Artists Collective | Kautokeino

Blog

Ny nettside og nye medlemmer

05-07-2017

 

Dáiddadállu har gleden av å presentere tre nye kunstnere og en splitter ny hjemmeside. 

De nye DD-medlemmene Lisa og PJ
Radarparet Lisa M. Kristensen Per- Josef (PJ) Idivuoma har flyttet tilbake til Kautokeino, og driver nå produksjonsselskapet sitt fra våre beskjedne kontorer på Dáiddadállu.

Lisa er dama bak TV suksessene Sápmi Sessions og «Renskötarna» på SVT. De populære TV-seriene startet begge fra Lisa sitt skrivepult. Hun jobbet selv med braksusessen Sápmi Sessions, mens samboeren Per Josef hadde regien på oppfølgersuksessen «Renskötarna».  I tillegg til TV og film, er PJ også vokalist i rocke bandet Mollet.

Les mer om Lisa her, og om Per- Josef her.

D-medlem Susanne
Susanne Hætta er ny Dáiddár-medlem, som betyr at hun er tilknyttet vårt kunstneriske nettverket, men jobber ikke på vårt fysiske kollektiv. Susanne er kunstner, fotograf og forfatter og har base i Vadsø. Hun er kjent for sine blodige utstillinger i konseptet «Blood conversations» som skaper refleksjoner rundt temaer som identitet, smerte, fruktbarhet og seksualitet. Hun har i tillegg nylig gitt ut fotoboken “Mari Moments –Mari Liibbat”, og jobber nå med en tilsvarende fotobok om den samiske kunstneren Synnøve Persen.  Mer om Susanne på profilsiden hennes her.

På toppen av det hele, har vi splitter ny nettside. Velkommen til å ta en titt!

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Elle Sara Oskal – Dáiddadebuta Dáiddadálus

24-03-2017

Fargga beassážat ja nu maid dáiddačajáhus dáppe Dáiddadálus. Lea goalmmát jáhkki go Dáiddadállu lágida beassáščájáhusá gos mii bovdet guossedáiddára čajehit dáidagis dáppe min luhtte. Dáiddadálus leat odne 10 dáiddára geat buohkat barget beaivválaččat ja profešunálalččat dáidagiin.  Earret go ráhkadit dáidaga, de min ulbmil lea maid čalmmustahttit ja nanusmahttit sámi dáidaga ja kreatiivalaš fiermádagá. Danne leat erenoamáš movtegat go beassat láhčit saji nuorra dáiddariidda. Nuorra dáiddáriid erenoamáš beroštupmi ja čehppodat ánssáša saji ja movttidahttima ja dan mii sávvat ahte nuorra dáiddárat dovdet min luhtte dáppe Dáiddadálus.

Dán jagá nuorra guossedáiddár leage min gili nieida Elle Sara Oskal. Elle Sara lea áigá čajehan beroštumi čájehit dáidagis min luhtte Dáiddadálus, muhto ii leat leamaš gearggus ovdago dál. Son lea guhkká bargan dáinna čájáhusáin, ja mii leat erenoamáš ilus ja rámis viimmat čájehit su barggu ja dáiddu. 

 

Oanehaččat Elle Sara birra: 

Elle Sara lea 24 jahkásaš, ja eret dáppe Guovdageainnus. Son gazzá oahpu ja orru Romssas. Boazodoallu ja luondu addet sutnje inspirašuvnna. Málema lea iešheanalaččat oahppan ja dađistaga bargá dan badjelii ahte ovdánahttit dáiddalaš máhtu. Son geahččaladdá iešguđetlágan málenvugiiguin, muhto dávjá leat maleriijat bealle-abstrákta.

“Háliidan govvidit bohcco ja Sámi luonddu čábbodaga, ráfálašvuođa  ja ráinnasvuođa. Mu mielas lea buorre ráhkadit dakkár govaid mat addet gehččiide ráfi dovddu otná servvodagas gos lea ollu huššá,» dadjá ieš dáiddár.

 

Čájáhus lea rabas:

Mán 10/4- bearj.15/4

Bures Boahtin!

 

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Nytt medlem og lansering av D-medlemsskap

19-03-2017

Vi ønsker Sarakka Gaup velkommen til Dáiddadállu! Sarakka er skuespiller og er fortiden ansatt på Giron Sámi Teáhter, turnérende med forestillingen CO2lonialNATION. I tillegg skriver Gaup radiodrama for svensk radio P4. Senere i 2017 ser vi henne på scenen med bl a «Vinduer» (Det Norske Teatret, Beaivváš Sámi Našunála Teáhter og Hålogaland Teater). Sarakka er fra Oslo og Kautokeino og er ofte i hjemtraktene mellom jobber. Med Sarakka er vi nå 10 medlemmer på Dáiddadállu.

Med dette lanserer Dáiddadállu en ny type medlemskap som vi kaller D-medlem (Dáiddár- medlem). Som D-medlem har man ikke et eget kontor i Dáiddadállu, men er ellers med på alt og har selvfølgelig mulighet å jobbe i fellesarealene på Dáiddádállu. Har du lyst å søke medlemskap i Dáiddadállu, ta kontakt på epost eller facebook!

 

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Vi skal snakke om bomber og følelser!

17-01-2017

kan det smelle bloggbilde

Pile o´Sapmi inviterer til kruttsterk samtale.

– Vi skal snakke om bomber og følelser, sier kunstneren Maret Anne Sara i et personlig innlegg om både rettssaken, lillebroren, kunsten og programposten for Pile o´Sápmis kunstner samtaler.

 

Det nærmer seg rettssak. Snart skal lillebror ta på seg kofta og igjen gå skrittene til rettssalen, denne gangen i Tromsø. Staten behandler han som en kriminell som skal tas og straffes på alle tenkelige måter. Være seg bøter, rettssak eller tvangsslakting. Han skal tas fordi han nekter å gi opp livet sitt slik han ønsker og kjenner det, nekter å gi opp den tradisjonelle samiske næringen, kulturen og rettighetene sine. Staten står klar med kvessede kniver for å se Jovsset Antes eiendom og livsgrunnlag, slaktes til konkurs.

