´s situation and livelihood is uncertain as the Norwegian authorities refuse to await the UN. Forced slaughter of Sara´s reindeer herd has been set to be due before september 2019, while Sara suddenly also has been fined over 640 000 Norwegian kroners during the legal process. Pile o´Sápmi aims to raise awareness and carry debate through creative practices, dialogues and productions.

Foto: Inger Marie Grini

 

Del dette

Beassášprográmma Dáiddadálus//Påskeprogram på Dáiddadállu

 

Foto: Susanne Hætta

Beassášprográmma Dáiddadálus// Påskeprogram på Dáiddadállu

Mánnodat // Mandag 15.4

19:00 – 20:00 Kill a Cat Show– Alexandra Wingate, LES, NOK 100,- (15 år)   

20:30 – 21:30 Artist talk Kill a Cat Show, LES-bygget.

Info  om Kill A Cat Show trykk  her!

Duorastat //Torsdag 18.4

16.00 – 17.00 Ráhppán SápmiToo čájáhus// Re-åpning av SápmiToo utstillingen, Dáiddadállu.   

  •  Kulturministtar ráhppá čájáhusa// Kulturministeren åpner utstillingen
  •  Musihkka// Musikkinnslag Anthoni Hætta
  •  Guovdageainnu premiere “Giitu giitu” oanehisfilmmas//Kautokeino premiere av kortfilmen “Giitu Giitu” av Elle Sofe Sara 
  •  Ànna-Katri Helander sammen med Haka dansere Aniwa og Mika avslutter reåpningen.  

Bearjadat// Fredag 19.4

13.00 – 17.00   Čájáhus rabas// Utstilling åpen, Dáiddadállu NOK 100,- 

13.00 – 17.00 “Atlasklubben” Alexandra Wingate, Ina Dokmo, Lena Kimming, Dáiddadállu

13.00- 17.00   “Giitu giitu” Elle Sofe Sara, Dáiddadállu

Lávvordat// Lørdag 20.4

13.00 – 17.00   Čájáhus rabas// Utstilling åpen, Dáiddadállu NOK 100,-

13.00 – 17.00 “Atlasklubben” Alexandra Wingate, Ina Dokmo, Lena Kimming, Dáiddadállu

13.00 – 17.00 “Giitu giitu” Elle Sofe Sara, Dáiddadállu

Sotnabeaivi// Søndag 21.4

13.00 – 17.00 Čájáhus rabas// Utstilling åpen, Dáiddadállu NOK 100,-

13.00- 17.00 “Giitu giitu” Elle Sofe Sara, Dáiddadállu

Info om SápmiToo utstillingen og åpningen trykk her!

Info om filmen “Giitu Giitu” trykk her!

Del dette

PROGRÁMMA/ PROGRAMME SÁPMITOO

27-02-2019

SápmiToo is conceived and organised by Dáiddadállu with the support and collaboration of the Office for Contemporary Art Norway and the Sámediggi of Norway.

 

PROGRAM SÁPMITOO- Trykk her!

PÅMELDING- Trykk her!

 

#sápmitoo2019
#dáiddadállu

Del dette

SápmiToo 14-17 mars

20-02-2019

RABAS DEAIVVADEAPMI

SápmiToo lea deaivvadeapmi gos dáidda ja ságastallan lea guovddážis. Mii ságastallat sohkabealrollaid, veahkaválddálašvuođa ja seksuála illásteami birra ja mo dáidagiin sáhttá čuvget dáid fáttáid.

Prográmmas leat sáhkavuorut, ságastallan ja digaštallamat, ja maiddái dáiddalaš ovdanbuktimat, filmmat, musihkka ja čájáhus.

DIEĐIT IEŽAT DÁS

Ollislaš prográmma almmuhuvvo facebook siiddus, čuovo mielde!

Dáiddárat geat servet deaivvadeapmái leat earret eará Wanda Nanibush (son lea álggahan Idle no more lihkadusa), Hilde Skancke Pederesen, Jenni Laiti, Máret Anne Sara, Mari Boine, Johan Sara Jr, Susanne Hætta, Anne Merete Gaup, Sara Marielle Gaup Beaska.

Sáhkavuorut leat earret eará dáin: Rauna Kuokkanen, Liv Inger Somby, Inga Marja Steinfjell, Lisa M Kristensen.  

Dáiddadállu lágida SápmiToo ovttas Office of contemporary art Norway (OCA) ja Norgga Samedikkiin.

BURES BOAHTIN BUOHKAIDE!!!

www.daiddadallu.com

https://www.facebook.com/daiddadallu/

#sápmitoo2019
#dáiddadállu

 

Praktihkalaš dieđut:

Deaivvadeapmi álgá duorastaga njukčamánu 14.b. diibmu 18:00, ja loahpahuvvo lávvordaga 16.b eahkes.

Giella: Davvisámegiella, dulkojuvvo eaŋgalasgillii.

Máksá NOK 650 r. oasálastit, das čuovvu gáffe ja šattut goappaš beivviid ja eahketlágideamit. Lunša ja mállásiid sáhttá oastit dan báikkis gos mii leat. Bearjadaga sáhttá oastit biebmu Diehtosiidda kantinas, ja lávvordaga vuovdá Máze gilisearvi biebmu.

Studeantta haddi lea NOK 450 r. Registreremis gáibiduvvo studeantta duođaštus.

Dieđihanáigi lea njukčamánnu 6. beaivvi. Jus dieđihat dan maŋŋel dahje boađát seammá beaivvi go deaivvadeapmi álgá, de máksá NOK 1000 r.

Deaivvadeapmi lea nuvttá skuvlaklássaide ja nuoraide 13- 18 jagiin. Oahpaheaddji sáhttá dieđihit iežas luohká liŋkka bokte, ja čállit galle oahppi leat.

Eahketdoalut leat Thon hoteallas. Ahkemearri Thona eahketdoaluide lea 18 jagi.

Doalut lea Diehtosiiddas njukčamánu bearjadaga 15. b. ja Máze skuvllas lávvordaga 16. b. Mis lea busse, registrerejuvvon oasseváldit sáhttet čuovvut busse.

 

Mo mátkkoštit Guovdageidnui?

Lagamus girdišilju lea Álttás.

Manná busse Álttás Guovdageidnui duorastaga 14.b. dii. 15:00- 17:15 https://snelandia.no/ Snelandia telefovdna lea 177.

SápmiToo ordne busse Guovdageainnus Áltái sotnabeaivve 17. beaivve diibmu 07:30- 09:30 ja diibmu 15:20- 17:20. Jus háliidat busse čuovvut Áltái sotnabeaivvi, de dieđit dieđihan liŋkkas.

Jus leat jearaldagat dahje eará, váldde oktavuođa sapmitoo@gmail.com

Prošeaktajođiheaddjit Dáiddadálu bealis leaba Dine Fenger Lynge ja Elle Sofe Sara.

 

Prošeavtta leat ruhtadan:
Office of contemporary art Norway (OCA)
Sámediggi
Dáiddafoanda
Samfunnsløftet, Sparebank 1 Nord Norge
Internašunála Sámi Filbmainstituhta (ISFI)

 

NORSK:

ÅPEN ARRANGEMENT

Sápmi Too er et arrangementet hvor kunst og samtaler står sentralt. Vi snakker om kjønnsroller, vold og seksuelle overgrep og hvordan kunst kan belyse disse temaene.

Programmet består av innlegg, samtaler og diskusjoner, og kunstneriske innslag, film, musikk og utstilling.

MELD DEG PÅ SÁPMITOO HER

Helhetlig program vil publiseres på facebook siden senere, følg med!

Medvirkende kunstnere er blant Wanda- Nanibush (hun har startet Idle no more) Hilde Skancke Pedersen, Jenni Laiti, Maret Anne Sara, Mari Boine, Johan Sara Jr, Susanne Hætta, Anne Merete Gaup, Sara Marielle Gaup Beaska m fl.

Andre medvirkende er blant annet Rauna Kuokkanen, Liv Inger Somby, Inga Marja Steinfjell, SANKS, Lisa Kristensen m fl.

SapmiToo arrangeres av Dáiddadallu/ Artist collective Guovdageaidnu, i samarbeid med Office of contemporary art Norway og Sametinget i Norge.

HJERTELIG VELKOMMEN ALLE SAMMEN!!!

www.daiddadallu.com

https://www.facebook.com/daiddadallu/

#sápmitoo2019
#dáiddadállu

 

Praktisk info:
Arrangementet starter torsdag 14.mars kl. 18:00, og avsluttes lørdag kveld 16.mars.

Arrangementet skjer på nordsamisk, med simultan tolkning til engelsk.

Det koster NOK 650 å delta, dette inkluderer kaffe og snacks begge dagene og inngang til kveldsarrangementene. Lunsj og middag kan kjøpes på stedet. På fredag kan man kjøpe lunsj på kantina i Diehtosiida og på lørdag selger lokal leverandør i Maze lunsj og middag.

Student pris NOK 450. I registreringen kreves det dokumentasjon gyldig studentbevis.

Påmeldingsfrist er 6.mars. Påmeldinger etter dette eller registrering i døra koster NOK 1000.

Arrangementet er gratis for skoleklasser og ungdom mellom 13- 18 år. Lærer skal bruke påmeldingsskjema for å melde inn klassen og antall elever.

Kveldsarrangementene på Thon hotell har en aldersgrense på 18 år.

Arrangementet er på Diehtosiida fredag 15.mars og i Maze skole lørdag 16.mars. Det går en egen buss mellom disse stedene, som de som har registrert seg kan ta.

 

Hvordan reise til/fra Guovdageaidnu?

Nærmeste flyplass er Alta.

Det går buss (https://snelandia.no/) fra Alta lufthavn til Kautokeino torsdag 14.mars kl. 15:00- 17:15. Telefon for rutetider er 177.

SapmiToo setter opp buss mellom Kautokeino/Maze- Alta flyplass, søndag kl. 07:30- 09:30 og kl.15:20- 17:20. Hvis du trenger skyss til Alta søndag, så meld dette i påmeldings linken.

Ved spørsmål send epost til: sapmitoo@gmail.com

Prosjektledere fra Dáiddadállu er Dine Fenger Lynge og Elle Sofe Sara.

Prosjektet er støttet av:
Office of contemporary art Norway (OCA)
Samediggi
Dáiddafoanda
Samfunnsløftet, Sparebank Nord Norge
Internašunála Sámi Filbmainstituhta (ISFI)

 

ENGLISH:

 

OPEN EVENT

Sápmi Too is an event where art and conversation is central. We talk about gender roles, violence and sexual abuse and how art can shed light on these issues.

The program consists of lectures, conversations and discussions, and artistic features such as film, performance, poetry, yoik, music and exhibition.

PARTICIPATE, SIGN UP HERE

The whole programme will be published later on DD facebook page, stay tuned!

Some of the contributing artists are Wanda-Nanibush (she has started Idle no more), Hilde Skancke Pedersen, Jenni Laiti, Maret Anne Sara, Mari Boine, Johan Sara Jr, Susanne Hætta, Anne Merete Gaup, Sara Marielle Gaup Beaska.

Other contributors include Rauna Kuokkanen, Liv Inger Somby, Inga Marja Steinfjell, SANKS, Lisa M Kristensen and others.

SápmiToo is arranged by Dáiddadállu / Artist collective Guovdageaidnu, in collaboration with Office of contemporary art Norway (OVA) and the Sami Parliament in Norway.


EVERYONE IS WELCOME!!!

www.daiddadallu.com

https://www.facebook.com/daiddadallu/

#sápmitoo2019
#dáiddadállu

 

Practical info:

The event starts on Thursday, March 14 at. 6pm, and ends on Saturday night March 16.

Language: North Sami, with simultaneous interpretation into English.

It costs NOK 650 to participate, this includes coffee and snacks both days and entrance to the evening events. Lunch and dinner can be bought on site. On Friday you can buy lunch at the Diehtosiida canteen and on Saturday local people in Máze will sell lunch and dinner.

For students the price is NOK 450. The registration requires documentation that you are a student.

Registration deadline is 6 March. Registration after this or registration in the door costs NOK 1000.

The event is free for school classes and youth between the ages of 13 and 18. Teachers must use the registration form to register the class and the number of students.

Evening events at Thon Hotel has an age limit of 18 years.

SápmiToo is at Diehtosiida on Friday 15 March and in the Maze school on Saturday 16 March. We have a bus that drives between these places, everyone with a registration pass can use the bus.

How to travel to/from Guovdageaidnu?
The nearest airport is Alta. Both www.sas.no and www.norwgian.no have flights to Alta airport.

There is a bus from Alta airport to Kautokeino Thursday March 14 at 15:00- 17:15. More info at https://snelandia.no/

SápmiToo has a bus between Kautokeino/ Maze – Alta airport, Sunday at 07:30- 09: 30 and 15:20-17:20. If you need a shuttle to Alta Sunday, please report this in the registration link.

 

Where can I stay in Guovdageaidnu?

Thon hotel Kautokeino
(SápmiToo has an agreement with Thon hotel, inform them that you are participating at SápmiToo and you will get a reduced price.)

Kautokeino Villmarkssenter AS, Hánnoluohka 2, Tel +47 78 48 76 02

Arctic motell & Kautokeino Camping, Suomaluodda 16 Tel +47 78 48 54 00

Wenches salong og camping, Suomaluodda 12, Tel +47 78 48 57 77

Airbnb.no

 

For questions send email to: sapmitoo@gmail.com

 

SápmiToo is supported by:
Office of contemporary art Norway (OCA)
Sámediggi- The Sámi parliament in Norway
Dáiddafoanda
Samfunnsløftet- Sparebank Nord Norge
Internašunála Sámi Filbmainstituhta (ISFI)

Del dette

LOUNGE SÁPMI – nytt musikktilbud i Kautokeino (NO, SÁ)

31-01-2019

På Samefolkets dag (6. februar kl 19:00) – sparkes Lounge Sápmi i gang på Kautokeino Kulturhus, som den første pop-up musikkaféen i Kautokeino noensinne. Konseptet er enkelt – én artist/gruppe vil holde en intimkonsert, deretter vil scenen åpnes for andre som vil spille. I tillegg til å være en arena for musikere og musikkinteresserte, så vil vi også involvere andre kunstformer. Det vil bli servert enkel bevertning, som er gratis for de under 18 år.

Vi er stolte av å presentere fjorårets Sámi Grand Prix-vinner, sanger og musiker Inger Karoline Gaup, som vår første artist.  Hun har siden seieren i Sámi Grand Prix gjort spillejobber rundt omkring i Norge, men også i utlandet, og skal nå holde en intimkonsert på Lounge Sápmi.

HVEM: 
Bak arrangementet Lounge Sápmi står folk fra musikkmiljøet i Kautokeino, med Anthoni Hætta i spissen, med god hjelp av Lisa Marie Kristensen fra Dáiddadállu og andre samarbeidspartnere fra både musikk-og kunstmiljøet, skoler og næringslivet. Du finner oss på Instagram og Facebook @loungesapmi.

