Artists Collective | Kautokeino


Best of Norway – from Dáiddadállu!


Foto: Karl Alfred Larsen

24 designers in Norway are hand-picked for the international design week in Milan to represent the best of Norwegian design. As we speak, Salone del Milan, The international Milan design week 2019 is happening. The exhibition Join -Norwegian Presence in Via Savona 35, is curated by the acclaimed creative studio Kråkvik&D’Orazio and is a collaboration between Design and Architecture Norway (DOGA)Klubben and Norwegian Crafts. Among the four best crafts artists in Norway today, we find Dáiddadállu´s Máret Anne Sara and her collaborator Matt Lambert. Sara and Lambert exhibit their art-jewelery project “Pile Power”, which consists of porcelain made of reindeer bones, and the work “Loaded – Keep hitting our jaws” which the artist duo made right here at Dáiddadállu a year ago.

Foto: Karl Alfred Larsen


Pile Power is a new, elaborative section of Máret Ánne Saras bigger body of work Pile o´Sápmi which aims to debate new colonial oppression through laws and politics in Norway, and the extended global community. The Pile Power art-jewlery project is based on the reuse of the surplus material from Saras Pile O’Sápmi installations. Meaning, new works made of reindeer jaws and reindeer bone-porcelain. The project marks support for Sara´s younger brother Jovsset Ante Sara, in the fight against the Norwegian state regarding the forced slaughter of reindeer  – hence the right to live as a Sami reindeer herder on the indigenous Sámi land. 

Foto: Talya Kantro

Sara invited Lambert to enter a dialogue with the intent for finding methods to use all available material that was remaining from her earlier pieces consisting of more than 400 bullet ridden reindeer heads, as shown in Documenta 14. This collaboration is producing larger performative objects using the remaining jaws of the reindeer skulls, as well as more wearable works from the remaining reindeer-porcelain skulls from the Pile O’ Sápmi Powernecklace. Both of these veins of working promote the conversation around sustainable practices, rights and exitstense of indigenous peoples. In Pile Power, body and material form a new basis for approach for themes addressed in the Pile O´ Sápmi project.

Foto Karl Alfred Larsen

Monority bodies in dialogue and solidarity 

Sara and Lambert met as invited speakers during Munich Jewelry Week 2018. Sara invited Lambert to collaborate after finding a connection through a conviction for socio-cultural sustainability as well as minority comradery between indigeneity and queerness. While in residency with Praksis supported by Norwegian Craft focusing on gender and adornment, Lambert traveled to Guovdageaidnu (Kautokeino) to experience a sense of physical place, to share cultural histories and to initiate a collaborative making process which remain ongoing. Lambert is currently a masters candidate in critical and historical craft theory focusing on underrepresented groups including indigenous peoples. This collaboration has also sparked Lamberts inclusion of continued research with Sami and indigenous forms of making in a thesis research project being undertaken at Warren Wilson College in the U.S in Critical and Historical Craft.

The motivation behind this project is to continue the ongoing discussion of sustainability of indigenous practice and livelihoods, and how these conversations transgress perceived geographical lines as well as cultural boundaries. Sara and Lambert have initiated a dialogue about finding connection through means that go beyond westernized conception. Based on creative dialogue, a thematic jewlery collection will nomadically carry a new segment of an urgent discourse through bodies and humans.

Foto: Karl Alfred Larsen

Background Pile O´ Sápmi

Saras first Pile o´Sápmi piece was an installation of 200 raw reindeer heads, installed outside Inner Finnmark District Court in February 2016, as her younger brother Jovsset Ante Sara brought a case against the Norwegian government and the implemented forced culling of reindeer. In his case a culling to 75 remaining reindeer, which means bankruptcy and the loss of  rights, culture and livelihood. The piece is a sociopolitical reference to Pile o´ bones, 19th century North America where authorities sanctioned buffalo massacres as a tactical means to remove indigenous peoples from their lands and thereby gain access to their territories. Jovsset Ante Sara´s case against the Norwegian government is set to prevent forced slaughter of his reindeer herd and to defend his right to practice his culture and traditional way of life. Máret Anne Sara has artistically been tracking her brothers case through the legal system of Norway, where Sara won twice on the grounds of human rights and indigenous rights, but ultimately lost at the Norwegian Supreme Court. The case sets an important precedent in terms of indigenous rights in Norway and has been sent to the UN commission on human rights. Sara´s situation and livelihood is uncertain as the Norwegian authorities refuse to await the UN. Forced slaughter of Sara´s reindeer herd has been set to be due before september 2019, while Sara suddenly also has been fined over 640 000 Norwegian kroners during the legal process. Pile o´Sápmi aims to raise awareness and carry debate through creative practices, dialogues and productions.

Foto: Inger Marie Grini


Del dette

Beassášprográmma Dáiddadálus//Påskeprogram på Dáiddadállu


Foto: Susanne Hætta

Beassášprográmma Dáiddadálus// Påskeprogram på Dáiddadállu

Mánnodat // Mandag 15.4

19:00 – 20:00 Kill a Cat Show– Alexandra Wingate, LES, NOK 100,- (15 år)   

20:30 – 21:30 Artist talk Kill a Cat Show, LES-bygget.

Info  om Kill A Cat Show trykk  her!

Duorastat //Torsdag 18.4

16.00 – 17.00 Ráhppán SápmiToo čájáhus// Re-åpning av SápmiToo utstillingen, Dáiddadállu.   

  •  Kulturministtar ráhppá čájáhusa// Kulturministeren åpner utstillingen
  •  Musihkka// Musikkinnslag Anthoni Hætta
  •  Guovdageainnu premiere “Giitu giitu” oanehisfilmmas//Kautokeino premiere av kortfilmen “Giitu Giitu” av Elle Sofe Sara 
  •  Ànna-Katri Helander sammen med Haka dansere Aniwa og Mika avslutter reåpningen.  

Bearjadat// Fredag 19.4

13.00 – 17.00   Čájáhus rabas// Utstilling åpen, Dáiddadállu NOK 100,- 

13.00 – 17.00 “Atlasklubben” Alexandra Wingate, Ina Dokmo, Lena Kimming, Dáiddadállu

13.00- 17.00   “Giitu giitu” Elle Sofe Sara, Dáiddadállu

Lávvordat// Lørdag 20.4

13.00 – 17.00   Čájáhus rabas// Utstilling åpen, Dáiddadállu NOK 100,-

13.00 – 17.00 “Atlasklubben” Alexandra Wingate, Ina Dokmo, Lena Kimming, Dáiddadállu

13.00 – 17.00 “Giitu giitu” Elle Sofe Sara, Dáiddadállu

Sotnabeaivi// Søndag 21.4

13.00 – 17.00 Čájáhus rabas// Utstilling åpen, Dáiddadállu NOK 100,-

13.00- 17.00 “Giitu giitu” Elle Sofe Sara, Dáiddadállu

Info om SápmiToo utstillingen og åpningen trykk her!

Info om filmen “Giitu Giitu” trykk her!

Del dette



SápmiToo is conceived and organised by Dáiddadállu with the support and collaboration of the Office for Contemporary Art Norway and the Sámediggi of Norway.



PÅMELDING- Trykk her!



Del dette

SápmiToo 14-17 mars



SápmiToo lea deaivvadeapmi gos dáidda ja ságastallan lea guovddážis. Mii ságastallat sohkabealrollaid, veahkaválddálašvuođa ja seksuála illásteami birra ja mo dáidagiin sáhttá čuvget dáid fáttáid.

Prográmmas leat sáhkavuorut, ságastallan ja digaštallamat, ja maiddái dáiddalaš ovdanbuktimat, filmmat, musihkka ja čájáhus.


Ollislaš prográmma almmuhuvvo facebook siiddus, čuovo mielde!

Dáiddárat geat servet deaivvadeapmái leat earret eará Wanda Nanibush (son lea álggahan Idle no more lihkadusa), Hilde Skancke Pederesen, Jenni Laiti, Máret Anne Sara, Mari Boine, Johan Sara Jr, Susanne Hætta, Anne Merete Gaup, Sara Marielle Gaup Beaska.

Sáhkavuorut leat earret eará dáin: Rauna Kuokkanen, Liv Inger Somby, Inga Marja Steinfjell, Lisa M Kristensen.  

Dáiddadállu lágida SápmiToo ovttas Office of contemporary art Norway (OCA) ja Norgga Samedikkiin.




Praktihkalaš dieđut:

Deaivvadeapmi álgá duorastaga njukčamánu 14.b. diibmu 18:00, ja loahpahuvvo lávvordaga 16.b eahkes.

Giella: Davvisámegiella, dulkojuvvo eaŋgalasgillii.

Máksá NOK 650 r. oasálastit, das čuovvu gáffe ja šattut goappaš beivviid ja eahketlágideamit. Lunša ja mállásiid sáhttá oastit dan báikkis gos mii leat. Bearjadaga sáhttá oastit biebmu Diehtosiidda kantinas, ja lávvordaga vuovdá Máze gilisearvi biebmu.

Studeantta haddi lea NOK 450 r. Registreremis gáibiduvvo studeantta duođaštus.

Dieđihanáigi lea njukčamánnu 6. beaivvi. Jus dieđihat dan maŋŋel dahje boađát seammá beaivvi go deaivvadeapmi álgá, de máksá NOK 1000 r.

Deaivvadeapmi lea nuvttá skuvlaklássaide ja nuoraide 13- 18 jagiin. Oahpaheaddji sáhttá dieđihit iežas luohká liŋkka bokte, ja čállit galle oahppi leat.

Eahketdoalut leat Thon hoteallas. Ahkemearri Thona eahketdoaluide lea 18 jagi.

Doalut lea Diehtosiiddas njukčamánu bearjadaga 15. b. ja Máze skuvllas lávvordaga 16. b. Mis lea busse, registrerejuvvon oasseváldit sáhttet čuovvut busse.


Mo mátkkoštit Guovdageidnui?

Lagamus girdišilju lea Álttás.

Manná busse Álttás Guovdageidnui duorastaga 14.b. dii. 15:00- 17:15 Snelandia telefovdna lea 177.

SápmiToo ordne busse Guovdageainnus Áltái sotnabeaivve 17. beaivve diibmu 07:30- 09:30 ja diibmu 15:20- 17:20. Jus háliidat busse čuovvut Áltái sotnabeaivvi, de dieđit dieđihan liŋkkas.

Jus leat jearaldagat dahje eará, váldde oktavuođa

Prošeaktajođiheaddjit Dáiddadálu bealis leaba Dine Fenger Lynge ja Elle Sofe Sara.


Prošeavtta leat ruhtadan:
Office of contemporary art Norway (OCA)
Samfunnsløftet, Sparebank 1 Nord Norge
Internašunála Sámi Filbmainstituhta (ISFI)




Sápmi Too er et arrangementet hvor kunst og samtaler står sentralt. Vi snakker om kjønnsroller, vold og seksuelle overgrep og hvordan kunst kan belyse disse temaene.

Programmet består av innlegg, samtaler og diskusjoner, og kunstneriske innslag, film, musikk og utstilling.


Helhetlig program vil publiseres på facebook siden senere, følg med!

Medvirkende kunstnere er blant Wanda- Nanibush (hun har startet Idle no more) Hilde Skancke Pedersen, Jenni Laiti, Maret Anne Sara, Mari Boine, Johan Sara Jr, Susanne Hætta, Anne Merete Gaup, Sara Marielle Gaup Beaska m fl.

Andre medvirkende er blant annet Rauna Kuokkanen, Liv Inger Somby, Inga Marja Steinfjell, SANKS, Lisa Kristensen m fl.

SapmiToo arrangeres av Dáiddadallu/ Artist collective Guovdageaidnu, i samarbeid med Office of contemporary art Norway og Sametinget i Norge.




Praktisk info:
Arrangementet starter torsdag 14.mars kl. 18:00, og avsluttes lørdag kveld 16.mars.

Arrangementet skjer på nordsamisk, med simultan tolkning til engelsk.

Det koster NOK 650 å delta, dette inkluderer kaffe og snacks begge dagene og inngang til kveldsarrangementene. Lunsj og middag kan kjøpes på stedet. På fredag kan man kjøpe lunsj på kantina i Diehtosiida og på lørdag selger lokal leverandør i Maze lunsj og middag.

Student pris NOK 450. I registreringen kreves det dokumentasjon gyldig studentbevis.

Påmeldingsfrist er 6.mars. Påmeldinger etter dette eller registrering i døra koster NOK 1000.

Arrangementet er gratis for skoleklasser og ungdom mellom 13- 18 år. Lærer skal bruke påmeldingsskjema for å melde inn klassen og antall elever.

Kveldsarrangementene på Thon hotell har en aldersgrense på 18 år.

Arrangementet er på Diehtosiida fredag 15.mars og i Maze skole lørdag 16.mars. Det går en egen buss mellom disse stedene, som de som har registrert seg kan ta.


Hvordan reise til/fra Guovdageaidnu?

Nærmeste flyplass er Alta.

Det går buss ( fra Alta lufthavn til Kautokeino torsdag 14.mars kl. 15:00- 17:15. Telefon for rutetider er 177.

SapmiToo setter opp buss mellom Kautokeino/Maze- Alta flyplass, søndag kl. 07:30- 09:30 og kl.15:20- 17:20. Hvis du trenger skyss til Alta søndag, så meld dette i påmeldings linken.

Ved spørsmål send epost til:

Prosjektledere fra Dáiddadállu er Dine Fenger Lynge og Elle Sofe Sara.

Prosjektet er støttet av:
Office of contemporary art Norway (OCA)
Samfunnsløftet, Sparebank Nord Norge
Internašunála Sámi Filbmainstituhta (ISFI)





Sápmi Too is an event where art and conversation is central. We talk about gender roles, violence and sexual abuse and how art can shed light on these issues.

The program consists of lectures, conversations and discussions, and artistic features such as film, performance, poetry, yoik, music and exhibition.


The whole programme will be published later on DD facebook page, stay tuned!

Some of the contributing artists are Wanda-Nanibush (she has started Idle no more), Hilde Skancke Pedersen, Jenni Laiti, Maret Anne Sara, Mari Boine, Johan Sara Jr, Susanne Hætta, Anne Merete Gaup, Sara Marielle Gaup Beaska.

Other contributors include Rauna Kuokkanen, Liv Inger Somby, Inga Marja Steinfjell, SANKS, Lisa M Kristensen and others.

SápmiToo is arranged by Dáiddadállu / Artist collective Guovdageaidnu, in collaboration with Office of contemporary art Norway (OVA) and the Sami Parliament in Norway.




Practical info:

The event starts on Thursday, March 14 at. 6pm, and ends on Saturday night March 16.

Language: North Sami, with simultaneous interpretation into English.

It costs NOK 650 to participate, this includes coffee and snacks both days and entrance to the evening events. Lunch and dinner can be bought on site. On Friday you can buy lunch at the Diehtosiida canteen and on Saturday local people in Máze will sell lunch and dinner.

For students the price is NOK 450. The registration requires documentation that you are a student.

Registration deadline is 6 March. Registration after this or registration in the door costs NOK 1000.

The event is free for school classes and youth between the ages of 13 and 18. Teachers must use the registration form to register the class and the number of students.