Lillebror står i tøff kamp mot en kjempe som virker å være høy på maktsteroider. Indre Finnmark Tingrett ugyldiggjorde slaktekravet i mars 2016, fordi det medfører et så stort tap at Jovsset Ante faktisk vil være konkurs. Kravet bryter med eiendomsretten som er vernet av europeiske menneskerettigheter, men til tross for det -staten nekter å gi seg. De anker saken og mens vi venter på neste rettssak, kommer det et nytt varsel. Denne gangen varsles det om iverksettelse av tvangsslakting som følge av at kravet ikke er fulgt opp (Altså kravet som nettopp ble ugyldiggjort ved en domsavgjørelse). Statsmyndighetene fortsetter samtidig å sende ut løpende dagsmulkter og beskriver i sitt varsel hvordan staten ved tvangsslakting, henter inn flokken hans når som helst og uten at han, siidaaandelsinnehaveren, trenger å være tilstede. For å være helt ærlig, så holdt det på å bikke over for meg når jeg så det brevet som lillebror viste meg over middagsbordet hos mamma. Makan til avmaktsfølelse skal man grave lenge og dypt etter. Hva pokker gjør man da? Når man har tatt kampen i sitt liv, vunnet, men ikke det engang virker å ha noe å si. Det er angst i et nøtteskall om jeg skal beskrive følelsen, og jeg må nok en gang spørre meg; hva med lillebror, hvordan føles dette for han? Denne kampen for overlevelsen, for rettighetene, begynte ikke i fjor da Jovsset Ante første gang gikk inn i rettssalen. Saken har pågått i årevis, der formynderhånden har strammet grepet tettere og tettere til vi nå knapt klarer å puste lenger. Reindriftsutøvere står i dag innesperret i hjørnet, og eneste veien ut er en kostbar og tung rettssak som ingen kan garantere for. Staten frarøver oss land til fordel for sine storslåtte industriplaner, og har justert lovverket for å fritt kunne slakte ned flokkene våre med loven i hånd og straffe de som ikke lystrer.

Jeg føler desperasjonen over dette enorme overgrepet mot min lillebror, mot reindriftsutøvere, mot næringen og kulturen vår. Jeg grøsser av redsel over den manglende rettssikkerheten vår og hjertet banker av sinne når jeg pakker med meg sjela vår, reinhodene, med skudd i panna. De skal med til Tromsø. Til rettssaken og til Pile o´Sápmi, den kunstneriske protesten og synliggjøringen der vi prøver å få i gang en oppegående debatt om det som nå skjer. Reinhodene skal med og en hær av kunstnere skal med til neste runde i ringen, eller rettere sagt i retten. Det er på tide å kvesse pensler, stemmebåndene, ja alle kunstneriske verktøy vi har, for det er bortimot det eneste vi har i kampen mot dette monsteret. Våpnene våre er rettssak og protest, være seg kunst eller aktivisme. Det er det vi har i et demokrati der sametinget er satt til å vokte våre rettigheter, men ikke har noen reell makt i noen av sakene som gjelder oss og våre liv. Jeg tar meg tid til kjenne på alle disse følelsene som koker i meg og tenker igjen, hvordan har andre det? Ikke bare lillebror men reindriftsutøverne som ikke ser noen løsning for samtiden eller framtiden? Eller de som har innsett at statspolitikken bærer rett vest for oss hva gjelder våre rettigheter i dette landet. Det jeg føler er kanskje bare toppen av isfjellet. Jeg tenker videre at disse følelsene er viktige. De er drivkraften i meg og mitt arbeid, men kan det være drivkraft til noe annet? Vi har med oss Anders Sunna, som maler bomber for å advare om konsekvensene av undertrykkelse og vi har med oss Niillas Somby som for 30 år siden sultestreiket seg og tente opp sprengstoff for at staten skulle erkjenne seg tanken om samiske rettigheter. Hvorfor tyr man til et så alvorlig språk?

– Om man holder på på denne måten, så kan det gå riktig ille til slutt, sier Sunna.

-Jeg mistet den ene armen og det ene øyet og var jaktet på som Skandinavias verste terrorist, sier Somby.

I stedet for å sensurere Sunna slik politikere har foreslått, la oss heller ta en prat om det han vil snakke om og det Niillas har opplevd. Opplevelsene av statlige og storpolitiske overgrep. Følelsen av å være rettsløs. Skal vi ta Sunnas advarsler på alvor? Kan det smelle? Og i så fall, hvordan og i hvilken retning? Jeg tenker først og fremst på den menneskelige psyken, både individuelt og kollektivt. Mulighetene er både mange og mørke og vi må ta praten. Pile o´ Sápmi tar derfor bladet fra munnen og inviterer inn  ”geriljasamen” Anders Sunna som maler militante advarsler og Niillas Somby, den samiske aktivisten som var villig til å ofre livet for samiske rettigheter.

 

Kunstnersamtalen vil finne sted på Small Projects Gallery, onsdag 25 januar kl 18:00.

Hjertelig velkommen!

 

 

Følg Pile o´Sápmi for flere nyheter og event oppdateringer.

 

Les flere omtaler og beskrivelser av Pile o´Sápmis programposter på Dáiddádallu sin hjemmeside

 

Andre Pile o´Sápmi eventer i Tromsø under rettssaksuka:

 

Utstillingen bly manifestasjoner

 

Utstilingen Hjertet i hjemmet

 

Trekning – Pile o´Sápmi kunstlotteri

 

Street art – Sunna &Sina goes Pile o´Sápmi

 

Pile o´Sápmi musikk og mingel

 

Gateutstilling: Suohpanterror@ Pile o´Sápmi

 

 

 

 

 

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Fra fiskekvoter til reinkvoter

15-01-2017

 

Pile o sapmi films_at_sp

Pile o´Sapmi utvider filmprogrammet med 7 nye filmer i debatten rundt den pågående rettighetskampen mot statlig tvangsredusering av rein. Dokumentaren om statlig fiskeripolitikk er aktuell for en større diskusjon om reindrift i Norge, mener kunstneren Maret Anne Sara. 

 

– Staten har endret lovverk og forvaltingssystemer til den grad at myndighetene nå kan tvangsslakte samenes private reinflokker og fylkesmannen kan bestemme antall rein for reindriftsutøvere. Med fiskeripolitikken i bakspeilet, snakker vi ikke egentlig nå om statsbestemte reinkvoter?, spør kunstner og prosjektleder Maret Anne Sara som har invitert inn dokumentaren ”Kasta på land” av Harry Johansen og Torill Olsen.

Dokumentaren handler om fiksekvotene som staten delte ut til store trålere på bekostning av de små. Den politiske taktikken hadde fatale konsekvenser for sjøsamene. Med noen pennestrøk avviste staten sjøsamenes historiske og juridiske rettigheter til fiske i havet utenfor Finnmark og svekket sjøsamisk kultur, næring og arverettigheter med et enstemmig Storting i ryggen. Staten er nå i gang med å gjennomføre et illevarslende likt system overfor reindrifta, den siste gjenlevende samiske kulturnæringen, bærebjelken i et levende samisk kultursamfunn.

-Den gangen kunne man kanskje argumentere med at fisken var en felles ressurs, men nå snakker vi om private reinflokker. Eier reindriftssamene lenger egen eiendom, formue og kultur, eller har staten tatt over samisk reindrift her in nord?

 

Nylanserte portretter og release

Pile o´Sapmi kan også skilte med lansering av splitter ny låt med medfølgende musikkvideo, og 5 nye kortfilmer som Office for Contemporary Art Norge (OCA) lanserer i Tromsø, 19 januar. Utover de nyinnhentede filmene, viser filmprogrammet både dokumentarer, kortfilmer og kunstfilm. Tematikken vil bevege seg fra storpolitikk til sjelelige portretteringer av mennesker som lever i kryssilden av politikk.