HVA: 
Musikalsk pop-up-kafé som arrangeres av og med musikere der musikken står i sentrum. Skal fungere som en møteplass for musikere og musikkinteresserte, men også for dem som bare vil høre på musikk. I hver Lounge Sápmi kommer en artist eller musiker til å spille en intimkonsert for publikum, og deretter er det åpen scene.

HVOR: 
Kautokeino Kulturhus,  Bredbuktnesveien 50A.

NÅR: 
6. februar, 19:00, og deretter én gang i måneden.

Gratis inngang. Enkel servering.
Arrangementet er alkoholfritt.

E-post: loungesapmi@gmail.com

////

Sámi álbmotbeaivvi – guovvamánu 6. beaivvi lágiduvvo vuosttaš musihkalaš pop-up kafea Guovdageainnus, namalassii Lounge Sápmi. Konseapta lea álki; okta artista/joavku čuojaha lagaskonseartta, ja dan maŋŋel lea lávdi rabas sihke šaddi, nuorra ja eallilan musihkkáriida, geat háliidit čuojahit fárrolaga dahje okto. Dasa lassin ožžot eará dáiddasuorggit maid vejolašvuođa čájehit doaimmaideaset. Mis lea eaŋkilis guossoheapmi, mii lea nuvttá gussiide vuollel 18 jagi.

Mii leat rámis go beassat almmuhit ahte diimmá Sámi Grand Prix vuoiti, Inger Karoline Gaup, galgá čuojahit vuosttaš Lounge Sámis. Dan rájes go vuittii Sámi Grand Prixas lea Inger Karoline mátkkoštan miehtá Norggas ja muđui máilmmis, ja dál galgáge doallat lagaskonseartta Lounge Sámis.

GEAT:
Lounge Sápmi-doalut lágiduvvojit návccaiguin Guovdageainnu musihkkabirrasis. Njunužis lea musihkar Anthoni Hætta ovttas Dáiddadálu Lisa Marie Kristensenain, oktan ovttasbargoguimmiiguin sihke musihkka- ja dáiddabirrasis, skuvllain ja ealáhusas. Gávnnat min sihke Facebookas ja Instagrammas @loungesapmi.

MII:
Musihkalaš pop-up kafea mii lágiduvvo musihkkariiguin ja čuojaheddjiiguin, gos musihkka lea guovddážis. Lounge Sápmi galgá leat deaivvadanbáiki musihkkariidda ja musihkkaberošteddjiide, muhto maid sidjiide geat dušše háliidit guldalit musihka. Juohke Lounge Sámis boahtá leat artista dehe musihkar gii čuojaha lagaskonseartta ja dan maŋŋil leages rabas lávdi.

GOS: 
Guovdageainnu Kulturviesus, Bredbuktnesveien 50A

GOAS: 
Guovvamánu 6. beaivve, dii. 19:00, ja dasto okte mánus.

Sisabeassan lea nuvttá. Eaŋkilis guossoheapmi.
Lounge Sámis ii beasa návddašit alkohola.

E-boastta: loungesapmi@gmail.com

Del dette

Dáiddadállu medlemmer med premierer under årets TIFF!!

16-01-2019

4 av Daiddadallus filmskapere er nominert til Tromsø palmen under årets filmfestival!

Foto: Torgrim Halvari

Filmen “Giitu Giitu” laget av grunnleggeren av Dáiddadállu  Elle Sofe Sara. Og med fra DD har hun med Anitta Katariina Suikkari og Rawdna Carita Eira som skuespillere. 

“Det er en sjelden læstadiansk tradisjon, lihkahusat, som blir gjenstand for oppmerksomhet i filmen. Det er en slags transetilstand som kunne forekomme blant folk som deltok på læstadianske samlinger. De eldre forteller at noen i menigheten kunne bli tatt av ånden, og da kunne kvinnene hoppe, takke og klappe.” 

 

“Samene har rett” er triologi om Norges skam hvor filmskaperne forteller sannheten og deres daglige kamp mot det som til stadig ødelegger for reindriftsnæringen. Filmen er laget DD medlemmene  Ken Are Bongo, Elle Marja Eira, Mai-Lis Eira. 

 

I tillegg så er to av Dáiddadállus skuespillere Ingá Márjá Sarre og Anja Saiva Bongo Bjørnstad med i kortfilmen “Guolleságat” av Egil Pedersen.

“Filmen er et satirisk bilde på identitet, minoriteter og hvordan mennesker setter merkelapper på hverandre.Tre kvinner møtes. En av dem vil snakke om de viktige tingene i livet, men det er tryggere å snakke om fisk.”

 

“Guolleságat” har første visning kl 18:00 idag

“Giitu Giitu” og “Samene har rett” har første visning imorgen 17 januar 20.30.

Mere info om kortfilmene finner du her :

https://tiff.no/program/2019/giitu-giitu

https://tiff.no/program/2019/ffn-shorts-2

https://tiff.no/program/2019/ffn-shorts-1

Dáiddadállu ønsker sine medlemmer lykke til med premierene og ønsker publikum vel  møtt for å se hva våre flinke kunstnere skaper i Kautokeino.

Del dette

Smykkekolleksjon av beinrester

07-01-2019

Det storslåtte Pile O´Sápmi verket lever i beste velgående og oppstår – og utbroderes – i stadig nye retninger. Beinrester fra de mye omtalte reinhodene til kunstneren Maret Anne Sara, danner nå grunnlaget for en ny og konseptuell smykkekolleksjon. Sara har invitert inn smykkekunstneren Matt Lambert til prosjektet og sammen lanserer de kolleksjonen “Pile Power” førstkommende torsdag den 10 januar, ved Kunstnerforbundet i Oslo. 

Matt Lambert kom til Guovdageaidnu og kunstnerene jobbet på Dáiddadállu med det første felles verket “Loaded – Keep hitting our jaws” i Juni 2018. Foto: Maret Anne Sara  

 – Jeg er veldig glad for at Matt ble med på prosjektet. Matt er en spennende kunstner og en herlig person som jeg møtte under smykkeuken i München i fjor der vi begge var invitert inn av Norwegian Crafts for å presentere våre kunstnerskap. Jeg fikk et lite glimt av arbeidet hans og ble veldig tiltrukket av estetikken og det utradisjonelle i hans kreasjoner. Matt er en unik kunstner som markerer seg innen smykkekunstens verden og evner balansen mellom å appelere samtidig som han utfordrer. Vi fant en felles plattform i tanker og engasjement utifra et minoritets ståsted som queer og indigenous. Det ligger mye felles i våre grunnleggende livserfaringer, kampen rundt eksistens og et tankesett som ikke nødvendigvis passer i den vestlige “normalen”. Jeg føler at vi blir sterkere sammen, og at våre stemmer behøvde å møtes mellom Detroit og Guovdageaidnu for å tas videre til verden. 

Foto: Marie Louise Somby

– For meg betyr denne kolleksjonen svært mye. Først og fremst på grunn av materialet som jeg personlig har levd med og arbeidet  intenst med i så mange år. Det er et enormt arbeid som ligger i dette materialet, en enorm sorg og redsel, en vanvittig kjærlighet og stolthet. Deretter et sinnsykt engasjement fra Sápmi og verden, som materialet bærer energien av. Alt ved disse hodene, disse kjevene, disse beinrestene, betyr så mye både politisk, personlig, historisk, kulturelt, sjelelig, menneskelig og åndelig. Materialet er så rikt og så ladet. Det bærer en så omfattende diskurs i seg selv. Videre er smykkekolleksjonen en underbetont diskurs om ressursbruk og ressursforvaltning,  og et slag for solidaritet og rettigheter, sier Sara, om det nye prosjektet der kunst møter kropp og fører en nomadisk diskurs i direkte kontakt og relasjon med mennesker.  – Det er enormt spennende å snuble over i nye baner, sier Sara.

 

Ved ny baner, mener hun smykkekunst.  – Smykker er helt nytt for meg. Det begynte med at jeg ville jobbe videre med beinrestene jeg satt igjen med etter å ha slaktet og kokt bortimot 500 reinhoder. Jeg ville trekke opp en annen dimensjon av verdens koloniale historie og nyansene i det menneskelige segmentet. Igjen drar jeg parallellen til Pile o´bones, den blodige bøffelmassakren som var en bevisst strategi for å drive urbefolkningen bort fra sitt levesett og sitt land. Det handler om hvordan makteliten uforskammet skor seg på tragedier for de som ikke besitter majoritetens eller kapitalens makt. At jeg lagde porselen av beinrestene fra mine reinhoder, er en referanse til hvordan beinrestene av døde bøfler ble sendt til Europa for å bli omskapt til det eksklusive bein-porselenet (bone-china). Det er en vond smak i det at man først massakrerte bøfler og urbefolkningens levesett og kultur- for deretter å smykke seg med tragedien ved varer som ekslusivt er forbeholdt makteliten. Det verket som jeg lagde til Documenta 14 kalte jeg for “Pile O´Sápmi Power Necklace”. Det handler om hvordan man bærer makt visuelt ved maktsymboler og ofte overdådig eller vulgær estetikk. Samtidig handler det for meg om  å eie sin historie og ta makt over tragedien som utspiller seg med et potensiale til å endre utfallet.   

   

Det var en impuls at jeg lagde det smykket til Documenta 14, men deretter tenker jeg mye på det min kollega Matt Lambert påpekte, at jeg kanskje ubevisst har jobbet mye i dette segmentet allerede med tanke på materialer, relasjonen mellom materialet og mennesket/subjektet. Dette har alltid stått veldig sentralt i mine arbeider så smykker, eller kunst i direkte relasjon med kroppen, føles veldig nært og veldig naturlig. det er spennende å se hva som skjer med verk, materialer og diskurs, når det leses i dirkete relasjon med kroppen og bæres direkte av mennesker, sier Sara. 

 

Del dette

Pile o Sápmi, aksjoner og hvordan du kan støtte saken!

05-12-2018

 

Foto: Iris Egilsdatter

Staten viser ingen nåde, hverken for Jovsset Ante, reinen hans eller for FN´s menneskerettighetsarbeid. For nøyaktig ett år siden satt den unge reindriftsutøveren i høyesterett å kjempet sin sak, der flertaller av dommere dømte han til å slakte ned livsgrunnlag og tradisjonelt levesett. Jovsset Ánte har fått beskjed om at staten tvangsslakter flokken hans dersom han ikke frivillig har redusert flokken til 75 rein innen 31.12.2018. Saken har vekt enormt engasjement blant kunstnere og befolkning. Derfor har DD i dette blogginnlegget samlet linker til arrangementer, underskriftskampanjer og andre arenaer som gir deg mulighet til å reagere og agere.

Store søsteren til Jovsset Ánte, Máret Ánne, er en av Dáiddadállus grunnleggere og kunsteren (óg hovedmotoren) bak Pile O´ Sápmi. Máret Ánne startet Pile o Sápmi kunstprosjektet for å synligggjøre og skape kritisk debatt rundt omstendighetene til lillebrorens sak. Reinhodene og rettssaken startet i Indre Finnmark tingrett, hvorav kunstverket iløpet av årene har utviklet seg til en kunstbevegelse parallelt med Jovsset Antes rettssaker. Pile o Sápmi finner du på facebook som en side du kan like og følge. Dette anbefaler vi på det sterkeste for å holde følge på saken og arrangementer knyttet til denne kampen.

Pile o Sápmi facebook-page: https://www.facebook.com/pileosapmi/

Pile o Sápmi nettside: http://www.pileosapmi.com

 

Bilde hentet fra Natur og Ungdom sin side.

Imorgen arrangeres det støttemarkeringer både i Oslo og i Romsa. Under finner du facebook linken til disse arrangementene og der igjen finner du tidspunkt og mer informasjon. Bli med hvis du befinner deg i nærheten!

Oslo: https://www.facebook.com/events/1692334304203727/

Romsa: https://www.facebook.com/events/355293401896106/

Er du ikke i nærheten av verken Oslo eller Romsa så begynner kunstneraksjonen imorgen som du kan bidra til hvor enn du befinner deg! Kunstneraksjonen er en “julekalender” som begynner 24 dager før 31.12.2018.

Kunstneraksjonen: https://www.facebook.com/events/577679006024331/

Du kan også signere underskriftskampanjen som allerede har nådd over 3000 underskrifter men med mål om mange flere!

Underskriftskampanje

Til slutt hjelper det å dele linker, kampanjer og aksjoner med naboer, kollegaer, kjente og kjære! Det burde ikke være en realitet å bruke 20-årene sine på å kjempe mot demokratiet Norge. Dáiddadállu støtter fullt og helt Jovsset Ante i denne kampen og heier på stålkvinnen vår Máret Ánne!

#MiiDoarjutJovssetAnte #ViStøtterJovssetAnte #wesupportjovssetante #mundoarjjunjovssetante

 

Del dette

Filbmadahkki ja Beassášfestivála ođđa jođiheaddji // Filmskaper og ny festivalsjef for påskefestivalen

20-11-2018

Filbmejeaddji ja filbmabuvttadeaddji Ken Are, ja dál maiddái beassášfestiválajođiheaddji!

Ken Are beroštupmi filmmaide álggii juo nuoraidskuvllas 90-logus, dalle go Guovdageainnu suohkanis lei mediaskuvla. Son lea gazzan oahpu Kabelvågas Nordlándda dáidda- ja filbmaskuvllas, ja lea 2006’as buvttadan ja rešisevren iežas vuosttas oanehis-dánsun-filmma ovttas Elle Sofe Henriksenin, “Biegga Savkala Duoddariid duohken lea Soames/Vinden visker det er noen bakom viddene”. Son lea maid olu ovttasbargan earáiguin Dáiddadálus nugo Elle Márjá Eirain, Maret Anne Sarain, Ánna-Katri Helanderin, Mai-Lis Eirain, Anne Meretin, Lisa Kristensenin, Per Josef Idivuomain, Inga Márjá Sarriin, Sussanne Hættain ja Sarakka Gaupain.

  • “Dáiddadállu lea erenoamáš go láhččá dili nu vuohkkasit munnje kulturbargin ja dáiddáriin, ja dakkar vugiin maid in lean jáhkkit ge”

Son lea aitto álgán festiválajođiheaddjin Sámi beassášfestiválii dáppe Guovdageainnus ja beassážiidda jođiha vuosttaš márkaniid ovttas festivála buvttadeddjiin Ol Johan Gaupain.

  • “Ii mihkke časke beassážiid Guovdageainnus! Dat lea dakkár “once in a liftetime” vejolašvuohta munnje beassat leat mielde ovdánahttiime min beakkán beassášfestivála dan guvlui maid mun háliidan.”

Dáiddadállu illuda boahtte jagáš beassášfestiválii, dat šaddá jalla buorre!

_________________________________________________________

Filmfotograf og filmprodusenten Ken Are, og nå påskefestivalleder!

Ken Are sin interesse for film startet allerede på ungdomsskolen på 90-tallet, når Guovdageaidnu kommune hadde mediaskole. Han utdannet seg på Nordland Kunst- og Filmskole i Kabelvåg og i 2006 produserte og regisserte han, sammen med Elle Sofe Henriksen, sin første kortdansefilm “Biegga Savkala Duoddariid duohken lea Soames/Vinden visker det er noen bakom viddene”. Han har også hatt tett samarbeid med de fleste i Dáiddadállu: Elle Márjá Eira, Maret Anne Sara, Ánna-Katri Helander, Mai-Lis Eira, Anne Merete, Lisa Kristensen, Per Josef Idivuoma, Inga Márjá Sarre, Sussanne Hætta og Sarakka Gaup.