Evening events at Thon Hotel has an age limit of 18 years.

SápmiToo is at Diehtosiida on Friday 15 March and in the Maze school on Saturday 16 March. We have a bus that drives between these places, everyone with a registration pass can use the bus.

How to travel to/from Guovdageaidnu?
The nearest airport is Alta. Both and have flights to Alta airport.

There is a bus from Alta airport to Kautokeino Thursday March 14 at 15:00- 17:15. More info at

SápmiToo has a bus between Kautokeino/ Maze – Alta airport, Sunday at 07:30- 09: 30 and 15:20-17:20. If you need a shuttle to Alta Sunday, please report this in the registration link.


Where can I stay in Guovdageaidnu?

Thon hotel Kautokeino
(SápmiToo has an agreement with Thon hotel, inform them that you are participating at SápmiToo and you will get a reduced price.)

Kautokeino Villmarkssenter AS, Hánnoluohka 2, Tel +47 78 48 76 02

Arctic motell & Kautokeino Camping, Suomaluodda 16 Tel +47 78 48 54 00

Wenches salong og camping, Suomaluodda 12, Tel +47 78 48 57 77


For questions send email to:


SápmiToo is supported by:
Office of contemporary art Norway (OCA)
Sámediggi- The Sámi parliament in Norway
Samfunnsløftet- Sparebank Nord Norge
Internašunála Sámi Filbmainstituhta (ISFI)

Del dette

LOUNGE SÁPMI – nytt musikktilbud i Kautokeino (NO, SÁ)


På Samefolkets dag (6. februar kl 19:00) – sparkes Lounge Sápmi i gang på Kautokeino Kulturhus, som den første pop-up musikkaféen i Kautokeino noensinne. Konseptet er enkelt – én artist/gruppe vil holde en intimkonsert, deretter vil scenen åpnes for andre som vil spille. I tillegg til å være en arena for musikere og musikkinteresserte, så vil vi også involvere andre kunstformer. Det vil bli servert enkel bevertning, som er gratis for de under 18 år.

Vi er stolte av å presentere fjorårets Sámi Grand Prix-vinner, sanger og musiker Inger Karoline Gaup, som vår første artist.  Hun har siden seieren i Sámi Grand Prix gjort spillejobber rundt omkring i Norge, men også i utlandet, og skal nå holde en intimkonsert på Lounge Sápmi.

Bak arrangementet Lounge Sápmi står folk fra musikkmiljøet i Kautokeino, med Anthoni Hætta i spissen, med god hjelp av Lisa Marie Kristensen fra Dáiddadállu og andre samarbeidspartnere fra både musikk-og kunstmiljøet, skoler og næringslivet. Du finner oss på Instagram og Facebook @loungesapmi.

Musikalsk pop-up-kafé som arrangeres av og med musikere der musikken står i sentrum. Skal fungere som en møteplass for musikere og musikkinteresserte, men også for dem som bare vil høre på musikk. I hver Lounge Sápmi kommer en artist eller musiker til å spille en intimkonsert for publikum, og deretter er det åpen scene.

Kautokeino Kulturhus,  Bredbuktnesveien 50A.

6. februar, 19:00, og deretter én gang i måneden.

Gratis inngang. Enkel servering.
Arrangementet er alkoholfritt.



Sámi álbmotbeaivvi – guovvamánu 6. beaivvi lágiduvvo vuosttaš musihkalaš pop-up kafea Guovdageainnus, namalassii Lounge Sápmi. Konseapta lea álki; okta artista/joavku čuojaha lagaskonseartta, ja dan maŋŋel lea lávdi rabas sihke šaddi, nuorra ja eallilan musihkkáriida, geat háliidit čuojahit fárrolaga dahje okto. Dasa lassin ožžot eará dáiddasuorggit maid vejolašvuođa čájehit doaimmaideaset. Mis lea eaŋkilis guossoheapmi, mii lea nuvttá gussiide vuollel 18 jagi.

Mii leat rámis go beassat almmuhit ahte diimmá Sámi Grand Prix vuoiti, Inger Karoline Gaup, galgá čuojahit vuosttaš Lounge Sámis. Dan rájes go vuittii Sámi Grand Prixas lea Inger Karoline mátkkoštan miehtá Norggas ja muđui máilmmis, ja dál galgáge doallat lagaskonseartta Lounge Sámis.

Lounge Sápmi-doalut lágiduvvojit návccaiguin Guovdageainnu musihkkabirrasis. Njunužis lea musihkar Anthoni Hætta ovttas Dáiddadálu Lisa Marie Kristensenain, oktan ovttasbargoguimmiiguin sihke musihkka- ja dáiddabirrasis, skuvllain ja ealáhusas. Gávnnat min sihke Facebookas ja Instagrammas @loungesapmi.

Musihkalaš pop-up kafea mii lágiduvvo musihkkariiguin ja čuojaheddjiiguin, gos musihkka lea guovddážis. Lounge Sápmi galgá leat deaivvadanbáiki musihkkariidda ja musihkkaberošteddjiide, muhto maid sidjiide geat dušše háliidit guldalit musihka. Juohke Lounge Sámis boahtá leat artista dehe musihkar gii čuojaha lagaskonseartta ja dan maŋŋil leages rabas lávdi.

Guovdageainnu Kulturviesus, Bredbuktnesveien 50A

Guovvamánu 6. beaivve, dii. 19:00, ja dasto okte mánus.

Sisabeassan lea nuvttá. Eaŋkilis guossoheapmi.
Lounge Sámis ii beasa návddašit alkohola.


Del dette

Dáiddadállu medlemmer med premierer under årets TIFF!!


4 av Daiddadallus filmskapere er nominert til Tromsø palmen under årets filmfestival!

Foto: Torgrim Halvari

Filmen “Giitu Giitu” laget av grunnleggeren av Dáiddadállu  Elle Sofe Sara. Og med fra DD har hun med Anitta Katariina Suikkari og Rawdna Carita Eira som skuespillere. 

“Det er en sjelden læstadiansk tradisjon, lihkahusat, som blir gjenstand for oppmerksomhet i filmen. Det er en slags transetilstand som kunne forekomme blant folk som deltok på læstadianske samlinger. De eldre forteller at noen i menigheten kunne bli tatt av ånden, og da kunne kvinnene hoppe, takke og klappe.” 


“Samene har rett” er triologi om Norges skam hvor filmskaperne forteller sannheten og deres daglige kamp mot det som til stadig ødelegger for reindriftsnæringen. Filmen er laget DD medlemmene  Ken Are Bongo, Elle Marja Eira, Mai-Lis Eira. 


I tillegg så er to av Dáiddadállus skuespillere Ingá Márjá Sarre og Anja Saiva Bongo Bjørnstad med i kortfilmen “Guolleságat” av Egil Pedersen.

“Filmen er et satirisk bilde på identitet, minoriteter og hvordan mennesker setter merkelapper på hverandre.Tre kvinner møtes. En av dem vil snakke om de viktige tingene i livet, men det er tryggere å snakke om fisk.”


“Guolleságat” har første visning kl 18:00 idag

“Giitu Giitu” og “Samene har rett” har første visning imorgen 17 januar 20.30.

Mere info om kortfilmene finner du her :

Dáiddadállu ønsker sine medlemmer lykke til med premierene og ønsker publikum vel  møtt for å se hva våre flinke kunstnere skaper i Kautokeino.

Del dette

Smykkekolleksjon av beinrester


Det storslåtte Pile O´Sápmi verket lever i beste velgående og oppstår – og utbroderes – i stadig nye retninger. Beinrester fra de mye omtalte reinhodene til kunstneren Maret Anne Sara, danner nå grunnlaget for en ny og konseptuell smykkekolleksjon. Sara har invitert inn smykkekunstneren Matt Lambert til prosjektet og sammen lanserer de kolleksjonen “Pile Power” førstkommende torsdag den 10 januar, ved Kunstnerforbundet i Oslo. 

Matt Lambert kom til Guovdageaidnu og kunstnerene jobbet på Dáiddadállu med det første felles verket “Loaded – Keep hitting our jaws” i Juni 2018. Foto: Maret Anne Sara  

 – Jeg er veldig glad for at Matt ble med på prosjektet. Matt er en spennende kunstner og en herlig person som jeg møtte under smykkeuken i München i fjor der vi begge var invitert inn av Norwegian Crafts for å presentere våre kunstnerskap. Jeg fikk et lite glimt av arbeidet hans og ble veldig tiltrukket av estetikken og det utradisjonelle i hans kreasjoner. Matt er en unik kunstner som markerer seg innen smykkekunstens verden og evner balansen mellom å appelere samtidig som han utfordrer. Vi fant en felles plattform i tanker og engasjement utifra et minoritets ståsted som queer og indigenous. Det ligger mye felles i våre grunnleggende livserfaringer, kampen rundt eksistens og et tankesett som ikke nødvendigvis passer i den vestlige “normalen”. Jeg føler at vi blir sterkere sammen, og at våre stemmer behøvde å møtes mellom Detroit og Guovdageaidnu for å tas videre til verden. 

Foto: Marie Louise Somby

– For meg betyr denne kolleksjonen svært mye. Først og fremst på grunn av materialet som jeg personlig har levd med og arbeidet  intenst med i så mange år. Det er et enormt arbeid som ligger i dette materialet, en enorm sorg og redsel, en vanvittig kjærlighet og stolthet. Deretter et sinnsykt engasjement fra Sápmi og verden, som materialet bærer energien av. Alt ved disse hodene, disse kjevene, disse beinrestene, betyr så mye både politisk, personlig, historisk, kulturelt, sjelelig, menneskelig og åndelig. Materialet er så rikt og så ladet. Det bærer en så omfattende diskurs i seg selv. Videre er smykkekolleksjonen en underbetont diskurs om ressursbruk og ressursforvaltning,  og et slag for solidaritet og rettigheter, sier Sara, om det nye prosjektet der kunst møter kropp og fører en nomadisk diskurs i direkte kontakt og relasjon med mennesker.  – Det er enormt spennende å snuble over i nye baner, sier Sara.


Ved ny baner, mener hun smykkekunst.  – Smykker er helt nytt for meg. Det begynte med at jeg ville jobbe videre med beinrestene jeg satt igjen med etter å ha slaktet og kokt bortimot 500 reinhoder. Jeg ville trekke opp en annen dimensjon av verdens koloniale historie og nyansene i det menneskelige segmentet. Igjen drar jeg parallellen til Pile o´bones, den blodige bøffelmassakren som var en bevisst strategi for å drive urbefolkningen bort fra sitt levesett og sitt land. Det handler om hvordan makteliten uforskammet skor seg på tragedier for de som ikke besitter majoritetens eller kapitalens makt. At jeg lagde porselen av beinrestene fra mine reinhoder, er en referanse til hvordan beinrestene av døde bøfler ble sendt til Europa for å bli omskapt til det eksklusive bein-porselenet (bone-china). Det er en vond smak i det at man først massakrerte bøfler og urbefolkningens levesett og kultur- for deretter å smykke seg med tragedien ved varer som ekslusivt er forbeholdt makteliten. Det verket som jeg lagde til Documenta 14 kalte jeg for “Pile O´Sápmi Power Necklace”. Det handler om hvordan man bærer makt visuelt ved maktsymboler og ofte overdådig eller vulgær estetikk. Samtidig handler det for meg om  å eie sin historie og ta makt over tragedien som utspiller seg med et potensiale til å endre utfallet.   


Det var en impuls at jeg lagde det smykket til Documenta 14, men deretter tenker jeg mye på det min kollega Matt Lambert påpekte, at jeg kanskje ubevisst har jobbet mye i dette segmentet allerede med tanke på materialer, relasjonen mellom materialet og mennesket/subjektet. Dette har alltid stått veldig sentralt i mine arbeider så smykker, eller kunst i direkte relasjon med kroppen, føles veldig nært og veldig naturlig. det er spennende å se hva som skjer med verk, materialer og diskurs, når det leses i dirkete relasjon med kroppen og bæres direkte av mennesker, sier Sara. 


Del dette

Pile o Sápmi, aksjoner og hvordan du kan støtte saken!



Foto: Iris Egilsdatter

Staten viser ingen nåde, hverken for Jovsset Ante, reinen hans eller for FN´s menneskerettighetsarbeid. For nøyaktig ett år siden satt den unge reindriftsutøveren i høyesterett å kjempet sin sak, der flertaller av dommere dømte han til å slakte ned livsgrunnlag og tradisjonelt levesett. Jovsset Ánte har fått beskjed om at staten tvangsslakter flokken hans dersom han ikke frivillig har redusert flokken til 75 rein innen 31.12.2018. Saken har vekt enormt engasjement blant kunstnere og befolkning. Derfor har DD i dette blogginnlegget samlet linker til arrangementer, underskriftskampanjer og andre arenaer som gir deg mulighet til å reagere og agere.

Store søsteren til Jovsset Ánte, Máret Ánne, er en av Dáiddadállus grunnleggere og kunsteren (óg hovedmotoren) bak Pile O´ Sápmi. Máret Ánne startet Pile o Sápmi kunstprosjektet for å synligggjøre og skape kritisk debatt rundt omstendighetene til lillebrorens sak. Reinhodene og rettssaken startet i Indre Finnmark tingrett, hvorav kunstverket iløpet av årene har utviklet seg til en kunstbevegelse parallelt med Jovsset Antes rettssaker. Pile o Sápmi finner du på facebook som en side du kan like og følge. Dette anbefaler vi på det sterkeste for å holde følge på saken og arrangementer knyttet til denne kampen.

Pile o Sápmi facebook-page:

Pile o Sápmi nettside:


Bilde hentet fra Natur og Ungdom sin side.

Imorgen arrangeres det støttemarkeringer både i Oslo og i Romsa. Under finner du facebook linken til disse arrangementene og der igjen finner du tidspunkt og mer informasjon. Bli med hvis du befinner deg i nærheten!



Er du ikke i nærheten av verken Oslo eller Romsa så begynner kunstneraksjonen imorgen som du kan bidra til hvor enn du befinner deg! Kunstneraksjonen er en “julekalender” som begynner 24 dager før 31.12.2018.


Du kan også signere underskriftskampanjen som allerede har nådd over 3000 underskrifter men med mål om mange flere!


Til slutt hjelper det å dele linker, kampanjer og aksjoner med naboer, kollegaer, kjente og kjære! Det burde ikke være en realitet å bruke 20-årene sine på å kjempe mot demokratiet Norge. Dáiddadállu støtter fullt og helt Jovsset Ante i denne kampen og heier på stålkvinnen vår Máret Ánne!

#MiiDoarjutJovssetAnte #ViStøtterJovssetAnte #wesupportjovssetante #mundoarjjunjovssetante


Del dette

Filbmadahkki ja Beassášfestivála ođđa jođiheaddji // Filmskaper og ny festivalsjef for påskefestivalen


Filbmejeaddji ja filbmabuvttadeaddji Ken Are, ja dál maiddái beassášfestiválajođiheaddji!