 

Aktuelle filmer:

 

Till en renskötare – Låtslipp og musikkvideo premiere av Elin Oskal & Bïerjen Maahke

Mer info kommer snart

Perspectives from the north – thinking at the edge of the world  av OCA

5 kortfilmer laget på bakrunn av et bredt tverrfaglig prosjekt av Office for Contemporary Art Norge (OCA). Filmene dokumenterer kunstnerisk og aktivist tenkning i Sápmi blant medlemmer av den legendariske samiske kunstnergruppen og dagens nye generasjoner. Filmene er produsert for OCA av Cultureshock Media og vil i løpet av 2017 bli vist på internasjonale filmfestivaler i de nordlige og sørlige halvkule.

Niillas Somby (8 min 34 sec)

Protester mot byggingen av en demning i Altaelva mellom 1978 og 1982, endret samisk politikk og kultur. For første gang entret muligheten for urfolks rettigheter nasjonal bevissthet. Niillas Somby var en av hoved demonstrantene og en nøkkelfigur i kampen om samiske rettigheter.

Keviselie (4 min 12 sec)

Keviselie er en kunstner og forfatter, og medlem av den tidligere Samiske kunstnergruppen. Hans detaljerte kart over Sapmi har spilt en viktig rolle i revitalisering av samisk kultur og språk.

Ánde Somby (4 min 50 sec)

Ánde Somby er en tradisjonell samisk joiker og en spesialist i urfolksrettigheter. Hans forskning omfatter den juridiske statusen til den samiske befolkningen i Norge og urfolks filosofi av rettferdighet.

Synnøve Persen (6 min 23 sec)

Synnøve Persen er en poet og billedkunstner og var en av grunnleggerne av den samiske kunstner gruppen 1978-1982, basert på en tidligere skolebygning i Máze. Gjennom sin kunst og aktivisme, spilte gruppen en nøkkelrolle i å øke profilen til samiske rettigheter og kultur.

Máret Ánne Sara (6 min 48 sec)

Den norske stat påtvinger reduksjon av rein i Finnmark til tross for motstand fra reineiere. Artist Máret Ánne Sara representerer en ny generasjon av samiske kunstnere som hevder samiske rettigher gjennom kunstnerisk praksis.

 

Kasta på land av Harry Johansen og Torill Olsen

I denne samfunnskritiske dokumentarfilmen viser filmskaperne Torill Olsen og Harry Johansen hvordan de store fiskebåtene har fått fiskekvoter og kontroll med fiskerinæringa på bekostning av fjordfiskerne. Kystfiskeutvalgets innstilling, «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark» NOU 2008:5, skapte store forhåpninger hos fjordfiskerne i Finnmark da fiskeriminister Helga Pedersen fra Tana la frem utvalgets innstilling. Filmen har vært vist i NRK Brennpunkt, og skapte stor debatt i media. Filmen vant Samiske filmfestival pris i 2010 med begrunnelsen – «en sterkt bevegende og avslørende film om kampen for tilværelsen»

 

Jahki ii leat jagi viellja av Mai-Lis Eira

Filmskaperens kommentar:Vi følger hovedkarakteren gjennom en hel dag. Vi blir kjent med ham, og får et innblikk i hvordan det er å jobbe med reindrift i dag. Bakteppe for filmen er myndighetenes krav til reduksjon av reinflokkene. Min oppfatning er at reduksjonskravet kan også skape grobunn for familiekonflikter.

 

Bihttoš av Elle-Máijá Apiniskim Tailfeathers

En personlig fortelling om kjærlighet og rettighetskamp. Hva betyr rettighetskampen for de som kjemper for det, og hva er prisen? Filmskaper Elle-Máijá Apiniskim Tailfeathers forteller historien om sin mor og sin far som falt for hverandre og som mistet hverandre i sin hengivne kamp for urfolksrettigheter på to kontinenter.

 

Sámi bojá av Elle Sofe Henriksen

Filmskaperens kommentar: Jeg har laget filmen fordi jeg ville vise den tause mannens indre kamp. Karakteren Mikkel er det mange kaller en stereotypisk same, reindriftssamen. I filmen ser vi kontrasten på hvordan det ser ut utenfra, idyllisk og eksotisk, men fra innsiden føles det kaotisk og slitsomt. Med filmen vil jeg sette fokus på den enorme belastningen som mange unge reindriftsutøvere i dag utsettes for, og som oftest bærer dette alene. Hvor slitsomt og ødeleggende det føles for mange.

 

Guođohit / To herd av Elle Márjá Eira og Ken Are Bongo

Artistens og filmskaperens kommentar: «Jeg har laget en dokumentarisk musikkvideo om min egen familie. Jeg er meget bekymret for den yngre generasjonen i reindriften, og at den situasjonen som vi reindriftssamer befinner oss i dag kan prege oss sterkt i fremtiden. Tvangsslakting, kampen om beiteområder og den ufyselige måten vi blir behandlet på er skremmende».

 

Crime Scene av Matti Aikio

Filmskaperens kommentar: Jeg vil belyse et annet perspektiv i debatten om reindriftsutøvere og fredingen av rovdyr. Jeg vil ikke forkynne med denne filmen, men vise situasjonens virkelighet fra reineiernes perspektiv. Samer hater ikke rovdyr. Filosofien har alltid vært at alle har rett til sin del. Vi vil bare være i stand til å beskytte våre rein uten å havne i fengsel når ulven tar mer enn sin andel.

 

Badjealbmá čalmmiiguin av Aslak Pallto

Filmskaperens kommentar: Det virker å være mistillit mellom myndighetene og reindriftssamer om det som foregår i naturen. Det reindriftssamen ser, blir ikke trodd dersom det ikke dokumenteres med film. Sånn er det i dag. Reindriftssamenes hverdag er mangsidig, og noe som ikke mange har kunnskap om. Rovdyrstap er et stort problem, som ikke ser ut til kunne løses på Finsk side av Sápmi.

 

Gáddegánddat av Niillas somby

Dokumentaren av Sápmis velkjente rettighetsforkjemper forteller historien fra Tana. Hvordan en lovdefinisjon fra 1911 fratok den samiske befolkningen tradisjonelle rettigheter for laksefiske. Rettighetene er ikke gjenopprettet den dag i dag.

 

Filmene vil vises på Small Projects galleri. Følg Pile o´Sapmi for oppdateringer og info angående visningstider.

 

Andre Pile o´ Sapmi evnets i Tromsø:

Bly manifestasjoner 

Pile o´Sápmi – Hjertet i hjemmet 

Sunna&Zina – Pile o´Sapmi 

Trekning- Pile o´Sapmi art lottery 

 

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Gatene som galleri

12-01-2017

Kunst i offentlig rom

Pile o´Sápmi satser på kunst i offentlig rom og bruker byen som galleri.

 

Street art, utstilling på gatene, installasjoner på torget, live graffiti, stunt teater gatelangs og overraskelses opptredener hvor som helst i byen. Det er noe av det som kommer til å skje i Tromsø 23-28 januar.

-Vi vil komme til folk med kunsten, ikke vente at folk tilfeldigvis skal komme til oss, sier kunstner og prosjektleder Maret Anne Sara, som har invitert en haug av kunstnerne til Tromsø. Målet med det omfattende kunstprosjektet er å synliggjøre og debattere den pågående rettssaken om statlig tvangsredusering av rein.