  • “Daiddadállu er fantastisk fordi det legger til rette for meg som en kulturarbeider og kunstner på en måte jeg aldri kunne forestilt meg”

Han har nylig begynt på jobben som festivalsjef for Samisk Påskefestival her i Guovdageaidnu og skal nå lede sin første festival sammen med produsenten Ol Johan Gaup.

  • “Absolutt ingenting slår påska i Guovdageaidnu! Det er en “once in a lifetime” sjanse til å være med på å utvikle den legendariske påskefestivalen i en retning som jeg ønsker.”

Dáiddadállu gleder seg til neste års påskefestival, det blir kanon bra!

Del dette

Dáiddadálohas Imagine Native filbma festiválii!/ Dáiddadállus filmskaper til Imagine Native Film + Art Festival!

10-10-2018

ImagineNative Film+Media Arts Festival

Filbmadahkki ja resiševra Per Josef Idivuoma lea fargga dolleme Torontoi, Candai, riikkaidgaskasaš eamiálbmot filbmafestiválii “imagineNATIVE Film + Media Arts Festival”.

Lea 19. jahki go festivála lágiduvvo ja dán jagi lea ge erenoamáš viiddis prográmma. Imagine Native bistá 5 beaivvi ja 150 dokumentára, musihkkavideo, oanehis ja guhkes filmmá galget čájehuvvot dan viđá beaivvis.

Sámis vulget dát njeallje filmma; Lada Suomenrinne “Árbi”, Nika Rasmusa “Gobmemáinnas”, Sara Margrethe Oskala “Beaivvi nieida” ja min miellahto guoktá Per Josefa ja Ken Are “Boom Boom” oanehis filbma.

BOOM BOOM 

Per Josefa “Boom Boom” oanehis filmma vuođđun lea guovtti sápmelačča rolla 2. máilmmisoađi áigge Davvi-Ruoŧas Norgga rájás. Guođoheaddji guovttos sorroba várálaš válddástallamii duiskalaččaid vuostá. Sudno plána ii mana ge áibbas nu go galggai go fuobmába ahte áššit eai lean ge nugo doaivvuiga.

Ara Marumaru (The Shadow) 

Ken Are Bongo guhte lea leamaš mielde filbmemen “Boom Boom” oanehis filmma lea maiddái leamaš mielde buvttadeamen Ara Marumaru(The Shadow) oanehis filmma. Ara Marumaru buvttaduvvui Maoriland Filbmafestivála áigge “The Third Native Slam” oktavuođas. The Third Native Slam lea gilvu mas lea ulbmilin čohkket golbma filbmadahkki iešguđetge eamiálbmot čearddas ja hástalit sin ráhkadit oanehis filmma 72 diimmus.

Loga eambbo festivála ja oassálastiid birra dáppe: http://www.imaginenative.org/

BOOM BOOM og  Ara Marumaru til Imagine Native  film + Media arts festival 2018

Dáiddadállus filmskaper og regissøren Per Josef Idivuoma er straks på vei til Toronto, Canada, for å delta på den globale urfolks filmfestivalen “Imagine Native” film + media arts festival 2018.

Festivalen arrangeres for 19.gang og har aldri hatt så stor program før. Festivalen varer i 5 dager og har hele 150 visninger på dokumentarer, musikkvideoer, korte og lang filmer laget av urfolk verden over.   

Sápmi representeres med 4 visninger; Árbi av Lada Suomenrinne(FI), Gobmemáinnas av Nika Rasmus(FI), Solas Datter av Sara Margrethe Oskal(NO), og våre medlemmer Per Josef (Regissør) og Ken Are(Filmfotograf) med filmen Boom Boom.

BOOM BOOM

Per Josef`s  kortfilm “Boom Boom” er basert på sann historie om samenes rolle under 2. Verdenskrig i nord Sverige på grensen til Norge. I kortfilmen møter vi 2 samiske reingjetere som involveres i et farlig kupp mot tyskerne. Deres mission går i stå når de oppdager at ting ikke er som man tror de er.

Ara Marumaru (The Shadow) 

Ken Are Bongo som i tillegg til å være filmfotografen i kortfilmen Boom Boom har også vært med i produksjonen av  kortfilmen Ara Marumaru(The Shadow). Ara Marumaru ble lagd under årets Maoriland Filmfestival i New Zealand i sammenheng med ”The third Native Slam”, en konkuranse som går ut på å sette sammen 3 filmskapere fra ulike urfolksbagrunn til å lage en kortfilm på kun 72 timer.

Les mer om festivalen og deltakerne her:  http://www.imaginenative.org/

 

 

Del dette

Hilde Skancke Pedersen er ny medlem i Dáiddadállu!

31-07-2018

GRØDE, detaljInstallasjon på vegg. Akryl på tre. (Innkjøpt av Samisk kunstmuseum). Foto: Aslak Mikal Mienna 

 

Hilde Skancke Pedersen har base i Kautokeino, og arbeider som visuell kunstner, kurator, scenograf og forfatter. Hun er best kjent for sine kunstverk til Sametingets plenumssal og foajé, og har fått oppført dramatiske verk på flere teatre i Norge. Hun har arbeidet med scenografi og kostymer for scene, fjernsyn og film gjennom flere tiår. Hennes virke preges av interessen for interdisiplinære prosjekter og samarbeid med andre aktører fra ulike kunstgrener.

Stillbilde fra kunstfilmen AENA. 5 min. Regi: HSP. Foto og redigering: Andreas Ausland 2016

 

Idag jobber hun blant mange engasjementer og verv frem mot separatutstilling på Sámi Dáiddaguovddaš i 2020. 

Dáiddadállu ser frem til å ha sprudlende og kreative Hilde med i kollektivet! 

Del dette

Dáiddadállus unge og nye medlem på Riddu sletta Lørdag 14.00!

10-07-2018

Fjorårets Riddu Riddus unge kunstner har nå tatt inn på Dáiddadállu!

Hiphop-danseren Ánna-Katri Helander (22) har vokst opp i Kautokeino. Hun er vårt yngste medlem, men tross sin unge alder har hun opplevd og nådd langt med sin dans.

13 år gammel startet Ánna-Katri med magedans og som 16 åring begynte hun med hiphop. Siden det har det vært hennes hoved dansestil. I 2013 vant hun ungdomskonkurransen «Sápmi Talent» i Utsjok, og året etter reiste hun til Alaska med Team Sápmi der hun sammen med Marja Mortensson sto for teamets kulturelle innslag. Siden da har hun også deltatt på UKMs landsmønstring,med introduksjonsinnslag i Sámi Grand Prix, pauseunderholdning i Liet International og mange andre kulturarrangementer.

Hun har de siste årene bodd i Oslo der hun har studert dans ved Flow Dance Academy og fordypet seg i ulike former for hiphop. I vår oppholdt hun seg en uke i Paris der hun deltok i workshoper med Europas dyktigste hiphopdansere.

Oppholdet i Oslo og fordypning i hiphop har også vekket en ny kunstnerisk interesse hos Ánna-Katri. Høsten 2016 deltok hun i NSR-ungdommenes grafitti workshop i Alta med Anders Sunna og Linda Zina Aslaksen som lærere. Etter det har hun fått stor interesse for street-art og har vandret gjennom Oslos gater med nye øyne.

“Hiphop ble plutselig noe mye mer for meg enn bare dans og musikk, og jeg begynte å forstå hvor kvass og treffende kunstform hiphop virkelig er!”

Govven: Inga Renate Buljo/NRK Sápmi

 Nylig fikk også vi her i Kautokeino oppleve Ánna-Katri sin første Street-art kunst som hun har kalt “Birukráhta čila”.

Først og fremst ønsker jeg å støtte våre andejegere med denne installasjonen inspirert av jegernes fangstskjul, og vise at jeg ser, jeg hører og jeg støtter dem. Jeg vil også med dette synliggjøre det ansvaret som myndighetene har for samisk kultur gjennom Grunnlovens § 108, sameparagrafen. Samtidig ser jeg behovet for å stille spørsmål ved legitimiteten paragrafen, for myndighetenes ansvar for samisk kultur og tradisjoner omfatter så mye mer enn bare vårjakt på ender. Nå er også laksefisket i Tana-vassdraget i gang og der ansees mine slektninger som forbrytere dersom de fortsatt utøver sine tradisjonelle fangstmetoder”

Akkurat nå oppholder Ánna-Katri seg i Lásságámme der hun sammen med Matti Aikio arbeider med årets “Riddu Sessions” prosjekt. Prosjektets sluttprodukt er en multimedial hiphop-forestilling: aindás (fremdelesher), og med dette ønsker de å presentere et nytt produkt for samisk scenekunst. Ánna-Katri sier at hun gleder seg til å bli kjent med kunstnerkollektivet Dáiddadállu og delta i deres virksomhet.

“Jeg gleder meg til å bli kjent crewet på Dáiddadállu og få bli med i en så dyktig gruppe! Jeg håper også at jeg med mitt medlemskap kan bidra med noe for fellesskapet i Dáiddadállu. “

 

Del dette

Streetsápmelaš lea dánsestan Dáiddadállui

19-06-2018

Govven: Ken Are Bongo
 

Mannan geasi Riddu Riđu nuorradáiddár lea maid dál Dáiddadálolaš!

Hiphop-dánsár Ánna-Katri Helander (22) lea bajásšaddan Guovdageainnus. Son lea min nuoramus miellahttu muhto beroškeahttá iežas agis, de lea juo vásihan ja olahan olu dánsumiin.

13-jahkásažžan álggii Ánna-Katri dánsut čoavjedánsuma ja 16 jahkásažžan fas oahppagođii hiphopa. Dat leage das rájes leamaš su váldostiila. 2013:s vuittii nuoraidgilvvu “Sápmi Talent” Ohcejogas ja jagi maŋŋel mátkkoštii Alaskai Team Sápmi mielde gos ovttas Marja Mortenssonain ovddasteigga sámi joavkku kultuvrralaš beali. Das rájes lea maid leamaš Nuoraid Kulturdeaivvadeami (UKM) riikafestiválas, rahpanbihttán Sámi Grand Prixas, boddoguommoheapmin Liet Internationalas ja máŋgga eará kultuvrralaš dáhpáhusas.

Son lea maŋemus jagiid orron Oslos gos lea vázzán “Flow Dance Academy Oslo” nammasaš dánsunskuvlla, ja doppe lea beassan čiekŋudit hiphopa dánsunstiillaide. Giđđat Ánna-Katri lei vahku Pariisas ja doppe beasai dánsunbargobájiin oahppat Europa čeahpimus hiphop-dánsáriin.

Osloi fárren ja hiphopa čiekŋudeapmi lea maid boktán ođđa beroštumiid Ánna-Katrii dáiddalaččat. Čakčat 2016:s son searvvai NSR-nuoraid graffiti bargobádjái Álttas gos oahpaheaddjin leigga Anders Sunna ja Linda Zina Aslaksen. Das rájes lohká sus šaddan stuora beroštupmi street-artai ja lea váccašan Oslo gáhtaid ođđa čalmmiiguin.

– Hiphop šattai fáhkka munnje nu olu eará go dušše dánsun ja musihkka, ja álgen oaidnit man bastilis ja deaivilis dáiddahápmi hiphop duođaid lea!

Govven: Inga Renate Buljo/NRK Sápmi
 

Gieskat beasaimet ge mii dáppe Guovdageainnus oaidnit Ánna-Katri vuosttaš street-art dáidaga, man nammadii “Birukráhta čila”.

– Vuosttažettiin háliidin doarjut min loddejeddjiid dáinna čila hápmasaš dáidagiin, ja čájehit ahte mun oainnán, mun gulan ja mun doarjjun sin. Háliidin maiddái dainna čalmmustahttit dan erenoamáš ovddasvástádusa mii eiseválddiin lea sámi kultuvrii §108 bokte ja seammás gažadit dan legitimiteta. Eiseválddiid ovddasvástádus sámi kultuvrii ja árbevieruide leabbanage olu viidábut go dušše giđđaloddema hárrái. Dál han leage luossabivdu Deanu čázadagas álgán ja de fas leat mu fuolkkit doppe dat bahádahkkit geat lágaid rihkkot jus iežaset guolástanárbevieruid jotket.

Juste dál oroda Ánna-Katri Lásságámmis gos lea ovttas Matti Aikioin bargame dán jagáš “Riddu Sessions” prošeavttain. Prošeavtta loahppaboađus lea multimediála hiphop-čájálmas; aindás, ja dainna sávvaba buktit ođđa buktaga sámi lávdedáidagii. Ánna-Katri lohká iežas illudit oahpásnuvvat Dáiddadálu joavkkuin ja searvat min doaimmaide. 

– Illudan oahpásnuvvat Dáiddadálu crewain ja searvat dakkár nanu jovkui! Sávan maid iežan miellahttovuođain buktit Dáiddadálu searvevuhtii juoidá. 🙂

Del dette

Soaiggusrešissevra Dáiddadállui / Skrekkfilm dronninga har flytta inn!

22-05-2018

 

 

Sámi soaiggusressigevra lea fárren Dáiddadállui! 

Kreatiiva buvttadeaddji, rešissevra ja čálli Anne Merete Gaup lea gieskat bargagoahtán dáppe Dáiddadálus. Anne Merete lea Guovdageainnus eret ja lea bajásšaddan boazodoalus. Sus lea filbmaahppu Nordlándda dáidda ja filbmafága skuvllas ja lea dan maŋŋel bargan ee. juornalistan ja kreatiiva buvttadeaddjin NRK Sámi mánáid ja nuoraid ossodagas. 
Máŋgga filbma buvttadusa lassin ovdal ja maŋŋel studeren áiggiid, de lei sus 2011’s su stuora debuta sámi vuosttaš soaiggos oanehisfilmmain «Eahpáraš/Dead child legend». Eahpáraš válljejuvvui Romssa Internašunála Filbmafestivála ráhppanfilbman ja lei nominerejuvvon «Tromsøpalmen» bálkkašupmái. Debutfilbma lea čájehuvvon miehtá máilmmis iešguđetge filbmafestiválain ja eallá ain viidáseappot.

Eamiálbmot máinnasteapmi ja soigosat

Justte dál lea Anne Merete čállimen soaiggosfilbma mánusa ovttas internašunála čálli-joavkkuin Arctic Chills’ain. Arctic Chills lea ISFI ovttasbargo prošeakta árktalaš guovlluiguin Skandinávias, Canadas, Ruonáeatnamis ja Ruoššas. Joavkku fokus leat árktalaš soaiggusfilmmat ja galget Torontoi, Canadai golggotmánus buvttadusa ovdabargo bargobádjái.

Dán geasi lea son jođiheame ovdaprošeavtta mas gieđahallet mini dokumentáraid sámi árbedieđu birra ja daid gáhttema maŋitáigái. Anne Merete lea maid justte dál grafalaš hábmen fágaid váldime NKI’s ja illuda álgit Sámi Allaskuvlla filbmakursii čavčča rájes.