Ken Are beroštupmi filmmaide álggii juo nuoraidskuvllas 90-logus, dalle go Guovdageainnu suohkanis lei mediaskuvla. Son lea gazzan oahpu Kabelvågas Nordlándda dáidda- ja filbmaskuvllas, ja lea 2006’as buvttadan ja rešisevren iežas vuosttas oanehis-dánsun-filmma ovttas Elle Sofe Henriksenin, “Biegga Savkala Duoddariid duohken lea Soames/Vinden visker det er noen bakom viddene”. Son lea maid olu ovttasbargan earáiguin Dáiddadálus nugo Elle Márjá Eirain, Maret Anne Sarain, Ánna-Katri Helanderin, Mai-Lis Eirain, Anne Meretin, Lisa Kristensenin, Per Josef Idivuomain, Inga Márjá Sarriin, Sussanne Hættain ja Sarakka Gaupain.

  • “Dáiddadállu lea erenoamáš go láhččá dili nu vuohkkasit munnje kulturbargin ja dáiddáriin, ja dakkar vugiin maid in lean jáhkkit ge”

Son lea aitto álgán festiválajođiheaddjin Sámi beassášfestiválii dáppe Guovdageainnus ja beassážiidda jođiha vuosttaš márkaniid ovttas festivála buvttadeddjiin Ol Johan Gaupain.

  • “Ii mihkke časke beassážiid Guovdageainnus! Dat lea dakkár “once in a liftetime” vejolašvuohta munnje beassat leat mielde ovdánahttiime min beakkán beassášfestivála dan guvlui maid mun háliidan.”

Dáiddadállu illuda boahtte jagáš beassášfestiválii, dat šaddá jalla buorre!


Filmfotograf og filmprodusenten Ken Are, og nå påskefestivalleder!

Ken Are sin interesse for film startet allerede på ungdomsskolen på 90-tallet, når Guovdageaidnu kommune hadde mediaskole. Han utdannet seg på Nordland Kunst- og Filmskole i Kabelvåg og i 2006 produserte og regisserte han, sammen med Elle Sofe Henriksen, sin første kortdansefilm “Biegga Savkala Duoddariid duohken lea Soames/Vinden visker det er noen bakom viddene”. Han har også hatt tett samarbeid med de fleste i Dáiddadállu: Elle Márjá Eira, Maret Anne Sara, Ánna-Katri Helander, Mai-Lis Eira, Anne Merete, Lisa Kristensen, Per Josef Idivuoma, Inga Márjá Sarre, Sussanne Hætta og Sarakka Gaup.

  • “Daiddadállu er fantastisk fordi det legger til rette for meg som en kulturarbeider og kunstner på en måte jeg aldri kunne forestilt meg”

Han har nylig begynt på jobben som festivalsjef for Samisk Påskefestival her i Guovdageaidnu og skal nå lede sin første festival sammen med produsenten Ol Johan Gaup.

  • “Absolutt ingenting slår påska i Guovdageaidnu! Det er en “once in a lifetime” sjanse til å være med på å utvikle den legendariske påskefestivalen i en retning som jeg ønsker.”

Dáiddadállu gleder seg til neste års påskefestival, det blir kanon bra!

Del dette

Dáiddadálohas Imagine Native filbma festiválii!/ Dáiddadállus filmskaper til Imagine Native Film + Art Festival!


ImagineNative Film+Media Arts Festival

Filbmadahkki ja resiševra Per Josef Idivuoma lea fargga dolleme Torontoi, Candai, riikkaidgaskasaš eamiálbmot filbmafestiválii “imagineNATIVE Film + Media Arts Festival”.

Lea 19. jahki go festivála lágiduvvo ja dán jagi lea ge erenoamáš viiddis prográmma. Imagine Native bistá 5 beaivvi ja 150 dokumentára, musihkkavideo, oanehis ja guhkes filmmá galget čájehuvvot dan viđá beaivvis.

Sámis vulget dát njeallje filmma; Lada Suomenrinne “Árbi”, Nika Rasmusa “Gobmemáinnas”, Sara Margrethe Oskala “Beaivvi nieida” ja min miellahto guoktá Per Josefa ja Ken Are “Boom Boom” oanehis filbma.


Per Josefa “Boom Boom” oanehis filmma vuođđun lea guovtti sápmelačča rolla 2. máilmmisoađi áigge Davvi-Ruoŧas Norgga rájás. Guođoheaddji guovttos sorroba várálaš válddástallamii duiskalaččaid vuostá. Sudno plána ii mana ge áibbas nu go galggai go fuobmába ahte áššit eai lean ge nugo doaivvuiga.

Ara Marumaru (The Shadow) 

Ken Are Bongo guhte lea leamaš mielde filbmemen “Boom Boom” oanehis filmma lea maiddái leamaš mielde buvttadeamen Ara Marumaru(The Shadow) oanehis filmma. Ara Marumaru buvttaduvvui Maoriland Filbmafestivála áigge “The Third Native Slam” oktavuođas. The Third Native Slam lea gilvu mas lea ulbmilin čohkket golbma filbmadahkki iešguđetge eamiálbmot čearddas ja hástalit sin ráhkadit oanehis filmma 72 diimmus.

Loga eambbo festivála ja oassálastiid birra dáppe:

BOOM BOOM og  Ara Marumaru til Imagine Native  film + Media arts festival 2018

Dáiddadállus filmskaper og regissøren Per Josef Idivuoma er straks på vei til Toronto, Canada, for å delta på den globale urfolks filmfestivalen “Imagine Native” film + media arts festival 2018.

Festivalen arrangeres for 19.gang og har aldri hatt så stor program før. Festivalen varer i 5 dager og har hele 150 visninger på dokumentarer, musikkvideoer, korte og lang filmer laget av urfolk verden over.   

Sápmi representeres med 4 visninger; Árbi av Lada Suomenrinne(FI), Gobmemáinnas av Nika Rasmus(FI), Solas Datter av Sara Margrethe Oskal(NO), og våre medlemmer Per Josef (Regissør) og Ken Are(Filmfotograf) med filmen Boom Boom.


Per Josef`s  kortfilm “Boom Boom” er basert på sann historie om samenes rolle under 2. Verdenskrig i nord Sverige på grensen til Norge. I kortfilmen møter vi 2 samiske reingjetere som involveres i et farlig kupp mot tyskerne. Deres mission går i stå når de oppdager at ting ikke er som man tror de er.

Ara Marumaru (The Shadow) 

Ken Are Bongo som i tillegg til å være filmfotografen i kortfilmen Boom Boom har også vært med i produksjonen av  kortfilmen Ara Marumaru(The Shadow). Ara Marumaru ble lagd under årets Maoriland Filmfestival i New Zealand i sammenheng med ”The third Native Slam”, en konkuranse som går ut på å sette sammen 3 filmskapere fra ulike urfolksbagrunn til å lage en kortfilm på kun 72 timer.

Les mer om festivalen og deltakerne her:



Del dette

Hilde Skancke Pedersen er ny medlem i Dáiddadállu!


GRØDE, detaljInstallasjon på vegg. Akryl på tre. (Innkjøpt av Samisk kunstmuseum). Foto: Aslak Mikal Mienna 


Hilde Skancke Pedersen har base i Kautokeino, og arbeider som visuell kunstner, kurator, scenograf og forfatter. Hun er best kjent for sine kunstverk til Sametingets plenumssal og foajé, og har fått oppført dramatiske verk på flere teatre i Norge. Hun har arbeidet med scenografi og kostymer for scene, fjernsyn og film gjennom flere tiår. Hennes virke preges av interessen for interdisiplinære prosjekter og samarbeid med andre aktører fra ulike kunstgrener.

Stillbilde fra kunstfilmen AENA. 5 min. Regi: HSP. Foto og redigering: Andreas Ausland 2016


Idag jobber hun blant mange engasjementer og verv frem mot separatutstilling på Sámi Dáiddaguovddaš i 2020. 

Dáiddadállu ser frem til å ha sprudlende og kreative Hilde med i kollektivet! 

Del dette

Dáiddadállus unge og nye medlem på Riddu sletta Lørdag 14.00!


Fjorårets Riddu Riddus unge kunstner har nå tatt inn på Dáiddadállu!

Hiphop-danseren Ánna-Katri Helander (22) har vokst opp i Kautokeino. Hun er vårt yngste medlem, men tross sin unge alder har hun opplevd og nådd langt med sin dans.

13 år gammel startet Ánna-Katri med magedans og som 16 åring begynte hun med hiphop. Siden det har det vært hennes hoved dansestil. I 2013 vant hun ungdomskonkurransen «Sápmi Talent» i Utsjok, og året etter reiste hun til Alaska med Team Sápmi der hun sammen med Marja Mortensson sto for teamets kulturelle innslag. Siden da har hun også deltatt på UKMs landsmønstring,med introduksjonsinnslag i Sámi Grand Prix, pauseunderholdning i Liet International og mange andre kulturarrangementer.

Hun har de siste årene bodd i Oslo der hun har studert dans ved Flow Dance Academy og fordypet seg i ulike former for hiphop. I vår oppholdt hun seg en uke i Paris der hun deltok i workshoper med Europas dyktigste hiphopdansere.

Oppholdet i Oslo og fordypning i hiphop har også vekket en ny kunstnerisk interesse hos Ánna-Katri. Høsten 2016 deltok hun i NSR-ungdommenes grafitti workshop i Alta med Anders Sunna og Linda Zina Aslaksen som lærere. Etter det har hun fått stor interesse for street-art og har vandret gjennom Oslos gater med nye øyne.

“Hiphop ble plutselig noe mye mer for meg enn bare dans og musikk, og jeg begynte å forstå hvor kvass og treffende kunstform hiphop virkelig er!”

Govven: Inga Renate Buljo/NRK Sápmi

 Nylig fikk også vi her i Kautokeino oppleve Ánna-Katri sin første Street-art kunst som hun har kalt “Birukráhta čila”.

Først og fremst ønsker jeg å støtte våre andejegere med denne installasjonen inspirert av jegernes fangstskjul, og vise at jeg ser, jeg hører og jeg støtter dem. Jeg vil også med dette synliggjøre det ansvaret som myndighetene har for samisk kultur gjennom Grunnlovens § 108, sameparagrafen. Samtidig ser jeg behovet for å stille spørsmål ved legitimiteten paragrafen, for myndighetenes ansvar for samisk kultur og tradisjoner omfatter så mye mer enn bare vårjakt på ender. Nå er også laksefisket i Tana-vassdraget i gang og der ansees mine slektninger som forbrytere dersom de fortsatt utøver sine tradisjonelle fangstmetoder”

Akkurat nå oppholder Ánna-Katri seg i Lásságámme der hun sammen med Matti Aikio arbeider med årets “Riddu Sessions” prosjekt. Prosjektets sluttprodukt er en multimedial hiphop-forestilling: aindás (fremdelesher), og med dette ønsker de å presentere et nytt produkt for samisk scenekunst. Ánna-Katri sier at hun gleder seg til å bli kjent med kunstnerkollektivet Dáiddadállu og delta i deres virksomhet.

“Jeg gleder meg til å bli kjent crewet på Dáiddadállu og få bli med i en så dyktig gruppe! Jeg håper også at jeg med mitt medlemskap kan bidra med noe for fellesskapet i Dáiddadállu. “


Del dette

Streetsápmelaš lea dánsestan Dáiddadállui


Govven: Ken Are Bongo

Mannan geasi Riddu Riđu nuorradáiddár lea maid dál Dáiddadálolaš!

Hiphop-dánsár Ánna-Katri Helander (22) lea bajásšaddan Guovdageainnus. Son lea min nuoramus miellahttu muhto beroškeahttá iežas agis, de lea juo vásihan ja olahan olu dánsumiin.

13-jahkásažžan álggii Ánna-Katri dánsut čoavjedánsuma ja 16 jahkásažžan fas oahppagođii hiphopa. Dat leage das rájes leamaš su váldostiila. 2013:s vuittii nuoraidgilvvu “Sápmi Talent” Ohcejogas ja jagi maŋŋel mátkkoštii Alaskai Team Sápmi mielde gos ovttas Marja Mortenssonain ovddasteigga sámi joavkku kultuvrralaš beali. Das rájes lea maid leamaš Nuoraid Kulturdeaivvadeami (UKM) riikafestiválas, rahpanbihttán Sámi Grand Prixas, boddoguommoheapmin Liet Internationalas ja máŋgga eará kultuvrralaš dáhpáhusas.

Son lea maŋemus jagiid orron Oslos gos lea vázzán “Flow Dance Academy Oslo” nammasaš dánsunskuvlla, ja doppe lea beassan čiekŋudit hiphopa dánsunstiillaide. Giđđat Ánna-Katri lei vahku Pariisas ja doppe beasai dánsunbargobájiin oahppat Europa čeahpimus hiphop-dánsáriin.

Osloi fárren ja hiphopa čiekŋudeapmi lea maid boktán ođđa beroštumiid Ánna-Katrii dáiddalaččat. Čakčat 2016:s son searvvai NSR-nuoraid graffiti bargobádjái Álttas gos oahpaheaddjin leigga Anders Sunna ja Linda Zina Aslaksen. Das rájes lohká sus šaddan stuora beroštupmi street-artai ja lea váccašan Oslo gáhtaid ođđa čalmmiiguin.

– Hiphop šattai fáhkka munnje nu olu eará go dušše dánsun ja musihkka, ja álgen oaidnit man bastilis ja deaivilis dáiddahápmi hiphop duođaid lea!

Govven: Inga Renate Buljo/NRK Sápmi

Gieskat beasaimet ge mii dáppe Guovdageainnus oaidnit Ánna-Katri vuosttaš street-art dáidaga, man nammadii “Birukráhta čila”.

– Vuosttažettiin háliidin doarjut min loddejeddjiid dáinna čila hápmasaš dáidagiin, ja čájehit ahte mun oainnán, mun gulan ja mun doarjjun sin. Háliidin maiddái dainna čalmmustahttit dan erenoamáš ovddasvástádusa mii eiseválddiin lea sámi kultuvrii §108 bokte ja seammás gažadit dan legitimiteta. Eiseválddiid ovddasvástádus sámi kultuvrii ja árbevieruide leabbanage olu viidábut go dušše giđđaloddema hárrái. Dál han leage luossabivdu Deanu čázadagas álgán ja de fas leat mu fuolkkit doppe dat bahádahkkit geat lágaid rihkkot jus iežaset guolástanárbevieruid jotket.

Juste dál oroda Ánna-Katri Lásságámmis gos lea ovttas Matti Aikioin bargame dán jagáš “Riddu Sessions” prošeavttain. Prošeavtta loahppaboađus lea multimediála hiphop-čájálmas; aindás, ja dainna sávvaba buktit ođđa buktaga sámi lávdedáidagii. Ánna-Katri lohká iežas illudit oahpásnuvvat Dáiddadálu joavkkuin ja searvat min doaimmaide. 

– Illudan oahpásnuvvat Dáiddadálu crewain ja searvat dakkár nanu jovkui! Sávan maid iežan miellahttovuođain buktit Dáiddadálu searvevuhtii juoidá. 🙂

Del dette

Soaiggusrešissevra Dáiddadállui / Skrekkfilm dronninga har flytta inn!




Sámi soaiggusressigevra lea fárren Dáiddadállui! 