Prinsipiell og viktig sak

Kunstprosjektet Pile o´Sapmi følger tett på den prinsipielle rettssaken der en ung reineier, Jovsset Ante Sara (24) har reist sak mot staten i kamp om sine rettigheter. Sara har fått tvangskrav om å slakte ned til 75 gjenlevende dyr, noe som vil bety konkurs for han. Ved å tvinges til konkurs, tvinges samiske reindriftsutøvere også bort fra sin tradisjonelle kulturnæring og sine kulturelle rettigheter. Sara vant saken ved Indre Finnamrk Tingrett i mars 2016, men staten godtar ikke dommen og anket til Hålogaland lagmannsrett. Den Prinsipielle rettssaken tas opp igjen i Tromsø fra 24-26 januar. Pile o´Sapmi oppstod som en kunstnerisk reaksjon under første rettssaken  i Tana, der unge Sara vant saken mot staten. Ettersom staten ikke godtar dommen og har anket til Lagmannsretten i Tromsø, følger kunstbevegelsen med til byen for å skape oppmerksomhet og debatt rundt det som omtales som et statlig overgrep og en prinsipiell samisk rettighetskamp.

Satser på offentlig rom

Kunstner bak Pile o´Sapmi, Maret Anne Sara har allerede annonsert utstillingen ”Bly manifestasjoner – Sapmi 1970-2017” som billedliggjør og manifisterer samisk kamp over bortimot 50 år. I tillegg er det annonsert om et scenekunstprogram med stuntteater på gatene og offentlig performance. Når Pile o´Sapmi nå i tillegg slipper informasjon om utstilling i gatene, installasjonskunst på torget, og et graffiti verk som skal lages parallelt med rettssaken, er det klart at kunst i offentlige rom, blir et viktig begrep.

Møte folk med inntrykk og informasjon

-Man kan ikke forvente seg engasjement hvis folk ikke vet noe om saken. Folk utenfor det kjernesamiske samfunnet kjenner ikke til situasjonen og den prinsipielle rettighetskampen som denne saken står for. Pile o´Sapmi er ute etter å gi folk et innblikk og forståelse av det som foregår i bakgrunnen av denne rettssaken. Hvor prinsipiell saken er for samisk rettssikkerhet og for framtiden av Sapmi, sier kunstner og prosjektleder Maret Anne Sara.

Galleri, film, musikk og samtaler

I tillegg til programmet på gatene og i det offentlige rom, så inviterer  Pile o´Sapmi også til mer intime og dyptgående møter. Det vil være fast utstilling på både Small Projects gallery som er Pile o´Sapmis samarbeidsparner i Tromsø, og på Galleri Snerk. Det vil være et fast Pile o´Sapmi filmprogram og musikk-mingel på Bastard bar.

-De som forhåpentligvis fanger opp noe fra våre offentlige innslag, inviteres videre til dypere møter av flere aspekter i saken og temaet. Vi publiserer eventene på sosiale medier, så det er bare å følge med, sier Maret Anne Sara.

 

følg Pile o´Sapmi for oppdateringer og info.

 

Lanserte Pile o´ Sapmi evnets i Tromsø:

Utstillingen Bly manifestasjoner 

Sunna&Zina – Pile o´Sapmi 

Trekning- Pile o´Sapmi art lottery 

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Reinen og makta. Og narren.

09-01-2017

pile-o-sapmi-scenekunstbilde

Pile o´Sapmis scenekunst program byr på stunt, refleksjon og en felles skapelse sammen med publikum. Vær forberedt på å møte en hvit rein som har gått seg vill i byen, noen narrer og selvsagt makten!  

 

– Vi diskuterer et tungt tema og en alvorlig situasjon, så det er godt å kunne le og forundre oss innimellom, sier Maret Anne Sara som har invitert inn scenekunstnere til å bidra rundt diskusjoner og refleksjoner om rettighetskampen som nå utspiller seg mellom samisk reindrift og den Norske staten. Sara gleder seg ikke på vegne av lillebroren Jovsset Ante Sara (24) som igjen skal i rettsak mot staten i kamp om sine rettigheter, men hun gleder seg over kunsten og kunstnerne som bidrar til et bredt tankeverksted rundt situasjonen.

Geriljteater

I skrivende stund jobber trioen i teatergruppa med en scenekunstnerisk produksjon som snart skal spilles ut på gatene i Tromsø. Skuespillerne beskriver det som et tablå som kan skape assosiasjoner til maktmisforholdet i rettssaken og samfunnet forøvrig.

– Vi har lyst å bidra og bistå. Maktforholdet i denne saken er ikke greit, det er David mot Goliat, sier skuespillerne bak stuntteateret, Anja Saiva Bongo Bjørnstad, Anitta Suikkari og Inga Marja Sarre.

Det blir både kostymer, humor og alvor. Absolutt noe å få med seg, sier Maret Anne Sara, kunstner og kurator bak Pile o´Sapmi.

Den hvite reinen

Hva tenker man når man hører om denne saken og denne kampen for første gang? Den Tromsø-baserte kunstneren Viktor Pedersen er ikke samisk selv, men er invitert inn som blikket utenifra. Som de fleste i storsamfunnet, kjente han ikke til statens tvangsreduksjon av reindriftssamenes reinflokker. Han kjente heller ikke til rettssaken som Jovsset Ante Sara har reist mot staten i kampen for sine rettigheter. Pedersens innspill blir dermed et interessant bidrag også for det samiske samfunnet. Pedersen, som jobber med ulike medier som datagenererte bilder, performance, video, og lyd, lager en performance for å reflektere over saken i Tromsøs komplekse bymiljø.

– “Therianthrope” er en performance som utforsker nåtidens relasjon mellom åndeverden og det vestlige samfunnet. Den hvite reinen løper gjennom den materielle verdens porter, og oppdager at den har havnet i Tromsø sentrum. Med seg bærer den et budskap fra Saivo. Hva vil den hvite reinen fortelle oss? Og hvilke farer kan en hvit rein møte i byen?

SOS verksted

Forfatter Siri Broch Johansen kommer til Tromsø med et lite manuseksperiment over et stort tema. Johansen er kjent blant annet for sine bidrag til en rekke historiske verk om Sápmi, og skriver også dramatikk. I 2015 utgav hun en biografi om samepioneren Else Laula Renberg, som samlet samene til det store grenseoverskridende samepolitiske møtet i Tråante/Trondheim i 1917.

Johansen holder på med en master i scenetekst. Hun skriver om en stor, mektig stat som tilfeldigvis heter Sabmie. Denne staten har en en lang og ærerik historie og en urfolksgruppe som lever i sør. Arbeidet har den foreløpige tittelen ”SOS (Sabmie Ovtastuvvon Siiddat)”. Under Pile o’Sápmi inviterer hun til en workshop og et diskusjonsforum, hvor teksten, som handler om makt og avmakt, blir en inngang til å snakke om det som foregår i Sápmi i dag innenfor fiksjonens rammer.

– En viktig del av masterarbeidet er at den halvferdige teksten møter folk. Verkstedet blir et møte mellom dramatiker og publikum, og innspill derfra vil bakes inn i videre tekstarbeid, sier Johansen.