 

Filmmiljøet vårt vokser – skrekkfilm dronninga har flytta inn! 

Kreativ produsent, regissør og manusforfatter Anne Merete Gaup har nylig flyttet inn til Dáiddadállu. Anne Merete er fra Kautokeino og er oppvokst i en nordsamisk reindriftsfamilie. Hun er fagutdannet i film fra Nordland Kunst- og filmfagskole og har etter det bland annet jobbet som journalist og kreativ produser for NRK Sápmis avdeling for barn og ungdom.
 I tillegg til flere film produksjoner før, under og etter sine studier og job, hadde hun sin store debut i 2011 med den første samiske skrekk kortfilm “Eahpáraš /Dead child legend ,som ble valgt som åpningsfilm av Tromsø Internasjonale Filmfestival og norminert til prisen Tromsøpalmen. Debutfilmen ble vist verden rundt på ulike filmfestivaler og lever enda sitt eget liv.

Indigenous storytelling og mere grøss

Akkurat nå skriver hun en skrekkfilm manus sammen med et internasjonalt sammensatt manus-skrivegruppe som heter Arctic Chills. Arctic Chills er i regi av ISFI et samarbeidsprosjekt mel
lom arktiske områder i Scandinavia, Canada, Grønland og Russland. Gruppens fokus er arktiske skrekkhistorier og skal til Toronto, Canada i oktober for pre-production workshop.
Denne sommeren skal hun også lede et forprosjekt til å lage mini dokumentarer om tradisjonell samisk kunnskap og bevaring av dette til ettertiden.Samtidig som hun tar fag innen grafisk design på NKI per idag, gjør hun seg klar for filmkurs tilhørende journalistikk bachelor på Sámi Allaskuvla fra høsten av.  

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Del dette

Fra Dáiddadállu til Nasjonalmuseet!

25-04-2018

Visjonæren og initiativtakeren bak Dáidddállu, Máret Anne Sara, er kjøpt inn av selveste NasjonalamuseetDet eksepsjonelle verket Pile o`Sápmi-Supreme med de 400 hodeskallene som vi har hatt boende i hus, skal nå smykke det nye nasjonalmuseet som bygges på vestbanen i Oslo. Museet åpner i 2020 ogblir Norges største kulturbygg. 

Bilde: Máret Ánne Sara på Dáiddadállu med sine 400 reinhder. Fotograf Per Heimly var innom for å dokumentere prosessen.

Det er de færreste som har hatt så nærkontakt med Saras verk, som Dáiddadállu og kunstnerne her på huset. Lukta av reinhoder, synet av de panneskutte skallene, det vanvittige arbeidet og medfølgende rotet av et så krevende verk på et så lite sted! For de som ikke kjenner Sara og arbeidet hennes, så kan vi fortelle at Dáiddadállu er et annet produkt av hennes visjoner og skapelseskraft. Sara har skissert opp drømmen om et samisk kunstnerkollektiv siden 2012. I 2014 kom vårt andre rivjern, Elle Sofe Henrisken inn i bildet, og radarparet åpnet dørene for Dáiddadallu. Det kule er dermed at Dáiddadállu har blitt skapt parallelt med Pile o`Sápmi, av en sterk, kampklar og forbanna, Maret Anne.

Bilde: Pile o´Sápmi-Supreme monteres opp utenfor stortinget. Foto: Tomi Guttorm 

– Det har vært givende, men også vanvittig tungt å jobbe med dette prosjektet og dette verket. Å jobbe så nært og intimt med det brutalt ekte og nære materialet, har vært sterkt, sårt, men også styrkende og samlende. Verket er så ladet med følelser, historie og dagsaktuell brutal realitet, at det snakker høyt og tydelig langt inni sjela og langt utover Sápmis landegrenser. Det handler om noe så aktuelt og så omfattende. Vi snakker om et totalovergrep på min nærmeste familie, på enkeltmennesker og urfolkssamfunnet i verdens mest rettferdige stat. Verket visualiserer og aktualiserer symptomet rettferdig kolonisering. Saken er så mye større enn hva man ved første øyekast kan ane og det er det jeg har jobbet med å få fram i lyset. Vi snakker ikke bare om rettssikkerheten til min lillebror eller reindrifta alene, men om strukturell nykolonisering som utføres via lov, politikk og forvaltning i det vestlige demokratiets makt og myndighet. Verket står som vitne om dette mørke kapittelet for rettferdighetssaten Norge som i mine øyne har sviktet oss totalt og beregnende i dekke av det rettferdige demokratiet, sier Sara.  

Bilde: Máret Ánne har stilt ut installasjoner av reinsdyrskallene for hver rettssak. Saken nådde Høyesterett i desember 2017. Mens saken pågikk, demonstrerte Sara verket utenfor Stortinget. Verket vakte stor oppmerksomhet i internasjonal presse i det Høyesterett dømte saken i statens favør. Foto: Per Heimly. 

Vi på Dáiddadállu vet at du er veldig knyttet til verket etter alle disse årene og den harde kampen. Hva tenker du om at verket selges? 

– Jeg har brukt mye tid på å tenke igjennom det. Fra å virke skummelt og paradoksalt, føles det nå helt rett at verket skal leve i all fortjent synlighet med plass i den nasjonale fortellingen av vår tid. Jeg føler at det forløser meg kunstnerisk og følelsesmessig til å jobbe videre med neste kapittelet i saken, det som må skje internasjonalt med håp om at verden kan hjelpe oss mot rettferdighetsstaten som svikter oss. Det betyr på ingen måte at jeg gir slipp på Pile o´Sápmi og kampen verket symboliserer. Nasjonalmuseet kjøper inn én utgave av Pile o´Sapmi, det tyngste og mest avgjørende verket som sto for høyesterettens avgjørelse, Norges tyngstveiende maktapparat. Verket står dermed der det skal, for å ses og høres og aldri glemmes. Vår stemme, dette vitnet om den mørke sannheten om vår tid og historie, skal ikke gjemmes i kasser her på Daiddadallu. Kunsten er til får å vitne, snakke og utfordre, og jeg føler at det oppfylles ved at nasjonalmuseet tar inn verket i den nasjonale kunstsamlingen og det storstilte nye nasjonalmuseet i makthovedsetet Oslo.  

Del dette

Gáfestallan Lisain – podcast release

19-04-2018

Dáiddadálu TV-hutki Lisa Marie Kristensen bargá dábálaččat TV:in ja filmmáiguin. Dán giđá son lea hutkan ja bargan ođđá buktagiin, namalssii podcastain mii almmuhuvvo justte fal odne. Lisa logai iežas dolkan hilgut buot buriid ságastallamiid mat eai čáhkan filmmaide ja tv-ráidduide maiguin son maŋemus áiggiid lea bargan. Danne son hutkái ge podcasta. 

– Lean guldalan ja inspirerejuvvon eará podcastain gos beasat oahpásnuvvat duoinna ja dáinna olbmuin, nie albmaládje. Danne hálidin ráhkadit dákkáraš podcasta gos ságastalan olbmuiguin gievkkanbeavdeguoras. Lean humádan vaikko makkár olbmuiguin, eallima ja buot eará áššiid birrá, dadjá Kristensen. 

Podcasta mii almmuhuvvo odne NRK neahttasiidduin, lea logi oasis. Vuosttaš oasis beasat ge oahpásnuvvat nuppiin Dáiddadálohasain, namalassii Elle Márjá Eirain. 

Vår tv-kreatør Lisa Marie Kristensen utvikler, skriver og produserer innhold for tv og film. Denne våren har hun vært opptatt med en ny greie, en podcast som slippes nettopp i dag. Lisa sier at hun var lei av å ikke få plass til alle fine samtalene hun har hatt opp igjennom årene mens hun har jobbet med diverse tv-programmer og at det er derfra idéen om denne podcasten dukket opp. 

– Inspirert av andre podcaster der man får bli kjent med folk- på ordentlig, lager jeg nå såkalt samtale-podcast. Ved kjøkkenbordet hjemme prater jeg med kjente og ukjente folk i Sápmi om livet og alt det der andre, sier Kristensen. 

Podden som slippes i dag for NRK,  består av 10 episoder. I første episode møter Lisa Dáiddadállu kollega Elle Márjá Eira.   

 

Del dette

Pianisten flytter inn

10-04-2018

Anthoni Hætta (1993) er en ung pianist og musiker født og oppvokst i Kautokeino. Han reiste i tidlig alder sørover hvor han begynte med pianotimer. Siden har han utforsket og utviklet seg innenfor faget. Han er utdannet innen rytmisk musikk ved Universitetet i Agder, der han brukte tre år på å jobbe med å sette fokus på samisk musikk og kultur. I løpet av årene på universitetet utviklet han seg en kjølig og lyrisk spillestil og videreutviklet sin dype interesse for elektronisk musikk gjennom Ableton.

Utvalgt blant 1200

Sommer 2017 ble Anthoni en av 42 kunstnere som ble tatt ut til kunstutstillingen Generation 2017 på Amos Anderson Art Museum i Helsinki, der over 1200 kunstverk ble sendt inn. Hans selvkomponerte pianostykke «Ø.» fikk muligheten til å bli utstilt for et stort publikum i hjertet av hovedstaden. Som et resultat av utstillingen, fikk Anthoni muligheten til å spille på tre fullsatte konserter på Kampin Kappeli på Helsinki Night of the Arts

Dáiddadállu er hva jeg trenger

Etter endt utdannelse, kule oppdrag og oppnåelser, har Anthoni nå valgt å komme hjem til Kautokeino. Her savnet han fort et kunstnerisk felleskap, inntill han hørte om Dáiddállu. – Dette er akkurat det jeg trenger og ser etter, sier Hætta og gleder han seg til å komme i kontakt med andre kunstnere og holde sin kreative sjel åpen for samarbeid og utvikling på det kreative fellesskapet.

Anthoni jobber daglig som pianolærer for kulturskolen, i tillegg er aktiv i samarbeid med andre musikere i bygda.

Del dette

Dáiddadállu ansetter daglig leder

05-04-2018

Dine har sikret seg drømmejobben, og Dáiddadállu får oppfylt en stor drøm.

“DD, for en kreativ fest”, sier hun om den nye arbeidsplassen sin. Velkommen Dine, til Dáiddadállu! Og til dere andre, hils på Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Dáiddadállus første og høyst etterlengtede ansatte!  

 

Ting tar tid og arbeid gir resultater

Dáiddadállu er en drøm som ikke ble oppfylt av seg selv, men ved hardt og ubetalt arbeid over flere år. Det unike samisk kunstnerkollektivet ble etablert av kunstner/forfatter Máret Ánne Sara og koreograf/filmskaper Elle Sofe Henriksen i 2014. Etter fire års omfattende dugnadsarbeid med søknader og prosjekter, medlemsrekruttering og markedsføring, strategiarbeid og kompetanseheving, møtevirksomhet og all slags tenkelig daglig og ikke daglig drift, har Dáiddadállu endelig kommet så langt at vi har ansatt en utviklingsansvarlig, eller daglig leder om du vil. Denne store drømmen oppfylles ved at Sametinget, Hermetikken Kulturnæringshage og Kulturnæringsstiftelsen sammen finansierer en halv stilling på Dáiddadállu ut dette året. Det vil si at vi har sikret oss Dine ut desember 2018 og at vi i mellomtiden jobber med å sikre at stillingen kan fortsette å eksistere. En aldri så liten jobb, som Dine selv også kommer til å ta fatt i på vegne av og i samarbeid med Dáiddadállu.

Hils på Dine!

Hvem er Dine? Dine Arnannguaq Fenger Lynge er en sprudlende og handlekraftig Grønlandsk/Dansk kvinne på 33 år som allerede har store ambisjoner og drømmer rundt drømmejobben. 

“Tenk hva som kan komme ut av en sånn her gjeng, så mange kule og kreative, samlet på ett sted. Det jeg ser mest fram til, er å være med på å utvikle Dáiddadállu fra et så rått utgangspunkt som det har”.

Dine er født og oppvokst på Grønland med Grønlandsk som første språk og dansk som andre. Dine flyttet fra Grønland til Karasjok i 2000, og har siden det mer eller mindre blitt boende i Sápmi. Vår nye daglige leder har et brennende engasjement for kunst og kultur. Hun har studert idrett og friluftsliv, praktisk pedagogikk, mat og helse og samisk språk, men finner seg stadig involvert i kreative prosjekter og engasjementer rundt kunst og kultur. Hun har jobbet som koordinator for diverse kulturproduksjoner og jobber nå halvtid som ungdomskoordinator for Kautokeino kommune -og andre halvtiden som daglig leder for Dáiddadállu (Jippi!).

Hva betyr det å få en daglig leder?

Dáiddadállu huser i dag 17 kunstnermedlemmer, der 12 av oss deler kontorlandskap på det fysiske kollektivet i Kautokeino. Vi har et bredt kompetansemiljø der kunstnerne innehar spisskompetanse på hvert sitt felt -og kreativitet nok til å sprenge vårt lille lokale. kunstnerne våre er aktive og tilstede både i Sápmi, og over alt i verden forøvrig. Til sammen representerer vi fag som visuell samtidskunst, foto, film, TV-produksjon, grafisk design, forfatterskap, drama, musikk, koreografi, interiør design, skuespill og joik. Du ser potensialet? 

For Dáiddadállu betyr en (halv) ansatt, effektivisering av en stor arbeidsmengde, men også at noen er hjemme! At vi har noen som tar seg av huset i hverdagen og sørger for at ting er på stell og at det er liv i heimen. Det betyr at noen er der for å følge opp medlemmene våre og at noen tar ansvaret med å følge opp og koordinere idéer og ønsker som banker i kunstnerhjertene, mellom husveggene og utover både nasjonalt og internasjonalt. Det betyr at noen er ansatt for å virkeliggjøre våre drømmer og behov slik at kunsten skal vokse, blomstre og synes. For deg utenifra betyr det at Dáiddadállu har muligheten til å virkeliggjøre flere arrangementer som du inviteres til og at Dáiddadállu vil være åpent to faste dager i uka der noen garantert vil ha tid til å møte deg og ønske deg velkommen!

Med Dine på plass, kan vi ønske deg velkommen innom Dáiddadállu på mandager og tirsdager i ukene og månedene som kommer. Utover det, er det bare å ta kontakt på epost eller på facebook. 

Tenk! og Takk! 

Tenk at vi har skapt en helt ny arbeidsplass som skal bidra til å utvikle de 17 andre arbeidsplassene som kunstnerne selv har opprettet og som de ene og alene selv står for hver eneste dag. Tusen takk til våre samarbeidspartnere som muliggjøre dette, og til kunstnerne som alltid står på. 

let´s roll! 

 

 

Del dette

Kaffe, kunst og kollektiv

16-01-2018

Det samiske nasjonalteateret Beaivvaš er klar for turné med det nyoppsatte stykket “Snøfrid”, og vi sier dermed god tur og tvi tvi til fem av våre kunstnere som er involvert i produksjonen. At det Samiske nasjonalteateret gang på gang henter inn kunstneriske ressurser fra Dáiddadállu, er en viktig anerkjennelse og påminnelse om kompetansen og den kunstneriske og kulturelle kapitalen som Dáiddadállu innehar og forvalter.