Kreatiiva buvttadeaddji, rešissevra ja čálli Anne Merete Gaup lea gieskat bargagoahtán dáppe Dáiddadálus. Anne Merete lea Guovdageainnus eret ja lea bajásšaddan boazodoalus. Sus lea filbmaahppu Nordlándda dáidda ja filbmafága skuvllas ja lea dan maŋŋel bargan ee. juornalistan ja kreatiiva buvttadeaddjin NRK Sámi mánáid ja nuoraid ossodagas. 
Máŋgga filbma buvttadusa lassin ovdal ja maŋŋel studeren áiggiid, de lei sus 2011’s su stuora debuta sámi vuosttaš soaiggos oanehisfilmmain «Eahpáraš/Dead child legend». Eahpáraš válljejuvvui Romssa Internašunála Filbmafestivála ráhppanfilbman ja lei nominerejuvvon «Tromsøpalmen» bálkkašupmái. Debutfilbma lea čájehuvvon miehtá máilmmis iešguđetge filbmafestiválain ja eallá ain viidáseappot.

Eamiálbmot máinnasteapmi ja soigosat

Justte dál lea Anne Merete čállimen soaiggosfilbma mánusa ovttas internašunála čálli-joavkkuin Arctic Chills’ain. Arctic Chills lea ISFI ovttasbargo prošeakta árktalaš guovlluiguin Skandinávias, Canadas, Ruonáeatnamis ja Ruoššas. Joavkku fokus leat árktalaš soaiggusfilmmat ja galget Torontoi, Canadai golggotmánus buvttadusa ovdabargo bargobádjái.

Dán geasi lea son jođiheame ovdaprošeavtta mas gieđahallet mini dokumentáraid sámi árbedieđu birra ja daid gáhttema maŋitáigái. Anne Merete lea maid justte dál grafalaš hábmen fágaid váldime NKI’s ja illuda álgit Sámi Allaskuvlla filbmakursii čavčča rájes.


Filmmiljøet vårt vokser – skrekkfilm dronninga har flytta inn! 

Kreativ produsent, regissør og manusforfatter Anne Merete Gaup har nylig flyttet inn til Dáiddadállu. Anne Merete er fra Kautokeino og er oppvokst i en nordsamisk reindriftsfamilie. Hun er fagutdannet i film fra Nordland Kunst- og filmfagskole og har etter det bland annet jobbet som journalist og kreativ produser for NRK Sápmis avdeling for barn og ungdom.
 I tillegg til flere film produksjoner før, under og etter sine studier og job, hadde hun sin store debut i 2011 med den første samiske skrekk kortfilm “Eahpáraš /Dead child legend ,som ble valgt som åpningsfilm av Tromsø Internasjonale Filmfestival og norminert til prisen Tromsøpalmen. Debutfilmen ble vist verden rundt på ulike filmfestivaler og lever enda sitt eget liv.

Indigenous storytelling og mere grøss

Akkurat nå skriver hun en skrekkfilm manus sammen med et internasjonalt sammensatt manus-skrivegruppe som heter Arctic Chills. Arctic Chills er i regi av ISFI et samarbeidsprosjekt mel
lom arktiske områder i Scandinavia, Canada, Grønland og Russland. Gruppens fokus er arktiske skrekkhistorier og skal til Toronto, Canada i oktober for pre-production workshop.
Denne sommeren skal hun også lede et forprosjekt til å lage mini dokumentarer om tradisjonell samisk kunnskap og bevaring av dette til ettertiden.Samtidig som hun tar fag innen grafisk design på NKI per idag, gjør hun seg klar for filmkurs tilhørende journalistikk bachelor på Sámi Allaskuvla fra høsten av.  

Del dette

Fra Dáiddadállu til Nasjonalmuseet!


Visjonæren og initiativtakeren bak Dáidddállu, Máret Anne Sara, er kjøpt inn av selveste NasjonalamuseetDet eksepsjonelle verket Pile o`Sápmi-Supreme med de 400 hodeskallene som vi har hatt boende i hus, skal nå smykke det nye nasjonalmuseet som bygges på vestbanen i Oslo. Museet åpner i 2020 ogblir Norges største kulturbygg. 

Bilde: Máret Ánne Sara på Dáiddadállu med sine 400 reinhder. Fotograf Per Heimly var innom for å dokumentere prosessen.

Det er de færreste som har hatt så nærkontakt med Saras verk, som Dáiddadállu og kunstnerne her på huset. Lukta av reinhoder, synet av de panneskutte skallene, det vanvittige arbeidet og medfølgende rotet av et så krevende verk på et så lite sted! For de som ikke kjenner Sara og arbeidet hennes, så kan vi fortelle at Dáiddadállu er et annet produkt av hennes visjoner og skapelseskraft. Sara har skissert opp drømmen om et samisk kunstnerkollektiv siden 2012. I 2014 kom vårt andre rivjern, Elle Sofe Henrisken inn i bildet, og radarparet åpnet dørene for Dáiddadallu. Det kule er dermed at Dáiddadállu har blitt skapt parallelt med Pile o`Sápmi, av en sterk, kampklar og forbanna, Maret Anne.

Bilde: Pile o´Sápmi-Supreme monteres opp utenfor stortinget. Foto: Tomi Guttorm 

– Det har vært givende, men også vanvittig tungt å jobbe med dette prosjektet og dette verket. Å jobbe så nært og intimt med det brutalt ekte og nære materialet, har vært sterkt, sårt, men også styrkende og samlende. Verket er så ladet med følelser, historie og dagsaktuell brutal realitet, at det snakker høyt og tydelig langt inni sjela og langt utover Sápmis landegrenser. Det handler om noe så aktuelt og så omfattende. Vi snakker om et totalovergrep på min nærmeste familie, på enkeltmennesker og urfolkssamfunnet i verdens mest rettferdige stat. Verket visualiserer og aktualiserer symptomet rettferdig kolonisering. Saken er så mye større enn hva man ved første øyekast kan ane og det er det jeg har jobbet med å få fram i lyset. Vi snakker ikke bare om rettssikkerheten til min lillebror eller reindrifta alene, men om strukturell nykolonisering som utføres via lov, politikk og forvaltning i det vestlige demokratiets makt og myndighet. Verket står som vitne om dette mørke kapittelet for rettferdighetssaten Norge som i mine øyne har sviktet oss totalt og beregnende i dekke av det rettferdige demokratiet, sier Sara.  

Bilde: Máret Ánne har stilt ut installasjoner av reinsdyrskallene for hver rettssak. Saken nådde Høyesterett i desember 2017. Mens saken pågikk, demonstrerte Sara verket utenfor Stortinget. Verket vakte stor oppmerksomhet i internasjonal presse i det Høyesterett dømte saken i statens favør. Foto: Per Heimly. 

Vi på Dáiddadállu vet at du er veldig knyttet til verket etter alle disse årene og den harde kampen. Hva tenker du om at verket selges? 

– Jeg har brukt mye tid på å tenke igjennom det. Fra å virke skummelt og paradoksalt, føles det nå helt rett at verket skal leve i all fortjent synlighet med plass i den nasjonale fortellingen av vår tid. Jeg føler at det forløser meg kunstnerisk og følelsesmessig til å jobbe videre med neste kapittelet i saken, det som må skje internasjonalt med håp om at verden kan hjelpe oss mot rettferdighetsstaten som svikter oss. Det betyr på ingen måte at jeg gir slipp på Pile o´Sápmi og kampen verket symboliserer. Nasjonalmuseet kjøper inn én utgave av Pile o´Sapmi, det tyngste og mest avgjørende verket som sto for høyesterettens avgjørelse, Norges tyngstveiende maktapparat. Verket står dermed der det skal, for å ses og høres og aldri glemmes. Vår stemme, dette vitnet om den mørke sannheten om vår tid og historie, skal ikke gjemmes i kasser her på Daiddadallu. Kunsten er til får å vitne, snakke og utfordre, og jeg føler at det oppfylles ved at nasjonalmuseet tar inn verket i den nasjonale kunstsamlingen og det storstilte nye nasjonalmuseet i makthovedsetet Oslo.  

Del dette

Gáfestallan Lisain – podcast release


Dáiddadálu TV-hutki Lisa Marie Kristensen bargá dábálaččat TV:in ja filmmáiguin. Dán giđá son lea hutkan ja bargan ođđá buktagiin, namalssii podcastain mii almmuhuvvo justte fal odne. Lisa logai iežas dolkan hilgut buot buriid ságastallamiid mat eai čáhkan filmmaide ja tv-ráidduide maiguin son maŋemus áiggiid lea bargan. Danne son hutkái ge podcasta. 

– Lean guldalan ja inspirerejuvvon eará podcastain gos beasat oahpásnuvvat duoinna ja dáinna olbmuin, nie albmaládje. Danne hálidin ráhkadit dákkáraš podcasta gos ságastalan olbmuiguin gievkkanbeavdeguoras. Lean humádan vaikko makkár olbmuiguin, eallima ja buot eará áššiid birrá, dadjá Kristensen. 

Podcasta mii almmuhuvvo odne NRK neahttasiidduin, lea logi oasis. Vuosttaš oasis beasat ge oahpásnuvvat nuppiin Dáiddadálohasain, namalassii Elle Márjá Eirain. 

Vår tv-kreatør Lisa Marie Kristensen utvikler, skriver og produserer innhold for tv og film. Denne våren har hun vært opptatt med en ny greie, en podcast som slippes nettopp i dag. Lisa sier at hun var lei av å ikke få plass til alle fine samtalene hun har hatt opp igjennom årene mens hun har jobbet med diverse tv-programmer og at det er derfra idéen om denne podcasten dukket opp. 

– Inspirert av andre podcaster der man får bli kjent med folk- på ordentlig, lager jeg nå såkalt samtale-podcast. Ved kjøkkenbordet hjemme prater jeg med kjente og ukjente folk i Sápmi om livet og alt det der andre, sier Kristensen. 

Podden som slippes i dag for NRK,  består av 10 episoder. I første episode møter Lisa Dáiddadállu kollega Elle Márjá Eira.   


Del dette

Pianisten flytter inn


Anthoni Hætta (1993) er en ung pianist og musiker født og oppvokst i Kautokeino. Han reiste i tidlig alder sørover hvor han begynte med pianotimer. Siden har han utforsket og utviklet seg innenfor faget. Han er utdannet innen rytmisk musikk ved Universitetet i Agder, der han brukte tre år på å jobbe med å sette fokus på samisk musikk og kultur. I løpet av årene på universitetet utviklet han seg en kjølig og lyrisk spillestil og videreutviklet sin dype interesse for elektronisk musikk gjennom Ableton.

Utvalgt blant 1200

Sommer 2017 ble Anthoni en av 42 kunstnere som ble tatt ut til kunstutstillingen Generation 2017 på Amos Anderson Art Museum i Helsinki, der over 1200 kunstverk ble sendt inn. Hans selvkomponerte pianostykke «Ø.» fikk muligheten til å bli utstilt for et stort publikum i hjertet av hovedstaden. Som et resultat av utstillingen, fikk Anthoni muligheten til å spille på tre fullsatte konserter på Kampin Kappeli på Helsinki Night of the Arts

Dáiddadállu er hva jeg trenger

Etter endt utdannelse, kule oppdrag og oppnåelser, har Anthoni nå valgt å komme hjem til Kautokeino. Her savnet han fort et kunstnerisk felleskap, inntill han hørte om Dáiddállu. – Dette er akkurat det jeg trenger og ser etter, sier Hætta og gleder han seg til å komme i kontakt med andre kunstnere og holde sin kreative sjel åpen for samarbeid og utvikling på det kreative fellesskapet.

Anthoni jobber daglig som pianolærer for kulturskolen, i tillegg er aktiv i samarbeid med andre musikere i bygda.

Del dette

Dáiddadállu ansetter daglig leder


Dine har sikret seg drømmejobben, og Dáiddadállu får oppfylt en stor drøm.

“DD, for en kreativ fest”, sier hun om den nye arbeidsplassen sin. Velkommen Dine, til Dáiddadállu! Og til dere andre, hils på Dine Arnannguaq Fenger Lynge, Dáiddadállus første og høyst etterlengtede ansatte!  


Ting tar tid og arbeid gir resultater

Dáiddadállu er en drøm som ikke ble oppfylt av seg selv, men ved hardt og ubetalt arbeid over flere år. Det unike samisk kunstnerkollektivet ble etablert av kunstner/forfatter Máret Ánne Sara og koreograf/filmskaper Elle Sofe Henriksen i 2014. Etter fire års omfattende dugnadsarbeid med søknader og prosjekter, medlemsrekruttering og markedsføring, strategiarbeid og kompetanseheving, møtevirksomhet og all slags tenkelig daglig og ikke daglig drift, har Dáiddadállu endelig kommet så langt at vi har ansatt en utviklingsansvarlig, eller daglig leder om du vil. Denne store drømmen oppfylles ved at Sametinget, Hermetikken Kulturnæringshage og Kulturnæringsstiftelsen sammen finansierer en halv stilling på Dáiddadállu ut dette året. Det vil si at vi har sikret oss Dine ut desember 2018 og at vi i mellomtiden jobber med å sikre at stillingen kan fortsette å eksistere. En aldri så liten jobb, som Dine selv også kommer til å ta fatt i på vegne av og i samarbeid med Dáiddadállu.

Hils på Dine!

Hvem er Dine? Dine Arnannguaq Fenger Lynge er en sprudlende og handlekraftig Grønlandsk/Dansk kvinne på 33 år som allerede har store ambisjoner og drømmer rundt drømmejobben. 

“Tenk hva som kan komme ut av en sånn her gjeng, så mange kule og kreative, samlet på ett sted. Det jeg ser mest fram til, er å være med på å utvikle Dáiddadállu fra et så rått utgangspunkt som det har”.

Dine er født og oppvokst på Grønland med Grønlandsk som første språk og dansk som andre. Dine flyttet fra Grønland til Karasjok i 2000, og har siden det mer eller mindre blitt boende i Sápmi. Vår nye daglige leder har et brennende engasjement for kunst og kultur. Hun har studert idrett og friluftsliv, praktisk pedagogikk, mat og helse og samisk språk, men finner seg stadig involvert i kreative prosjekter og engasjementer rundt kunst og kultur. Hun har jobbet som koordinator for diverse kulturproduksjoner og jobber nå halvtid som ungdomskoordinator for Kautokeino kommune -og andre halvtiden som daglig leder for Dáiddadállu (Jippi!).

Hva betyr det å få en daglig leder?

Dáiddadállu huser i dag 17 kunstnermedlemmer, der 12 av oss deler kontorlandskap på det fysiske kollektivet i Kautokeino. Vi har et bredt kompetansemiljø der kunstnerne innehar spisskompetanse på hvert sitt felt -og kreativitet nok til å sprenge vårt lille lokale. kunstnerne våre er aktive og tilstede både i Sápmi, og over alt i verden forøvrig. Til sammen representerer vi fag som visuell samtidskunst, foto, film, TV-produksjon, grafisk design, forfatterskap, drama, musikk, koreografi, interiør design, skuespill og joik. Du ser potensialet? 