 

Pile o´Sapmi kunstarrangement arrangeres i Tromsø fra 23-28 januar. Følg Pile o´Sápmi på facebook for programoppdateringer og info.

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Det samiske skriket og krigen mot løven!

04-01-2017

screen-shot-2017-01-04-at-15-56-02

 

Pile o´Sápmi innvier 100 års jubileum med blytunge manifestasjoner. En prinsipiell og tilsynelatende endeløs rettighetskamp markerer starten på det samiske 100 års jubileet for politisk organisering og rettighetsarbeid.

 

Mens den unge reineieren Jovsset Ante Sara (24) igjen sitter i rettssak mot staten i kamp om sine rettigheter, fyller søster Maret Anne Sara Tromsø med et mektig kunstprogram. Ett av Pile o´Sápmi innslagene er utstillingen «Sápmi 1970-2017 – Bly manifestasjoner» av Arvid Sveen, Hans Normann Dahl, Maret Anne Sara, Hans Ragnar Mathisen og Anders Sunna.

Bly manifestasjoner

Utstillingen «Bly manifestasjoner» handler om bly i form av skapelsesmateriale og bly i form av tyngden på budskapet. Utstillingen består av blyant-tegninger og illustrerende samtidsmanifestasjoner fra forskjellige kunstnere, fra forskjellige tiår, fra forskjellige geografisk tilnærming og fra forskjellig ståsted. Verkene er kuratert til utstillingen på bakgrunn av sin påfallende likhet i tematikk og utrykk, til tross for at alle verk er laget uavhengig av hverandre over en periode på 40 år. Denne unike utstillingen tar for seg en den overveldende kampen i Sapmi som ved denne utstillingen dokumenteres via illustrasjoner og sjelelige manifestasjoner fra 1970 til 2017. 

– Hva forteller dette lille utsnittet av historier om utviklingen av samfunn og rettigheter? Spør Maret Anne Sara.

Skriket og løven

Kunstner, kurator og prosjektleder bak Pile o´Sapmi, Maret Anne Sara, stiller ut sine egne verk i denne utstillingen sammen med Arvid Sveen, Hans Normann Dahl, Hans Ragnar Mathisen, og Anders Sunna. Utstillingen byr blant annet på møte men det samiske skriket fra 1981 og 2013, samt skildringer av over 40 år med krig mot den mektige statsløven og kampen mot industrialisering av Sápmis landområder.

– Jeg ble både overveldet og frustrert når jeg i 2015 ramlet over bildene av Arvid Sveen. Bildene jeg selv laget i 2013 til utstillingen ”Oaivemozit/Galskap/Madness”  var tematisk identisk med det Arvid Sveen laget på 1970-tallet. Det fikk meg på dypdykk og på en personlig analytisk reise gjennom samisk kunst, noe som blant annet har ledet til Pile o´Sapmi og dermed også denne utstillingen.

Rettighetskamp åpner samisk jubileumsår

Pile o´Sapmi setter fokus på samiske rettigheter ved å fylle byen med politisk kunst. Ønsket er å fremme debatt om både politikk og prosesser som har ført til at samiske rettigheter i dag er så sterkt truet av statlig politikk. Det ukeslange kunstprogrammet som Maret Anne Sara arrangerer i samarbeid med Small Projects Gallery, finner sted samtidig som hennes bror, Jovsset Ante Sara, for andre gang møter den Norske stat i kampen om å beskytte sin rett til å bedrive reindrift. Unge Sara har reist sak mot staten på bakgrunn av tvangsreduseringskravet om å slakte ned til 75 gjenlevende dyr. Sara vant saken ved Indre Finnmark Tingrett som slo fast at et så lavt reintall er ensbetydende med konkurs. Ved å tvinge reindriftsutøvere til konkurs, tvinger staten også samiske reindriftsutøvere bort fra sin tradisjonelle kulturnæring og sine kulturelle rettigheter. En prinsipiell rettighetskamp startet dermed det samiske 100 års jubileet i Tromsø der rettssaken vil foregå fra 24-26 januar.

– Vi følger opp med kunstprogram for hele rettssaks uka med mål om å vise det usensurerte bildet av samisk virkelighet og samisk rettighetsstatus etter 100 år med politisk arbeid, sier søsknene Sara og kunstnerne på Pile o´Sápmi programmet.

Geriljateater, street art og musikkrelease

Utstillingen Bly manifestasjoner er kun én av Pile o´Sapmis mange programinnslag. Selv om resten ikke har samme tittel, så har de samme tyngden. Pile o´Sápmi byr på utstillinger ved flere gallerier, flere konsertkvelder, street art, performance, geriljateater, filmprogram, nære kunstnersamtaler og utdeling av eksklusive kunstverk. Anders Sunna, Linda Zina Aslaksen, Anitta Suikkari, Elle Marja Eira, Ivvár, Max Mackhé, Maret Anne Sara, Niillas Somby, Matti Aikio, Suohpanterror, Mai-Lis Eira, Inga Marja Sarre, Anja Saiva Bongo Bjørnstad, Ronja Kathrin Larsen, Hans Ragnar Mathisen og Viktor Pedersen er bare noen av navnene som vil dukke opp enten på scener, eller i offentlig byrom. Hvis du tar turen innom Tromsø for TIFF, så kan du like gjerne bli en uke ekstra. Pile o´Sapmi er den usensurerte markeringen av Sapmis 100 års jubileum og vil avsluttes med ”live” trekning av det eksklusive kunst lotteriet som arrangeres til støtte for rettighetskampen som nå utspiller seg mellom den norske stat og samisk reindrift.

 

følg Pile o´Sápmi på facebook for programoppdateringer og info

 

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Pile o´Sápmi flytter loddtrekningen til rettssaken i Tromsø

17-12-2016

 

Med støtte fra Fritt Ord, mekker Pile o´Sapmi opp til et bredt kunstnerisk program til Tromsø.  Loddtrekningen flyttes dermed til rettsaksuka i slutten av Januar, der lotteriet blir en pulserende del av det kunstneriske konseptet og selve trekningen blir avslutningen på Pile o´Sápmi-Tromsø.

 lottery-logo        

Bare på noen måneder har Pile o´Sapmi solgt lodd for ca. 60 000 norske kroner og interessen har vært så stor at flere samiske og ikke-samiske kunstnere har kommet til og tilbudt å donere sine kunstverk til lotteriet. Verkene skulle egentlig trekkes 18. desember, men ettersom Pile O’Sápmi fikk tildelt Fritt Ord-midler til å arrangere et omfattende kunstprogram i Tromsø i forbindelse med rettssaken, flyttes trekningen til lørdag 28 januar, der lotteriet blir avslutningen både på rettsaksuka og kunstprogrammet.