Ja, dette er et lite skryte-innlegg av våre dyktige scene kunstnere, men ved siden av det, også en liten refleksjon om Dáiddadállu og hvilken rolle vårt samiske kunstnerkollektiv spiller for kunstnere, og for samisk kunst.

Kunstnere er fullt ut sin egen arbeidsplass der deres kompetanse, talent og skapelsesevne er både produktet og inntekten. Å bli leid inn til en produksjon av en veletablert institusjon som Beaivvas, er foruten om anerkjennelse; – inntekt og utvikling for kunstneren. Men hva med tiden imellom? Tiden der du kanskje ikke ble innleid for en rolle eller oppdrag? Perioder der du ikke har inntekt, og kanskje heller ikke inspirasjon eller det ekstra giret med motivasjon til å skape noe nytt og selge det inn til levedyktige og inntektsbringende produksjoner. Eller kanskje du har klart å skape, men står fastlåst ved at du ikke vet riktig hvor du skal henvende deg for neste steg i prosessen. Kunsten handler om å gi av hele seg selv, og som oftest litt til. Hvordan klarer kunstnere seg, ikke bare økonomisk, men også kreativt, arbeidsmessig og motivasjonsmessig? Idéen om Dáiddadállu oppstod nettopp for dette. Å samle kunstnerne og kompetansen fra de ensomme hjemmekontorene til et levende og inspirerende kunstmiljø som kan være et kreativt hjem, et ynglested for kunsten og et utviklende støtteapparat for kunstnere. 

Det er utrolig givende og bra med produskjoner på tvers av kulturer, men det er ikke bra om det er det eneste alternativet. Vi,  samiske kunstnere og samisk kunst, trenger et sted der ikke alle idéer og prosesser begynner med at vi må forklare den samiske historie og dermed dekode kulturen vår for utenforstående før vi kan begynne å tenke eller å jobbe rent kunstnerisk. Å hoppe over dette leddet, betyr at du slipper å kompromisse idéer og arbeidstid. Men kanskje aller viktigst, du slipper sannsynligvis å kompromisse sluttproduktet. Selve kunsten, den samiske kunsten. Dáiddadállu handler om noe så stort å viktig som å skape den arenaen der vi kan skape fra et naturlig, pulserende og faglig solid samisk plattform. Det betyr ikke at man utelater andre tanker, input eller perspektiv, men at man fritt kan jobbe fra en felles grunnforståelse for kulturell estetikk, religionsforståelse, språk, etikk eller dagligdagse handlingsmønster. Altså, det samiske ståstedet, perspektivet.

Når det er sagt, så må det sies at Dáiddadállu også handler om noe så lite som en kaffekopp. At vi møtes for en kaffe, snakker med hverandre om kunsten, om idéer, hindringer og utfordringer eller bare om oss som mennesker. Den kaffekoppen kan være nøkkelen til mye. Den betyr trivsel, den kan inspirere, løsne tankene, hjelpe deg å se nye muligheter eller til og med se nye aspekter, praktiske løsninger eller samarbeidspartnere. Kanskje du ikke visste hvordan du skulle løse noe teknisk, kanskje du manglet noe visuelt eller poetisk, eller kanskje du ikke hadde anelse om hvor og hvordan man søker midler til den nye idéen du ruger på. Med et tverrfaglig kunstnerisk kompetansemiljø, kan du nesten banne på at noen vet noe om det meste. 

På det nyoppsatte stykket “Snøfrid”, står våre støe skuespillertalenter Inga Marja Sarre, Anitta Katariina Suikkari og Anja Saiva Bongo Bjørnstad på scenen i sentrale roller. Elle Sofe Henriksen står for koreografi og som regiassistent. Vår manusskribent, forfatter og poet Rawdna Carita Eira står for tilleggsscener og sangtekster mens Ingá Márjá Sarre i tillegg har rollen som stuntkoordinator.  Tenk at all denne kompetansen ligger i Kautokeino, innpakket i de små enkeltbedriftene som egentlig vil si, kunstnerne selv. Forhåpentligvis kan DD bidra til at denne kompetansen og kapitalen trives og blir i Sápmi. Vi ønsker gjengen en fantastisk turné, og velkommen hjem igjen. 

foto: Beaivváš v/Johan Mathis Gaup 

 

 

 

   

Del dette

Ny nettside og nye medlemmer

05-07-2017

 

Dáiddadállu har gleden av å presentere tre nye kunstnere og en splitter ny hjemmeside. 

De nye DD-medlemmene Lisa og PJ
Radarparet Lisa M. Kristensen Per- Josef (PJ) Idivuoma har flyttet tilbake til Kautokeino, og driver nå produksjonsselskapet sitt fra våre beskjedne kontorer på Dáiddadállu.

Lisa er dama bak TV suksessene Sápmi Sessions og “Renskötarna” på SVT. De populære TV-seriene startet begge fra Lisa sitt skrivepult. Hun jobbet selv med braksusessen Sápmi Sessions, mens samboeren Per Josef hadde regien på oppfølgersuksessen “Renskötarna”.  I tillegg til TV og film, er PJ også vokalist i rocke bandet Mollet.

Les mer om Lisa her, og om Per- Josef her.

D-medlem Susanne
Susanne Hætta er ny Dáiddár-medlem, som betyr at hun er tilknyttet vårt kunstneriske nettverket, men jobber ikke på vårt fysiske kollektiv. Susanne er kunstner, fotograf og forfatter og har base i Vadsø. Hun er kjent for sine blodige utstillinger i konseptet “Blood conversations” som skaper refleksjoner rundt temaer som identitet, smerte, fruktbarhet og seksualitet. Hun har i tillegg nylig gitt ut fotoboken “Mari Moments –Mari Liibbat”, og jobber nå med en tilsvarende fotobok om den samiske kunstneren Synnøve Persen.  Mer om Susanne på profilsiden hennes her.

På toppen av det hele, har vi splitter ny nettside. Velkommen til å ta en titt!

Del dette

Elle Sara Oskal – Dáiddadebuta Dáiddadálus

24-03-2017

Fargga beassážat ja nu maid dáiddačajáhus dáppe Dáiddadálus. Lea goalmmát jáhkki go Dáiddadállu lágida beassáščájáhusá gos mii bovdet guossedáiddára čajehit dáidagis dáppe min luhtte. Dáiddadálus leat odne 10 dáiddára geat buohkat barget beaivválaččat ja profešunálalččat dáidagiin.  Earret go ráhkadit dáidaga, de min ulbmil lea maid čalmmustahttit ja nanusmahttit sámi dáidaga ja kreatiivalaš fiermádagá. Danne leat erenoamáš movtegat go beassat láhčit saji nuorra dáiddariidda. Nuorra dáiddáriid erenoamáš beroštupmi ja čehppodat ánssáša saji ja movttidahttima ja dan mii sávvat ahte nuorra dáiddárat dovdet min luhtte dáppe Dáiddadálus.

Dán jagá nuorra guossedáiddár leage min gili nieida Elle Sara Oskal. Elle Sara lea áigá čajehan beroštumi čájehit dáidagis min luhtte Dáiddadálus, muhto ii leat leamaš gearggus ovdago dál. Son lea guhkká bargan dáinna čájáhusáin, ja mii leat erenoamáš ilus ja rámis viimmat čájehit su barggu ja dáiddu. 

 

Oanehaččat Elle Sara birra: 

Elle Sara lea 24 jahkásaš, ja eret dáppe Guovdageainnus. Son gazzá oahpu ja orru Romssas. Boazodoallu ja luondu addet sutnje inspirašuvnna. Málema lea iešheanalaččat oahppan ja dađistaga bargá dan badjelii ahte ovdánahttit dáiddalaš máhtu. Son geahččaladdá iešguđetlágan málenvugiiguin, muhto dávjá leat maleriijat bealle-abstrákta.

“Háliidan govvidit bohcco ja Sámi luonddu čábbodaga, ráfálašvuođa  ja ráinnasvuođa. Mu mielas lea buorre ráhkadit dakkár govaid mat addet gehččiide ráfi dovddu otná servvodagas gos lea ollu huššá,» dadjá ieš dáiddár.

 

Čájáhus lea rabas:

Mán 10/4- bearj.15/4

Bures Boahtin!

 

Del dette

Nytt medlem og lansering av D-medlemsskap

19-03-2017

Vi ønsker Sarakka Gaup velkommen til Dáiddadállu! Sarakka er skuespiller og er fortiden ansatt på Giron Sámi Teáhter, turnérende med forestillingen CO2lonialNATION. I tillegg skriver Gaup radiodrama for svensk radio P4. Senere i 2017 ser vi henne på scenen med bl a “Vinduer” (Det Norske Teatret, Beaivváš Sámi Našunála Teáhter og Hålogaland Teater). Sarakka er fra Oslo og Kautokeino og er ofte i hjemtraktene mellom jobber. Med Sarakka er vi nå 10 medlemmer på Dáiddadállu.

Med dette lanserer Dáiddadállu en ny type medlemskap som vi kaller D-medlem (Dáiddár- medlem). Som D-medlem har man ikke et eget kontor i Dáiddadállu, men er ellers med på alt og har selvfølgelig mulighet å jobbe i fellesarealene på Dáiddádállu. Har du lyst å søke medlemskap i Dáiddadállu, ta kontakt på epost eller facebook!

 

Del dette

Vi skal snakke om bomber og følelser!

17-01-2017

kan det smelle bloggbilde

Pile o´Sapmi inviterer til kruttsterk samtale.

– Vi skal snakke om bomber og følelser, sier kunstneren Maret Anne Sara i et personlig innlegg om både rettssaken, lillebroren, kunsten og programposten for Pile o´Sápmis kunstner samtaler.

 

Det nærmer seg rettssak. Snart skal lillebror ta på seg kofta og igjen gå skrittene til rettssalen, denne gangen i Tromsø. Staten behandler han som en kriminell som skal tas og straffes på alle tenkelige måter. Være seg bøter, rettssak eller tvangsslakting. Han skal tas fordi han nekter å gi opp livet sitt slik han ønsker og kjenner det, nekter å gi opp den tradisjonelle samiske næringen, kulturen og rettighetene sine. Staten står klar med kvessede kniver for å se Jovsset Antes eiendom og livsgrunnlag, slaktes til konkurs.

Lillebror står i tøff kamp mot en kjempe som virker å være høy på maktsteroider. Indre Finnmark Tingrett ugyldiggjorde slaktekravet i mars 2016, fordi det medfører et så stort tap at Jovsset Ante faktisk vil være konkurs. Kravet bryter med eiendomsretten som er vernet av europeiske menneskerettigheter, men til tross for det -staten nekter å gi seg. De anker saken og mens vi venter på neste rettssak, kommer det et nytt varsel. Denne gangen varsles det om iverksettelse av tvangsslakting som følge av at kravet ikke er fulgt opp (Altså kravet som nettopp ble ugyldiggjort ved en domsavgjørelse). Statsmyndighetene fortsetter samtidig å sende ut løpende dagsmulkter og beskriver i sitt varsel hvordan staten ved tvangsslakting, henter inn flokken hans når som helst og uten at han, siidaaandelsinnehaveren, trenger å være tilstede. For å være helt ærlig, så holdt det på å bikke over for meg når jeg så det brevet som lillebror viste meg over middagsbordet hos mamma. Makan til avmaktsfølelse skal man grave lenge og dypt etter. Hva pokker gjør man da? Når man har tatt kampen i sitt liv, vunnet, men ikke det engang virker å ha noe å si. Det er angst i et nøtteskall om jeg skal beskrive følelsen, og jeg må nok en gang spørre meg; hva med lillebror, hvordan føles dette for han? Denne kampen for overlevelsen, for rettighetene, begynte ikke i fjor da Jovsset Ante første gang gikk inn i rettssalen. Saken har pågått i årevis, der formynderhånden har strammet grepet tettere og tettere til vi nå knapt klarer å puste lenger. Reindriftsutøvere står i dag innesperret i hjørnet, og eneste veien ut er en kostbar og tung rettssak som ingen kan garantere for. Staten frarøver oss land til fordel for sine storslåtte industriplaner, og har justert lovverket for å fritt kunne slakte ned flokkene våre med loven i hånd og straffe de som ikke lystrer.

Jeg føler desperasjonen over dette enorme overgrepet mot min lillebror, mot reindriftsutøvere, mot næringen og kulturen vår. Jeg grøsser av redsel over den manglende rettssikkerheten vår og hjertet banker av sinne når jeg pakker med meg sjela vår, reinhodene, med skudd i panna. De skal med til Tromsø. Til rettssaken og til Pile o´Sápmi, den kunstneriske protesten og synliggjøringen der vi prøver å få i gang en oppegående debatt om det som nå skjer. Reinhodene skal med og en hær av kunstnere skal med til neste runde i ringen, eller rettere sagt i retten. Det er på tide å kvesse pensler, stemmebåndene, ja alle kunstneriske verktøy vi har, for det er bortimot det eneste vi har i kampen mot dette monsteret. Våpnene våre er rettssak og protest, være seg kunst eller aktivisme. Det er det vi har i et demokrati der sametinget er satt til å vokte våre rettigheter, men ikke har noen reell makt i noen av sakene som gjelder oss og våre liv. Jeg tar meg tid til kjenne på alle disse følelsene som koker i meg og tenker igjen, hvordan har andre det? Ikke bare lillebror men reindriftsutøverne som ikke ser noen løsning for samtiden eller framtiden? Eller de som har innsett at statspolitikken bærer rett vest for oss hva gjelder våre rettigheter i dette landet. Det jeg føler er kanskje bare toppen av isfjellet. Jeg tenker videre at disse følelsene er viktige. De er drivkraften i meg og mitt arbeid, men kan det være drivkraft til noe annet? Vi har med oss Anders Sunna, som maler bomber for å advare om konsekvensene av undertrykkelse og vi har med oss Niillas Somby som for 30 år siden sultestreiket seg og tente opp sprengstoff for at staten skulle erkjenne seg tanken om samiske rettigheter. Hvorfor tyr man til et så alvorlig språk?

– Om man holder på på denne måten, så kan det gå riktig ille til slutt, sier Sunna.

-Jeg mistet den ene armen og det ene øyet og var jaktet på som Skandinavias verste terrorist, sier Somby.

I stedet for å sensurere Sunna slik politikere har foreslått, la oss heller ta en prat om det han vil snakke om og det Niillas har opplevd. Opplevelsene av statlige og storpolitiske overgrep. Følelsen av å være rettsløs. Skal vi ta Sunnas advarsler på alvor? Kan det smelle? Og i så fall, hvordan og i hvilken retning? Jeg tenker først og fremst på den menneskelige psyken, både individuelt og kollektivt. Mulighetene er både mange og mørke og vi må ta praten. Pile o´ Sápmi tar derfor bladet fra munnen og inviterer inn  ”geriljasamen” Anders Sunna som maler militante advarsler og Niillas Somby, den samiske aktivisten som var villig til å ofre livet for samiske rettigheter.