For Dáiddadállu betyr en (halv) ansatt, effektivisering av en stor arbeidsmengde, men også at noen er hjemme! At vi har noen som tar seg av huset i hverdagen og sørger for at ting er på stell og at det er liv i heimen. Det betyr at noen er der for å følge opp medlemmene våre og at noen tar ansvaret med å følge opp og koordinere idéer og ønsker som banker i kunstnerhjertene, mellom husveggene og utover både nasjonalt og internasjonalt. Det betyr at noen er ansatt for å virkeliggjøre våre drømmer og behov slik at kunsten skal vokse, blomstre og synes. For deg utenifra betyr det at Dáiddadállu har muligheten til å virkeliggjøre flere arrangementer som du inviteres til og at Dáiddadállu vil være åpent to faste dager i uka der noen garantert vil ha tid til å møte deg og ønske deg velkommen!

Med Dine på plass, kan vi ønske deg velkommen innom Dáiddadállu på mandager og tirsdager i ukene og månedene som kommer. Utover det, er det bare å ta kontakt på epost eller på facebook. 

Tenk! og Takk! 

Tenk at vi har skapt en helt ny arbeidsplass som skal bidra til å utvikle de 17 andre arbeidsplassene som kunstnerne selv har opprettet og som de ene og alene selv står for hver eneste dag. Tusen takk til våre samarbeidspartnere som muliggjøre dette, og til kunstnerne som alltid står på. 

let´s roll! 



Del dette

Kaffe, kunst og kollektiv


Det samiske nasjonalteateret Beaivvaš er klar for turné med det nyoppsatte stykket “Snøfrid”, og vi sier dermed god tur og tvi tvi til fem av våre kunstnere som er involvert i produksjonen. At det Samiske nasjonalteateret gang på gang henter inn kunstneriske ressurser fra Dáiddadállu, er en viktig anerkjennelse og påminnelse om kompetansen og den kunstneriske og kulturelle kapitalen som Dáiddadállu innehar og forvalter.

Ja, dette er et lite skryte-innlegg av våre dyktige scene kunstnere, men ved siden av det, også en liten refleksjon om Dáiddadállu og hvilken rolle vårt samiske kunstnerkollektiv spiller for kunstnere, og for samisk kunst.

Kunstnere er fullt ut sin egen arbeidsplass der deres kompetanse, talent og skapelsesevne er både produktet og inntekten. Å bli leid inn til en produksjon av en veletablert institusjon som Beaivvas, er foruten om anerkjennelse; – inntekt og utvikling for kunstneren. Men hva med tiden imellom? Tiden der du kanskje ikke ble innleid for en rolle eller oppdrag? Perioder der du ikke har inntekt, og kanskje heller ikke inspirasjon eller det ekstra giret med motivasjon til å skape noe nytt og selge det inn til levedyktige og inntektsbringende produksjoner. Eller kanskje du har klart å skape, men står fastlåst ved at du ikke vet riktig hvor du skal henvende deg for neste steg i prosessen. Kunsten handler om å gi av hele seg selv, og som oftest litt til. Hvordan klarer kunstnere seg, ikke bare økonomisk, men også kreativt, arbeidsmessig og motivasjonsmessig? Idéen om Dáiddadállu oppstod nettopp for dette. Å samle kunstnerne og kompetansen fra de ensomme hjemmekontorene til et levende og inspirerende kunstmiljø som kan være et kreativt hjem, et ynglested for kunsten og et utviklende støtteapparat for kunstnere. 

Det er utrolig givende og bra med produskjoner på tvers av kulturer, men det er ikke bra om det er det eneste alternativet. Vi,  samiske kunstnere og samisk kunst, trenger et sted der ikke alle idéer og prosesser begynner med at vi må forklare den samiske historie og dermed dekode kulturen vår for utenforstående før vi kan begynne å tenke eller å jobbe rent kunstnerisk. Å hoppe over dette leddet, betyr at du slipper å kompromisse idéer og arbeidstid. Men kanskje aller viktigst, du slipper sannsynligvis å kompromisse sluttproduktet. Selve kunsten, den samiske kunsten. Dáiddadállu handler om noe så stort å viktig som å skape den arenaen der vi kan skape fra et naturlig, pulserende og faglig solid samisk plattform. Det betyr ikke at man utelater andre tanker, input eller perspektiv, men at man fritt kan jobbe fra en felles grunnforståelse for kulturell estetikk, religionsforståelse, språk, etikk eller dagligdagse handlingsmønster. Altså, det samiske ståstedet, perspektivet.

Når det er sagt, så må det sies at Dáiddadállu også handler om noe så lite som en kaffekopp. At vi møtes for en kaffe, snakker med hverandre om kunsten, om idéer, hindringer og utfordringer eller bare om oss som mennesker. Den kaffekoppen kan være nøkkelen til mye. Den betyr trivsel, den kan inspirere, løsne tankene, hjelpe deg å se nye muligheter eller til og med se nye aspekter, praktiske løsninger eller samarbeidspartnere. Kanskje du ikke visste hvordan du skulle løse noe teknisk, kanskje du manglet noe visuelt eller poetisk, eller kanskje du ikke hadde anelse om hvor og hvordan man søker midler til den nye idéen du ruger på. Med et tverrfaglig kunstnerisk kompetansemiljø, kan du nesten banne på at noen vet noe om det meste. 

På det nyoppsatte stykket “Snøfrid”, står våre støe skuespillertalenter Inga Marja Sarre, Anitta Katariina Suikkari og Anja Saiva Bongo Bjørnstad på scenen i sentrale roller. Elle Sofe Henriksen står for koreografi og som regiassistent. Vår manusskribent, forfatter og poet Rawdna Carita Eira står for tilleggsscener og sangtekster mens Ingá Márjá Sarre i tillegg har rollen som stuntkoordinator.  Tenk at all denne kompetansen ligger i Kautokeino, innpakket i de små enkeltbedriftene som egentlig vil si, kunstnerne selv. Forhåpentligvis kan DD bidra til at denne kompetansen og kapitalen trives og blir i Sápmi. Vi ønsker gjengen en fantastisk turné, og velkommen hjem igjen. 

foto: Beaivváš v/Johan Mathis Gaup 





Del dette

Ny nettside og nye medlemmer



Dáiddadállu har gleden av å presentere tre nye kunstnere og en splitter ny hjemmeside. 

De nye DD-medlemmene Lisa og PJ
Radarparet Lisa M. Kristensen Per- Josef (PJ) Idivuoma har flyttet tilbake til Kautokeino, og driver nå produksjonsselskapet sitt fra våre beskjedne kontorer på Dáiddadállu.

Lisa er dama bak TV suksessene Sápmi Sessions og “Renskötarna” på SVT. De populære TV-seriene startet begge fra Lisa sitt skrivepult. Hun jobbet selv med braksusessen Sápmi Sessions, mens samboeren Per Josef hadde regien på oppfølgersuksessen “Renskötarna”.  I tillegg til TV og film, er PJ også vokalist i rocke bandet Mollet.

Les mer om Lisa her, og om Per- Josef her.

D-medlem Susanne
Susanne Hætta er ny Dáiddár-medlem, som betyr at hun er tilknyttet vårt kunstneriske nettverket, men jobber ikke på vårt fysiske kollektiv. Susanne er kunstner, fotograf og forfatter og har base i Vadsø. Hun er kjent for sine blodige utstillinger i konseptet “Blood conversations” som skaper refleksjoner rundt temaer som identitet, smerte, fruktbarhet og seksualitet. Hun har i tillegg nylig gitt ut fotoboken “Mari Moments –Mari Liibbat”, og jobber nå med en tilsvarende fotobok om den samiske kunstneren Synnøve Persen.  Mer om Susanne på profilsiden hennes her.

På toppen av det hele, har vi splitter ny nettside. Velkommen til å ta en titt!

Del dette

Elle Sara Oskal – Dáiddadebuta Dáiddadálus


Fargga beassážat ja nu maid dáiddačajáhus dáppe Dáiddadálus. Lea goalmmát jáhkki go Dáiddadállu lágida beassáščájáhusá gos mii bovdet guossedáiddára čajehit dáidagis dáppe min luhtte. Dáiddadálus leat odne 10 dáiddára geat buohkat barget beaivválaččat ja profešunálalččat dáidagiin.  Earret go ráhkadit dáidaga, de min ulbmil lea maid čalmmustahttit ja nanusmahttit sámi dáidaga ja kreatiivalaš fiermádagá. Danne leat erenoamáš movtegat go beassat láhčit saji nuorra dáiddariidda. Nuorra dáiddáriid erenoamáš beroštupmi ja čehppodat ánssáša saji ja movttidahttima ja dan mii sávvat ahte nuorra dáiddárat dovdet min luhtte dáppe Dáiddadálus.

Dán jagá nuorra guossedáiddár leage min gili nieida Elle Sara Oskal. Elle Sara lea áigá čajehan beroštumi čájehit dáidagis min luhtte Dáiddadálus, muhto ii leat leamaš gearggus ovdago dál. Son lea guhkká bargan dáinna čájáhusáin, ja mii leat erenoamáš ilus ja rámis viimmat čájehit su barggu ja dáiddu. 


Oanehaččat Elle Sara birra: 

Elle Sara lea 24 jahkásaš, ja eret dáppe Guovdageainnus. Son gazzá oahpu ja orru Romssas. Boazodoallu ja luondu addet sutnje inspirašuvnna. Málema lea iešheanalaččat oahppan ja dađistaga bargá dan badjelii ahte ovdánahttit dáiddalaš máhtu. Son geahččaladdá iešguđetlágan málenvugiiguin, muhto dávjá leat maleriijat bealle-abstrákta.

“Háliidan govvidit bohcco ja Sámi luonddu čábbodaga, ráfálašvuođa  ja ráinnasvuođa. Mu mielas lea buorre ráhkadit dakkár govaid mat addet gehččiide ráfi dovddu otná servvodagas gos lea ollu huššá,» dadjá ieš dáiddár.


Čájáhus lea rabas:

Mán 10/4- bearj.15/4

Bures Boahtin!


Del dette

Nytt medlem og lansering av D-medlemsskap


Vi ønsker Sarakka Gaup velkommen til Dáiddadállu! Sarakka er skuespiller og er fortiden ansatt på Giron Sámi Teáhter, turnérende med forestillingen CO2lonialNATION. I tillegg skriver Gaup radiodrama for svensk radio P4. Senere i 2017 ser vi henne på scenen med bl a “Vinduer” (Det Norske Teatret, Beaivváš Sámi Našunála Teáhter og Hålogaland Teater). Sarakka er fra Oslo og Kautokeino og er ofte i hjemtraktene mellom jobber. Med Sarakka er vi nå 10 medlemmer på Dáiddadállu.

Med dette lanserer Dáiddadállu en ny type medlemskap som vi kaller D-medlem (Dáiddár- medlem). Som D-medlem har man ikke et eget kontor i Dáiddadállu, men er ellers med på alt og har selvfølgelig mulighet å jobbe i fellesarealene på Dáiddádállu. Har du lyst å søke medlemskap i Dáiddadállu, ta kontakt på epost eller facebook!


Del dette

Vi skal snakke om bomber og følelser!


kan det smelle bloggbilde

Pile o´Sapmi inviterer til kruttsterk samtale.

– Vi skal snakke om bomber og følelser, sier kunstneren Maret Anne Sara i et personlig innlegg om både rettssaken, lillebroren, kunsten og programposten for Pile o´Sápmis kunstner samtaler.


Det nærmer seg rettssak. Snart skal lillebror ta på seg kofta og igjen gå skrittene til rettssalen, denne gangen i Tromsø. Staten behandler han som en kriminell som skal tas og straffes på alle tenkelige måter. Være seg bøter, rettssak eller tvangsslakting. Han skal tas fordi han nekter å gi opp livet sitt slik han ønsker og kjenner det, nekter å gi opp den tradisjonelle samiske næringen, kulturen og rettighetene sine. Staten står klar med kvessede kniver for å se Jovsset Antes eiendom og livsgrunnlag, slaktes til konkurs.

Lillebror står i tøff kamp mot en kjempe som virker å være høy på maktsteroider. Indre Finnmark Tingrett ugyldiggjorde slaktekravet i mars 2016, fordi det medfører et så stort tap at Jovsset Ante faktisk vil være konkurs. Kravet bryter med eiendomsretten som er vernet av europeiske menneskerettigheter, men til tross for det -staten nekter å gi seg. De anker saken og mens vi venter på neste rettssak, kommer det et nytt varsel. Denne gangen varsles det om iverksettelse av tvangsslakting som følge av at kravet ikke er fulgt opp (Altså kravet som nettopp ble ugyldiggjort ved en domsavgjørelse). Statsmyndighetene fortsetter samtidig å sende ut løpende dagsmulkter og beskriver i sitt varsel hvordan staten ved tvangsslakting, henter inn flokken hans når som helst og uten at han, siidaaandelsinnehaveren, trenger å være tilstede. For å være helt ærlig, så holdt det på å bikke over for meg når jeg så det brevet som lillebror viste meg over middagsbordet hos mamma. Makan til avmaktsfølelse skal man grave lenge og dypt etter. Hva pokker gjør man da? Når man har tatt kampen i sitt liv, vunnet, men ikke det engang virker å ha noe å si. Det er angst i et nøtteskall om jeg skal beskrive følelsen, og jeg må nok en gang spørre meg; hva med lillebror, hvordan føles dette for han? Denne kampen for overlevelsen, for rettighetene, begynte ikke i fjor da Jovsset Ante første gang gikk inn i rettssalen. Saken har pågått i årevis, der formynderhånden har strammet grepet tettere og tettere til vi nå knapt klarer å puste lenger. Reindriftsutøvere står i dag innesperret i hjørnet, og eneste veien ut er en kostbar og tung rettssak som ingen kan garantere for. Staten frarøver oss land til fordel for sine storslåtte industriplaner, og har justert lovverket for å fritt kunne slakte ned flokkene våre med loven i hånd og straffe de som ikke lystrer.

Jeg føler desperasjonen over dette enorme overgrepet mot min lillebror, mot reindriftsutøvere, mot næringen og kulturen vår. Jeg grøsser av redsel over den manglende rettssikkerheten vår og hjertet banker av sinne når jeg pakker med meg sjela vår, reinhodene, med skudd i panna. De skal med til Tromsø. Til rettssaken og til Pile o´Sápmi, den kunstneriske protesten og synliggjøringen der vi prøver å få i gang en oppegående debatt om det som nå skjer. Reinhodene skal med og en hær av kunstnere skal med til neste runde i ringen, eller rettere sagt i retten. Det er på tide å kvesse pensler, stemmebåndene, ja alle kunstneriske verktøy vi har, for det er bortimot det eneste vi har i kampen mot dette monsteret. Våpnene våre er rettssak og protest, være seg kunst eller aktivisme. Det er det vi har i et demokrati der sametinget er satt til å vokte våre rettigheter, men ikke har noen reell makt i noen av sakene som gjelder oss og våre liv. Jeg tar meg tid til kjenne på alle disse følelsene som koker i meg og tenker igjen, hvordan har andre det? Ikke bare lillebror men reindriftsutøverne som ikke ser noen løsning for samtiden eller framtiden? Eller de som har innsett at statspolitikken bærer rett vest for oss hva gjelder våre rettigheter i dette landet. Det jeg føler er kanskje bare toppen av isfjellet. Jeg tenker videre at disse følelsene er viktige. De er drivkraften i meg og mitt arbeid, men kan det være drivkraft til noe annet? Vi har med oss Anders Sunna, som maler bomber for å advare om konsekvensene av undertrykkelse og vi har med oss Niillas Somby som for 30 år siden sultestreiket seg og tente opp sprengstoff for at staten skulle erkjenne seg tanken om samiske rettigheter. Hvorfor tyr man til et så alvorlig språk?