Spennende og fullspekket program

Mens Jovsset Ante Sara går til neste rettsrunde for å forsvare sin rett til å drive med rein, vil kunstverkene som omhandler nettopp kampen, solidariteten og framtiden i Sápmi stilles ut på flere areaner i Tromsø by. Maret Anne Sara, Anders Sunna, Linda ”Zina” Aslaksen, Max Mackhé, Elle Marja Eira, Ivvár, Matti Aikio, Anitta Suikkari, Anja Saiva Bongo Bjørnstad, Inga Marja Sarre, Viktor Pedersen og en rekke andre kunstnere vil delta på arrangement i byen. Maret Anne Sara lover et spennende og bredt program i forbindelse med rettssaken.

– Vi vil avslutte programmet og den tunge uka med loddtrekningen, der vi inviterer både publikum og kunstnerne for å være tilstede under trekningen, og for å dele ut kunsten som i dette sammenhengen betyr så mye mer enn bare enkeltstående verk.

Prinsipiell rettssak for reindrifta

Jovsset Ante Sara er pålagt av staten å redusere reinflokken til 75 dyr i den kontroversielle tvangsreduseringssaken, men har gått rettens vei ettersom tvangsvedtaket vil bety konkurs for ham. En så liten flokk gir ikke grunnlag for å kunne leve av reindrifta og Sara tvinges dermed ut av sin kulturelle næring. Saken er viktig på prinsipielt grunnlagt, og utfallet vil påvirke samisk reindrift og reindriftsutøvernes rettighetsgrunnlag i Norge for framtiden. Jovsset Ante Sara vant saken i Indre Finnmark Tingrett. Staten har anket til Hålogaland Lagmannsrett hvor den gjenopptas 24. januar.

Kunstpolitisk bevegelse mot statlig overgrep

Mens den unge reindriftsutøveren Jovsset Ante Sara satt i Indre Finnmark Tingrett i Tana i februar 2016, stablet søster og kunstner Maret Anne Sara, 200 reinhoder utenfor rettslokalene. Pile o’Sápmi var både et kunstverk, en kunst-politisk festival og en protest til støtte for brorens kamp for framtiden. I påvente av anken har også Pile O’ Sápmi vokst seg større som en kunst-politisk bevegelse for å sette fokus på statlige overgrep mot reindriftsutøvere og om statlig politikk mot samiske rettigheter.

Hedrer og viser støtte

Sara er fornøyd, både med støtten og at trekningen flyttes:

– Vi skulle egentlig ha loddtrekningen den 18. desember, men nå som det har blitt så stort velger vi å gjøre det i Tromsø i stedet. Vi kommer til å ha flere utstillinger og arrangementer rundt omkring i byen, og lotteriet vil ha sin egen utstilling. Vi gjør dette både for å vise støtte til Jovsset Ante i retten, og for å sørge for at det er flere som får vite om saken. Ved å ha en utstilling av alle verkene får de også den plassen og hederen de fortjener, og ikke minst så signaliserer vi det store engasjementet og solidariteten som har samlet seg rundt saken.

Listen over kunstnere som har donert verk til lotteriet:

Hans Ragnar Mathisen, Britta Marakatt Labba, Synnøve Persen, Anders Sunna, Tomas Colbengtson, Suohpanterror, Maret Anne Sara, Linda “Zina” Aslaksen, Ukjese Van Campen, Hilde Schanke Pedersen, Joar Nango, Josef Halse, Inga Wictoria Påve, Torgrim Halvari, Matti Aikio, Susanne Hætta, Nils Johan Labba, Ove Stødle, Jørn Are Keskitalo, Ann-Sofie Jonsson, Rawdna Carita Eira, Anita Smidth and Peter Rust, Marit Ravna Sara, Niillas Somby, Juhls Silver Gallery, ABANTI, Max Mackhé,  ISFI- International Sami Film Institute, Karen Marja Eira Buljo, Siri Broch Johansen, Anna-Katariina Hollmérus, Maritex.

 

julelodd2

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Inspirasjon og networking i Tromsø

07-11-2016

Dáiddalaš deaivvadeamit Romssas

Dáiddadállu lea leamaš oahppomátkis Romssás. Ulbmil lei oahppat eará kreatiiva kollektivaiguin, movt sii barget ja movt leat strategalaččat hábmen kollektivaid doaimma.  Dieđusge lei nubbi ulbmil čatnát oktavuođaid. Kreatiiva birás lea erenoamáš ealas dáppe davvin, ja Dáiddadálu bokte mis lea njuolgga geaidnu dán birrása guovddážii. Giitu ruhttádedjiide geat dorjot Dáiddadálu ásaheami ja giitu kreatiiva kollektiivaide geat min vosttáiválde 🙂

Giitu #Flow #Radart #Filmverftet ja #Tvibit

Giitu #Norsk kultrurråd, #Sámediggi, #Sparebanken Nord-Norge stiftelsen ja min iežamet #Guovdageainnu suohkan

20161103_180230daiddadallu-tvibit

Kreative møter i Tromsø

Dáiddadállu har vært på en givende studietur i Tromsø. Målet var å knytte kontakter i det kreative nettverket i Nord og å lære fra erfaringene andre har gjort seg med å drive et kreativt kollektiv. Tusen takk til #Flow #Radart #Filmverftet og #Tvibit for meget lærerike og inspirerende møter! 🙂

Takk også til #Norsk kultrurråd, #Samtinget, #Sparebanken Nord-Norge stiftelsen og vår egen #Kautokeino kommune for å støtte oss med etableringen.

 

20161103_171427

15007777_10157749095595077_307551966_o

14958143_10157749098030077_1241163636_o

http://www.flownorway.com/#about

RadArt – forside

 

 

 

 

 

 

 

 

http://tvibit.net/#tvibit

Home

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Pile o´Sapmi kunstlotteri

04-10-2016

pile-o-sapmi-lottery-samlebilde

Med kunstnerlige refleksjoner og informasjonsspredning inviterer Pile o´Sapmi til debatt om moderne kolonisering der politisk styrte systemer og lovverk raserer samiske rettigheter og truer en hel kultur, næring, og ikke minst menneskeskjebner.

Pile o´Sapmi er en kunstbevegelse som maner opp til diskusjon rundt det som muligens ikke kan beskrives som noe annet enn et massivt statlig overgrep på samiske reindriftsutøvere. Fra kraftig demonstrasjon går Pile o´Sapmi nå til intet mindre enn tidenes feteste lotteri, der verk av Sapmis fremste og mest aktuelle kunstnere loddes ut til en beskjeden loddpris. 

Samle og hedre Sapmi

Pile o´ Sapmi vil med denne eksepsjonelle kunstsamlingen hedre den enorme samiske kampviljen og den utrettelige styrken som menneskene i Sapmi viser til tross for enorme personlige belastninger. Kunsten i Pile o´Sapmi-lotteriet henter opp redsel, frykt og kamp helt fra 1852 til 2016, men først og fremst viser denne fantastiske kunstsamlingen solidariteten, engasjementet og styrken i Sapmi. Det samiske samfunnet har brutalt blitt ranet for både språk, verdighet, kultur og rettigheter. Mye har gått tapt, men vi har langt ifra tapt. Fra er samisk virkelighetsperspektiv ser man hvordan staten designer lover og systemer som splitter sapmi og tvinger mennesker i utmattende, ensomme kamper. Vi vil samle og hedre vårt folk, slik vi nå samler kunsten.