 

Kunstnersamtalen vil finne sted på Small Projects Gallery, onsdag 25 januar kl 18:00.

Hjertelig velkommen!

 

 

Følg Pile o´Sápmi for flere nyheter og event oppdateringer.

 

Les flere omtaler og beskrivelser av Pile o´Sápmis programposter på Dáiddádallu sin hjemmeside

 

Andre Pile o´Sápmi eventer i Tromsø under rettssaksuka:

 

Utstillingen bly manifestasjoner

 

Utstilingen Hjertet i hjemmet

 

Trekning – Pile o´Sápmi kunstlotteri

 

Street art – Sunna &Sina goes Pile o´Sápmi

 

Pile o´Sápmi musikk og mingel

 

Gateutstilling: Suohpanterror@ Pile o´Sápmi

 

 

 

 

 

Del dette

Fra fiskekvoter til reinkvoter

15-01-2017

 

Pile o sapmi films_at_sp

Pile o´Sapmi utvider filmprogrammet med 7 nye filmer i debatten rundt den pågående rettighetskampen mot statlig tvangsredusering av rein. Dokumentaren om statlig fiskeripolitikk er aktuell for en større diskusjon om reindrift i Norge, mener kunstneren Maret Anne Sara. 

 

– Staten har endret lovverk og forvaltingssystemer til den grad at myndighetene nå kan tvangsslakte samenes private reinflokker og fylkesmannen kan bestemme antall rein for reindriftsutøvere. Med fiskeripolitikken i bakspeilet, snakker vi ikke egentlig nå om statsbestemte reinkvoter?, spør kunstner og prosjektleder Maret Anne Sara som har invitert inn dokumentaren ”Kasta på land” av Harry Johansen og Torill Olsen.

Dokumentaren handler om fiksekvotene som staten delte ut til store trålere på bekostning av de små. Den politiske taktikken hadde fatale konsekvenser for sjøsamene. Med noen pennestrøk avviste staten sjøsamenes historiske og juridiske rettigheter til fiske i havet utenfor Finnmark og svekket sjøsamisk kultur, næring og arverettigheter med et enstemmig Storting i ryggen. Staten er nå i gang med å gjennomføre et illevarslende likt system overfor reindrifta, den siste gjenlevende samiske kulturnæringen, bærebjelken i et levende samisk kultursamfunn.

-Den gangen kunne man kanskje argumentere med at fisken var en felles ressurs, men nå snakker vi om private reinflokker. Eier reindriftssamene lenger egen eiendom, formue og kultur, eller har staten tatt over samisk reindrift her in nord?

 

Nylanserte portretter og release

Pile o´Sapmi kan også skilte med lansering av splitter ny låt med medfølgende musikkvideo, og 5 nye kortfilmer som Office for Contemporary Art Norge (OCA) lanserer i Tromsø, 19 januar. Utover de nyinnhentede filmene, viser filmprogrammet både dokumentarer, kortfilmer og kunstfilm. Tematikken vil bevege seg fra storpolitikk til sjelelige portretteringer av mennesker som lever i kryssilden av politikk.

 

Aktuelle filmer:

 

Till en renskötare – Låtslipp og musikkvideo premiere av Elin Oskal & Bïerjen Maahke

Mer info kommer snart

Perspectives from the north – thinking at the edge of the world  av OCA

5 kortfilmer laget på bakrunn av et bredt tverrfaglig prosjekt av Office for Contemporary Art Norge (OCA). Filmene dokumenterer kunstnerisk og aktivist tenkning i Sápmi blant medlemmer av den legendariske samiske kunstnergruppen og dagens nye generasjoner. Filmene er produsert for OCA av Cultureshock Media og vil i løpet av 2017 bli vist på internasjonale filmfestivaler i de nordlige og sørlige halvkule.

Niillas Somby (8 min 34 sec)

Protester mot byggingen av en demning i Altaelva mellom 1978 og 1982, endret samisk politikk og kultur. For første gang entret muligheten for urfolks rettigheter nasjonal bevissthet. Niillas Somby var en av hoved demonstrantene og en nøkkelfigur i kampen om samiske rettigheter.

Keviselie (4 min 12 sec)

Keviselie er en kunstner og forfatter, og medlem av den tidligere Samiske kunstnergruppen. Hans detaljerte kart over Sapmi har spilt en viktig rolle i revitalisering av samisk kultur og språk.

Ánde Somby (4 min 50 sec)

Ánde Somby er en tradisjonell samisk joiker og en spesialist i urfolksrettigheter. Hans forskning omfatter den juridiske statusen til den samiske befolkningen i Norge og urfolks filosofi av rettferdighet.

Synnøve Persen (6 min 23 sec)

Synnøve Persen er en poet og billedkunstner og var en av grunnleggerne av den samiske kunstner gruppen 1978-1982, basert på en tidligere skolebygning i Máze. Gjennom sin kunst og aktivisme, spilte gruppen en nøkkelrolle i å øke profilen til samiske rettigheter og kultur.

Máret Ánne Sara (6 min 48 sec)

Den norske stat påtvinger reduksjon av rein i Finnmark til tross for motstand fra reineiere. Artist Máret Ánne Sara representerer en ny generasjon av samiske kunstnere som hevder samiske rettigher gjennom kunstnerisk praksis.

 

Kasta på land av Harry Johansen og Torill Olsen

I denne samfunnskritiske dokumentarfilmen viser filmskaperne Torill Olsen og Harry Johansen hvordan de store fiskebåtene har fått fiskekvoter og kontroll med fiskerinæringa på bekostning av fjordfiskerne. Kystfiskeutvalgets innstilling, “Retten til fiske i havet utenfor Finnmark” NOU 2008:5, skapte store forhåpninger hos fjordfiskerne i Finnmark da fiskeriminister Helga Pedersen fra Tana la frem utvalgets innstilling. Filmen har vært vist i NRK Brennpunkt, og skapte stor debatt i media. Filmen vant Samiske filmfestival pris i 2010 med begrunnelsen – “en sterkt bevegende og avslørende film om kampen for tilværelsen”

 

Jahki ii leat jagi viellja av Mai-Lis Eira

Filmskaperens kommentar:Vi følger hovedkarakteren gjennom en hel dag. Vi blir kjent med ham, og får et innblikk i hvordan det er å jobbe med reindrift i dag. Bakteppe for filmen er myndighetenes krav til reduksjon av reinflokkene. Min oppfatning er at reduksjonskravet kan også skape grobunn for familiekonflikter.

 

Bihttoš av Elle-Máijá Apiniskim Tailfeathers

En personlig fortelling om kjærlighet og rettighetskamp. Hva betyr rettighetskampen for de som kjemper for det, og hva er prisen? Filmskaper Elle-Máijá Apiniskim Tailfeathers forteller historien om sin mor og sin far som falt for hverandre og som mistet hverandre i sin hengivne kamp for urfolksrettigheter på to kontinenter.

 

Sámi bojá av Elle Sofe Henriksen

Filmskaperens kommentar: Jeg har laget filmen fordi jeg ville vise den tause mannens indre kamp. Karakteren Mikkel er det mange kaller en stereotypisk same, reindriftssamen. I filmen ser vi kontrasten på hvordan det ser ut utenfra, idyllisk og eksotisk, men fra innsiden føles det kaotisk og slitsomt. Med filmen vil jeg sette fokus på den enorme belastningen som mange unge reindriftsutøvere i dag utsettes for, og som oftest bærer dette alene. Hvor slitsomt og ødeleggende det føles for mange.

 

Guođohit / To herd av Elle Márjá Eira og Ken Are Bongo

Artistens og filmskaperens kommentar: «Jeg har laget en dokumentarisk musikkvideo om min egen familie. Jeg er meget bekymret for den yngre generasjonen i reindriften, og at den situasjonen som vi reindriftssamer befinner oss i dag kan prege oss sterkt i fremtiden. Tvangsslakting, kampen om beiteområder og den ufyselige måten vi blir behandlet på er skremmende».

 

Crime Scene av Matti Aikio

Filmskaperens kommentar: Jeg vil belyse et annet perspektiv i debatten om reindriftsutøvere og fredingen av rovdyr. Jeg vil ikke forkynne med denne filmen, men vise situasjonens virkelighet fra reineiernes perspektiv. Samer hater ikke rovdyr. Filosofien har alltid vært at alle har rett til sin del. Vi vil bare være i stand til å beskytte våre rein uten å havne i fengsel når ulven tar mer enn sin andel.

 

Badjealbmá čalmmiiguin av Aslak Pallto

Filmskaperens kommentar: Det virker å være mistillit mellom myndighetene og reindriftssamer om det som foregår i naturen. Det reindriftssamen ser, blir ikke trodd dersom det ikke dokumenteres med film. Sånn er det i dag. Reindriftssamenes hverdag er mangsidig, og noe som ikke mange har kunnskap om. Rovdyrstap er et stort problem, som ikke ser ut til kunne løses på Finsk side av Sápmi.

 

Gáddegánddat av Niillas somby

Dokumentaren av Sápmis velkjente rettighetsforkjemper forteller historien fra Tana. Hvordan en lovdefinisjon fra 1911 fratok den samiske befolkningen tradisjonelle rettigheter for laksefiske. Rettighetene er ikke gjenopprettet den dag i dag.

 

Filmene vil vises på Small Projects galleri. Følg Pile o´Sapmi for oppdateringer og info angående visningstider.

 

Andre Pile o´ Sapmi evnets i Tromsø:

Bly manifestasjoner 

Pile o´Sápmi – Hjertet i hjemmet 

Sunna&Zina – Pile o´Sapmi 

Trekning- Pile o´Sapmi art lottery 

 

Del dette

Gatene som galleri

12-01-2017

Kunst i offentlig rom

Pile o´Sápmi satser på kunst i offentlig rom og bruker byen som galleri.

 

Street art, utstilling på gatene, installasjoner på torget, live graffiti, stunt teater gatelangs og overraskelses opptredener hvor som helst i byen. Det er noe av det som kommer til å skje i Tromsø 23-28 januar.

-Vi vil komme til folk med kunsten, ikke vente at folk tilfeldigvis skal komme til oss, sier kunstner og prosjektleder Maret Anne Sara, som har invitert en haug av kunstnerne til Tromsø. Målet med det omfattende kunstprosjektet er å synliggjøre og debattere den pågående rettssaken om statlig tvangsredusering av rein.

Prinsipiell og viktig sak

Kunstprosjektet Pile o´Sapmi følger tett på den prinsipielle rettssaken der en ung reineier, Jovsset Ante Sara (24) har reist sak mot staten i kamp om sine rettigheter. Sara har fått tvangskrav om å slakte ned til 75 gjenlevende dyr, noe som vil bety konkurs for han. Ved å tvinges til konkurs, tvinges samiske reindriftsutøvere også bort fra sin tradisjonelle kulturnæring og sine kulturelle rettigheter. Sara vant saken ved Indre Finnamrk Tingrett i mars 2016, men staten godtar ikke dommen og anket til Hålogaland lagmannsrett. Den Prinsipielle rettssaken tas opp igjen i Tromsø fra 24-26 januar. Pile o´Sapmi oppstod som en kunstnerisk reaksjon under første rettssaken  i Tana, der unge Sara vant saken mot staten. Ettersom staten ikke godtar dommen og har anket til Lagmannsretten i Tromsø, følger kunstbevegelsen med til byen for å skape oppmerksomhet og debatt rundt det som omtales som et statlig overgrep og en prinsipiell samisk rettighetskamp.

Satser på offentlig rom

Kunstner bak Pile o´Sapmi, Maret Anne Sara har allerede annonsert utstillingen ”Bly manifestasjoner – Sapmi 1970-2017” som billedliggjør og manifisterer samisk kamp over bortimot 50 år. I tillegg er det annonsert om et scenekunstprogram med stuntteater på gatene og offentlig performance. Når Pile o´Sapmi nå i tillegg slipper informasjon om utstilling i gatene, installasjonskunst på torget, og et graffiti verk som skal lages parallelt med rettssaken, er det klart at kunst i offentlige rom, blir et viktig begrep.

Møte folk med inntrykk og informasjon

-Man kan ikke forvente seg engasjement hvis folk ikke vet noe om saken. Folk utenfor det kjernesamiske samfunnet kjenner ikke til situasjonen og den prinsipielle rettighetskampen som denne saken står for. Pile o´Sapmi er ute etter å gi folk et innblikk og forståelse av det som foregår i bakgrunnen av denne rettssaken. Hvor prinsipiell saken er for samisk rettssikkerhet og for framtiden av Sapmi, sier kunstner og prosjektleder Maret Anne Sara.

Galleri, film, musikk og samtaler

I tillegg til programmet på gatene og i det offentlige rom, så inviterer  Pile o´Sapmi også til mer intime og dyptgående møter. Det vil være fast utstilling på både Small Projects gallery som er Pile o´Sapmis samarbeidsparner i Tromsø, og på Galleri Snerk. Det vil være et fast Pile o´Sapmi filmprogram og musikk-mingel på Bastard bar.

-De som forhåpentligvis fanger opp noe fra våre offentlige innslag, inviteres videre til dypere møter av flere aspekter i saken og temaet. Vi publiserer eventene på sosiale medier, så det er bare å følge med, sier Maret Anne Sara.

 

følg Pile o´Sapmi for oppdateringer og info.

 

Lanserte Pile o´ Sapmi evnets i Tromsø:

Utstillingen Bly manifestasjoner 

Sunna&Zina – Pile o´Sapmi 

Trekning- Pile o´Sapmi art lottery 

Del dette

Reinen og makta. Og narren.

09-01-2017

pile-o-sapmi-scenekunstbilde

Pile o´Sapmis scenekunst program byr på stunt, refleksjon og en felles skapelse sammen med publikum. Vær forberedt på å møte en hvit rein som har gått seg vill i byen, noen narrer og selvsagt makten!  

 

– Vi diskuterer et tungt tema og en alvorlig situasjon, så det er godt å kunne le og forundre oss innimellom, sier Maret Anne Sara som har invitert inn scenekunstnere til å bidra rundt diskusjoner og refleksjoner om rettighetskampen som nå utspiller seg mellom samisk reindrift og den Norske staten. Sara gleder seg ikke på vegne av lillebroren Jovsset Ante Sara (24) som igjen skal i rettsak mot staten i kamp om sine rettigheter, men hun gleder seg over kunsten og kunstnerne som bidrar til et bredt tankeverksted rundt situasjonen.

Geriljteater

I skrivende stund jobber trioen i teatergruppa med en scenekunstnerisk produksjon som snart skal spilles ut på gatene i Tromsø. Skuespillerne beskriver det som et tablå som kan skape assosiasjoner til maktmisforholdet i rettssaken og samfunnet forøvrig.

– Vi har lyst å bidra og bistå. Maktforholdet i denne saken er ikke greit, det er David mot Goliat, sier skuespillerne bak stuntteateret, Anja Saiva Bongo Bjørnstad, Anitta Suikkari og Inga Marja Sarre.

Det blir både kostymer, humor og alvor. Absolutt noe å få med seg, sier Maret Anne Sara, kunstner og kurator bak Pile o´Sapmi.