– Om man holder på på denne måten, så kan det gå riktig ille til slutt, sier Sunna.

-Jeg mistet den ene armen og det ene øyet og var jaktet på som Skandinavias verste terrorist, sier Somby.

I stedet for å sensurere Sunna slik politikere har foreslått, la oss heller ta en prat om det han vil snakke om og det Niillas har opplevd. Opplevelsene av statlige og storpolitiske overgrep. Følelsen av å være rettsløs. Skal vi ta Sunnas advarsler på alvor? Kan det smelle? Og i så fall, hvordan og i hvilken retning? Jeg tenker først og fremst på den menneskelige psyken, både individuelt og kollektivt. Mulighetene er både mange og mørke og vi må ta praten. Pile o´ Sápmi tar derfor bladet fra munnen og inviterer inn  ”geriljasamen” Anders Sunna som maler militante advarsler og Niillas Somby, den samiske aktivisten som var villig til å ofre livet for samiske rettigheter.


Kunstnersamtalen vil finne sted på Small Projects Gallery, onsdag 25 januar kl 18:00.

Hjertelig velkommen!



Følg Pile o´Sápmi for flere nyheter og event oppdateringer.


Les flere omtaler og beskrivelser av Pile o´Sápmis programposter på Dáiddádallu sin hjemmeside


Andre Pile o´Sápmi eventer i Tromsø under rettssaksuka:


Utstillingen bly manifestasjoner


Utstilingen Hjertet i hjemmet


Trekning – Pile o´Sápmi kunstlotteri


Street art – Sunna &Sina goes Pile o´Sápmi


Pile o´Sápmi musikk og mingel


Gateutstilling: Suohpanterror@ Pile o´Sápmi






Del dette

Fra fiskekvoter til reinkvoter



Pile o sapmi films_at_sp

Pile o´Sapmi utvider filmprogrammet med 7 nye filmer i debatten rundt den pågående rettighetskampen mot statlig tvangsredusering av rein. Dokumentaren om statlig fiskeripolitikk er aktuell for en større diskusjon om reindrift i Norge, mener kunstneren Maret Anne Sara. 


– Staten har endret lovverk og forvaltingssystemer til den grad at myndighetene nå kan tvangsslakte samenes private reinflokker og fylkesmannen kan bestemme antall rein for reindriftsutøvere. Med fiskeripolitikken i bakspeilet, snakker vi ikke egentlig nå om statsbestemte reinkvoter?, spør kunstner og prosjektleder Maret Anne Sara som har invitert inn dokumentaren ”Kasta på land” av Harry Johansen og Torill Olsen.

Dokumentaren handler om fiksekvotene som staten delte ut til store trålere på bekostning av de små. Den politiske taktikken hadde fatale konsekvenser for sjøsamene. Med noen pennestrøk avviste staten sjøsamenes historiske og juridiske rettigheter til fiske i havet utenfor Finnmark og svekket sjøsamisk kultur, næring og arverettigheter med et enstemmig Storting i ryggen. Staten er nå i gang med å gjennomføre et illevarslende likt system overfor reindrifta, den siste gjenlevende samiske kulturnæringen, bærebjelken i et levende samisk kultursamfunn.

-Den gangen kunne man kanskje argumentere med at fisken var en felles ressurs, men nå snakker vi om private reinflokker. Eier reindriftssamene lenger egen eiendom, formue og kultur, eller har staten tatt over samisk reindrift her in nord?


Nylanserte portretter og release

Pile o´Sapmi kan også skilte med lansering av splitter ny låt med medfølgende musikkvideo, og 5 nye kortfilmer som Office for Contemporary Art Norge (OCA) lanserer i Tromsø, 19 januar. Utover de nyinnhentede filmene, viser filmprogrammet både dokumentarer, kortfilmer og kunstfilm. Tematikken vil bevege seg fra storpolitikk til sjelelige portretteringer av mennesker som lever i kryssilden av politikk.


Aktuelle filmer:


Till en renskötare – Låtslipp og musikkvideo premiere av Elin Oskal & Bïerjen Maahke

Mer info kommer snart

Perspectives from the north – thinking at the edge of the world  av OCA

5 kortfilmer laget på bakrunn av et bredt tverrfaglig prosjekt av Office for Contemporary Art Norge (OCA). Filmene dokumenterer kunstnerisk og aktivist tenkning i Sápmi blant medlemmer av den legendariske samiske kunstnergruppen og dagens nye generasjoner. Filmene er produsert for OCA av Cultureshock Media og vil i løpet av 2017 bli vist på internasjonale filmfestivaler i de nordlige og sørlige halvkule.

Niillas Somby (8 min 34 sec)

Protester mot byggingen av en demning i Altaelva mellom 1978 og 1982, endret samisk politikk og kultur. For første gang entret muligheten for urfolks rettigheter nasjonal bevissthet. Niillas Somby var en av hoved demonstrantene og en nøkkelfigur i kampen om samiske rettigheter.

Keviselie (4 min 12 sec)

Keviselie er en kunstner og forfatter, og medlem av den tidligere Samiske kunstnergruppen. Hans detaljerte kart over Sapmi har spilt en viktig rolle i revitalisering av samisk kultur og språk.

Ánde Somby (4 min 50 sec)

Ánde Somby er en tradisjonell samisk joiker og en spesialist i urfolksrettigheter. Hans forskning omfatter den juridiske statusen til den samiske befolkningen i Norge og urfolks filosofi av rettferdighet.

Synnøve Persen (6 min 23 sec)

Synnøve Persen er en poet og billedkunstner og var en av grunnleggerne av den samiske kunstner gruppen 1978-1982, basert på en tidligere skolebygning i Máze. Gjennom sin kunst og aktivisme, spilte gruppen en nøkkelrolle i å øke profilen til samiske rettigheter og kultur.

Máret Ánne Sara (6 min 48 sec)

Den norske stat påtvinger reduksjon av rein i Finnmark til tross for motstand fra reineiere. Artist Máret Ánne Sara representerer en ny generasjon av samiske kunstnere som hevder samiske rettigher gjennom kunstnerisk praksis.


Kasta på land av Harry Johansen og Torill Olsen

I denne samfunnskritiske dokumentarfilmen viser filmskaperne Torill Olsen og Harry Johansen hvordan de store fiskebåtene har fått fiskekvoter og kontroll med fiskerinæringa på bekostning av fjordfiskerne. Kystfiskeutvalgets innstilling, “Retten til fiske i havet utenfor Finnmark” NOU 2008:5, skapte store forhåpninger hos fjordfiskerne i Finnmark da fiskeriminister Helga Pedersen fra Tana la frem utvalgets innstilling. Filmen har vært vist i NRK Brennpunkt, og skapte stor debatt i media. Filmen vant Samiske filmfestival pris i 2010 med begrunnelsen – “en sterkt bevegende og avslørende film om kampen for tilværelsen”


Jahki ii leat jagi viellja av Mai-Lis Eira

Filmskaperens kommentar:Vi følger hovedkarakteren gjennom en hel dag. Vi blir kjent med ham, og får et innblikk i hvordan det er å jobbe med reindrift i dag. Bakteppe for filmen er myndighetenes krav til reduksjon av reinflokkene. Min oppfatning er at reduksjonskravet kan også skape grobunn for familiekonflikter.


Bihttoš av Elle-Máijá Apiniskim Tailfeathers

En personlig fortelling om kjærlighet og rettighetskamp. Hva betyr rettighetskampen for de som kjemper for det, og hva er prisen? Filmskaper Elle-Máijá Apiniskim Tailfeathers forteller historien om sin mor og sin far som falt for hverandre og som mistet hverandre i sin hengivne kamp for urfolksrettigheter på to kontinenter.


Sámi bojá av Elle Sofe Henriksen

Filmskaperens kommentar: Jeg har laget filmen fordi jeg ville vise den tause mannens indre kamp. Karakteren Mikkel er det mange kaller en stereotypisk same, reindriftssamen. I filmen ser vi kontrasten på hvordan det ser ut utenfra, idyllisk og eksotisk, men fra innsiden føles det kaotisk og slitsomt. Med filmen vil jeg sette fokus på den enorme belastningen som mange unge reindriftsutøvere i dag utsettes for, og som oftest bærer dette alene. Hvor slitsomt og ødeleggende det føles for mange.


Guođohit / To herd av Elle Márjá Eira og Ken Are Bongo

Artistens og filmskaperens kommentar: «Jeg har laget en dokumentarisk musikkvideo om min egen familie. Jeg er meget bekymret for den yngre generasjonen i reindriften, og at den situasjonen som vi reindriftssamer befinner oss i dag kan prege oss sterkt i fremtiden. Tvangsslakting, kampen om beiteområder og den ufyselige måten vi blir behandlet på er skremmende».


Crime Scene av Matti Aikio

Filmskaperens kommentar: Jeg vil belyse et annet perspektiv i debatten om reindriftsutøvere og fredingen av rovdyr. Jeg vil ikke forkynne med denne filmen, men vise situasjonens virkelighet fra reineiernes perspektiv. Samer hater ikke rovdyr. Filosofien har alltid vært at alle har rett til sin del. Vi vil bare være i stand til å beskytte våre rein uten å havne i fengsel når ulven tar mer enn sin andel.


Badjealbmá čalmmiiguin av Aslak Pallto

Filmskaperens kommentar: Det virker å være mistillit mellom myndighetene og reindriftssamer om det som foregår i naturen. Det reindriftssamen ser, blir ikke trodd dersom det ikke dokumenteres med film. Sånn er det i dag. Reindriftssamenes hverdag er mangsidig, og noe som ikke mange har kunnskap om. Rovdyrstap er et stort problem, som ikke ser ut til kunne løses på Finsk side av Sápmi.


Gáddegánddat av Niillas somby

Dokumentaren av Sápmis velkjente rettighetsforkjemper forteller historien fra Tana. Hvordan en lovdefinisjon fra 1911 fratok den samiske befolkningen tradisjonelle rettigheter for laksefiske. Rettighetene er ikke gjenopprettet den dag i dag.


Filmene vil vises på Small Projects galleri. Følg Pile o´Sapmi for oppdateringer og info angående visningstider.


Andre Pile o´ Sapmi evnets i Tromsø:

Bly manifestasjoner 

Pile o´Sápmi – Hjertet i hjemmet 

Sunna&Zina – Pile o´Sapmi 

Trekning- Pile o´Sapmi art lottery 


Del dette

Gatene som galleri


Kunst i offentlig rom

Pile o´Sápmi satser på kunst i offentlig rom og bruker byen som galleri.


Street art, utstilling på gatene, installasjoner på torget, live graffiti, stunt teater gatelangs og overraskelses opptredener hvor som helst i byen. Det er noe av det som kommer til å skje i Tromsø 23-28 januar.

-Vi vil komme til folk med kunsten, ikke vente at folk tilfeldigvis skal komme til oss, sier kunstner og prosjektleder Maret Anne Sara, som har invitert en haug av kunstnerne til Tromsø. Målet med det omfattende kunstprosjektet er å synliggjøre og debattere den pågående rettssaken om statlig tvangsredusering av rein.

Prinsipiell og viktig sak

Kunstprosjektet Pile o´Sapmi følger tett på den prinsipielle rettssaken der en ung reineier, Jovsset Ante Sara (24) har reist sak mot staten i kamp om sine rettigheter. Sara har fått tvangskrav om å slakte ned til 75 gjenlevende dyr, noe som vil bety konkurs for han. Ved å tvinges til konkurs, tvinges samiske reindriftsutøvere også bort fra sin tradisjonelle kulturnæring og sine kulturelle rettigheter. Sara vant saken ved Indre Finnamrk Tingrett i mars 2016, men staten godtar ikke dommen og anket til Hålogaland lagmannsrett. Den Prinsipielle rettssaken tas opp igjen i Tromsø fra 24-26 januar. Pile o´Sapmi oppstod som en kunstnerisk reaksjon under første rettssaken  i Tana, der unge Sara vant saken mot staten. Ettersom staten ikke godtar dommen og har anket til Lagmannsretten i Tromsø, følger kunstbevegelsen med til byen for å skape oppmerksomhet og debatt rundt det som omtales som et statlig overgrep og en prinsipiell samisk rettighetskamp.

Satser på offentlig rom

Kunstner bak Pile o´Sapmi, Maret Anne Sara har allerede annonsert utstillingen ”Bly manifestasjoner – Sapmi 1970-2017” som billedliggjør og manifisterer samisk kamp over bortimot 50 år. I tillegg er det annonsert om et scenekunstprogram med stuntteater på gatene og offentlig performance. Når Pile o´Sapmi nå i tillegg slipper informasjon om utstilling i gatene, installasjonskunst på torget, og et graffiti verk som skal lages parallelt med rettssaken, er det klart at kunst i offentlige rom, blir et viktig begrep.

Møte folk med inntrykk og informasjon

-Man kan ikke forvente seg engasjement hvis folk ikke vet noe om saken. Folk utenfor det kjernesamiske samfunnet kjenner ikke til situasjonen og den prinsipielle rettighetskampen som denne saken står for. Pile o´Sapmi er ute etter å gi folk et innblikk og forståelse av det som foregår i bakgrunnen av denne rettssaken. Hvor prinsipiell saken er for samisk rettssikkerhet og for framtiden av Sapmi, sier kunstner og prosjektleder Maret Anne Sara.

Galleri, film, musikk og samtaler

I tillegg til programmet på gatene og i det offentlige rom, så inviterer  Pile o´Sapmi også til mer intime og dyptgående møter. Det vil være fast utstilling på både Small Projects gallery som er Pile o´Sapmis samarbeidsparner i Tromsø, og på Galleri Snerk. Det vil være et fast Pile o´Sapmi filmprogram og musikk-mingel på Bastard bar.

-De som forhåpentligvis fanger opp noe fra våre offentlige innslag, inviteres videre til dypere møter av flere aspekter i saken og temaet. Vi publiserer eventene på sosiale medier, så det er bare å følge med, sier Maret Anne Sara.


følg Pile o´Sapmi for oppdateringer og info.


Lanserte Pile o´ Sapmi evnets i Tromsø:

Utstillingen Bly manifestasjoner 

Sunna&Zina – Pile o´Sapmi 

Trekning- Pile o´Sapmi art lottery 

Del dette

Reinen og makta. Og narren.



Pile o´Sapmis scenekunst program byr på stunt, refleksjon og en felles skapelse sammen med publikum. Vær forberedt på å møte en hvit rein som har gått seg vill i byen, noen narrer og selvsagt makten!  