–       Jeg er kjempe glad for all den fantastiske kunsten vi nå har mulighet til å lodde bort til alle som elsker kunst eller som bare ønsker å støtte saken, og jeg liker tanken på lotteriet som kunstnerisk konsept. Det er tilgjengelig for alle og alle har like stor sjanse til å lykkes. Det symboliserer like premisser og sosial rettferdighet i en sak hvor mangelen på dette nettopp er temaet, sier prosjektleder og kunstneren bak Pile o´Sápmi, Máret Ánne Sara.

All overskudd av lotteriet doneres til arbeidet rundt den prinsipielle reindriftsrettslige saken som Pile o´Sapmi følger. Dersom pengene ikke brukes opp, vil de doneres til andre prinsipielle rettighetssaker i Sapmi. De har vi nok av.

Bakgrunn Pile o´Sapmi:

Pile o´Sapmi begynte med en stabel av 200 rein hoder utenfor Indre Finnmark Tingrett i februar 2016. Kunst installasjonen av Maret Anne Sara forgrenet seg parallelt til en kunst-politisk festival som pågikk i Tana mens den prinsipielle rettssaken i den kontroversielle tvangsreduserings-saken pågikk ved Indre Finnmark Tingrett. Saken dreier seg om en ung reindriftsutøver, Maret Anne Saras bror, som har reist sak mot staten som pålegger han å slakte reinflokken til 75 dyr. Tvangsvedtaket betyr konkurs for reindriftsutøveren, og er dermed i realiteten et aviklingsvedtak. Saken berører mange i det kjernesamiske samfunnet og rører i kjernen av grunnleggende samiske rettigheter. Den unge reindriftsutøveren Jovsset Ante Sara vant saken ved Indre Finmark Tingrett i mars 2016, men staten godtar ikke dommen og har anket videre til Hålogaland Lagmannsrett der saken tas opp igjen 24 januar 2017. Rettsaken er allerede omtalt som historisk og så viktig at utfallet vil påvirke samisk reindrift og reindriftsutøvernes rettighetsgrunnlag for all framtid.

Følg Pile o´Sapmi og kunstlotteriet på facebook

Dragen og de 200 avkappede hodene

 

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

En joikikal blir til

30-09-2016

Elle Sofe jobber som koreograf på joikikalen «Plupp». Forestillingen er et samarbeid mellom Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk Teater (Mo i Rana), Estrad Norr teater (Østersund), Sámi nášunála teahter/Samisk nasjonal teater (Kautokeino) og NORD Universitet (Bodø).
På scenen ser dere Hilde Stensland, Marte Fjellheim Sarre og Nils Rune Utsi (SlinCraze).
Regi av Haukur Gunnarsson og musikk av Frode Fjellheim. Premieren er 29.oktober på Nordland teater i Mo i Rana. Turne i sørsamsik område, og svensk turne i februrar 2017.
Plupp

 

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

4 Dáiddadállu kunstnere på HEVN- Beaivváš Sámi nasjonalteater

12-09-2016

Halve Dáiddadállu er tømt for høsten. Beaivváš Sámi nasjonalteater har leid inn 4 av Dáiddadállu kunstnerne til sitt nye stykke kalt Hevn. Anja Saiva Bongo Bjørnstad, Anitta Suikari og Inga Marja Sarre er å finne på scenen, mens Rawdna Carita Eira er sentral bak kulissene. Stykket er skrevet av Sven Henriksen og premiéren er lagt til 7. oktober. Vi savner å ha skuespillerne her på huset, men gleder oss enormt til å se stykket.

les mer om HEVN: http://beaivvas.no/mavssaheapmi/screen-shot-2016-09-12-at-18-33-27 screen-shot-2016-09-12-at-18-34-11

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Dáiddadállu bidrar til Nordlig perspektiv

30-08-2016

OCA – Office for contemporary art in Norway, ser nordover og har derfor tidligere vært på besøk hos oss i Dáiddadállu. Lørdag 27 August var OCA og Documenta 14 i Sápmi og Dáiddadállu var selvsagt tilstede. Máret Ánne Sara og Anja Saiva Bongo Bjørnstad representerte kollektivet og hadde gleden av å følge et fantastisk seminar som var snekret sammen for anledningen. Politikk og kunst, politisk kunst og aktivisme var noe som ble belyst både i fortid, nåtid og framtid. Dáiddadállu takker for invitasjonen, opplevelsen, innsikten og inspirasjonen som vi sitter igjen med og håper at OCA beholder blikket sitt her i nord. vi er ihvertfall klar for mer OCA samarbeid og samarbeid generelt!

mer om OCAs nordlige perspektiv:

http://oca.no/programme/projects/thinking-at-the-edge-of-the-world.perspectives-from-the-north.1

Niillas Somby advarer om pågående formalisert kolonisering

Niillas Somby advarer om pågående formalisert kolonisering

Den legendariske MAsi gruppa gav en nær og inspirerende presentasjon av sitt arbeid og engasjement for den samiske rettighetskampen

Den legendariske Masi gruppa ga en nær og inspirerende presentasjon av sitt arbeid og engasjement for den samiske rettighetskampen

Ande Somby foreleser om blat annet koloniseringshistorie

Ande Somby foreleser om blant annet koloniseringshistorie

20160827_162410

Marjut Aikio forteller om Aillohaš rohkki som en mann med mange hemmeligheter. Aikio jobber med en biografi om Nils Aslak Valkeapää

Maret Anne Sara og Anja Saiva Bongo Bjørnstad i presenterer Dáiddadállu

Maret Anne Sara og Anja Saiva Bongo Bjørnstad presenterer Dáiddadállu og kunstbevegelsen Pile o´Sápmi

 

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Dáiddadállu sommeren så langt

11-07-2016

Mattias Sikku Valio har hatt gleden av å smykke inventaret til det nye tannlegesenteret i bygda. Yey!

 

13615238_10209872413826462_1424204251498439669_n 13620290_10209872414306474_3916912613401461821_n 13620703_10209872413946465_7366653625356293550_n

 

 

Inga Márjá Sarre fikk tildelt Juoigiid Searvvi Biret Elle stipendiet på 50.000 norska kronor. hurra!

(klikk på bildet for å lese saken)

 

 

 

Elle Márjá Eira og Máret Ánne Sara har jobbet med LAPP AFFAIR – UNFINISHED BUSINESS. Både våre kunstnere og publikum melder om en sterk opplevelse, og konseptforestillingen rullet inn en solid 6´er!

(klikk på bildet for å lese anmeldelsen)

 

 

Vi er bare halveis ut i sommeren. stay tuned!

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Dáiddadállu er fullfinansiert!