Den hvite reinen

Hva tenker man når man hører om denne saken og denne kampen for første gang? Den Tromsø-baserte kunstneren Viktor Pedersen er ikke samisk selv, men er invitert inn som blikket utenifra. Som de fleste i storsamfunnet, kjente han ikke til statens tvangsreduksjon av reindriftssamenes reinflokker. Han kjente heller ikke til rettssaken som Jovsset Ante Sara har reist mot staten i kampen for sine rettigheter. Pedersens innspill blir dermed et interessant bidrag også for det samiske samfunnet. Pedersen, som jobber med ulike medier som datagenererte bilder, performance, video, og lyd, lager en performance for å reflektere over saken i Tromsøs komplekse bymiljø.

– “Therianthrope” er en performance som utforsker nåtidens relasjon mellom åndeverden og det vestlige samfunnet. Den hvite reinen løper gjennom den materielle verdens porter, og oppdager at den har havnet i Tromsø sentrum. Med seg bærer den et budskap fra Saivo. Hva vil den hvite reinen fortelle oss? Og hvilke farer kan en hvit rein møte i byen?

SOS verksted

Forfatter Siri Broch Johansen kommer til Tromsø med et lite manuseksperiment over et stort tema. Johansen er kjent blant annet for sine bidrag til en rekke historiske verk om Sápmi, og skriver også dramatikk. I 2015 utgav hun en biografi om samepioneren Else Laula Renberg, som samlet samene til det store grenseoverskridende samepolitiske møtet i Tråante/Trondheim i 1917.

Johansen holder på med en master i scenetekst. Hun skriver om en stor, mektig stat som tilfeldigvis heter Sabmie. Denne staten har en en lang og ærerik historie og en urfolksgruppe som lever i sør. Arbeidet har den foreløpige tittelen ”SOS (Sabmie Ovtastuvvon Siiddat)”. Under Pile o’Sápmi inviterer hun til en workshop og et diskusjonsforum, hvor teksten, som handler om makt og avmakt, blir en inngang til å snakke om det som foregår i Sápmi i dag innenfor fiksjonens rammer.

– En viktig del av masterarbeidet er at den halvferdige teksten møter folk. Verkstedet blir et møte mellom dramatiker og publikum, og innspill derfra vil bakes inn i videre tekstarbeid, sier Johansen.

 

Pile o´Sapmi kunstarrangement arrangeres i Tromsø fra 23-28 januar. Følg Pile o´Sápmi på facebook for programoppdateringer og info.

Del dette

Det samiske skriket og krigen mot løven!

04-01-2017

screen-shot-2017-01-04-at-15-56-02

 

Pile o´Sápmi innvier 100 års jubileum med blytunge manifestasjoner. En prinsipiell og tilsynelatende endeløs rettighetskamp markerer starten på det samiske 100 års jubileet for politisk organisering og rettighetsarbeid.

 

Mens den unge reineieren Jovsset Ante Sara (24) igjen sitter i rettssak mot staten i kamp om sine rettigheter, fyller søster Maret Anne Sara Tromsø med et mektig kunstprogram. Ett av Pile o´Sápmi innslagene er utstillingen “Sápmi 1970-2017 – Bly manifestasjoner” av Arvid Sveen, Hans Normann Dahl, Maret Anne Sara, Hans Ragnar Mathisen og Anders Sunna.

Bly manifestasjoner

Utstillingen “Bly manifestasjoner” handler om bly i form av skapelsesmateriale og bly i form av tyngden på budskapet. Utstillingen består av blyant-tegninger og illustrerende samtidsmanifestasjoner fra forskjellige kunstnere, fra forskjellige tiår, fra forskjellige geografisk tilnærming og fra forskjellig ståsted. Verkene er kuratert til utstillingen på bakgrunn av sin påfallende likhet i tematikk og utrykk, til tross for at alle verk er laget uavhengig av hverandre over en periode på 40 år. Denne unike utstillingen tar for seg en den overveldende kampen i Sapmi som ved denne utstillingen dokumenteres via illustrasjoner og sjelelige manifestasjoner fra 1970 til 2017. 

– Hva forteller dette lille utsnittet av historier om utviklingen av samfunn og rettigheter? Spør Maret Anne Sara.

Skriket og løven

Kunstner, kurator og prosjektleder bak Pile o´Sapmi, Maret Anne Sara, stiller ut sine egne verk i denne utstillingen sammen med Arvid Sveen, Hans Normann Dahl, Hans Ragnar Mathisen, og Anders Sunna. Utstillingen byr blant annet på møte men det samiske skriket fra 1981 og 2013, samt skildringer av over 40 år med krig mot den mektige statsløven og kampen mot industrialisering av Sápmis landområder.

– Jeg ble både overveldet og frustrert når jeg i 2015 ramlet over bildene av Arvid Sveen. Bildene jeg selv laget i 2013 til utstillingen ”Oaivemozit/Galskap/Madness”  var tematisk identisk med det Arvid Sveen laget på 1970-tallet. Det fikk meg på dypdykk og på en personlig analytisk reise gjennom samisk kunst, noe som blant annet har ledet til Pile o´Sapmi og dermed også denne utstillingen.

Rettighetskamp åpner samisk jubileumsår

Pile o´Sapmi setter fokus på samiske rettigheter ved å fylle byen med politisk kunst. Ønsket er å fremme debatt om både politikk og prosesser som har ført til at samiske rettigheter i dag er så sterkt truet av statlig politikk. Det ukeslange kunstprogrammet som Maret Anne Sara arrangerer i samarbeid med Small Projects Gallery, finner sted samtidig som hennes bror, Jovsset Ante Sara, for andre gang møter den Norske stat i kampen om å beskytte sin rett til å bedrive reindrift. Unge Sara har reist sak mot staten på bakgrunn av tvangsreduseringskravet om å slakte ned til 75 gjenlevende dyr. Sara vant saken ved Indre Finnmark Tingrett som slo fast at et så lavt reintall er ensbetydende med konkurs. Ved å tvinge reindriftsutøvere til konkurs, tvinger staten også samiske reindriftsutøvere bort fra sin tradisjonelle kulturnæring og sine kulturelle rettigheter. En prinsipiell rettighetskamp startet dermed det samiske 100 års jubileet i Tromsø der rettssaken vil foregå fra 24-26 januar.

– Vi følger opp med kunstprogram for hele rettssaks uka med mål om å vise det usensurerte bildet av samisk virkelighet og samisk rettighetsstatus etter 100 år med politisk arbeid, sier søsknene Sara og kunstnerne på Pile o´Sápmi programmet.

Geriljateater, street art og musikkrelease

Utstillingen Bly manifestasjoner er kun én av Pile o´Sapmis mange programinnslag. Selv om resten ikke har samme tittel, så har de samme tyngden. Pile o´Sápmi byr på utstillinger ved flere gallerier, flere konsertkvelder, street art, performance, geriljateater, filmprogram, nære kunstnersamtaler og utdeling av eksklusive kunstverk. Anders Sunna, Linda Zina Aslaksen, Anitta Suikkari, Elle Marja Eira, Ivvár, Max Mackhé, Maret Anne Sara, Niillas Somby, Matti Aikio, Suohpanterror, Mai-Lis Eira, Inga Marja Sarre, Anja Saiva Bongo Bjørnstad, Ronja Kathrin Larsen, Hans Ragnar Mathisen og Viktor Pedersen er bare noen av navnene som vil dukke opp enten på scener, eller i offentlig byrom. Hvis du tar turen innom Tromsø for TIFF, så kan du like gjerne bli en uke ekstra. Pile o´Sapmi er den usensurerte markeringen av Sapmis 100 års jubileum og vil avsluttes med ”live” trekning av det eksklusive kunst lotteriet som arrangeres til støtte for rettighetskampen som nå utspiller seg mellom den norske stat og samisk reindrift.

 

følg Pile o´Sápmi på facebook for programoppdateringer og info

 

Del dette

Pile o´Sápmi flytter loddtrekningen til rettssaken i Tromsø

17-12-2016

 

Med støtte fra Fritt Ord, mekker Pile o´Sapmi opp til et bredt kunstnerisk program til Tromsø.  Loddtrekningen flyttes dermed til rettsaksuka i slutten av Januar, der lotteriet blir en pulserende del av det kunstneriske konseptet og selve trekningen blir avslutningen på Pile o´Sápmi-Tromsø.

 lottery-logo        

Bare på noen måneder har Pile o´Sapmi solgt lodd for ca. 60 000 norske kroner og interessen har vært så stor at flere samiske og ikke-samiske kunstnere har kommet til og tilbudt å donere sine kunstverk til lotteriet. Verkene skulle egentlig trekkes 18. desember, men ettersom Pile O’Sápmi fikk tildelt Fritt Ord-midler til å arrangere et omfattende kunstprogram i Tromsø i forbindelse med rettssaken, flyttes trekningen til lørdag 28 januar, der lotteriet blir avslutningen både på rettsaksuka og kunstprogrammet.

Spennende og fullspekket program

Mens Jovsset Ante Sara går til neste rettsrunde for å forsvare sin rett til å drive med rein, vil kunstverkene som omhandler nettopp kampen, solidariteten og framtiden i Sápmi stilles ut på flere areaner i Tromsø by. Maret Anne Sara, Anders Sunna, Linda ”Zina” Aslaksen, Max Mackhé, Elle Marja Eira, Ivvár, Matti Aikio, Anitta Suikkari, Anja Saiva Bongo Bjørnstad, Inga Marja Sarre, Viktor Pedersen og en rekke andre kunstnere vil delta på arrangement i byen. Maret Anne Sara lover et spennende og bredt program i forbindelse med rettssaken.

– Vi vil avslutte programmet og den tunge uka med loddtrekningen, der vi inviterer både publikum og kunstnerne for å være tilstede under trekningen, og for å dele ut kunsten som i dette sammenhengen betyr så mye mer enn bare enkeltstående verk.

Prinsipiell rettssak for reindrifta

Jovsset Ante Sara er pålagt av staten å redusere reinflokken til 75 dyr i den kontroversielle tvangsreduseringssaken, men har gått rettens vei ettersom tvangsvedtaket vil bety konkurs for ham. En så liten flokk gir ikke grunnlag for å kunne leve av reindrifta og Sara tvinges dermed ut av sin kulturelle næring. Saken er viktig på prinsipielt grunnlagt, og utfallet vil påvirke samisk reindrift og reindriftsutøvernes rettighetsgrunnlag i Norge for framtiden. Jovsset Ante Sara vant saken i Indre Finnmark Tingrett. Staten har anket til Hålogaland Lagmannsrett hvor den gjenopptas 24. januar.

Kunstpolitisk bevegelse mot statlig overgrep

Mens den unge reindriftsutøveren Jovsset Ante Sara satt i Indre Finnmark Tingrett i Tana i februar 2016, stablet søster og kunstner Maret Anne Sara, 200 reinhoder utenfor rettslokalene. Pile o’Sápmi var både et kunstverk, en kunst-politisk festival og en protest til støtte for brorens kamp for framtiden. I påvente av anken har også Pile O’ Sápmi vokst seg større som en kunst-politisk bevegelse for å sette fokus på statlige overgrep mot reindriftsutøvere og om statlig politikk mot samiske rettigheter.

Hedrer og viser støtte

Sara er fornøyd, både med støtten og at trekningen flyttes:

– Vi skulle egentlig ha loddtrekningen den 18. desember, men nå som det har blitt så stort velger vi å gjøre det i Tromsø i stedet. Vi kommer til å ha flere utstillinger og arrangementer rundt omkring i byen, og lotteriet vil ha sin egen utstilling. Vi gjør dette både for å vise støtte til Jovsset Ante i retten, og for å sørge for at det er flere som får vite om saken. Ved å ha en utstilling av alle verkene får de også den plassen og hederen de fortjener, og ikke minst så signaliserer vi det store engasjementet og solidariteten som har samlet seg rundt saken.

Listen over kunstnere som har donert verk til lotteriet:

Hans Ragnar Mathisen, Britta Marakatt Labba, Synnøve Persen, Anders Sunna, Tomas Colbengtson, Suohpanterror, Maret Anne Sara, Linda “Zina” Aslaksen, Ukjese Van Campen, Hilde Schanke Pedersen, Joar Nango, Josef Halse, Inga Wictoria Påve, Torgrim Halvari, Matti Aikio, Susanne Hætta, Nils Johan Labba, Ove Stødle, Jørn Are Keskitalo, Ann-Sofie Jonsson, Rawdna Carita Eira, Anita Smidth and Peter Rust, Marit Ravna Sara, Niillas Somby, Juhls Silver Gallery, ABANTI, Max Mackhé,  ISFI- International Sami Film Institute, Karen Marja Eira Buljo, Siri Broch Johansen, Anna-Katariina Hollmérus, Maritex.

 

julelodd2

Del dette

Inspirasjon og networking i Tromsø

07-11-2016

Dáiddalaš deaivvadeamit Romssas

Dáiddadállu lea leamaš oahppomátkis Romssás. Ulbmil lei oahppat eará kreatiiva kollektivaiguin, movt sii barget ja movt leat strategalaččat hábmen kollektivaid doaimma.  Dieđusge lei nubbi ulbmil čatnát oktavuođaid. Kreatiiva birás lea erenoamáš ealas dáppe davvin, ja Dáiddadálu bokte mis lea njuolgga geaidnu dán birrása guovddážii. Giitu ruhttádedjiide geat dorjot Dáiddadálu ásaheami ja giitu kreatiiva kollektiivaide geat min vosttáiválde 🙂

Giitu #Flow #Radart #Filmverftet ja #Tvibit

Giitu #Norsk kultrurråd, #Sámediggi, #Sparebanken Nord-Norge stiftelsen ja min iežamet #Guovdageainnu suohkan

20161103_180230daiddadallu-tvibit

Kreative møter i Tromsø

Dáiddadállu har vært på en givende studietur i Tromsø. Målet var å knytte kontakter i det kreative nettverket i Nord og å lære fra erfaringene andre har gjort seg med å drive et kreativt kollektiv. Tusen takk til #Flow #Radart #Filmverftet og #Tvibit for meget lærerike og inspirerende møter! 🙂

Takk også til #Norsk kultrurråd, #Samtinget, #Sparebanken Nord-Norge stiftelsen og vår egen #Kautokeino kommune for å støtte oss med etableringen.

 

20161103_171427

15007777_10157749095595077_307551966_o

14958143_10157749098030077_1241163636_o

http://www.flownorway.com/#about

RadArt – forside

 

 

 

 

 

 

 

 

http://tvibit.net/#tvibit

Home

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del dette

Pile o´Sapmi kunstlotteri

04-10-2016

pile-o-sapmi-lottery-samlebilde

Med kunstnerlige refleksjoner og informasjonsspredning inviterer Pile o´Sapmi til debatt om moderne kolonisering der politisk styrte systemer og lovverk raserer samiske rettigheter og truer en hel kultur, næring, og ikke minst menneskeskjebner.