– Vi diskuterer et tungt tema og en alvorlig situasjon, så det er godt å kunne le og forundre oss innimellom, sier Maret Anne Sara som har invitert inn scenekunstnere til å bidra rundt diskusjoner og refleksjoner om rettighetskampen som nå utspiller seg mellom samisk reindrift og den Norske staten. Sara gleder seg ikke på vegne av lillebroren Jovsset Ante Sara (24) som igjen skal i rettsak mot staten i kamp om sine rettigheter, men hun gleder seg over kunsten og kunstnerne som bidrar til et bredt tankeverksted rundt situasjonen.


I skrivende stund jobber trioen i teatergruppa med en scenekunstnerisk produksjon som snart skal spilles ut på gatene i Tromsø. Skuespillerne beskriver det som et tablå som kan skape assosiasjoner til maktmisforholdet i rettssaken og samfunnet forøvrig.

– Vi har lyst å bidra og bistå. Maktforholdet i denne saken er ikke greit, det er David mot Goliat, sier skuespillerne bak stuntteateret, Anja Saiva Bongo Bjørnstad, Anitta Suikkari og Inga Marja Sarre.

Det blir både kostymer, humor og alvor. Absolutt noe å få med seg, sier Maret Anne Sara, kunstner og kurator bak Pile o´Sapmi.

Den hvite reinen

Hva tenker man når man hører om denne saken og denne kampen for første gang? Den Tromsø-baserte kunstneren Viktor Pedersen er ikke samisk selv, men er invitert inn som blikket utenifra. Som de fleste i storsamfunnet, kjente han ikke til statens tvangsreduksjon av reindriftssamenes reinflokker. Han kjente heller ikke til rettssaken som Jovsset Ante Sara har reist mot staten i kampen for sine rettigheter. Pedersens innspill blir dermed et interessant bidrag også for det samiske samfunnet. Pedersen, som jobber med ulike medier som datagenererte bilder, performance, video, og lyd, lager en performance for å reflektere over saken i Tromsøs komplekse bymiljø.

– “Therianthrope” er en performance som utforsker nåtidens relasjon mellom åndeverden og det vestlige samfunnet. Den hvite reinen løper gjennom den materielle verdens porter, og oppdager at den har havnet i Tromsø sentrum. Med seg bærer den et budskap fra Saivo. Hva vil den hvite reinen fortelle oss? Og hvilke farer kan en hvit rein møte i byen?

SOS verksted

Forfatter Siri Broch Johansen kommer til Tromsø med et lite manuseksperiment over et stort tema. Johansen er kjent blant annet for sine bidrag til en rekke historiske verk om Sápmi, og skriver også dramatikk. I 2015 utgav hun en biografi om samepioneren Else Laula Renberg, som samlet samene til det store grenseoverskridende samepolitiske møtet i Tråante/Trondheim i 1917.

Johansen holder på med en master i scenetekst. Hun skriver om en stor, mektig stat som tilfeldigvis heter Sabmie. Denne staten har en en lang og ærerik historie og en urfolksgruppe som lever i sør. Arbeidet har den foreløpige tittelen ”SOS (Sabmie Ovtastuvvon Siiddat)”. Under Pile o’Sápmi inviterer hun til en workshop og et diskusjonsforum, hvor teksten, som handler om makt og avmakt, blir en inngang til å snakke om det som foregår i Sápmi i dag innenfor fiksjonens rammer.

– En viktig del av masterarbeidet er at den halvferdige teksten møter folk. Verkstedet blir et møte mellom dramatiker og publikum, og innspill derfra vil bakes inn i videre tekstarbeid, sier Johansen.


Pile o´Sapmi kunstarrangement arrangeres i Tromsø fra 23-28 januar. Følg Pile o´Sápmi på facebook for programoppdateringer og info.

Del dette

Det samiske skriket og krigen mot løven!




Pile o´Sápmi innvier 100 års jubileum med blytunge manifestasjoner. En prinsipiell og tilsynelatende endeløs rettighetskamp markerer starten på det samiske 100 års jubileet for politisk organisering og rettighetsarbeid.


Mens den unge reineieren Jovsset Ante Sara (24) igjen sitter i rettssak mot staten i kamp om sine rettigheter, fyller søster Maret Anne Sara Tromsø med et mektig kunstprogram. Ett av Pile o´Sápmi innslagene er utstillingen “Sápmi 1970-2017 – Bly manifestasjoner” av Arvid Sveen, Hans Normann Dahl, Maret Anne Sara, Hans Ragnar Mathisen og Anders Sunna.

Bly manifestasjoner

Utstillingen “Bly manifestasjoner” handler om bly i form av skapelsesmateriale og bly i form av tyngden på budskapet. Utstillingen består av blyant-tegninger og illustrerende samtidsmanifestasjoner fra forskjellige kunstnere, fra forskjellige tiår, fra forskjellige geografisk tilnærming og fra forskjellig ståsted. Verkene er kuratert til utstillingen på bakgrunn av sin påfallende likhet i tematikk og utrykk, til tross for at alle verk er laget uavhengig av hverandre over en periode på 40 år. Denne unike utstillingen tar for seg en den overveldende kampen i Sapmi som ved denne utstillingen dokumenteres via illustrasjoner og sjelelige manifestasjoner fra 1970 til 2017. 

– Hva forteller dette lille utsnittet av historier om utviklingen av samfunn og rettigheter? Spør Maret Anne Sara.

Skriket og løven

Kunstner, kurator og prosjektleder bak Pile o´Sapmi, Maret Anne Sara, stiller ut sine egne verk i denne utstillingen sammen med Arvid Sveen, Hans Normann Dahl, Hans Ragnar Mathisen, og Anders Sunna. Utstillingen byr blant annet på møte men det samiske skriket fra 1981 og 2013, samt skildringer av over 40 år med krig mot den mektige statsløven og kampen mot industrialisering av Sápmis landområder.

– Jeg ble både overveldet og frustrert når jeg i 2015 ramlet over bildene av Arvid Sveen. Bildene jeg selv laget i 2013 til utstillingen ”Oaivemozit/Galskap/Madness”  var tematisk identisk med det Arvid Sveen laget på 1970-tallet. Det fikk meg på dypdykk og på en personlig analytisk reise gjennom samisk kunst, noe som blant annet har ledet til Pile o´Sapmi og dermed også denne utstillingen.

Rettighetskamp åpner samisk jubileumsår

Pile o´Sapmi setter fokus på samiske rettigheter ved å fylle byen med politisk kunst. Ønsket er å fremme debatt om både politikk og prosesser som har ført til at samiske rettigheter i dag er så sterkt truet av statlig politikk. Det ukeslange kunstprogrammet som Maret Anne Sara arrangerer i samarbeid med Small Projects Gallery, finner sted samtidig som hennes bror, Jovsset Ante Sara, for andre gang møter den Norske stat i kampen om å beskytte sin rett til å bedrive reindrift. Unge Sara har reist sak mot staten på bakgrunn av tvangsreduseringskravet om å slakte ned til 75 gjenlevende dyr. Sara vant saken ved Indre Finnmark Tingrett som slo fast at et så lavt reintall er ensbetydende med konkurs. Ved å tvinge reindriftsutøvere til konkurs, tvinger staten også samiske reindriftsutøvere bort fra sin tradisjonelle kulturnæring og sine kulturelle rettigheter. En prinsipiell rettighetskamp startet dermed det samiske 100 års jubileet i Tromsø der rettssaken vil foregå fra 24-26 januar.

– Vi følger opp med kunstprogram for hele rettssaks uka med mål om å vise det usensurerte bildet av samisk virkelighet og samisk rettighetsstatus etter 100 år med politisk arbeid, sier søsknene Sara og kunstnerne på Pile o´Sápmi programmet.

Geriljateater, street art og musikkrelease

Utstillingen Bly manifestasjoner er kun én av Pile o´Sapmis mange programinnslag. Selv om resten ikke har samme tittel, så har de samme tyngden. Pile o´Sápmi byr på utstillinger ved flere gallerier, flere konsertkvelder, street art, performance, geriljateater, filmprogram, nære kunstnersamtaler og utdeling av eksklusive kunstverk. Anders Sunna, Linda Zina Aslaksen, Anitta Suikkari, Elle Marja Eira, Ivvár, Max Mackhé, Maret Anne Sara, Niillas Somby, Matti Aikio, Suohpanterror, Mai-Lis Eira, Inga Marja Sarre, Anja Saiva Bongo Bjørnstad, Ronja Kathrin Larsen, Hans Ragnar Mathisen og Viktor Pedersen er bare noen av navnene som vil dukke opp enten på scener, eller i offentlig byrom. Hvis du tar turen innom Tromsø for TIFF, så kan du like gjerne bli en uke ekstra. Pile o´Sapmi er den usensurerte markeringen av Sapmis 100 års jubileum og vil avsluttes med ”live” trekning av det eksklusive kunst lotteriet som arrangeres til støtte for rettighetskampen som nå utspiller seg mellom den norske stat og samisk reindrift.


følg Pile o´Sápmi på facebook for programoppdateringer og info


Del dette

Pile o´Sápmi flytter loddtrekningen til rettssaken i Tromsø



Med støtte fra Fritt Ord, mekker Pile o´Sapmi opp til et bredt kunstnerisk program til Tromsø.  Loddtrekningen flyttes dermed til rettsaksuka i slutten av Januar, der lotteriet blir en pulserende del av det kunstneriske konseptet og selve trekningen blir avslutningen på Pile o´Sápmi-Tromsø.


Bare på noen måneder har Pile o´Sapmi solgt lodd for ca. 60 000 norske kroner og interessen har vært så stor at flere samiske og ikke-samiske kunstnere har kommet til og tilbudt å donere sine kunstverk til lotteriet. Verkene skulle egentlig trekkes 18. desember, men ettersom Pile O’Sápmi fikk tildelt Fritt Ord-midler til å arrangere et omfattende kunstprogram i Tromsø i forbindelse med rettssaken, flyttes trekningen til lørdag 28 januar, der lotteriet blir avslutningen både på rettsaksuka og kunstprogrammet.

Spennende og fullspekket program

Mens Jovsset Ante Sara går til neste rettsrunde for å forsvare sin rett til å drive med rein, vil kunstverkene som omhandler nettopp kampen, solidariteten og framtiden i Sápmi stilles ut på flere areaner i Tromsø by. Maret Anne Sara, Anders Sunna, Linda ”Zina” Aslaksen, Max Mackhé, Elle Marja Eira, Ivvár, Matti Aikio, Anitta Suikkari, Anja Saiva Bongo Bjørnstad, Inga Marja Sarre, Viktor Pedersen og en rekke andre kunstnere vil delta på arrangement i byen. Maret Anne Sara lover et spennende og bredt program i forbindelse med rettssaken.

– Vi vil avslutte programmet og den tunge uka med loddtrekningen, der vi inviterer både publikum og kunstnerne for å være tilstede under trekningen, og for å dele ut kunsten som i dette sammenhengen betyr så mye mer enn bare enkeltstående verk.

Prinsipiell rettssak for reindrifta

Jovsset Ante Sara er pålagt av staten å redusere reinflokken til 75 dyr i den kontroversielle tvangsreduseringssaken, men har gått rettens vei ettersom tvangsvedtaket vil bety konkurs for ham. En så liten flokk gir ikke grunnlag for å kunne leve av reindrifta og Sara tvinges dermed ut av sin kulturelle næring. Saken er viktig på prinsipielt grunnlagt, og utfallet vil påvirke samisk reindrift og reindriftsutøvernes rettighetsgrunnlag i Norge for framtiden. Jovsset Ante Sara vant saken i Indre Finnmark Tingrett. Staten har anket til Hålogaland Lagmannsrett hvor den gjenopptas 24. januar.

Kunstpolitisk bevegelse mot statlig overgrep

Mens den unge reindriftsutøveren Jovsset Ante Sara satt i Indre Finnmark Tingrett i Tana i februar 2016, stablet søster og kunstner Maret Anne Sara, 200 reinhoder utenfor rettslokalene. Pile o’Sápmi var både et kunstverk, en kunst-politisk festival og en protest til støtte for brorens kamp for framtiden. I påvente av anken har også Pile O’ Sápmi vokst seg større som en kunst-politisk bevegelse for å sette fokus på statlige overgrep mot reindriftsutøvere og om statlig politikk mot samiske rettigheter.

Hedrer og viser støtte

Sara er fornøyd, både med støtten og at trekningen flyttes:

– Vi skulle egentlig ha loddtrekningen den 18. desember, men nå som det har blitt så stort velger vi å gjøre det i Tromsø i stedet. Vi kommer til å ha flere utstillinger og arrangementer rundt omkring i byen, og lotteriet vil ha sin egen utstilling. Vi gjør dette både for å vise støtte til Jovsset Ante i retten, og for å sørge for at det er flere som får vite om saken. Ved å ha en utstilling av alle verkene får de også den plassen og hederen de fortjener, og ikke minst så signaliserer vi det store engasjementet og solidariteten som har samlet seg rundt saken.

Listen over kunstnere som har donert verk til lotteriet:

Hans Ragnar Mathisen, Britta Marakatt Labba, Synnøve Persen, Anders Sunna, Tomas Colbengtson, Suohpanterror, Maret Anne Sara, Linda “Zina” Aslaksen, Ukjese Van Campen, Hilde Schanke Pedersen, Joar Nango, Josef Halse, Inga Wictoria Påve, Torgrim Halvari, Matti Aikio, Susanne Hætta, Nils Johan Labba, Ove Stødle, Jørn Are Keskitalo, Ann-Sofie Jonsson, Rawdna Carita Eira, Anita Smidth and Peter Rust, Marit Ravna Sara, Niillas Somby, Juhls Silver Gallery, ABANTI, Max Mackhé,  ISFI- International Sami Film Institute, Karen Marja Eira Buljo, Siri Broch Johansen, Anna-Katariina Hollmérus, Maritex.



Del dette

Inspirasjon og networking i Tromsø


Dáiddalaš deaivvadeamit Romssas

Dáiddadállu lea leamaš oahppomátkis Romssás. Ulbmil lei oahppat eará kreatiiva kollektivaiguin, movt sii barget ja movt leat strategalaččat hábmen kollektivaid doaimma.  Dieđusge lei nubbi ulbmil čatnát oktavuođaid. Kreatiiva birás lea erenoamáš ealas dáppe davvin, ja Dáiddadálu bokte mis lea njuolgga geaidnu dán birrása guovddážii. Giitu ruhttádedjiide geat dorjot Dáiddadálu ásaheami ja giitu kreatiiva kollektiivaide geat min vosttáiválde 🙂

Giitu #Flow #Radart #Filmverftet ja #Tvibit

Giitu #Norsk kultrurråd, #Sámediggi, #Sparebanken Nord-Norge stiftelsen ja min iežamet #Guovdageainnu suohkan


Kreative møter i Tromsø

Dáiddadállu har vært på en givende studietur i Tromsø. Målet var å knytte kontakter i det kreative nettverket i Nord og å lære fra erfaringene andre har gjort seg med å drive et kreativt kollektiv. Tusen takk til #Flow #Radart #Filmverftet og #Tvibit for meget lærerike og inspirerende møter! 🙂

Takk også til #Norsk kultrurråd, #Samtinget, #Sparebanken Nord-Norge stiftelsen og vår egen #Kautokeino kommune for å støtte oss med etableringen.