12-07-2016

Dáiddadállu har endelig fått svar fra samtlige søknadsinstanser og kan gledelig melde om at alle søknader er innvilget. Vi fikk til og med tilbakemelding fra ett av innstansene om at vi hadde -en meget profesjonell søknad og at -dette var profesjonelle folk! Det varmer våre kunstnersjeler at så mange ser potensialet i oss og i det vi skaper. Vi har en uknekkelig tro på kompetansen vi har i Kautokeino og Sápmi forøvrig, og på egenarten av samisk kunst og kultur. Vi gleeeeeder oss til å jobbe videre i dette givende og levende kunstnermiljøet vi har klart å skape rundt oss. Tusen hjertelig takk til Norsk kulturråd, Sparebanken Nord-Norge stiftelsen, Sametinget og ikke minst vår egen kommune som har heiet på oss fra starten av! Giitu Guvdageainnu suohkan ja giitu Guovdageainnu dáiddárat!

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Musikkvideo til «Icebreaker»

30-03-2016

Vi er kjempestolt av vår kollega Elle Márjá Eira! Gleder oss til å se ett av de mange nye prosjektene hennes! stay tuned!

newblogtest

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Endelig! Dáiddadállu har logo og splitter ny hjemmeside!

12-07-2016

Et viktig mål er er nådd. Vi jobber med å synliggjøre oss som forening og ikke minst våre kunstnere. I det inngår profilering og tilgjengelighet. Vår fenomenale samarbeidspartner Roberth Pentha i Protean Productions har levert design til både logo og hjemmeside, og vi er mildt sagt fornøyd med det han har levert. Vi kan kort nevne at Robert Pentha er en sambygding, en av Kautokeinos mange kreative tungvektere som leverer kreativt design med base i London. Vi er selvsagt stolt over Robert og takker kjempe masse for jobben han har gjort for oss! 🙂

Protean Productions for Dáiddadállu

 

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Påskeutstillingen er åpnet

23-03-2016

#‎DAIDDADALLU‬ påskeutstillingen er åpnet. Godt oppmøte og fin stemning! Kom innom
Cajahus rahppon! Ollu olbmot ja buorre mokta. Muitte fitnat!

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest

Påske Utstilling

March 21 – March 26
Mar 21 at 12 PM to Mar 26 at 4 PM in UTC+01

utstilling-featued

Kunstnerkollektivet Dáiddadállu i Guovdageaidnu stiller ut både billedkunst, filmkunst, smykker/design/bøker/cder hele påskeuka i nyoppussede lokaler! Utstillingen åpner mandag 21.02.2016 kl 12.00 og er åpen hver dag frem til påskelørdag mellom 12.00 – 16.00. Dáiddadállu holder til i 2.etg i det gamle helsesenteret i Guovdageaidnu.

Årets gjestekunstner er Wilson Ottoniel Puac Joj eller “Picho Puac” fra Guatemala City. Picho er 23 år gammel, scenekunstner og artist og aktiv innen hiphop – kulturen i Guatemala. Han har studert billedkunst i syv år ved National School of Plastic Arts (ENAP) i Guatemala, og spesialisert seg innen maleri/tegning. Dette har resultert i mer enn 10 individuelle og kollektive utstillinger i Guatemala.

Máret Ánne Sara viser bilder, installasjoner, bøker og andre av hennes produkter. Bildene hun viser på Dáiddadálus påskeutstilling er hentet fra tre forskjellige utstillinger som kunstneren har arbeidet med de siste fire årene:
“FUFF” (2015)
“Boaresnieida/Peppermø” (2014)
“Oaivemožit/Galskap Madness” (2013)

Hver dag vises et eget filmprogram på Dáiddadalu der filmskaperne i kollektivet; Elle Sofe Henriksen, Elle Márjá Eira og Matias Sikku Valio viser noen av sine filmer. Designer Ann-Sofie Jonsson stiller ut smykker og andre arbeider og Rawdna Carita Eira bøker og cder.

Filmprogram på Dáddadállu alle dager:

13.00 ELLE SOFE HENRIKSEN kortfilmer: «Juoigangiehta», «Sámi Bojá», «Biegga savkala duoddara duohken lea soames»
13.30 MATIAS SIKKO VALIO dokumentarfilm: «Hearggážat»
14.15 ELLE MÁRJÁ EIRA kortfilmer: «Guođohit», «Iđitsilba»
15.00 ELLE SOFE HENRIKSEN kortfilmer: «Juoigangiehta», «Sámi Bojá», «Biegga savkala duoddara duohken lea soames»
15.30 ELLE MÁRJÁ EIRA kortfilmer: «Guođohit», «Iđitsilba»

Velkommen til oss på Dáiddadállu!

********

March 21 – March 26
Mar 21 at 12 PM to Mar 26 at 4 PM in UTC+01

Dáiddadállu čájeha sihke govvadáidaga, filbmadáidaga, čiŋaid/design/girjjiid/cdaid juohke beaivve beassášvahkus. Čájáhus rahppojuvvo mánnodaga 21.03.2016 dii 12.00 ja lea rabas olles beassášvahku, mánnodagas gitta beassášlávvordaga, gaskal 12.00 – 16.00. Dáiddadálu gávnnat Guovdageainnu boares dearvašvuođaguovddažis, nuppi dásis.

Dán jagá guossedáiddár lea Wilson Ottoniel Puac Joj dahje “Picho Puac” gii muđui orru Guatemala Citys. Picho lea 23 jagi boaris, son lea artistta ja lávddedáiddar ja barga hiphop-kultuvrrain Guatemalas. Son lea oahppan govvadáiddar ja lea vázzan čieža jagi National School of Plastic Arts (ENAP) Guatemalas. Sus lea leamaš logenare čájáhusat Guatemalas, sihke iežas dáidagiin ja ovttas eará daiddariiguin.

Máret Ánne Sara čajeha gováid, instállášuvnnaid, girjjiid ja dáiddabuktagiid. Govát máid čájeha Dáiddadálu beassášjáhusás 2016s leat vižžojuvvon golmmá iešguđet čájáhusáin maiguin dáiddár lea bargan maŋemus njeallje jagi:
“FUFF” (2015)
“Boaresnieida/Peppermø” (2014)
“Oaivemožit/Galskap Madness” (2013)

Dáiddadálu filbmadáhkit; Elle Sofe Henriksen, Elle Márjá Eira ja Máhtte Sikku Valio čájehit iežaset filmmaid min filbmalánjas. Duojár/designer Ann-Sofie Jonsson čájeha iežas čiŋaid ja dujiid ja Rawdna Carita Eira girjjiid ja cd-aid.

Dáiddadálu filbmaprográmma juohke beaivve:
13.00 ELLE SOFE HENRIKSEN, oanehisfilmmat: «Juoigangiehta», «Sámi Bojá», «Biegga savkala duoddara duohken lea soames»
13.30 MATIAS SIKKO VALIO, dokumentárafilbma: «Hearggážat»
14.15 ELLE MÁRJÁ EIRA, oanehisfilmmat/musihka-videoat: «Guođohit», «Iđitsilba»
15.00 ELLE SOFE HENRIKSEN, oanehisfilmmat: «Juoigangiehta», «Sámi Bojá», «Biegga savkala duoddara duohken lea soames»
15.30 ELLE MÁRJÁ EIRA oanehisfilmmat: «Guođohit», «Iđitsilba»

Bures boahttin midjiide Dáiddadálus! 🙂

Del denne artikkelen
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+share on TumblrPin on Pinterest
© 2017 Daiddadallu
Site Dsign: PTP