Pile o´Sapmi er en kunstbevegelse som maner opp til diskusjon rundt det som muligens ikke kan beskrives som noe annet enn et massivt statlig overgrep på samiske reindriftsutøvere. Fra kraftig demonstrasjon går Pile o´Sapmi nå til intet mindre enn tidenes feteste lotteri, der verk av Sapmis fremste og mest aktuelle kunstnere loddes ut til en beskjeden loddpris. 

Samle og hedre Sapmi

Pile o´ Sapmi vil med denne eksepsjonelle kunstsamlingen hedre den enorme samiske kampviljen og den utrettelige styrken som menneskene i Sapmi viser til tross for enorme personlige belastninger. Kunsten i Pile o´Sapmi-lotteriet henter opp redsel, frykt og kamp helt fra 1852 til 2016, men først og fremst viser denne fantastiske kunstsamlingen solidariteten, engasjementet og styrken i Sapmi. Det samiske samfunnet har brutalt blitt ranet for både språk, verdighet, kultur og rettigheter. Mye har gått tapt, men vi har langt ifra tapt. Fra er samisk virkelighetsperspektiv ser man hvordan staten designer lover og systemer som splitter sapmi og tvinger mennesker i utmattende, ensomme kamper. Vi vil samle og hedre vårt folk, slik vi nå samler kunsten.

–       Jeg er kjempe glad for all den fantastiske kunsten vi nå har mulighet til å lodde bort til alle som elsker kunst eller som bare ønsker å støtte saken, og jeg liker tanken på lotteriet som kunstnerisk konsept. Det er tilgjengelig for alle og alle har like stor sjanse til å lykkes. Det symboliserer like premisser og sosial rettferdighet i en sak hvor mangelen på dette nettopp er temaet, sier prosjektleder og kunstneren bak Pile o´Sápmi, Máret Ánne Sara.

All overskudd av lotteriet doneres til arbeidet rundt den prinsipielle reindriftsrettslige saken som Pile o´Sapmi følger. Dersom pengene ikke brukes opp, vil de doneres til andre prinsipielle rettighetssaker i Sapmi. De har vi nok av.

Bakgrunn Pile o´Sapmi:

Pile o´Sapmi begynte med en stabel av 200 rein hoder utenfor Indre Finnmark Tingrett i februar 2016. Kunst installasjonen av Maret Anne Sara forgrenet seg parallelt til en kunst-politisk festival som pågikk i Tana mens den prinsipielle rettssaken i den kontroversielle tvangsreduserings-saken pågikk ved Indre Finnmark Tingrett. Saken dreier seg om en ung reindriftsutøver, Maret Anne Saras bror, som har reist sak mot staten som pålegger han å slakte reinflokken til 75 dyr. Tvangsvedtaket betyr konkurs for reindriftsutøveren, og er dermed i realiteten et aviklingsvedtak. Saken berører mange i det kjernesamiske samfunnet og rører i kjernen av grunnleggende samiske rettigheter. Den unge reindriftsutøveren Jovsset Ante Sara vant saken ved Indre Finmark Tingrett i mars 2016, men staten godtar ikke dommen og har anket videre til Hålogaland Lagmannsrett der saken tas opp igjen 24 januar 2017. Rettsaken er allerede omtalt som historisk og så viktig at utfallet vil påvirke samisk reindrift og reindriftsutøvernes rettighetsgrunnlag for all framtid.

Følg Pile o´Sapmi og kunstlotteriet på facebook

Dragen og de 200 avkappede hodene

 

Del dette

En joikikal blir til

30-09-2016

Elle Sofe jobber som koreograf på joikikalen “Plupp”. Forestillingen er et samarbeid mellom Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk Teater (Mo i Rana), Estrad Norr teater (Østersund), Sámi nášunála teahter/Samisk nasjonal teater (Kautokeino) og NORD Universitet (Bodø).
På scenen ser dere Hilde Stensland, Marte Fjellheim Sarre og Nils Rune Utsi (SlinCraze).
Regi av Haukur Gunnarsson og musikk av Frode Fjellheim. Premieren er 29.oktober på Nordland teater i Mo i Rana. Turne i sørsamsik område, og svensk turne i februrar 2017.
Plupp

 

Del dette

4 Dáiddadállu kunstnere på HEVN- Beaivváš Sámi nasjonalteater

12-09-2016

Halve Dáiddadállu er tømt for høsten. Beaivváš Sámi nasjonalteater har leid inn 4 av Dáiddadállu kunstnerne til sitt nye stykke kalt Hevn. Anja Saiva Bongo Bjørnstad, Anitta Suikari og Inga Marja Sarre er å finne på scenen, mens Rawdna Carita Eira er sentral bak kulissene. Stykket er skrevet av Sven Henriksen og premiéren er lagt til 7. oktober. Vi savner å ha skuespillerne her på huset, men gleder oss enormt til å se stykket.

les mer om HEVN: http://beaivvas.no/mavssaheapmi/screen-shot-2016-09-12-at-18-33-27 screen-shot-2016-09-12-at-18-34-11

Del dette

Dáiddadállu bidrar til Nordlig perspektiv

30-08-2016

OCA – Office for contemporary art in Norway, ser nordover og har derfor tidligere vært på besøk hos oss i Dáiddadállu. Lørdag 27 August var OCA og Documenta 14 i Sápmi og Dáiddadállu var selvsagt tilstede. Máret Ánne Sara og Anja Saiva Bongo Bjørnstad representerte kollektivet og hadde gleden av å følge et fantastisk seminar som var snekret sammen for anledningen. Politikk og kunst, politisk kunst og aktivisme var noe som ble belyst både i fortid, nåtid og framtid. Dáiddadállu takker for invitasjonen, opplevelsen, innsikten og inspirasjonen som vi sitter igjen med og håper at OCA beholder blikket sitt her i nord. vi er ihvertfall klar for mer OCA samarbeid og samarbeid generelt!

mer om OCAs nordlige perspektiv:

http://oca.no/programme/projects/thinking-at-the-edge-of-the-world.perspectives-from-the-north.1

Niillas Somby advarer om pågående formalisert kolonisering

Niillas Somby advarer om pågående formalisert kolonisering

Den legendariske MAsi gruppa gav en nær og inspirerende presentasjon av sitt arbeid og engasjement for den samiske rettighetskampen

Den legendariske Masi gruppa ga en nær og inspirerende presentasjon av sitt arbeid og engasjement for den samiske rettighetskampen

Ande Somby foreleser om blat annet koloniseringshistorie

Ande Somby foreleser om blant annet koloniseringshistorie

20160827_162410

Marjut Aikio forteller om Aillohaš rohkki som en mann med mange hemmeligheter. Aikio jobber med en biografi om Nils Aslak Valkeapää

Maret Anne Sara og Anja Saiva Bongo Bjørnstad i presenterer Dáiddadállu

Maret Anne Sara og Anja Saiva Bongo Bjørnstad presenterer Dáiddadállu og kunstbevegelsen Pile o´Sápmi

 

Del dette

Dáiddadállu sommeren så langt

11-07-2016

Mattias Sikku Valio har hatt gleden av å smykke inventaret til det nye tannlegesenteret i bygda. Yey!

 

13615238_10209872413826462_1424204251498439669_n 13620290_10209872414306474_3916912613401461821_n 13620703_10209872413946465_7366653625356293550_n

 

 

Inga Márjá Sarre fikk tildelt Juoigiid Searvvi Biret Elle stipendiet på 50.000 norska kronor. hurra!

(klikk på bildet for å lese saken)

 

 

 

Elle Márjá Eira og Máret Ánne Sara har jobbet med LAPP AFFAIR – UNFINISHED BUSINESS. Både våre kunstnere og publikum melder om en sterk opplevelse, og konseptforestillingen rullet inn en solid 6´er!

(klikk på bildet for å lese anmeldelsen)

 

 

Vi er bare halveis ut i sommeren. stay tuned!

Del dette

Dáiddadállu er fullfinansiert!

12-07-2016

Dáiddadállu har endelig fått svar fra samtlige søknadsinstanser og kan gledelig melde om at alle søknader er innvilget. Vi fikk til og med tilbakemelding fra ett av innstansene om at vi hadde -en meget profesjonell søknad og at -dette var profesjonelle folk! Det varmer våre kunstnersjeler at så mange ser potensialet i oss og i det vi skaper. Vi har en uknekkelig tro på kompetansen vi har i Kautokeino og Sápmi forøvrig, og på egenarten av samisk kunst og kultur. Vi gleeeeeder oss til å jobbe videre i dette givende og levende kunstnermiljøet vi har klart å skape rundt oss. Tusen hjertelig takk til Norsk kulturråd, Sparebanken Nord-Norge stiftelsen, Sametinget og ikke minst vår egen kommune som har heiet på oss fra starten av! Giitu Guvdageainnu suohkan ja giitu Guovdageainnu dáiddárat!

Del dette

Musikkvideo til “Icebreaker”

30-03-2016

Vi er kjempestolt av vår kollega Elle Márjá Eira! Gleder oss til å se ett av de mange nye prosjektene hennes! stay tuned!

newblogtest

Del dette

Endelig! Dáiddadállu har logo og splitter ny hjemmeside!

12-07-2016

Et viktig mål er er nådd. Vi jobber med å synliggjøre oss som forening og ikke minst våre kunstnere. I det inngår profilering og tilgjengelighet. Vår fenomenale samarbeidspartner Roberth Pentha i Protean Productions har levert design til både logo og hjemmeside, og vi er mildt sagt fornøyd med det han har levert. Vi kan kort nevne at Robert Pentha er en sambygding, en av Kautokeinos mange kreative tungvektere som leverer kreativt design med base i London. Vi er selvsagt stolt over Robert og takker kjempe masse for jobben han har gjort for oss! 🙂

Protean Productions for Dáiddadállu

 

Del dette

Påskeutstillingen er åpnet

23-03-2016

#‎DAIDDADALLU‬ påskeutstillingen er åpnet. Godt oppmøte og fin stemning! Kom innom
Cajahus rahppon! Ollu olbmot ja buorre mokta. Muitte fitnat!

Del dette

Påske Utstilling

March 21 – March 26
Mar 21 at 12 PM to Mar 26 at 4 PM in UTC+01

utstilling-featued

Kunstnerkollektivet Dáiddadállu i Guovdageaidnu stiller ut både billedkunst, filmkunst, smykker/design/bøker/cder hele påskeuka i nyoppussede lokaler! Utstillingen åpner mandag 21.02.2016 kl 12.00 og er åpen hver dag frem til påskelørdag mellom 12.00 – 16.00. Dáiddadállu holder til i 2.etg i det gamle helsesenteret i Guovdageaidnu.

Årets gjestekunstner er Wilson Ottoniel Puac Joj eller “Picho Puac” fra Guatemala City. Picho er 23 år gammel, scenekunstner og artist og aktiv innen hiphop – kulturen i Guatemala. Han har studert billedkunst i syv år ved National School of Plastic Arts (ENAP) i Guatemala, og spesialisert seg innen maleri/tegning. Dette har resultert i mer enn 10 individuelle og kollektive utstillinger i Guatemala.

Máret Ánne Sara viser bilder, installasjoner, bøker og andre av hennes produkter. Bildene hun viser på Dáiddadálus påskeutstilling er hentet fra tre forskjellige utstillinger som kunstneren har arbeidet med de siste fire årene:
“FUFF” (2015)
“Boaresnieida/Peppermø” (2014)
“Oaivemožit/Galskap Madness” (2013)

Hver dag vises et eget filmprogram på Dáiddadalu der filmskaperne i kollektivet; Elle Sofe Henriksen, Elle Márjá Eira og Matias Sikku Valio viser noen av sine filmer. Designer Ann-Sofie Jonsson stiller ut smykker og andre arbeider og Rawdna Carita Eira bøker og cder.

Filmprogram på Dáddadállu alle dager:

13.00 ELLE SOFE HENRIKSEN kortfilmer: “Juoigangiehta”, “Sámi Bojá”, “Biegga savkala duoddara duohken lea soames”
13.30 MATIAS SIKKO VALIO dokumentarfilm: “Hearggážat”
14.15 ELLE MÁRJÁ EIRA kortfilmer: “Guođohit”, “Iđitsilba”
15.00 ELLE SOFE HENRIKSEN kortfilmer: “Juoigangiehta”, “Sámi Bojá”, “Biegga savkala duoddara duohken lea soames”
15.30 ELLE MÁRJÁ EIRA kortfilmer: “Guođohit”, “Iđitsilba”

Velkommen til oss på Dáiddadállu!

********

March 21 – March 26
Mar 21 at 12 PM to Mar 26 at 4 PM in UTC+01

Dáiddadállu čájeha sihke govvadáidaga, filbmadáidaga, čiŋaid/design/girjjiid/cdaid juohke beaivve beassášvahkus. Čájáhus rahppojuvvo mánnodaga 21.03.2016 dii 12.00 ja lea rabas olles beassášvahku, mánnodagas gitta beassášlávvordaga, gaskal 12.00 – 16.00. Dáiddadálu gávnnat Guovdageainnu boares dearvašvuođaguovddažis, nuppi dásis.

Dán jagá guossedáiddár lea Wilson Ottoniel Puac Joj dahje “Picho Puac” gii muđui orru Guatemala Citys. Picho lea 23 jagi boaris, son lea artistta ja lávddedáiddar ja barga hiphop-kultuvrrain Guatemalas. Son lea oahppan govvadáiddar ja lea vázzan čieža jagi National School of Plastic Arts (ENAP) Guatemalas. Sus lea leamaš logenare čájáhusat Guatemalas, sihke iežas dáidagiin ja ovttas eará daiddariiguin.

Máret Ánne Sara čajeha gováid, instállášuvnnaid, girjjiid ja dáiddabuktagiid. Govát máid čájeha Dáiddadálu beassášjáhusás 2016s leat vižžojuvvon golmmá iešguđet čájáhusáin maiguin dáiddár lea bargan maŋemus njeallje jagi:
“FUFF” (2015)
“Boaresnieida/Peppermø” (2014)
“Oaivemožit/Galskap Madness” (2013)

Dáiddadálu filbmadáhkit; Elle Sofe Henriksen, Elle Márjá Eira ja Máhtte Sikku Valio čájehit iežaset filmmaid min filbmalánjas. Duojár/designer Ann-Sofie Jonsson čájeha iežas čiŋaid ja dujiid ja Rawdna Carita Eira girjjiid ja cd-aid.

Dáiddadálu filbmaprográmma juohke beaivve:
13.00 ELLE SOFE HENRIKSEN, oanehisfilmmat: “Juoigangiehta”, “Sámi Bojá”, “Biegga savkala duoddara duohken lea soames”
13.30 MATIAS SIKKO VALIO, dokumentárafilbma: “Hearggážat”
14.15 ELLE MÁRJÁ EIRA, oanehisfilmmat/musihka-videoat: “Guođohit”, “Iđitsilba”
15.00 ELLE SOFE HENRIKSEN, oanehisfilmmat: “Juoigangiehta”, “Sámi Bojá”, “Biegga savkala duoddara duohken lea soames”
15.30 ELLE MÁRJÁ EIRA oanehisfilmmat: “Guođohit”, “Iđitsilba”

Bures boahttin midjiide Dáiddadálus! 🙂

Del dette
© 2021 Daiddadallu
Site Dsign: PTP