RadArt – forside
















Del dette

Pile o´Sapmi kunstlotteri



Med kunstnerlige refleksjoner og informasjonsspredning inviterer Pile o´Sapmi til debatt om moderne kolonisering der politisk styrte systemer og lovverk raserer samiske rettigheter og truer en hel kultur, næring, og ikke minst menneskeskjebner.

Pile o´Sapmi er en kunstbevegelse som maner opp til diskusjon rundt det som muligens ikke kan beskrives som noe annet enn et massivt statlig overgrep på samiske reindriftsutøvere. Fra kraftig demonstrasjon går Pile o´Sapmi nå til intet mindre enn tidenes feteste lotteri, der verk av Sapmis fremste og mest aktuelle kunstnere loddes ut til en beskjeden loddpris. 

Samle og hedre Sapmi

Pile o´ Sapmi vil med denne eksepsjonelle kunstsamlingen hedre den enorme samiske kampviljen og den utrettelige styrken som menneskene i Sapmi viser til tross for enorme personlige belastninger. Kunsten i Pile o´Sapmi-lotteriet henter opp redsel, frykt og kamp helt fra 1852 til 2016, men først og fremst viser denne fantastiske kunstsamlingen solidariteten, engasjementet og styrken i Sapmi. Det samiske samfunnet har brutalt blitt ranet for både språk, verdighet, kultur og rettigheter. Mye har gått tapt, men vi har langt ifra tapt. Fra er samisk virkelighetsperspektiv ser man hvordan staten designer lover og systemer som splitter sapmi og tvinger mennesker i utmattende, ensomme kamper. Vi vil samle og hedre vårt folk, slik vi nå samler kunsten.

–       Jeg er kjempe glad for all den fantastiske kunsten vi nå har mulighet til å lodde bort til alle som elsker kunst eller som bare ønsker å støtte saken, og jeg liker tanken på lotteriet som kunstnerisk konsept. Det er tilgjengelig for alle og alle har like stor sjanse til å lykkes. Det symboliserer like premisser og sosial rettferdighet i en sak hvor mangelen på dette nettopp er temaet, sier prosjektleder og kunstneren bak Pile o´Sápmi, Máret Ánne Sara.

All overskudd av lotteriet doneres til arbeidet rundt den prinsipielle reindriftsrettslige saken som Pile o´Sapmi følger. Dersom pengene ikke brukes opp, vil de doneres til andre prinsipielle rettighetssaker i Sapmi. De har vi nok av.

Bakgrunn Pile o´Sapmi:

Pile o´Sapmi begynte med en stabel av 200 rein hoder utenfor Indre Finnmark Tingrett i februar 2016. Kunst installasjonen av Maret Anne Sara forgrenet seg parallelt til en kunst-politisk festival som pågikk i Tana mens den prinsipielle rettssaken i den kontroversielle tvangsreduserings-saken pågikk ved Indre Finnmark Tingrett. Saken dreier seg om en ung reindriftsutøver, Maret Anne Saras bror, som har reist sak mot staten som pålegger han å slakte reinflokken til 75 dyr. Tvangsvedtaket betyr konkurs for reindriftsutøveren, og er dermed i realiteten et aviklingsvedtak. Saken berører mange i det kjernesamiske samfunnet og rører i kjernen av grunnleggende samiske rettigheter. Den unge reindriftsutøveren Jovsset Ante Sara vant saken ved Indre Finmark Tingrett i mars 2016, men staten godtar ikke dommen og har anket videre til Hålogaland Lagmannsrett der saken tas opp igjen 24 januar 2017. Rettsaken er allerede omtalt som historisk og så viktig at utfallet vil påvirke samisk reindrift og reindriftsutøvernes rettighetsgrunnlag for all framtid.

Følg Pile o´Sapmi og kunstlotteriet på facebook

Dragen og de 200 avkappede hodene


Del dette

En joikikal blir til


Elle Sofe jobber som koreograf på joikikalen “Plupp”. Forestillingen er et samarbeid mellom Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk Teater (Mo i Rana), Estrad Norr teater (Østersund), Sámi nášunála teahter/Samisk nasjonal teater (Kautokeino) og NORD Universitet (Bodø).
På scenen ser dere Hilde Stensland, Marte Fjellheim Sarre og Nils Rune Utsi (SlinCraze).
Regi av Haukur Gunnarsson og musikk av Frode Fjellheim. Premieren er 29.oktober på Nordland teater i Mo i Rana. Turne i sørsamsik område, og svensk turne i februrar 2017.


Del dette

4 Dáiddadállu kunstnere på HEVN- Beaivváš Sámi nasjonalteater


Halve Dáiddadállu er tømt for høsten. Beaivváš Sámi nasjonalteater har leid inn 4 av Dáiddadállu kunstnerne til sitt nye stykke kalt Hevn. Anja Saiva Bongo Bjørnstad, Anitta Suikari og Inga Marja Sarre er å finne på scenen, mens Rawdna Carita Eira er sentral bak kulissene. Stykket er skrevet av Sven Henriksen og premiéren er lagt til 7. oktober. Vi savner å ha skuespillerne her på huset, men gleder oss enormt til å se stykket.

les mer om HEVN: screen-shot-2016-09-12-at-18-34-11

Del dette

Dáiddadállu bidrar til Nordlig perspektiv


OCA – Office for contemporary art in Norway, ser nordover og har derfor tidligere vært på besøk hos oss i Dáiddadállu. Lørdag 27 August var OCA og Documenta 14 i Sápmi og Dáiddadállu var selvsagt tilstede. Máret Ánne Sara og Anja Saiva Bongo Bjørnstad representerte kollektivet og hadde gleden av å følge et fantastisk seminar som var snekret sammen for anledningen. Politikk og kunst, politisk kunst og aktivisme var noe som ble belyst både i fortid, nåtid og framtid. Dáiddadállu takker for invitasjonen, opplevelsen, innsikten og inspirasjonen som vi sitter igjen med og håper at OCA beholder blikket sitt her i nord. vi er ihvertfall klar for mer OCA samarbeid og samarbeid generelt!

mer om OCAs nordlige perspektiv:

Niillas Somby advarer om pågående formalisert kolonisering

Niillas Somby advarer om pågående formalisert kolonisering

Den legendariske MAsi gruppa gav en nær og inspirerende presentasjon av sitt arbeid og engasjement for den samiske rettighetskampen

Den legendariske Masi gruppa ga en nær og inspirerende presentasjon av sitt arbeid og engasjement for den samiske rettighetskampen

Ande Somby foreleser om blat annet koloniseringshistorie

Ande Somby foreleser om blant annet koloniseringshistorie


Marjut Aikio forteller om Aillohaš rohkki som en mann med mange hemmeligheter. Aikio jobber med en biografi om Nils Aslak Valkeapää

Maret Anne Sara og Anja Saiva Bongo Bjørnstad i presenterer Dáiddadállu

Maret Anne Sara og Anja Saiva Bongo Bjørnstad presenterer Dáiddadállu og kunstbevegelsen Pile o´Sápmi


Del dette

Dáiddadállu sommeren så langt


Mattias Sikku Valio har hatt gleden av å smykke inventaret til det nye tannlegesenteret i bygda. Yey!


13615238_10209872413826462_1424204251498439669_n 13620290_10209872414306474_3916912613401461821_n 13620703_10209872413946465_7366653625356293550_n



Inga Márjá Sarre fikk tildelt Juoigiid Searvvi Biret Elle stipendiet på 50.000 norska kronor. hurra!

(klikk på bildet for å lese saken)




Elle Márjá Eira og Máret Ánne Sara har jobbet med LAPP AFFAIR – UNFINISHED BUSINESS. Både våre kunstnere og publikum melder om en sterk opplevelse, og konseptforestillingen rullet inn en solid 6´er!

(klikk på bildet for å lese anmeldelsen)



Vi er bare halveis ut i sommeren. stay tuned!

Del dette

Dáiddadállu er fullfinansiert!


Dáiddadállu har endelig fått svar fra samtlige søknadsinstanser og kan gledelig melde om at alle søknader er innvilget. Vi fikk til og med tilbakemelding fra ett av innstansene om at vi hadde -en meget profesjonell søknad og at -dette var profesjonelle folk! Det varmer våre kunstnersjeler at så mange ser potensialet i oss og i det vi skaper. Vi har en uknekkelig tro på kompetansen vi har i Kautokeino og Sápmi forøvrig, og på egenarten av samisk kunst og kultur. Vi gleeeeeder oss til å jobbe videre i dette givende og levende kunstnermiljøet vi har klart å skape rundt oss. Tusen hjertelig takk til Norsk kulturråd, Sparebanken Nord-Norge stiftelsen, Sametinget og ikke minst vår egen kommune som har heiet på oss fra starten av! Giitu Guvdageainnu suohkan ja giitu Guovdageainnu dáiddárat!

Del dette

Musikkvideo til “Icebreaker”


Vi er kjempestolt av vår kollega Elle Márjá Eira! Gleder oss til å se ett av de mange nye prosjektene hennes! stay tuned!


Del dette

Endelig! Dáiddadállu har logo og splitter ny hjemmeside!


Et viktig mål er er nådd. Vi jobber med å synliggjøre oss som forening og ikke minst våre kunstnere. I det inngår profilering og tilgjengelighet. Vår fenomenale samarbeidspartner Roberth Pentha i Protean Productions har levert design til både logo og hjemmeside, og vi er mildt sagt fornøyd med det han har levert. Vi kan kort nevne at Robert Pentha er en sambygding, en av Kautokeinos mange kreative tungvektere som leverer kreativt design med base i London. Vi er selvsagt stolt over Robert og takker kjempe masse for jobben han har gjort for oss! 🙂

Protean Productions for Dáiddadállu


Del dette

Påskeutstillingen er åpnet


#‎DAIDDADALLU‬ påskeutstillingen er åpnet. Godt oppmøte og fin stemning! Kom innom
Cajahus rahppon! Ollu olbmot ja buorre mokta. Muitte fitnat!

Del dette

Påske Utstilling

March 21 – March 26
Mar 21 at 12 PM to Mar 26 at 4 PM in UTC+01


Kunstnerkollektivet Dáiddadállu i Guovdageaidnu stiller ut både billedkunst, filmkunst, smykker/design/bøker/cder hele påskeuka i nyoppussede lokaler! Utstillingen åpner mandag 21.02.2016 kl 12.00 og er åpen hver dag frem til påskelørdag mellom 12.00 – 16.00. Dáiddadállu holder til i 2.etg i det gamle helsesenteret i Guovdageaidnu.

Årets gjestekunstner er Wilson Ottoniel Puac Joj eller “Picho Puac” fra Guatemala City. Picho er 23 år gammel, scenekunstner og artist og aktiv innen hiphop – kulturen i Guatemala. Han har studert billedkunst i syv år ved National School of Plastic Arts (ENAP) i Guatemala, og spesialisert seg innen maleri/tegning. Dette har resultert i mer enn 10 individuelle og kollektive utstillinger i Guatemala.

Máret Ánne Sara viser bilder, installasjoner, bøker og andre av hennes produkter. Bildene hun viser på Dáiddadálus påskeutstilling er hentet fra tre forskjellige utstillinger som kunstneren har arbeidet med de siste fire årene:
“FUFF” (2015)
“Boaresnieida/Peppermø” (2014)
“Oaivemožit/Galskap Madness” (2013)

Hver dag vises et eget filmprogram på Dáiddadalu der filmskaperne i kollektivet; Elle Sofe Henriksen, Elle Márjá Eira og Matias Sikku Valio viser noen av sine filmer. Designer Ann-Sofie Jonsson stiller ut smykker og andre arbeider og Rawdna Carita Eira bøker og cder.

Filmprogram på Dáddadállu alle dager:

13.00 ELLE SOFE HENRIKSEN kortfilmer: “Juoigangiehta”, “Sámi Bojá”, “Biegga savkala duoddara duohken lea soames”
13.30 MATIAS SIKKO VALIO dokumentarfilm: “Hearggážat”
14.15 ELLE MÁRJÁ EIRA kortfilmer: “Guođohit”, “Iđitsilba”
15.00 ELLE SOFE HENRIKSEN kortfilmer: “Juoigangiehta”, “Sámi Bojá”, “Biegga savkala duoddara duohken lea soames”
15.30 ELLE MÁRJÁ EIRA kortfilmer: “Guođohit”, “Iđitsilba”

Velkommen til oss på Dáiddadállu!


March 21 – March 26
Mar 21 at 12 PM to Mar 26 at 4 PM in UTC+01

Dáiddadállu čájeha sihke govvadáidaga, filbmadáidaga, čiŋaid/design/girjjiid/cdaid juohke beaivve beassášvahkus. Čájáhus rahppojuvvo mánnodaga 21.03.2016 dii 12.00 ja lea rabas olles beassášvahku, mánnodagas gitta beassášlávvordaga, gaskal 12.00 – 16.00. Dáiddadálu gávnnat Guovdageainnu boares dearvašvuođaguovddažis, nuppi dásis.

Dán jagá guossedáiddár lea Wilson Ottoniel Puac Joj dahje “Picho Puac” gii muđui orru Guatemala Citys. Picho lea 23 jagi boaris, son lea artistta ja lávddedáiddar ja barga hiphop-kultuvrrain Guatemalas. Son lea oahppan govvadáiddar ja lea vázzan čieža jagi National School of Plastic Arts (ENAP) Guatemalas. Sus lea leamaš logenare čájáhusat Guatemalas, sihke iežas dáidagiin ja ovttas eará daiddariiguin.

Máret Ánne Sara čajeha gováid, instállášuvnnaid, girjjiid ja dáiddabuktagiid. Govát máid čájeha Dáiddadálu beassášjáhusás 2016s leat vižžojuvvon golmmá iešguđet čájáhusáin maiguin dáiddár lea bargan maŋemus njeallje jagi:
“FUFF” (2015)
“Boaresnieida/Peppermø” (2014)
“Oaivemožit/Galskap Madness” (2013)

Dáiddadálu filbmadáhkit; Elle Sofe Henriksen, Elle Márjá Eira ja Máhtte Sikku Valio čájehit iežaset filmmaid min filbmalánjas. Duojár/designer Ann-Sofie Jonsson čájeha iežas čiŋaid ja dujiid ja Rawdna Carita Eira girjjiid ja cd-aid.

Dáiddadálu filbmaprográmma juohke beaivve:
13.00 ELLE SOFE HENRIKSEN, oanehisfilmmat: “Juoigangiehta”, “Sámi Bojá”, “Biegga savkala duoddara duohken lea soames”
13.30 MATIAS SIKKO VALIO, dokumentárafilbma: “Hearggážat”
14.15 ELLE MÁRJÁ EIRA, oanehisfilmmat/musihka-videoat: “Guođohit”, “Iđitsilba”
15.00 ELLE SOFE HENRIKSEN, oanehisfilmmat: “Juoigangiehta”, “Sámi Bojá”, “Biegga savkala duoddara duohken lea soames”
15.30 ELLE MÁRJÁ EIRA oanehisfilmmat: “Guođohit”, “Iđitsilba”

Bures boahttin midjiide Dáiddadálus! 🙂

Del dette
© 2019 Daiddadallu
Site Dsign: PTP